V

va

v. vade, vasse

va

n. vadested

vad [va]

m. stor line til kveitefiske, se gangvad, kveitvad

vaffle

v. å vafle til noen betyr å slå vedkommende i ansiktet med flat hånd

vagganes

a.vaggende

vaggel

n. vagl

vajn

a. kresen i matveien, matvajn

vakkert

a. 1 pent; 2 rolig (Til hesten:”Gå vakkert!” )

vakromma

f. hevelse i nedre del av underarmen som følge av overbelastning

vallbein [vajllbein]

n. rull til å dra snøret over når man jukse

vallbeinhjul [vajllbeinjul]

n. hjulet i et vallbein

vallbeinhus [vajllbeinhus]

n. 1 den delen av vallbeinet som vallbeinhjulet står i; 2 hode ”Han fekk sæg en dragelse over vajllbeinhuse.”

valte [vajlte]

v. valte

vandring

f. 1 vandring; 2 brede planker brukt i stillas og til å trille betong på

vanhjælpen

a. mangle hjelp, opprådd

vanjelja

f. evangelium

vank

a. når man er vank, beveger man kroppen fra side til side når man går, oftest som en følge av problemer med hofter eller ben

vannel [vajnnel]

m. vandel

vansparkels

n. ting eller dyr med dårlig fasong eller bruksverdi

vant [vajnt]

n. stag som holder masten på seilbåt

vante [vajnte] v. mangle

vantknute [vajntknute]

m. knute som ble brukt når man strammet vantan

vantkrok [vajntkrok]

m. krok på enden av vantet som hektes i røstjærnet

varatålle [varatåjlle] m. reservetollepinne
varaåra f. reserveåre
vare m. 1 vare; 2 varde

vareførrdyrar

m. kramkar, selger

vargefære

pl. uskikkelig og frekk oppførsel

vargonge

m. 1 ulveunge; 2 uskikkelig og frekt barn

vargåt

a. som oppfører seg uskikkelig og frekt

varmvatn n. varmt vann

varskue

v. gi beskjed, varsle

varslig [varsli]

a. skjør

vas

n. tull

vasball [vasbajll]

m. tullebukk

vasbøtta

f. tullebøtte

vashæst

m. tosk

vaskebøtta f. vaskebøtte

vassanes

a. vassende

vassausa

f. stor øse som ble brukt i vassbøtta

vassbøtta

f. sinkbøtte til å bære og oppbevare vann i

vassflyge

v. når det renner tårevæske fra øynene pga. vind og ikke sinnsbevegelse, sier man at øynene vassflyg

vasskalv

m. den væskefylte blæren som oftest kommer ut først når kyr kalver, kalles vasskalv ”Vasskalven e kåmmen.”

vasslaus a. uten vann

vasstynna [vasstyjnna]

f. før man fikk sprengvatn, lagret man vann i ei vasstynna

vasåt

a. 1 tullete; 2 floket, sammenfiltret

vaterbord

n. tykt bord som ligger nesten vannrett innenfor toppen av ripa (nederlandsk: Water)

vatne

v. 1 vanne; 2 sette og dra bruk; 3 vanne ut salt fisk eller kjøtt

vede [ve-e]

v. hugge ved

vederjonelig

a. hånsk

vedla [ve-la] n. vedstabel

vedmark [vemark]

f. når man er i vedmarka, betyr det at man hugger ved

vedskia [vesjia] f. vedski

vedskjol [vesjol]

n. trestammer som skal brukes som ved, reist opp i pyramideform eller mot et berg, en vegg osv., se skjol

veie (- veie - vog - veidd) v. (intransitiv) veie "Vi veidde lammet, og det vog 20 kilo."
veik m. lampeveke; for lysveke, se rak

veikrygg

m. korsrygg

veit

f. grøft

veite

v. 1 grøfte; 2 lede vannet

veiv

f. sveiv (svensk: vev)

veivanes

a. viftende

veive

v. sveive, vifte

vekja

f. jente

vekka f. uke (svensk: vecka)

vektig [vekti]

a. 1 viktig; 2 overlegen

vektigskit [vektisjit]

m. blei, sprætt

velevorre

a. godt og vel

velje m. vilje

vélt

a. nøye, grundig ”Du må slå vélt!”

velta [vejlta]

f. velte

veltanes [vejltanes]

a. veltende

velte [vejlte]

v. velte

veltefjøl [vejltefjøl]

f. 1 skråstilt fjøl festet til knivhodet på slåmaskinen; 2 den delen av plogen som snur fåra

velteplass [vejlteplass]

m. velteplass

venke v. vinke

venkel

m. 1 vinkel; 2 med uttrykket ”i venkel menes 90 grader

venkelslipar m. vinkelsliper

ver

m. vær (dyr)

ver

n. vær (meteorologi)

verfast

a. værfast

verke v. virke
verkning f. virkning

verlam

n. lam av hankjønn

verr

a. forvirret

verranes

a. virrende

verre

v. virre

versjuk

a. værsyk

vesk

n. 1 fôring; 2 noe som er fort gjort ”Det va gjort i et vesk.”

veske

v. fôre krøttera

vesna

a. visnet

vesnanes

a. visnende

vesne

v. visne

vesp

m. visp

vess

a. sikker

vesst

pron. hvis

vett

n. forstand Litje vette strækk ikkje tell.”

vette (– veit – vesstevesst)

v. vite

vette (– vett – vatt – votte)

v. heise seil ”Di vatt me 6 klør te bore.”

vettlaus a. uforstandig

vettres

v. få bedre forstand

via

f. vidje

vidda [vijdda]

f. vidde

vidotta [viotta] f. vidåtte, vidvanke

vike

v. 1 vike; 2 bøye tennene på et sagblad til siden

viketång

f. tang til å vike et sagblad

villa [vijlla]

f. gjerdevikke

villkvæsme [vijllkvæsme] m. veps uten boltilknytning

vind [vijnn]

f. vind

vindgræla [vijnngræla]

f. lett bris (oftest etter stille vær)

vindkula [vijnnkula]

f. vindrosse

vindskia [vijnnsjia]

f. vindskie

vindsletten [vijnnslett’n]

a. vindslitt

vindstilla [vijnnstijlla]

f. vindstille, stilla

vindu [vijnndu]

n. vindu

vinduskleing [vijnnduskleing]

f. vinduskledning

vinduspost [vijnnduspåst]

m. vinduskarm

vinna [vijnna]

f. vinde

vinnanes [vijnnanes]

a. vinnende

vinnar [vijnnar] m. vinner
vinnarløkka [vijnnarløkka] f. vinnerlykke
vinnarsjangse [vijnnarsjangse] m. vinnersjanse

vinne [vijnne]

v. 1 vinne; 2 greie, makte ”Nei, detta vijnn æ ’kje.”

vinnskjeiv [vijnnskjeiv]

a. vridd, skjev

vinnøygd [vijnnøygd]

a. se skjemmeløygd

vinter [vijnter]

m. vinter

vinterbrensel [vijnterbrejnnsel] n. brensel for vinteren
vinterhøgd [vijnterhøgd] a. som er hugget om vinteren

vinterru [vijnterru]

f. vinterull

vipa

f. vipe

visar m. viser
vombekk [våmmbekk] n. den første svarte avføringen som kalven får etter fødselen kalles vombekk

vomfyll [våmmfyjll]

n. 1 noe som fyller opp i vomma på drøvtyggere, men har liten næringsverdi; 2 kan også brukes i overført betydning om usunn folkemat

vorr

m. 1 liten molo til å beskytte støa mot bølgene, se steinvorr; 2 kjølvannsstripe

vorre

v. 1 lage kjølvannsstripe; 2 bevege seg forover med båt ”Han rodde så sakte at det vavijtt det vorra.”

vrakar

m. vrakar er tittelen til den som sorterer tørrfisk

vrekke v. vrikke
vrinske [vrijnske] v. vrinske

vrænge

v. vrenge

vægg m. vegg
væggimella [væggimejlla] a. veggimellom

vækk

a. vekk

vække

v. vekke

væksanes

a. voksende

vækse (– væks – vaks – vokse)

v. vokse

vækselnåvv f. hushjørne med laftknuter

vækslanes

a. vekslende

væksle

v. veksle

væll n. vell

vællsmakanes

a. velsmakende

vællæta

f. godlyd, skryt

vælsegna a. velsignet
vælsegne v. velsigne
vælsegning f. velsigning

væmmer

pl. av vom

væng

m. huset bak på jekt, jæktevæng

vænge

m. vinge

vænn

a. tam ”Vi ha bære vænne saua.”

vænn

m. venn

vænsterhand [vænsterhajnn] f. venstre hånd
vænsterhandsarbeid [vænsterhajnnsarbei] n. venstrehåndsarbeid
vænsterhendt [vænsterhejnt] a. venstrehendt
vænstersida [vænstersia] f. venstre side
vænstervridd [vænstervrijdd] a. venstrevridd

værd [vær]

a. verd

værd [vær]

f. verden

væranes

a. værende

være (– e – vavorre)

v. være

værk

m. 1 smerte; 2 puss fra sår

værkanes

a. verkende

værke

v. 1 verke, smerte; 2 fjerne ”strupen” på sild

værketång

m. tang til å værke sild med

værkfenger m. betent finger
værparægg n. narreegg til å legge i hønerede

værpe (– værp – varp – vorpe)

v. verpe, legge egg

værr n. feskeværr

værsel

n. oppkomme; olle

værty

n. verktøy

værtøy

n. verktøy

væst

m. vest

væstaførr

prep. vestenfor

væstana

a. vestfra

væstavind [væstavijnn] m. vind fra vest

væstførr [væstførr]

a. vestfor                         

væstførre [væstførre]

a. til eller på vestsiden (av landet) ”Båten gjekk væstførre.”

væstom

prep. på vestsiden av

væv m. vev
væve (- væv -vov - vovve) v. veve

vævknute

m. enkelt flaggstikk

vævle

v. tulle, vase

vævvel

n. tull, vas

v. når havet koker av fisk, sier man at fisken vør ”Seien vødde så det va kul på have.”

vøa

f. 1 når havet koker av fisk, kalles det ei vøa, for eksempel ei seivøa; 2 uttrykket ”stå vøa betyr at man kan va uten å fylle støvlene med vann

vøgga f. vugge

vøren [vør’n]

a. 1 forsiktig; 2 pertentlig

vørre

v. bry seg om ”De derran, pastor, sei han Leonart, de ska dokker ikkje vørre.” (Vett og uvett: Han Leonart ja.)

vørt a. tilrådelig

vøta

f. væte

vøte

v. fukte, væte

vådd [våjdd]

n. tullprat

vådda [våjdda]

f. kvinnfolk som prater mye og med lite innhold

vådde [våjdde]

v. prate tull

våg

f. 1 brekkstang; 2 vektenhet (1 våg = 36 pund = 17,93 kilo

vågaværring

m. person fra Vågen

våmen

a. labjen, slapp, se våmenfesk

våmenfesk

m. fisk av dårlig kvalitet Våmenfesk e ’kje folkemat”

vånd [våjn]

f. vånd, jordrotte

vaanes [va-anes]

a. vadende

vånnmål [våjnnmål]

n. vadmel

vårbær

a. som får avkom om våren, se også haustbær

vårdag

m. 1 vårdag; 2 uttrykket ”De e ’kje nåkka vårdag på han” betyr at vedkommende er i godt hold, jfr. vårknipa

våres

prep. vår (dansk: vores)

vårknipa

f. fôrmangel om våren

vårr

n. trekk, se dynvårr og putevårr

vås

n. tull, tøys

våse

v. tulle, tøyse

.
©  Tore Ruud