S

sagmått

m. sagflis

sagogrynsgrøt

m. grøt av sagogryn

sagogrynsmelkesuppa

f. suppe basert på hvit sagogryn og melk

sagogrynssuppa

f. saftsuppe med sagogryn

sagstol

m. stativ til å legge en strange på for å kappes

sakalav

m. lasaron

salt [sajlt]

n. salt

saltbrent [sajltbrejnt]

a. fisk som har ligget lenge i saltlake, kan bli saltbrent

salte [sajlte] v. salte

saltfesk [sajltfesk]

m. saltfisk

salting [sajlting] f. salting

saltkjøtt [sajltkjøtt]

n. saltkjøtt

saltstrødd [sajltstrødd]

a. tørrsaltet

saltværring [sajltværring]

m. 1 person fra Salten; 2 båttype fra Salten

samfængt

a. usortert

samhallar [samhajllar]

m. en samhallar er en stokk som går fra rafte til rafte og holder veggene sammen, særlig brukt på hus med torvtak

sand [sajn]

m. sand

sandskrubba [sajnskrubba]

f. skrubbe (en sort flyndre)

sandspa [sajnnspa]

m. dreggklørne er ytterst hamret ut til ei plate kalt sandspa som gir dreggen bedre feste i sandbunn, flegg

sandåt [sajnåt]

a. sandet

sann [sajnn]

a. sann

sanndrømt [sajnndrømt] a. når man har drømmer som går i oppfyllelse, er man sanndrømt

sans [sajns]

m. sans ”Han va heilt ifrå sajns å samling.”

sarg

m. ramme, kant

sarv

n. vanskjøtsel eller ting som er vanskjøttet

sarve

v. vanskjøtte

sasspon

m. kjøkkenredskap til å legge opp fisk som er kokt

saubjella [saubjejlla]

f. saubjelle

sauhau

n. sauhode

saum

m. 1 søm; 2 båtsaum, båtspiker beregnet for å klinkes sammen med ei ro

saume

v. 1 sy; 2 spikre tett i tett med spiker

saumfare

v. 1 sjekke at båtsaumen er hel; 2 undersøke grundig

saumrunnen [saumrujn’n]

a. når saumen ruster av, sier man at båten er saumrujn

saunætting

m. grovmasket netting, se også hønsenætting

saup

n. kjernemelk

saupskolt [saupskåjlt]

m. dum person

sausaks

f. saks til å klippe sauer med

sausjel [sau-sjel]

f. hjerteskjell

sauskolt [sauskåjlt]

m. sauhode

sausnebb

n. sausenebbe

save

m. sevje (islandsk: safi = saft)

savløyping

m. barket ved hugget i sevjetiden

m. settepotet

segd

m. sigd

segg

n. sig

seggel

n. 1 lakksegl; 2 seil, se sægel

seglanes

a. seilende

segne v. 1 segne; 2 signe "Segne maten."
segning f. signing
segningsfærd [segningsfær] f. signingsferd

seiflak

n. seistim som ikke kommer til overflaten

seigarn

n. garn til seifiske

seilevver f. lever av sei

seisen [seis’n]

tallord seksten

seivøa

f. når havet koker av sei, kalles det ei seivøa

sekkel

n. sikl

sekker

a. sikker

sekle

v. sikle

seklåt

a. siklete

sekre v. sikre
sekring f. sikring
sekringskost [sekringskåst] m. sikringskost
selke m. silke

sella

pl. seler

selta [sejlta] f. trestykke til å slå ball med

sémor

f. sepotet under potetopptakinga

sendanes [sejnnanes]

a. sendende

sende [sejnne]

v. sende

sengle

v. single

sengling

f. singling

senk m. sink
senkkvitt a. sinkhvitt

senna

f. 1 sene; 2 fiskesnøre av nylon; 3 sølvbunke

sennagras

n. starr som brukes som isolasjon i kommoga og skalla

sennemage

m. svømmeblære

sépotet

m. settepotet

sepperere

v. separere, skille fløten fra melka

sepprertmelk

f. skummet melk, blåmelk

serkel m. sirkel
sesållessen [sesålless'n] a. slik

sett

pron. sitt

settanes

a. sittende

sette (– sett – satt – sotte)

v. sitte

sibein

n. ribben

sida [sia] f. side

sidetelna [sietelna]

f. sidetelna er tauet som er festet til den vertikale siden på råseilet

sigen a. trett

signet

n. signet brukes til å lage lakksegl

   

sil

m. 1 sil; 2 tobis

siladråppe

m. sildråpe

silakoppa [silakåppa]

pl. kjørler brukt til å sile melk

sild [sijll]

f. sild

silderest [sijllerest]

f. skjell på sild

sildflak [sijllflak]

n. sildestim

sildgarn [sijllgarn]

n. garn til sildefiske

sildgarnsætt [sijllgarnsætt]

n. godt sted for å sette sildgarn

sildgryn [sijllgryn]

n. suppe med sild og poteter, grønnsaker og gryn

sildknute [sijllknute]

m. når småsild står tett nær overflaten, kalles det sildknute

silflak

n. stim av sil

silolokt

f. lukt av feilgjæret silofôr

silrægn

n. vedvarende regn

silsand [silsajn]

m. grov sand der sil graver seg ned

silvatt n. silfilt

sin [sijnn]

pron. sin

sinamelk

f. melk fra kyr som er i ferd med å sines

sinasmak

m. før kyrne ble sina, ble det ofte sinasmak på melka

sine

v. avlate (svensk: sina)

sinn [sijnn]

n. sinn

sinne [sijnne] n. sinne
sintid [sin-ti] f. den tiden kua ikke melker (svensk: sintid)

sip

n. sutring, gråt

sipe

v. sutre, gråte

siri

f. dobøtte (på fartøy)

sirihalar

m. den som tømmer ho siri, yngstemann om bord

sisal

m. naturfiber brukt til esketau

sjabb

n. tomt snakk

sjabbe

v. prate mye om lite

sjaber

a. uvel, dårlig

sjaganes

a. sjanglende

sjage

v. sjangle

sjakk

a. slapp, småsyk

sjalte [sjajlte]

v. 1 sjalte; 2 skalte

sjamsanes

a. stotrende

sjamse

v. stotre

sjamsing

f. stotring

sjanglanes

a. sjanglende

sjark

m. mindre fiskefartøy med styrhus og lugar framme og åpent dekk bak, som regel også med mesanmast akterut. Tidlig på 1900-tallet var det i bruk jordmorskyssbåter på Murmankysten med overbygg framme. Jordmor heter akusherka på russisk, så idéen både til båttypen og navnet stammer kanskje derfra.

sjel

f. skjell

sjelbrått

n. bruddstykke av skjell

sjelfjæra

f. når man graver skjell til agn er man i sjelfjæra ”Han Viliam e i sjelfjæra.”

sjelplog

m. redskap til å trekke etter båten for å samle skjell

sjelsand [sjelsajn]

m. sandbunn hvor det er skjell

sjengelnål

f. fliseklemme, en type hårnål for kort hår
(shingle bob hairstyle, introdusert i 1924)
svensk: shingel-nål

sjenglanes

a. som sjengle

sjengle

v. svinge ustødig fra side til side

sjengling

f. ustødig svinging fra side til side

sjepsis

m. skepsis

sjeptisk

a. skeptisk

sjo

n. lyd av rennende vann, særlig under vårflommen

sjoe

v. rennende vann som lager lyd

sjokle

v. surkle

sjorle v. når det kommer gurglelyder fra halsen på en som sover, sier man at det sjorle i halsen hans. Blant fiskerne ble dette sett på som et forvarsel om at vedkommende var tiltenkt en våt grav.

sjun

f. utseende ”Vi gjær det nu mæst førr sjuna.”

sjur

f. skjære

sjurreir n. 1 skjærereir
sjuska f. sjuskete kvinnfolk

sjuskåt

a. sjuskete

sjy

m. sjø

sjybein pl. sjøben

sjybor

m. sjøburd

sjybørting

m. sjø-ørret

sjydrefs

n. kraftig sjøskvett

sjyfall [sjyfajll]

n. perioden fra flo til ebbe, se fallan

sjyhua

m. lue til bruk på sjøen

sjykant [sjykajnt]

m. overgangen mellom sjø og land

sjyklein

a. sjøsyk

sjylæst

m. læst til bruk på sjøen

sjyskorpa

f. havoverflaten, havskorpa

sjyskvætt

m. sjøssprut

sjystærk

a. som tåler sjøen, ikke blir sjøsyk eller sjyklein

sjystøvvel

m. stor støvel med høyt skaft

sjysættanes

a. som kan settes på sjøen

sjysætte

v. sette båt ut på sjøen

sjyvei

m. vei ned til sjøen

sjyvér

n. en tur ut på fiskefeltet er et sjyvér

sjyværk

m. sjøsyke

sjyvått

m. stor, tovet ullvott til å bruke på fiske, se blavått

sjæff

n. skjerf

sjæl

f. 1 sjel; 2 menneske ”Æ såg ’kje ei levvanes sjæl.”

sjøll

pron. selv

sjøllgjort a. selvgjort "Jaja, det va nu sjøllgjort."
sjøllhjælpen a. selvhjulpen
sjøllsagt a. selvsagt
sjøllskryt n. selvskryt

sjøllsættar

m. innretning som grunnsloget går over når man setter line

sjøllsøkke

n. synkeferdig båt

sjøllvorsheit

f. alenegang ”Han går nu bære dær i sjøllvorsheita.”

sjå (- ser - såg - sedd)

v. 1 se; 2 sjå i vere betyr å bedømme værutsiktene ut fra vind, drått og andre tegn i naturen

sjårr

n. når mange snakker samtidig slik at man ikke kan skjelne ordene, hører man bare et sjårr

sjårre

v. 1 lage sjårr; 2 prate tull

sjårring

f. lage sjårr

skabbelun [skabbelun]

m. skabelon, skikkelse

skabberakkel [skabberakkel]

n. skaberakk, stygg ting

skaftong

m. planken eller bordet som er felt inn i raften og nederste leåsen og danner underlag for de langsgående bordene i uttroet på et torvtak

skakksåll [skakksåjll]

m. såld

skalder [skajlder]

n. lyd av småslamring

skaldre [skajldre]

v. småslamre ”Dåkker må lokke att vindue, høre dåkker ikkje at det står å skajldre!”

skalkefæst m. etterpåfest etter et arrangement der de som hadde bidratt til hovedfesten kunne delta

skalle [skajlle]

m. 1 fottøy av reinskinn; 2 hodeskalle; 3 person ”Han va nu en ujnneli skajlle.” ; 4 fiskegrunne ”Skotteskajl’n e en go feskeplass.”

skallebank [skajllebank]

m. hodepine

skallåt [skajllåt]

a. skallet

skamvett n. forstand til å skamme seg når man har gjort noe galt "Han eie ikkje skamvett."

skandferskøyta

f. skøyte konstruert og bygd av Nils Skandfer

skank

m. fot

skarkopp m. kopp med skar

skarn

n. tarvelig person ”Ho e et skarn!”

skarsny m. skaresnø
skartallærk m. tallerken med skar

skatt

n. den delen av grenene på løvtrær som er igjen når riset er kvistet av, kalles skatt

skaut

m. trespiler som spikres rundt årene til beskyttelse mot slitasje i tollgangen, kalles skaut

skaute

v. spikre skauta på årene

skav

f. 1 bark; 2 rogn (botanisk)

skave

v. skrape baken av trær

skaver [ska-ver]

n. uvær som kan gjøre skade

skavjærn

n. kniv med håndtak i begge ender, brukt til å skave barken av trestammer

skavvel

m. skavl

skeivmelka a. kyr der ikke alle jurkjertlene tømmes like fort sier man er skeivmelka
skia f. 1 ski; 2 vedskia
skine [sjine] (- skin - skein - skjenne) v. skinne
skinn [sjijnn] n. skinn

skinnbrok [sjijnnbrok]

f. bukse av skinn, oljebuksa sin forgjenger

skinndau [sjijnndau] a. skinndød
skinnfell [sjijnnfejll] m. skinnfell
skinnflat [sjijnnflat] a. skinnflat

skinnflå [sjijnnflå]

v. når noen blir skinnflådd, er det en typisk nordnorsk overdrivelse som brukes når man har måttet betale urimelig mye, enten det er i form av skatt eller betaling for et arbeid eller en vare

skinnhællig [sjijnnhælli] a. skinnhellig
skinnmager [sjijnnmager] a. så mager at det nesten bare er skinn og bein

skit [sjit]

m. 1 avføring; 2 skitt, smuss

skit [sjit]

a. dårlig, elendig ”De jekk bære sjit.”

skite [sjite]

v. 1 ha avføring (Islandsk: skíta); 2 sjite sæ ut betyr konkret å gjøre i buksa og abstrakt å dumme seg ut

skitlukt [sjitlokt]

f. avføringslukt

skjeftanes

a. skiftende

skjefte

v. skifte

skjefte

n. skifte

skjeiångåll

m. angel med påloddet oval metallplate

skjelderi [sjejlleri]

n. maleri, trykk

skjell

n. 1 skill; 2 eiendomsgrense

skjelle

v. angå ”De skjell dæ ’kje!”

skjelling

m. skilling

skjellinge

v. å skjellinge sammen betyr å samle inn penger ”Då han Edevart hadde overlevd 11 tima på et kvælv tværs over Ajnfjor’n, skjellinga nabboan sammen så mykkje pænga at di ga han ei klokka.”

skjelt [sjejlt]

n. skilt

skjeltersjå [sjejltersjå]

m. skjå med sjeltra som vegger ”Det va nu bære en sjeltersjå.” (engelsk: shelter)

skjeltra [sjejltra]

pl. vegger av bord kant i kant ”Hiv høye som e dårli tørt ut te sjejltran.”

skjemla

f. skimle

skjemle

v. 1 jage sild med skjemla; 2 når man skjemle med øynene, ser øynene i forskjellig retning

skjemmeløydd

a. en som skjemle med øynene er som regel skjemmeløydd eller vinnøydd

skjenka f. skinke

skjenn

n. skinn, se månskjenn, solskjenn

skjenna

f. skinne

skjennarmål [sjejnnarmål]

n. skjennende stemme

skjennbarlig

a. åpenbar, tydelig

skjennes [sjejnnes]

v. skjenne, kjefte

skjenning [sjejnning]

f. skjenning, kjeftbruk

skjeppe

v. hyre

skjepper

m. skipper

skjetne

v. skitne

skjetta

f. diaré, se sprutskjetta, tappskjetta

skjettaur

m. blanding av jord og vann

skjettdike n. område med mye skjettaur

skjetten

a. skitten

skjettenklea pl. skitne klær
skjettenklekorg f. kurv for skitne klær

skjettensam

a. som lett blir skjetten

skjetterik

m. gammelerik, tykje, djevel

skjettgare m. skjolde av skitt
skjettgaråt a. skjoldet av skitt
skjettgaura f. 1 skitten underbukse; 2 skitten person

skjettguri

f. urenslig kvinne

skjetthus

n. 1 utedo; 2 uttrykket "skore sjetthuse" betyr å sitte med hånden under hodet

skjettlugg

m. urenslig person

skjettlukt [sjettlokt]

f. prompelukt

skjettpeis

m urenslig mannsperson

skjettporka f. urenslig kvinne

skjettporkaktig [sjettporkakti]

a. urenslig

skjettsinne [sjettsijnne]

n. en som har skjettsinne, er snarsint

skjettsjur f. urenslig kvinne

skjettsu

f. urenslig kvinne

skjettsuaktig [sjettsuakti] a. urenslig

skjettvassbøtta

f. bøtte med skittent vann

skjettvatten

n. skittent vann

skjol [sjol]

n. trestammer som er reist opp i pyramideform eller mot et berg, en vegg osv., se vedskjol

skjæff

n. skjerf

skjæfta

a. 1 satt skaft på; 2 skikket ”Han va godt skjæfta førr jobben.”

skjæfte

v. sette skaft på

skjæfte

n. skaft, håndtak

skjække

m. binge for husdyr

skjælvanes

a. skjelvende

skjælve (– skjælv – skålv – skålve)

v. skjelve

skjæppa

f. skjeppe, hulmål på 17,4 liter for tørre produkter

skjær

a. sky, se også takskjær

skjære (- skjær - skar - skorre) v. skjære

skjæring

f. redskap til å regulere hvor høyt gryta henger i grua

skjærpe

v. 1 gjøre sprøtt ved oppvarming ”Æ ha skjærpa flatbrøe på åmen.”; 2 fryse skorpe på jorda "Han ha skjærpa på i natt."

skjølle

v. skylle

skjølling

f. skylling

skjømmes

v. mørkne

skjømming

f. skumring

skjømt

a. halvmørkt

skjøre

v. når et sildflak beveger seg raskt i sjyskorpa, sier vi at silda skjøre

skjørpe

v. når hesten blåser i nesen, sier man at den skjørpe

skjørr

n. 1 surmelk; 2 melk som har koagulert

skjøttar

m. skytter

sklianes

a. skliende

sklætta

f. sludd

sklætte v. sludde

skodda [skåjdda]

f. tåke

skoddebak [skåjddebak]

m. når skodda står som en mur uti havet, kalles det skoddebak

skoddenordavind [skåjddenoravijnn]

m. fuktig nordavind som kommer inn med havskodda

skoffa

f. skuffe

skoffekaka

f. skuffekake

skoffel

m. skyffel

skolp [skålp]

m. soleihov, bekkeblom

skolt [skåjlt]

m. 1 hode; 2 liten grunne eller forhøyning på havbunnen ”På Jåbøskåjlt’n e det 40 famne.”

skommakartråd [skommakartrå]

m. skomakertråd

skommakarværty

n. skomakerverktøy

skommarlæst

m. fotformet mal til å forme overlæret rundt

skomple

v. skvalpe

skomskått

n. øyeblikk ”Æ såg han bære i et skomskått.”

skonning

m. jernbeslaget som ligger rundt trehjul

skora

f. støtte til for eksempe ei hæs

skore

v. 1 støtte med ei skora; 2 skore sjetthuse betyr å sitte med hånden under kinnet

skorv

n. skurv

skorva

f. umoden bær

skorvekart

m. umoden bær, se skorva og grønnskorva

skorvåt

a. skurvet

skottenstein [skått'nstein] m. stein som er sprengt ut

skrall [skrajll]

n. skrall

skralla [skrajlla]

f. skralle

skralle [skrajlle]

v. skralle

skralling [skrajlling]

f. skralling

skralte [skrajlte]

v. skalte

skrammelbøtta

f. blikkbøtte med småstein brukt under jaging

skrammelmusikk

m. popmusikk

skranglanes

a. skranglende

skrapslått

m. ljåslått der man ikke kommer til med slåmaskin

skravla

f. kjeft ”Å håjll nu skravla på dæ!”

skravlanes

a. skravlende

skravle

v. prate om alt og ingen ting

skravlåt

a. skravlete

skravvel

n. prat om alt og ingen ting

skravvelbøtta

f. kvinnfolk som skravle mye

skre

n. skre er de bitene som blir igjen av bord, plank eller tøy etter et arbeid”Du må nøtte boran så det ikkje bli så mykkje skre.”

skrea

f. skred

skrekke

v. forskyve seg

skrekle

v. skvatre ”Sjura skrekla så i natt at æ fekk ikkje sove.”

skrekling

f. det at skjæra skrekle

skrell [skrejll]

n. 1 brak; 2 skrell, eksempelvis pottetskrell

skrelle [skrejlle]

v. 1 brake; 2 skrelle eksempelvis pottet

skrellpottet [skrejllpottet] m. potet egnet for skrelling

skrer

pl. ben ”Han låg me skrern i vere.”

skrikanes

a. skrikende

skrive (- skriv - skreiv - skrevve) v. skrive

skrokka

f. flatbrødleiv med lever som er brettet sammen

skrokkåt

a. rynket, ujevn, rokkåt

skroklåt

a. skrukkete

skromp

n. skryt

skrompe

v. skryte

skromphane

m. skrytepave

skromphæst

m. skrytepave

skrujærn

n. skrutrekker

skruklæmma

f. fortidens skrustikke, som regel laget av tre

skræppa f. skreppe

skrøyve

v. vanskelig å presse sammen ”Når høyet e skråjlltørt, skrøyve det i lasse.”

skrålle [skråjlle]

v. knitre, lage lyd ”Høyet va så tørt at det skråjlla.”

skrålltørt [skråjlltørt]

a. så tørt at det skrålle, se dette ordet ”Høyet e skråjlltørt, så nu må vi få det i hus.”

skråma

f. skramme

skråme

v. skramme

skuanes

a. skyvende

skue

v. skyve

skuls [skujlls] m. hams
skvaller [skvajller] n. skvalder
skvaldre [skvajldre] v. skvaldre

skvip

n. tynn suppe eller drikke

skvople

v. skvalpe

skvoppel

n. skvalp

skvoppelsjy

m. skvalpesjø

skvætte (skvætt – skvatt – skvotte)     

v. 1 kveppe; 2 være snar ”Han skvatt bære ijnnom.”

skvætte (skvætte - skvætta - skvætta) v. skvette

skvættrip

f. ekstra bord oppå ripa til beskyttelse mot sjyskvætt

skyte

v. 1 løsne skudd; 2 binde et garn til telna; 3 graset skyt når fruktemnet blir synlig

skøye

v. spøke, ha moro med

skåkla

pl. skjæker

skåksky

a. hest som er redd for å gå inn mellom skåklan sier man er skåksky

skårr

n. snitt

skårra

f. 1 det samme som skårrgång, se dette; 2 skråsnitt i fisk

skårre

v. skjære skråsnitt i fisken før den stekes eller tørkes

skårrgång

m. en skårrgång er den stripen med gras som en slår om gangen

skårronge

m. 1 ungmåse med grå fjær; 2 førstereisgutt

skått

m. begge endene på en spissbåt kalles skått

skått

n. 1 skudd; 2 skott; 3 plutselig og kraftig diaré

skåttenstein [skått’nstein]

m. skarpkantet stein etter sprengning

skåttmé [skått-mé]

f. når man ror, tar man skåttmé, dvs. man merker seg et punkt i landet bak i siktelinjen fra stevnen på båten slik at man kan ro rett fram

skåttål

m. loddharpun til å stikke kveite (norrønt: skutil)

skåvvel

m. skovl

slagbord

n. 1 spisebord med klaffer; 2 båtbordene nærmest ripa

slagna

a. slagna høy er blitt mykt av fuktig luft

slagne

v. bli myk ”Kaken slagne om du ikkje sætte låkke på spajnna.”

slaktar m. slakter

slaskåt

a. slaskete

slauren [slaur’n]

a. slapp, uvel

slebber

n. urenslighet med mat

slebberaktig [slebberakti]

a. som slebre

slebberkjærring

f. kvinne som er urenslig med mat

slebre

v. være urenslig med mat

slebring

f. urenslighet med mat

slebråt

a. urenslig med mat

slee

m. slede

sleik

m. 1 når det er så lite at det bare kan slikkes, sier man at det bare er en sleik; 2 en som smisker kan også kalles en sleik

sleikanes

a. slikkende

sleike

v. slikke

sleikepått

m. 1 slikkepott; 2 pekfinger

sleiking

f. slikking

sleive v. særlig brukt om å grise til innendørs med skittent fottøy
sleiving f. det å sleive

slekkestein

m. slikkestein

slems

n. noe som er oppfliset, tynt eller av dårlig kvalitet

slemsa

f. lang og tynn flik, remse

slemseskjørt

n. skjørt av dårlig kvalitet

slemsåt

a. ting som er slemsåt, kan være oppfliset, tynt eller av dårlig kvalitet

slengs

m. grov kjetting med krok

sleps

n. slips

slepsnål

f. slipsnål

sletne

v. slitne

sletranes

a. slengende

sletre

v. slenge

sletten [slett’n]

a. slitt

sletter

f. slintre

sletterguri f. ku som slenger mye med halen under melking
slip m. slipp

slir

f. slira er den planken som holder skoklan til en slee sammen i bakkant

slire

v. slure

slite (- slit - sleit - slette) v. slite

slodot

m. upålitelig latsabb

slodotfære

pl. slik en slodot oppfører seg

slog

n. innvollene på fisken, se feskeslog

sloga

f. 1 stang med en tung kjepp festet med ei orga i ene enden, til å treske korn med; 2 frausloga

sloge

v. 1 knuse møkklumpene ved å kjøre ei frausloga over om våren; 2 skille kornet fra agnene med ei sloga

slompeskjøttar

m. 1 en som skyter på slump; 2 i overført betydning: en som ikke tenker eller planlegger før han sier eller gjør ting

slomse

v. være uvøren

slomsåt

a. uvøren

sluntre [slujntre]

v. sluntre unna betyr å lure seg unna oppgaver

slænganes a. slengende
slænge v. slenge
slængkjøss n. slengkyss

slæp

n. noe som blir slept

slæpanes

a. slepende

slæpar

m. trosse brukt til å slepe

slæpe

v. slepe

slæpebåt

m. slepebåt

slæppa

f. sprekk i fjell

slæpphendt [slæpphejnt]

a. som ofte slipper ting; også i overført betydning

slætt

a. slett, jevn

slætta

f. slette

slætte

v. jevne

slævj

n. sikl

slævje

v. sikle

slævjesmekka

f. smekke

slævjåt

a. siklet

sløg

a. beskjemmet, unnseelig

sløkja

f. sløke eller kvann

sløkke

v. slukke

sløkking

f. slukking

sløng

m. slyng

slønga f. slynge

slønge

v. slynge

sløngplante [sløngplajnte] m. slyngplante

slørv

n. slurv

slørvbelling [slørvbejlling]

m. slurvet person

slørve

v. slurve

slørv(e)mekkel m. slurvet person

slørvåt

a. slurvet

sløvskap m. sløvhet
sløyar m. person som sløye

sløye

v. ta ut innvollene på fisken

slå (- slår - slo - slie) v. 1 slå; 2 slå opp kan bety både å heve en forlovelse og å sette gjærbakst til heving

slådd [slåjdd]

m. slodd

slåg

f. slå

slåk (pl. slækjer)

f. lite dalføre med bækkesik eller fuktig bunn

slåpen

a. mager

slåst

v. slåss

slåtta

f. slåttonn

smedfengra [smefengra] pl. fingre som tåler mye varme

smeise

v. slå, vaffle

smeising

m. slag

smenka f. sminke
smenke v. sminke
smett m. smitt
smette m. smitte
smette v. smitte
smettsom a. smittsom
smita f. sau som pleide å stikke seg bort ble kalt ei smita

smite

v. å smite seg vekk betyr å stikke seg bort (svensk: smita)

smogne [smågne] v. svinne inn

smult [smujlt]

n. smult

smultreng [smujltreng]

m. smultring

smyganes

a. smygende

smyge (- smyg - smaug - smøgge) v. smyge

smæren [smær’n]

a. vammel søtsmak

smætte

v. smette

smøkjen

a. innsmigrende

smørr

n. smør

smørraue

n. smørøye

smørrblomster

m. engsoleie

smørrdall [smørrdajll]

m. lite trekar med bærelokk beregnet for smør

smørre (– smørr – smorte – smort)

v. 1 smøre; 2 slå ”Han smorte tell mæ ut’n førrvarsel.”

smørrsalt [smørrsajlt]

n. finsalt

smørrtjyv m. tynn brødskive

småbåt

m. liten båt, 2 til 2 ½ roms

småfæmbørring

m. liten fæmbørring, vanligvis en seksroms båt

småføggel

m. småfugl

småjedd [småjejdd]

m. småtorsk

småjå

m. liten ljå med kort orv

småklein

a. litt syk

småline

m. kortere line til heimefeske

småmort

m. yngel av sei, mindre enn mort

småmåse

m. fiskemåke

småsei

m. sei av størrelse mellom dill og stabbesei

småsjøtt

a. liten forskjell mellom flo og fjære

småtthåll

n. smutthull

småvorren [småvorr’n]

a. ganske små ”Pottet’n e småvorr’n i år.”        

snadd [snajdd]

m. ringsel

snag

n. nes som fortsetter under vann

snakkanes

a. snakkende

snarføtt

a. rask til bens

snargjort

a. raskt gjort

snarle

v. tvinne

snarling

f. tvinning

snask

m. uforsiktig person ”Dejnn som fær som en snask, han får sæ en dask.”

snaske

v. brukes i uttrykk som ”Snask dæ vækk!” noe som betyr: Forsvinn!

snaukleppe

v. klippe helt snau

snauklepping

f. det å klippe helt snau

snauklept

a. klipt helt snau

snauskalle [snauskajlle]

m. hode uten hår

snauskolt [snauskåjlt]

m. hode uten hår

snavla

f. kjeft

snehalt [snehajlt]

a. terrenget skråner på tvers av kjøreretningen

snekkar

m. snekker

snellbåt [snejllbåt]

m. etter krigen ble snellbåt brukt som betegnelse for hurtiggående marinefartøyer (tysk: Schnellboot)

sneppenella

f. rask eller brå ungjente

sneppesnau

a. ribbet for alt av verdi

snesægel

n. sneseil

snett

n. 1 snitt; 2 gjengebakke

snette

v. 1 snitte; 2 gjenge

snillbe [snijllbe]

v. bønnfalle

snokanes

a. snusende

snoke

v. snuse

snoking

f. snusing

snop

a. myk, smidig

snopvending [snopvejnning] f. når noe blir gjort raskt og effetivt, sier man det ble gjort i ei snopvending

snorp

n. dårlig reparasjon av hull i klesplagg

snorpe

v. reparere hull i klesplagg dårlig

snorpåt

a. dårlig reparert hull i klesplagg er snorpåt

snorre

v. male (om katt)

snuan

pl. uttrykket ”snar i snuan” betyr at man snur seg raskt eller arbeider raskt

snuar

m. ledd på fiskesnøret som kan snurre rundt og ta snuren av snøret

snur

m. snurr ”Nu må du se tell å få snur’n a ujnnboksa.”

snusførrnuftig [snusførrnufti] a. snusfornuftig

snut

m. 1 snute; 2 kjeft

sny

m. snø

snyeling

m. snøbyge

snyfall [snyfajll]

n. snøfall

snyfann

n. et tynt snølag, litt mer enn et snyhim”Det kom et snyfann i natt.”

snyfokk [snyfåkk]

n. snøfokk

snyfræsar m. snøfreser, se også fræsar

snyfuka

f. snøbyge med vind

snyføyka f. snøfokk
snygrynna [snygryjnna] f. snø som er så dyp at man må grynne

snyhim

n. et snølag så tynt at bakken ikke er dekket ”Det e bære et snyhim på marka.”

snyltre [snyjltre] v. snylte
snyltring [snyjltring] f. snylteri

snyskavvel

m. snøskavl

snyskoffel f. snøskyffel

snyskrea

f. snøskred

snytiting

m. snøspurv

snyver [sny-ver] n. snøvær

snyvinter [snyvijnter]

m. snøvinter

snyåt

a. med snø på ”Du e så snyåt at du må koste a dæ førr du kjæm ijnn.”

snørelaus

a. uten snøre ”Han for som en snørelaus jarstein imejlla.”

snørp

n. snurp

snørpar

m. snurper

snørpe

v. snurpe

snørpenot

f. snurpenot

snørpåt

a. snurpet

snørrlur

m. busemann

snørråt

a. snørrete

snøsar

m. ungvær

snøv

m. 1 lukt; 2 antydning ”Får han bære snøven i nåkka, kajnn du tru at han fijnn ut a de.”

snøyp

n. snyltring

snøype

v. snyltre, nøyte

snål

a. 1 snodig; 2 gjerrig

snåvvanes

a. snublende

snåvve

v. snuble

sokke [såkke]

m. sokk

sokkel [sokkel]

n. sukl

sokkelsø [sokkelsø]

n. 1 blanding av flytende og fast avfall fra matlagingen; 2 å havne i et sokkelsø betyr å komme i en ugrei situasjon

soknebolk [soknebålk]

m. streng hvor jarstein og jagarångåll er festet

solaue

n. soløye

solgång

m. solgang

solkått [sollkått]

a. sulket

solrønna

f. når sola farger himmelen rød, kalles dette solrønna

solskjenn

n. solskinn, se månskjenn, skjenn

solsnu

vintersolverv eller sommersolverv

solsnudag

m. 21. eller 22. desember / 21. eller 22. juni

sommarfjøs

m. sommerfjøs

sommarfjøsvei

m. vei til sommerfjøset

sommarklepp

n. når noen, særlig barn, ble snauklept i juni, ble det kalt sommarklepp

sommarklept

a. som er klipt for sommeren, se sommarklepp

sommarmål

n. 14. april

sommarmålsria

f. kaldværsperiode rundt sommarmål (bare bestemt form)

somn [såmn]

m. søvn

sopavæng

m. 1 fuglevinge brukt som kost; 2 i overført betydning også brukt om unge som springer rundt

soppsmak

m. når kyrne spiste mye sopp i utmarka, ble det soppsmak på melka

sovanes

a. sovende

sove (– søv – sov – sove)

v. sove

sovehjærte [såvejærte] n. å ha godt sovehjærte betyr at man sover godt "Det e 'kje farli førr dåkker som ha godt sovehjærte."

sovle [sovle]

v. å sovle seg i noe betyr å kose seg med noe eller meske seg

sovvel [sovvel]

n. 1 tilbehør til brød, grøt eller suppe; 2 pålegg ”Detta e ’kje te mat, det e te sovvel.”

spa

m. spade

spake

m. spak

spakkel n. sparkelmasse (svensk: spackel)
spakkelspa m. sparkel
spakle v. sparkle
spanderbuksa [spajnnderboksa] f. å ha spanderbuksa på, vil si at man er mer spandabel eller gavmild enn forventet

spann [spajnn]

f. spann

spannsmak [spajnnsmak]

m. melk som ble oppbevart i blikkspann, fikk lett spannsmak

sparkanes

a. sparkende

sparke

v. 1 sparke; 2 kjøre sparkstøtting

sparkeklo

f. isbrodd til bruk sammen med sparkstøtting

spavende [spa-vejnne]

v. snu jord med spa

spavendt [spa-vejnnt]

a. som er snudd med spa

speiel

m. speil

speil

n. den tverre bakenden på en speilbåt

speilbåt

m. båt med speil

spek

n. pek, prætta

spekkarborr

m. liten håndbor, se også rivtindtvarre

spekkarslag

n. spikerslag

spekkelasi

m. spesiell sort tørre småkaker

spekkepølsa

f. spekepølse

spekre

v. spikre

spel

m. kort hale på sau, geit og rein

spendsel [spejnnsel]

n. spenne eller lignende

spenke

v. spinke

spenking f. spinking

spennanes [spejnnanes]

a. spennende

spenne [spejnne]

v. 1. spenne; 2 sparke

spessbur

m. skjelm

spetakkel

n. 1 ståk, bråk; 2 noe veldig lite ”Et lite spetakkel.”

spettlaus a. uten spett "Dijnn tosk, nu e vi spettlaus!"

spik

f. flis, tynt kløvd trestykke

spikanes

a. knuselig

spike

v. knuse

spikerfæste

n. feste for spiker

spikkjauår

m. speket uer

spikkjekjøtt

n. spekekjøtt

spikkjemat

m. spekemat

spikkjent

a. speket

spikkjesild [spikkjesijll]

f. spekesild

spila

f. smalt trestykke, brukt til så forskjellige ting som spjelking og adresselapp

spille [spijlle]

v. spille ”De nøtte lite å gråte over spijllt melk.”

spillernaken [spijllernaken]

a. splitter naken

spinnkjærring [spijnnkjærring]

f. vevkjerring

spissa

f. robåt som er spiss i begge ender

spissbåt

m. robåt som er spiss i begge ender

spiss-skoffel

f. jordkyffel

spit

n. erting med brodd

spitord

n. ord med brodd

spitsbærgbus [spissbærgbus] m. gruvearbeider på Svalbard, se bus
spitsbærggull [spissbærggujll] n. svalbardkull
spjæke v. være for tynt kledd etter forholdene "Du ska vell bli sjuk, sånn som du fær å spjæke naken."

splett

m. 1 splitt; 2 gylf

splettanes

a. splittende

splette

v. splitte

splettnaggel m. splittnagle

sponhælvete

n. spon brukes her trolig som et forsterkende forledd

spor

m. spord, ”halen” på fisk

sprekke (– sprekk – sprakk – sprokke)

v. 1 sprekke; 2

sprekksjuk

a. (føle seg) veldig syk

spreng

n. 1 springvann; 2 den bøyen oppover som ripa gjør mot stevnene på båter; 3 den første trossa som gjøres fast når en båt legger til kai, brukes til å holde båten fast mens det brukes maskinkraft for å komme helt inntil kaia ”Pass dåkker onga førr sprenge!”

sprenganes

a. springende

sprengar

m. springer, kvitnos (liten tannhval)

sprenge

v. 1 springe; 2 brukes om husdyr som er brunstig

sprengfjær f. springfjær

sprengflo

f. springflo

sprengmadrass

m. madrass med stålfjærer

sprengpænga

pl. 1 betaling for bedekning; 2 også brukt som negativ betegnelse på barnetrygden

sprengvatn

n. springvann

sprengver

m. avlsvær

sprukken [sprokken]

a. 1 sprukket; 2 død

sprutskjetta

f. diaré, se skjetta, tappskjetta

spræng

n. spreng

sprænge

v. sprenge

sprænging

f. 1 sprenging; 2 sprengning

sprængkaldt [sprængkajllt]

a. sprengkaldt

sprængkyll [sprængkjyll]

f. sterk kulde

sprænglært a. velskolert (med en viss negativ undertone)

sprængt

a. sprengt

sprætt

m. blei, vektigskit

sprætte v. sprette
sprættert m. sprettert
sprått n. lite hull, se maskesprått

spuns [spujns]

m. tretropp

spunse [spujnse]

v. sette spuns i spunshåll

spunshåll [spujnshåll]

n. hull til tretropp

spya f. oppkast
spysjuka f. overfær med oppkast

spæll

n. 1 spill; 2 garnspæll

spællanes

a. spillende

spælle

v. 1 spille; 2 leke ”Nu må dåkker slujtte å spælle dåkker, å hejller kåmme dåkker i arbei!”

spælling

f. spilling

spænne

m. spene

spænnetrakk

n. spenetråkk

spærra

f. 1 takstol; 2 to fisker festet sammen med spærregarn; 3 to stykker ”Førr i tia vejnta di te di hadde spærra førr di fekk ongan døpt.”

spærre

v. 1 stenge; 2 knytte sammen to fisker ved å stikke spordene inn i et spærregarn og vri rundt

spærregarn

n. ring av tossgarntråd til å spærre fisk med

spærreværk

n. bygningskonstruksjon brukt til uthus og naust

spøa

f. stekespade av tre

spøl

m. spole

spøle v. 1 spole; 2 spinne (om hjul)
spøling f. 1 spoling; 2 spinning (av hjul)

spølmaskin

m. maskin til å lage spoler med

spølunge

m. person som er ung og uerfaren

spønnanes

a. sparkende

spønne

v. sparke, sparke utover snø, søle osv.

spøt

n. strikketøy, bunding

spøtt

n. spytt

spøttanes

a.  spyttende

spøtte

v. spytte

spøttkaka

f. deigrest som blir stekt på ovnen, klappakaka

spåmann [spåmajnn]

m. spåmannsbein på fisk

spång

m. avrundet eller flat jernstang ”Æ ha sjefta spång ujnner båten.”

stabbesei

m. sei av størrelse mellom småsei og storsei

stad [sta] m. sted

staff

m. profilering i kanten av bord til innvendig kledning

stagvende [stagvejnne]

v. baute mot vinden

stagvending [stagvejnning]

f. bauting mot vinden

stakk

m. 1 stor høysåte; 2 skjørt

stakke

v. sette høyet i stakk

stallstien [stajllstien]

a. som har stått lenge på stallen

stamp

m. 1 avskåret heltønne med rominnhold på cirka 55 liter; 2 linstamp, se dette

stampanes

a. stampende

stampe

v. 1 trampe; 2 tråkke barbeint i en stamp på ulltepper og annet ulltøy som man vil krympe

stangevis

a. husdyr som har for vane å stange, sier man er stangevis

stappmætt

a. stappmett

starr

n. 1 abortert foster; 2 lite avkom etter husdyr ”Det va nu bære et starr te lam.”

starre

v. abortere (brukes helst om husdyr)

starre a. I uttrykket "Han va starre blijnn" er starre lik fullstendig

staukanes

a. som stauke

stauke

v. lese dårlig

stave

v. 1 stave; 2 når havet er speilblankt uten dønning, stave landskapet i havet

stavstilla [stavstijlla]

f. speilblankt hav uten dønning

staværring

m. 1 person fra Stadsbygd; 2 åfjordbåt

steikanes a. 1 stekende; 2 veldig; 3 kraftuttrykk "Det va nu steikanes korr æ sku plagest!"
steiking m. straks, på flyende flekken "Du har å komme me enn steiking, ejllers..."

steikpanna [steikpajnna]

f. stekepanne

steikplaga a. veldig plaga "Vi va så steikplaga me rangstraum."

steikspa

m. stekespade

steingalen [steingal’n]

a. gal

steinkålltjærra

f. kreosot

steinrom

n. barlastrommet på nordlandsbåten

steinskrea

f. steinras

steinsle [stein-sle]

m. liten, kraftig slede til å kjøre stor stein på

steinsmætta

f. steinskvett

steinsprang

n. mindre steinras

steintelna

f. nedre kant av garnet, hvor man fester garnstein

steintullåt [steintujllåt]

a. gal

steinvorr m. liten molo til å beskytte støa mot bølgene, se vorr

stekk

n. stikk

stekka

f. stikke

stekkanes

a. stikkende

stekkarfloga f. flue som stikker eller biter

stekke (– stekk – stakk – stokke)

v. 1 stikke; 2 stikke av; 3 blodtappe slaktedyr; 4 gi ut på tau ”Stekk opp ei klo, glujnta.”; 5 en båt som stekk 3’, går 3’ ned i sjøen

stekkmål

n. stekkmål er to bord som legges sammen og stikkes til hver sin kant for å måle en åpning el.l.

stekkspa

m. spade til å lompe med

stekkstong f. stikkstang

stelk

m. 1 stilk; 2 bakerste enden på kjølen; 3 rødstilk

stell

m. stilk ”Stellan som sauan ha lagt igjæn, kajnn du gje te hæst’n.”

stell [stejll] n. 1 stell; 2 fjøsstell; 3 kjønnsorgan

stelle

v. felle fjær, myte

stelle [stejlle] v. stelle

sternanes

a. stivnende

sterne

v. stivne

sterr a. stiv i blikket "Nu ha dåkker sedd på TV så dåkker e sterr i auan."

sterranes

a. stirrende

sterre

v. stirre

sterven

a. stiv og støl

stie

m. stige

stige (– stig – steig – stegge)

v. stige

still [stijll]

a. still

stilla [stijlla]

f. 1 stille vær, se vindstilla; 2 stille område i ei elv

stillanes [stijllanes] a. listende
stille [stijlle] v. stille

stir

m. betennelse i øyelokk

stoffe [ståffe]

v. å stoffe båten betyr å smøre på det som behøves av bunnsmurning, tjære, linolje eller benarolje

stolme [stålme]

m. trote

stolmen [stålmen]

a. som har trote

stomp

m. brød

stompanes

a. snublende og fallende

stompe

v. snuble og falle

stong [stång]

f. stang

stoppelsjy [ståppelsjy]

m. når bølgene kommer fra alle kanter og gjør sjøen veldig urolig, kalles det stoppelsjy

storarbeid n. stort arbeid som er vel gjennomført

storaua

pl. store øyne som tegn på overraskelse

storbruskar [storbrusjkar]

m. en som driver stort med noe

storbåt

m. båt større enn halvfæmterømming

stordrivar

m. en som driver stort med noe

storfjæra f. ekstremt lavvann
storflo f. springflo

storfræmment

a. veldig fremmed eller uventet”Vi ha fådd storfræmment besøk ifrå Amerika.”

storfæmbørring

m. nordlandsbåt med sju rom eller mer

storhandel [storhajnnel] m. når man har handlet mye, har man gjort en storhandel

storkarsaktig [storkarsakti]

a. snobbete

storkarsfære pl. å ha storkarsfære vil si å oppføre seg som en storkar uten å være det

storkjæftåt

a. som bruker mye kjeft

storklevask

m. når mye klær ble vasket samtidig, ble det kalt storklevask

storkne [stårkne]

v. stivne

storlygar

m. lystløgner

storlæfsa

f. en type lefse med gnekk og krining

stormannsgallskap [stormajnnsgallskap] m. stormannsgalskap

stormfyre

v. fyre kraftig i ovnen, bålfyre

stormfyring

f. kraftig fyring i ovnen, bålfyring

stormhake [stårmhake]

m. stormkrok

stormåse

m. gråmåke

stornase

m. storkar

storseglar

m. en som seiler hart, men godt

storsei

m. stor sei, større enn stabbesei

storsild [storsijll]

f. stor gytemoden sild som kommer inn til kysten senvinters

storsjøtt

a. stor forskjell mellom flo og fjære

storsnut

m. en som kjefter mye

storsnutåt

a. som bruker mye kjeft

storstendig [storstejndi] a. når man gir inntrykk av å være av høyere stand eller finere enn andre, blir man kalt storstendig
storstendigheit [storstejndiheit] f. storstendig oppførsel

storsægel

n. storseil

stortosk

m. stor torsk

storåttring

m. båtstørrelse mellom åttring og fæmbørring

strand [strajn] f. strand
strandrog [strajnrog] m. strandrug

strange

m. kvistet tre der alle grenene er fjernet

straum m. strøm, se også innstraum og utstraum

straum-ia

f. strømvirvel eller strømløp 

straummak

a. lite strøm i havet ”Han e straummak nu.”

straumrøst

n. strømsiden av en grunne eller bakke i havet ”Fesken står i straumrøste.”

straumskavvel

m. bølgene blir kortere og bryter lett når strømmen går i motsatt retning av vinden, og vi får straumskavvel

straumskjefte

n. når strømmen snur, kalles det staumskjefte

straumsætting

f. kraftig strøm i havet

strek

n. 1 strek; 2 kompass-strek (kompassrosa er delt i 32 strek)

strekkagænser m. strikket genser

strekkalæst

m. strikket tykk ullsokk

strekkanes

a. strikkende

strekke

v. strikke

strekkegarn

n. tråd beregnet på strikking

strekkepinne [strekkepijnne]

m. strikkepinne

stremmel

m. strimmel

strik

m. tenåring av hankjønn

stripåt

a. 1 stripet; 2 under krigen brukt som betegnelse på nazivennlige nordmenn

strirægn

n. kraftig vedvarende regn

strompa

f. trebøtte

strunkjen

a. klumset, stiv

strupe

m. 1 strupe; 2 smalt dalføre

strykanes

a. strykende

strykkja

f. dunk laget av et uthult trestykke til oppbevaring av matvarer

stryta

f. strut, tut

strækk

n. strekk

strække

v. strekke

stræl

n. 1 mindre område med moltebær; 2 plukke på strælet vil si å plukke de siste moltene

stræmanes

a. som stræme

stræme

v. skynde seg forover

stræng

m. 1 metalltråd; 2 , lang og smal ansamling av noe, se flostræng, kåstræng

stræv n. strev
strævar m. skråstøtte
stræve v. streve

strømpestrækk

n. strekk til å holde strømpe oppe

strøppen

a. 1 når det begynner å dannes fuglunger i eggene, sier man at de er strøppen ”Måsæggan e strøppen når di flåtne.”; 2 gravid

strøsand [strøsajn] m. strøsand

strøype

v. 1 strupe; 2 kvele

strøypt

a. kvalt

stråkjøll

m. beskyttelseskjøl under kjølen på båter ”Å vi står gjænna Kjila å de e bære så ho skrape over Baran å der fækk vi ho pussa mæ de same, førr stråkjølen han låg ætt’o så en høvvelspon.” (Vett og uvett: Då galliasen kom heim.)

stråkland [stråklajnn]

n. vindhardt område

stubbgolv [stubbgålv]

n. man spikrer ei list i nedre kant av golvåsan og lager stubbgolv ved å legge bord på tvers oppå

stugg

a. stygg

stugga

f. å få stugga for noe betyr å få avsky for det

stuggemannen [stuggemajn’n]

m. djvelen (bare i bestemt form)

stuggen

m. stuggen sjøll er djevelen selv

stuggever

n. stygt vær

stull [stujll]

m. stoll

stundimella [stujnnimejlla]

a. av og til

stupanes

a. stupende

stupmørt

a. stupmørkt

stupmørtna

f. så mørkt at det er lett å snuble i noe og falle

stussbrætt n. bredt bord mot taket

stuvanes

a. stuende

stykkje

n. stykke, støkke

styraue

n. hullet for styr-tunga i styret på nordlandsbåten

styre

n. 1 styre; 2 ror på nordlandsbåten

styrjærn

pl. fellesbetegnelse for beslagene som fester styret til båten

styrlaus

a. ustyrlig

styrstekka

f. styrstekka er en pinne som sikrer at styrtunga ikke faller ut av styret

styrtunga [styr-tonga]

f. leddet mellom styrvollen og styret

styrvoll [styrvoll]

m. stang som går bak til styret på nordlandsbåten

stælar m. tyv ("Hælar'n e 'kje bere ejnn stælar'n.)

stæle (– stæl – stal – stolle)

v. stjele

stæling f. stjeling, tyveri

stæmbit

m. 1 steinbit; 2 stabeis ”Han va nu en go stæmbit.”

stæmbitrækling

m. tørkede strimler av steinbit

stæng

n. sild eller fisk som er stengt inne i ei not, notstæng, se også landstæng

stængsel

n. 1 stengemekanisme; 2 noe som stenger (svensk: stängsel)

stætt

m. stett

stø n. støtte, se ryggstø

stø

v. støtte

støing

m. fisk som står på et bestemt sted

støkke

n. stykke, stykkje

størrhus

n. eldhus

støtta

f. 1 støtte; 2 stake (sjømerke)

støtting

m. kort slede til vedkjøring, se 3 bukk og 4 geit

støvanes

a. kjekk og grei

støvvelbelling [støvvelbejlling]

m. støvleskaft

støvvelhav

n. veldig grunt havområde

støvåt

a. støvet

støyp m. betong

støypjærn

n. støpejern

støypsand [støypsajn] m. støpesand

støyt

m. 1 støt; 2 dram

støytel

m. morter

stå (- står - sto - stie) v. stå

ståanes

a. stående

stål

n. 1 stål; 2 høyrom, se høystål og jupstål

stång

m. stang

stångbæksel

n. når hesten var vanskelig å kontrollere, ble det brukt stångbæksel der bettet ikke var leddet

ståst

v. vare ved

ståttranes

a. stammende

ståttre

v. stamme

su

f. sammenføyningen mellom bordene på klinkede båter

suge (- syg - saug - søgge) v. suge

sukkerbette [sokkerbette]

m. sukkerbit

sula

f. 1 redskap laget av et kløftet tre til å sule opp fiskesnøre på; 2 ønskekvist; 3 skrev, skrer

sule

v. uttrykket sule opp kan bety: 1 sule opp fiskesnøre på ei sula; 2 i overført betydning også: avslutte noe eller dø

sulse [sujlse] v. søle med væske
sund [sujnn] n. sund
sund [sujnn] a. i stykker
sundbrøtten [sujnnbrøtt'n] a. brutt i stykker
sundskorren [sujnnskorr'n] a. skåret i stykker

sundslådd [sujnnslådd]

a. slått i stykker

sundsprukken [sujnnsprokken]

a. sprukket i stykker

sunlightsåpa [sunliktsåpa]

f. såpe med produktnavnet ”Sunlight sepe”

sunn [sujnn] a. sunn
suppa f. suppe

suppaklokka

f. stabbursklokke

surke

v. være sur ”Ka du sett dær å surke ætte?”

surklåt

a. surklete

surkne

v. bli sur ”La ikkje melka stå å surkne.”

surmelkslappe

m. blanding av surmelk, mel og sukker som stekes i panne

surpomp

m. person som ofte er sur

surribabel n. surr av stemmer, avledet av babelsk forvirring

susanes

a. susende

sval

f. uisolert tilbygg til hus eller fjøs

svalgang

m. uisolert tilbygg til hus eller fjøs

svang

a. 1 slunken, tom; 2 sulten, hol

svart a. 1 svart; 2 med karakterbrist "Han va svart på sjæla."

svarthinna [svarthijnna]

f. tynn svart hinne på innsiden av buken på torsken

sveia

f. grein, fortrinnsvis av bjørk, som ble brukt når man skulle jage husdyr, i gammel tid også til tukting av barn

svelle (- svell -svall - svulle) [svejlle] v. svelle
svellis [svejll-is] m. issvull som vokser

sveltanes [svejltanes]

a. sultende

svelte [svejlte]

v. sulte

svemlanes

a. svimlende

svemmel

a. svimmel

sveng m. sving
svenganes a. svingende
svenge v. svinge

svengjærn

n. når man skal snette rør, trenger man et svengjærn til å feste snettet i

svenna f. svie

svennstid [svejnnsti]

m. tid da man var ung og sprek ”Då æ va i mi svejnnsti, då kujnne æ drive på døgne på tamp.”

sverranes

a. svirrende

sverre

v. svirre

svesker

m. svisker

sveskergrøt

m. sviskergrøt

sveskersuppa

f. sviskersuppe

svett

m. snartur ”Æ va en svett i byen.”

svett [svejtt]

a. svett

svette

v. være snar ”Du kajnn jo svette ijnnom om du e på dessa kajntan.”

svette [svejtte]

m. svette

svette [svejtte]

v. svette

svettelokt [svejttelokt]

f. svettelukt

svettetokt [svejttetokt] f. kort periode med svette som følge av illebefinnende eller sykdom

svindyrt

a. veldig dyrt

svinkald [svinkajl]

a. bitende kald ”Han e svinkajl i dag.”

svinrygg

m. forhøyning på rekka på bakken på en båt

svinten [svijnt’n]

a. kvikk, snar

svinåt

a. svinete

svull [svujll] m. svull
svullfenger [svujllfenger] m. finger med svull
svulst [svujlst] m. svulst

svult [svujlt]

m. sult

svulten [svujlt’n]

a. sulten

svælle

v. svelge

svænske

m. 1 svenske; 2 rødfiolett potetsort som tidligere ble mye brukt

svænskelapp

m. svensk same

svænskepelk m. pilk

svømmanes

a. svømmende

svåkka

f. nedbøyning, svekkelse

syge v. suge

syklanes

a. syklende

sylta [syjlta]

f. syltetøy

syltekrukka [syjltekrokka]

f. krukke til syltetøy

syltelabb [syjltelabb] m. syltelabb

synnana [syjnnana]

a. sørfra

synnavind [syjnnavijnn]

m. sønnavind

synnavindsrokk [syjnnavijnnsråkk] n. vinden fra sørsørvest er ujevn, og de kraftige vindkastene skaper rokk på sjøen

synt [syjnt]

i uttrykket ”syjnt og ørt”: søndag, se også ørt

syrgras

n. fellesbetegnelse for småsyre og matsyre

sytpeis

m. en som syter og klager

sæ(g)

pron. seg

sæddel

m. seddel

sæfte

n. åregaffel

sægel

n. seil

sægelfæste

n. barlast for seiling med nordlandsbåten

sægelnål

f. stor nål til å bøte sægel med

sægelstekka

f. seilstikke (jernstang med treskaft som står gjennom ripa framme på nordlandsbåten)

sækk

m. sekk

sæks

tallord seks

sæksar m. sekser

sælebotsdaue

m. når noen som ligger for døden har store smerter, kan døden bli sett på som en velsignelse ”Ja ja, det va nu en sælebotsdaue.”

sælja

f. selje

sæma

f. person som er sæmen

sæme

v. være sæmen

sæmen

a. ekstremt langsom

sæmåt

a. ekstremt langsom

sæng

f. seng

sængeligganes

a. sengelinggende

sængklea

pl. sengetøy

særskjelt

a. særskilt

sæss

m. sete

sæta

f. når torvet var tilstrekkelig tørt, ble det sæta, dvs. satt opp i såter der det kunne tørke videre uten å ta skade av nedbør

sæte

v. sette opp ei sæta

sætt

n. 1 sett; 2 godt sted for sette line eller garn

sættanes a. i stor fart "Han kom sættanes som om han Tykje va i hellan på han."
sættar m. setter, se pottetsættar

sætte

v. 1 sette; 2 sette ut line eller garn; 3 sætte tell betyr å omkomme på havet

sæv

n. martaum eller lodnetaum

n. vann som det er kokt fisk eller kjøtt i, feskesø, kjøttsø

sødaust m. vind fra sørøst

sødvæst

m. 1 vind fra sørvest; 2 regntett hodeplagg med bred nakkebrem, opprinnelig laget av oljelerret, senere av kunststoff

søfteband [søftebajnn]

n. bånd til å binde sammen seilet når man satte klør

søkkanes

a. veldig

søkke (– søkk – såkk – såkke)

v. synke

søkkevåt a. dyvåt

søkkplaga

a. veldig plundret

søll

n. sølv

sømmanes

a. svømmende

sømme

v. svømme ”Ver’n la på søm imot Gapøyholman.”

sønganes

a. syngende

sønge (– søng – song – songe)

v. synge

sønging f. synging

sørana

a. fra sør

sørligver [sørli-ver]

n. vær fra sør

sørom

prep. på sørsiden av

sørpa f. sørpe
sørpe a. uttrykket "sørpe full" betyr overstadig beruset
sørpåt a. sørpete

søtten [søtt’n]

tallord sytten

søtti

tallord sytti

søya

f. 1 sau av hunkjønn; 2 vindbyge, vindkast ”Vijn va så stærk at han måtte rejnne over gårdsplassen imella søyen.”

sådd

n. suppe med ferskt kjøtt og poteter, grønnsaker og gryn

sållessen [sålless’n]

a. slik

såta

f. høysåte

.
©  Tore Ruud