U

uansen [uajns’n]

a. som ikke ser seg for, uforsiktig, se også ansen

udaue

m. voldsom død

ufesk

m. fisk som ikke ble regnet som folkemat

ufrøsje

n. stor eller skremmende skapning, utyske

uførrbedelig [uførrbedeli]

a. uforbedelig

uførrdragelig [uførrdrageli]

a. ufordragelig

uførrdærva

a. ufordervet

uførrdøyelig [uførrdøyeli]

a. ufordøyelig

uførrenlig [uførrenli]

a. uforenlig

uførrfalska

a. uforfalsket

uførrfær

a. uredd, ikke se noe ulekt

uførrgjængelig [uførrjængeli]

a. uforgjengelig

uførrglømmelig [uførrglømmeli]

a. uforglemmelig

uførrklarlig [uførrklarli]

a. uforklarlig

uførrløyst

a. uforløst

uførrminska [uførrmijnska]

a. uforminsket

uførrmæll

a. uformell

uførrnøtta

a. nyttesløst, forgjeves

uførrplektanes

a. uforpliktende

uførrsektig [uførrsekti]

a. uforsiktig

uførrsonlig [uførrsonli]

a. uforsonlig

uførrstand [uførrstajnn]

m. uforstand

uførrstandig [uførrstajndi]

a. uforstandig

uførrståelig [uførrståeli]

a. uforståelig

uførrsvarlig [uførrsvarli]

a. uforsvarlig

uførrvaranes

a. uforvarende

uførrætta

a. uforrettet ”Han kom heim me uførrætta sak.”

ugla

f. ugle

uhærig [uhæri]

a som tåler lite kulde

ujeft

a. ugift

ukjo

n. 1 utøy; 2 styggedom

ulanes

a. ulende

ulekt

a. 1 ulikt, se også lekt; 2 å se noe ulekt betyr at man synes det er vanskelig og gruer seg

ulende [ulejnne]

n. 1 sted hvor det er vanskelig å legge til med båt; 2 ulendt terreng

ulendt [ulejnt]

a. ulendt

ulldått [ujlldått]

m. liten sammenpakket mengde av ull, se dått og høydått

uløkka f. ulykke
uløkkelig [uløkkeli] a. ulykkelig
uløkkesfuggel m. ulykkesfugl
uløkksalig [uløkksali] a. ulykksalig
umasse m. svært stor mengde

umessjamt

a. ujevnt, varierende

umoteslig [umotesli] a. demotiverende

unddrått [ujnddrått]

m. skydraget lengst unna, se punndrått

underskjorta [ujnnersjorta] f. underskjorte
undst [ujnnst] a. underst

ung (- ønger – øngst)

a. ung

ungførkja [ongførkja] f. ungjente, se også førkja

ungkånna [ongkånna]

f. ungkona, kona til sønnen på gården

ungsau [ongsau]

m. 1 ung sau; 2 også brukt om ung person

ungvekja [ongvekja] f. ungjente, se også vekja
universaltong [univærsaltång] f. kombinasjonstang

unna [ujnna]

prep. 1 bort, bort fra, borte; 2 avkom av ”Dejnna kalven e ujnna ho Snoki.”

unnafuring [ujnnafuring]

f. 1 nedoverbakke; 2 unnavind på sjøen

unnajeiping [ujnnajeiping]

m. unnavind på sjøen

unnasluntring [ujnnaslujntring]

f. når man lurer seg unna oppgaver, kalles det unnasluntring

unnavind [ujnnavijnn]

m. vind som kommer bakfra

unnbuksa [ujnnboksa]

f. underbukse

unnbukslår [ujnnbokslår]

n. låret på lang underbukse

unnlende [ujnnlejnne]

n. der terrenget flater ut nedenfor en bakke

unnsjy [ujnnsjy]

m. undersjø, grunnmo

uredd [urejdd] a. uredd
urmakar m. urmaker

urven

a. i ulag, småsyk ”Æ e så urven i dag”

urænsa

a. urenset

urænska

a. urensket

urætt

m. urett

urættfærdig [urættfærdi]

a. urettferdig

usekker a. usikker
usinne [usijnne] n. kraftig sinne

uslætt

a. ujevn

usnill [usnijll]

a. ikke snill, slem

uta prep. utenpå "Uta blank, mæn ijnna krank."

utaførr

prep. utenfor

utamed [utame]

prep. i ytterkanten av

utana

prep. ute fra

utange [utange]

m. person som gjør utangsfære

utangsfære

pl. det å gjøre ugagn, pøbelstreker

utarbeidd [utarbeijdd] a. 1 utarbeidet; 2 veldig sliten av tungt arbeid

utegangar

m. husdyr som går ute hele året

utegangarsau

m. sau som går ute hele året

utførr

prep. på utsiden av

utgrunt [utgrujnt]

a. grunt langt utover fra land, se langgrunt

utgådd

a. 1 utgått; 2 sliten (av å gå); 3 kua er utgådd når den normale drektighetstiden er omme og den kan kalve når som helst

utigjønna [utijønna]

prep. ut gjennom

utjeft f. utgift

utkast

n. 1 skisse; 2 uisolert tilbygg til fjøsbolling

utkrøppen

a. beregnende, slu

utleita

a. utsortert ”Æ va på salg, mæn de va så utleita at æ fajnn ikkje nåkken klea som passa.”

utmed [utme]

prep. utved

utnamn n. utnavn, kallenavn

utpeisa

a. være veldig sliten

utremma

f. den delen av sleden som stikker utenfor meien

utrenga

a. utringet

utror

m. 1 tur ut til fiskefeltet, se også opptur; 2 tidspunktet når en begynte å dra ut til fiskefeltet for eksempel i Lofoten

utrors

ligge tell urors betyr å drive fiske ”Han far låg tell utrors i Holmen i Sænja.”

utseggen

a. seget ut

utskjetna

a. tilskitnet

utskjetten [utsjett’n]

a. som har gjort i buksa

utsletten [utslett’n]

a. utslitt

utstraum

m. strøm som går utover for eksempel en fjord, se også innstraum og straum

utsvulten [utsvujlt’n]

a. utsultet

utsvævanes

a. utsvevende

utsydd [utsyjdd] a. utsydd

utsætte

v. 1 utsette; 2 utsætte på kan bety å klage på eller ha innvendinger mot ”Æ hadde ’kje nåkka å utsætte på arbeie hannes.”

utsønning

m. sørvestlig vind

uttro [ut-tro]

n. den delen av troet som ligger utenfor veggen, takskjegg

utu

prep. ut av

utvorpen

a. når måsen er ferdig med å legge egg, sier man at den er utvorpen

utværr

n. fiskevær ute i havet

utyske

n. stor eller skremmende skapning, ufrøsje

utætt

a. lekk

utåt

prep. ut til

uver

n. uvær

uverskuling

m. uvær med vind fra stiv kuling til liten storm

uversvinter [uversvijnter] m. vinter med mye uvær

uægna

a. uegnet

.
©  Tore Ruud