T

ta

v. 1 ta; 2 ta sæ betyr å bli dræktig

tabbus m. liten gutt

tablætt

m. 1 tablett; 2 sukkerbit

taggel f. tagl, se hæstetaggel

takanes

a. som kan tas ”Måjlta e ’kje takanes ejnnu.”

take (– tæk – tok – tikkje)

v. ta (arkaisk bøyningsmønster)

taklest [taklest]

f. taklist

takskjær

a. vanskelig å få tak i, se også skjær ”Hæsten va takskjær.”

talgelys

n. 1 lys støpt av talg; 2 senere brukt også om stearinlys

tallærk

m. tallerken, se også flåtallærk og juptallærk

tamp

m. 1 enden på fortøynings- eller slepetrosse ”Ta tampen!”; 2 tauende

tamping

m. kraftig motvind

tangbru f. sammenhengende belte av løst tang som driver i sjøen

tankar

m. tankbåt

tanke m. 1 tanke; 2 tank
tankeløysa f. tankeløshet

tanketom

a. dum, sløv

tann [tajnn] f. tann
tannfelling [tajnnfejlling] f. det å felle tenner

tannflik [tajnnflik]

m. flåkjeft

tannle [tajnnle]

v. tygge på noe seigt

tanntrækkartång [tajnntrækkartång] f. tang til trekking av tenner
tapar m. taper

tappjern [tappjærn]

n. stemjern, huggjern

tappskjetta

f. diaré, se skjetta, sprutskjetta

tarre

m. tare

tarrejedd [tarrejejdd]

m. taretorsk

taubette m. taustump
taukveila f. taukveil

taum

m. tøm

tauskåk (pl. tauskjæker)

f. skåk laget av tykt hampetau med kjettingløkker i endene

te(ll)

prep. til

te(ll)sies a. til siden

te(ll)svars

a. til stede

tein

m. bord som klinkes fast over ei revva på båten

teite

v. stramme

teksel

f. økselignende spesialredskap til uthuling av tre

tell prep. til

tell

n. gulv ”Høns’n varp ujnner telle i utkaste.”

tellaga a. tillaget
tellbud [tellbu] n. tilbud
tellby v. tilby
telldragelse m. tildragelse

telle

m. tele

tellgjort a. 1 tilgjort; 2 sløyd (om fisk)

tellit

m. tillit

tellror

m. fiskeplass ”Sør-Olsbakken e en go seitellror.”

tellsnakkanes

a. som det er mulig å snakke til eller irettesette, åtsnakkanes

tellstaes [testaes]

til stede

tellsætning f. tilsetning
tellsætte v. 1 tilsette; 2 ansette

telna

f. telna er tauet som er festet til kanten av for eksempel et garn (korktelna, blytelna) eller et seil (sidetelna).

telne

v. hespe opp garnet langs telnene og binde det sammen

telt [tejlt]

n. telt

teng

m. ting

teng n. 1 ting; 2 stakkar "Ho va nu bære et teng."

tenge

v. tinge

tenna [tejnna]

f. terne

tennanes [tejnnanes]

a. som kan tennes ”Dejnna råveen e ’kje tejnnanes.”

tenne [tejnne]

v. 1 tenne; 2 dra opp båt, se brynne

tennål

m. blåfarge i trevirke som gir kvalitetsforringelse, blåmann

tepp m. tipp, spiss
teppeteng n. jålet kvinnfolk, pyntedokka

teppetern

pl. tåspissene

terranes

a. tirrende

terre

v. tirre

tiar m. tier

tik

f. 1 hundyr av rev, hund eller sau; 2 også brukt i betydningen ikke helt til å stole på ”Ho va nu ei god tik.”

tinde [tijnne]

m. tinde

tinde [tijnne]

v. sette i tinde ”Riven måtte tijnnes i mijddagstia så di va klar te ættemijddagsøkta.”

tine

v. 1 tine, smelte; 2 ta fisk av garn

tippanes

a. veltende

tippe

v 1 velte; 2 lokke på hønene

tistranes

a. knisende

tistre

v. knise

tistring

f. knising

titing

m. spurv (svensk: tätting)

titt [tijtt]

a. hyppig

tittføtt [tijttføtt]

a. gå med raske skritt

tjate

v. tjatte

tjel [tjejl]

m. tjeld

tjelægg [tjejlægg]

n. tjeldegg

tjukn

f. tykkelse

tjyv

m. tyv

tjyvaktig [tjyvakti] a. tyvaktig

tjyvbelling [tjyvbejlling]

m. tyvaktig person

tjyvhåll n. avsidesliggende lite sted

tjyvjo

m. tyvjo

tjyvkjærring f. tyvaktig kvinne
tjyvkjøre v. når man skyver en person foran seg over en viss distanse mot vedkommendes vilje, kalles det å tjyvkjøre "Han blei tjyvkjørt utijønna dør'n."
tjyvmærke n. merke som gjør det enklere å finne igjen stjålne ting
tjyvpakk n. en gruppe av tyvaktige personer

tjyvradd [tjyvrajdd]

m. tyvaktig person, se også radd

tjyvunge m. tyvaktig unge

tjærra

f. tjære

tjærrabre v. smøre med tjære, bre
tjærrabredd a. som er smurt med tjære

tjærrabøtta

f. bøtte med tjærra

tjærradrevv

n. uspunnet hamp innsatt med tjære

tjærrakost

m. malerkost brukt til å bre tjærra med

tjærrapinne [tjærrapijnne]

m. trepinne til å røre i tjærra med ”Han va som lusa på tjærrapijn’n.” (dvs. ekstremt langsom)

tjærrasåpa f. tjæresåpe

tjønn [tjøjn]

f. dam

tjåkfullt [tjåkfujllt]

a. stappfullt

toar m. toer

toauing

m. molte med to steinfrukter i bæret

toeina a. to alene sammen
tokig [toki] a. dum, gal (svensk: tokig) "E du heilt toki!"

tokn [tåkn]

f. gjeller (på fisk)

tollar [tåjllar] m. toller

tomme

v. når man slakter, må man tomme skinnet av skrotten

tommelomsk

a. svimmel

tomreipes a. 1 uten noe å bære; 2 uten bagasje

tomstokk [tomståkk]

m. tommestokk

tong [tång]

f. tang (engelsk: pair of tongs)

topartes a. to tredjedels "Æ fajnn ei topartes bøtta blåbærr." Se også tripartes

toppsægel

n. toppseil

tor

n. liten ovnsvarme”Æ ska lægge et tor i åmen.”

tora

f. torden

tororing

m. toroms båt

torslått

m. torden

torva [tårva]

f. et stykke torv

torve [tårve]

v. stikke torv

torvebænk [tårvebænk]

m. den kanten med torv som blir stående igjen mellom torvedammene kalles torvebænk

torvedam [tårvedam]

m. når man stikker torv, går man så langt ned det er mulig før vannet fyller opp og lager en torvedam

torvegrind [tårvegrijnn]

f. for å kjøre hjem torvet, måtte man sætte torvegrindan på vogna

torvekasse m. kasse på kjøkkenet til å ha torv
torvemyr f. torvmyr

torvhall [tårvhajll]

n. planken nederst på torvtak som holder torvet på plass

torvhallkrok [tårvhajllkrok]

m. krok til å holde torvhallet på plass

tosk [tåsk]

m. 1 tosk; 2 torsk

toskefære [tåskefære]

pl. toskete oppførsel, se også fjåttfærejåssfære og tullfære

toskegarn [tåskegarn]

n. garn til torskefiske

toskelevver [tåskelevver]

f. lever av torsk

toskerogn [tåskerågn] f. torskerogn

toskeskap [tåskeskap]

m. dumskap

toskestykkje [tåskestykkje] n. dum handling

tosketre [tåsketre]

n. dum person

toskhau [tåskhau] n. dum person

toskåt [tåskåt]

a. tullete

tossgarntråd [tåssgarntrå]

m. hyssing

tovåt

a. floket

trafekk m. trafikk

traktemang

n. traktering

tralla [trajlla]

f. tralle

tram

m. kanten der en dyp tallerken flater ut, se innatrammes

trampanes a. trampende

trant [trajnt]

m. munn

trappetrenn

n. trappetrinn

traste

m. trost

traust

a. fast ”Deinna fesken va traust og god.”

trave

m. sliter, en som arbeider hardt ”E du gammel Bergens-trave å ikkje tålle klimae, sei han.” (Vett og uvett: Då galliasen kom heim.)

tre

n. 1 tre; 2 klæpp, særlig kveitklæpp (ord som kveitklæpp var bannlyst i båten når man var ute for å fiske kveite)

tre

v. træ ”Ser du å tre i nåla?”

trear m. treer

treauing

m. molte med tre steinfrukter i bæret

trebotning [trebåtning]

m. lærstøvel med trebunn

tregræv

n. 1 potetgrev av tre; 2 dårlig redskap; 3 person som ikke får noe til

tregrævaktig [tregrævakti]

a. karakteristikk av person som ikke får noe til

trehendt [trehejnt] a. trehendt (det motsatte av netthendt)
trekant [trekajnt] m. trekant

trenaggel

m. nagle av tre

trenn

n. trinn

treppe v. trippe
treppanes a. trippende

treroring

m. treroms båt

trie tallord tredje
tripart m. tredjedel
tripartes a. tredjedels, se også topartes

trilla [trijlla]

f. trille

trillanes [trijllanes]

a. trillende

trillbåra [trijllbåra]

f. trillebår

trille [trijlle]

v. 1 trille; 2 kollsegle

tro

n. under taktekkingen er det et bordlag som kalles tro

troa

f. avlangt kar for mat og drikke til husdyr

troll [tråjl]

n. usedvanlig slem eller ugrei person

troll [tråjll]

n. troll

trolle [tråjlle]

v. trolle

trollfære [tråjllfære]

pl. uskikkelige eller slemme handlinger

trollgarn [tråjllgarn]

n. et garn med svært grovmaskede garn på begge sider

trollkatt [tråjllkatt]

f. katt som trollkjerringene sendte rundt for å patte kyrne til naboene

trollkjærring [tråjllkjærring]

f. 1 trollkjerring; 2 ondskapsfullt kvinnemenneske

trollsinne [tråjllsijnne] n. særdeles kraftig sinne

trollsækk [tråjllsækk]

m. uskikkelig eller slem person

trolltamp [tråjlltamp]

m. uskikkelig eller slem person

trollåt [tråjllåt]

a. slem

tromp

m. tvang

trompanes

a. tvingende

trompe

v. tvinge

trompåt

a. person, særlig barn, som man må trompe med for å få til å lystre, sier man er trompåt

tronesbyggar

m. person fra Trondenes

tronka

f. arrest, fengsel

tru

v. tro

truanes

a. 1 truende; 2 troende

trutne [trujtne]

v. svulme opp”Båten bli tætt bære han får trujtne nåkken daga.”

trylle [tryjlle]

v. trylle

trylling [tryjlling]

f. trylling

tryte

v. 1 surmule; 2 mangle ”Krætturan ha’kje trøtte mat i dag.”

trædve

tallord tretti

træffe v. treffe

trækk

m. trekk

trække v. trekke
trækt f. trakt

træl

m. 1 trell; 2 to eller tre sammenbundne glasskuler brukt til fløyt

træna

a. overmoden, stokkløpt

trænganes

a. trengende

trænge

v. trenge

trættn

tallord tretten

trævvel

m. trevl

trø v. 1 tråkke; 2 trø over betyr å få vann i støvlene

trøa

f. pedal

trøanes

a. gående

trøkk n. trykk

trøkkanes

a. trykkende

trøkke

v. trykke

trøkkert m. dørhåndtak, se dørrtrøkkert

trøs

n. bark og flis etter vedproduksjon

trøsk

m. slag

trøskanes

a. traskende

trøske

v. 1 slå; 2 treske (svensk: tröska)

trøskemaskin

m. treskeverk

trøtne [trøjtne] v. bli trett

trøtt [trøjtt]

a. trett

trøttanes [trøjttanes]

a. trettende

trøtte [trøjtte] v. trette (i betydningen gjøre trett)
trålar m. tråler

trång

a. trang

tråssa

f. trosse

tråvvanes

a. travende

tråvve

v. trave

tua

f. 1 vaskefille; 2 tuve

tull [tujll] m. noe som er sammenrullet eller sammenfiltret
tull [tujll] n. tull

tullbøtta [tujllbøtta]

f. kvinnelig tulling

tullfære [tujllfære]

pl. tullete adferd, se også jåssfære og toskefære

tullhau [tujllhau] n. tulling

tullkuk [tujllkuk]

m. tullete mann”Han va nu en go tujllkuk.”

tullpeis [tujllpeis]

m. tullete mann”Han va nu en go tujllpeis.”

tullsjur [tujllsjur] f. tullete kvinne

tullvind [tujllvijnn]

m. virvelvind

tullåt [tujllåt]

a. tullete, gal

tungalda [tongajlla]

f. kraftig dønning, havbåre

tungbedd

a. en person er tungbedd når det er vanskelig å få vedkommende til å gi en håndsrekning, se også lættbedd

tungmelka [tongmelka] a. ku som det var tungt å melke, sa man var tungmelka, se også lættmelka

tungsjy

m. kraftig dønning etter uvær

tuske

v. å tuske til seg noe betyr å skaffe seg noe på tvilsomt vis, se tuskhandel

tuskhandel [tuskhajnnel]

m. varebytte, svarthandel

tuslanes

a. tuslende

tussen [tuss'n] m. (bare i bestemt form) når en kalv er ustyrlig, sier man at den har fått tussen
tussåt a. tussete

tutanes

a. tutende

tvare v. 1 bruke ei tvårra; 2 prate tull eller ikke komme til poenget

tvenge

v. tvinge

tvest

m. pussegarn

tvidrått

m. skydrift i to retninger samtidig

tvikrokåt

a. tvekroket

tvitult [tvitujlt]

a. tvekjønnet

tvitulting [tvitujlting]

m. tvekjønnet avkom

tvoga

f. vaskefille

tværrland [tværrlajnn]

n. rett kystlinje

tværrskap m. vrangvillighet

tværrtrygg

a. skråsikker

tvårra

f. kjøkkenredskap, to krysslagte trestykker med langt skaft

ty

n. tøy

tykje

m. djevel

tykjepelk

m. en som gjør mye ugagn

tykje-ver

n. skikkelig dårlig vær

tyn n. pine, plage

tynna [tyjnna]

f. tønne

tynneband [tyjnnebajnn]

n. bånd av tre eller metall som holder tønner sammen

tynnebotn

m. tønnebunn, de flate endestykkene i ei tynna

tyskert

m. 1 tysker; 2 lang og smal tønne som var spiss i ene enden og ble brukt som fløyt

tægerbær [tægerbærr]

f. teiebær

tægn

n. tegn

tægne

v. tegne

tægning

f. tegning

tæknebok

f. lommebok

tælje

v. hugge til

tællanes

a. tellende

tælle

v. telle

tælling

f. telling

tænkanes a. tenkende
tænkar m. tenker

tænke

v. tenke

tæpanes

a. som tæpe

tæpe

v. trå veldig forsiktig ”Han hadde så ont i foten at han bære så vijtt kujnne tæpe på han.”

tæppen

n. teppe

tæppentrækk

n. teppetrekk

tæring

f. tuberkulose

tærpentikkel

m. pendel på ei veggklokke (tysk: Perpendikel)

tæsa

f. sko med lite overlær, finsko for damer ”Rakarpia kom her uten ajnna ejnn tæse å ha på føt’n.”

tætt

a. tett

tættanes

a. tettende

tætte

v. tette

tætte

m. mikroorganismer som gjør melka tykk

tættegras

n. tettegras

tættekall [tættekajll]

m. åme som gir tætte

tøflanes

a. tøflende

tøl

m. eiendel ”Æ ska ’kje rote i dine tøla.”

tømmerbolling

m. den tømrede delen av et hus, se bolling og fjøsbolling

tømmermann [tømmermajnn] m. tømrer
tømmermannsblyant [tømmermajnnsblyajnt] m. grov flat blyant som brukes av tømrere

tønganes

a. tyngende

tøngd

f. tyngde

tønge

v. tynge

tønger a. komp. tyngre
tøngsla f. tyngsle
tøngst a. superl. tyngst

tørk

m. en som har vanskelig for å lære

tørkakjøtt

n. kjøtt som er tørket

tørkepave

m. en som har vanskelig for å lære

tørne

v. 1 dreie; 2 fortøye fartøy; 3 bli gal ”Det ha tørna heilt førr ho stakkar.”; 4 tørne ihop betyr å støte sammen; 5 tørne ut betyr å gå på vakt

tørnereng

m. ring festet i berg til å belegge båter i

tørrfesk

m. tørrfisk

tørrhøy

n. høy som er godt tørt

tøst a. tørst

tøtta

f. kvinnfolk ”Ho va nu ei go tøtta.”

tøv

n. tull

tøvaladd [tøvalajdd]

m. tovet filttøffel

tøvalæst

m. læst som er tovet

tøvavott

m. vott som er tovet

tøvd a. tovet

tøve

v. 1 tulle; 2 tove

tøvfjøl

f. bredt bord med tversgående riller til å tove ullplagg på

tøvkall [tøvkajll]

m. tullkall

tøvkjærring

f. tullkjerring

tøvsjur

f. tullete kvinne

tøvåt

a. tullete

tøyel

m. band til å binde opp kjeften på hesten

(pl. ter) f. tå

tåband [tåbajnn]

n. skibinding, orga

tåfis

m. lukt av fotsvette

tåg (pl. tæger)

f. trevl

tåge

v. når man drar høy ut av et høystål slik at det blir en loddrett vegg, sier man at man tåge ”Når majnn tåge, veit majnn at det e nok fôr om halle ståle e igjæn på kjynnelsmessdagen.”

tåll

tallord tolv

tållar m. tolver
tålle v. tåle ”E du gammel Bergens-trave å ikkje tålle klimae, sei han.” (Vett og uvett: Då galliasen kom heim.)

tålle [tåjlle]

m. tollepinne

tållgang [tåjllgang]

m. rommet mellom tållan

tållkniv

m. tollekniv

tåmmål

m. tommel

tåta

f. kjeft ”Å håjll nu tåta på dæ!”

tått

m. part, kordell, del av tau

tåttle

v. melke med to fingrer

tåttsprungen [tåttsprongen]

a. man sier at et tau er tåttsprungen når en av tåttan er slitt av

.
©  Tore Ruud