|
S
|
|
|
sagmått
|
m.
sagflis
|
|
sagogrynsgrøt
|
m.
grøt av sagogryn
|
|
sagogrynsmelkesuppa
|
f.
suppe basert på hvit sagogryn og melk
|
|
sagogrynssuppa
|
f.
saftsuppe med sagogryn
|
|
sagstol
|
m.
stativ til å legge en strange på for å kappes
|
|
sakalav
|
m.
lasaron
|
|
salt
[sajlt]
|
n.
salt
|
|
saltbrent
[sajltbrejnt]
|
a.
fisk som har ligget lenge i saltlake, kan bli saltbrent
|
| salte
[sajlte] |
v.
salte |
|
saltfesk
[sajltfesk]
|
m.
saltfisk
|
| salting
[sajlting] |
f.
salting |
|
saltkjøtt
[sajltkjøtt]
|
n.
saltkjøtt
|
|
saltstrødd
[sajltstrødd]
|
a.
tørrsaltet
|
|
saltværring
[sajltværring]
|
m.
1 person fra Salten; 2 båttype fra Salten
|
|
samfængt
|
a.
usortert
|
|
samhallar
[samhajllar]
|
m.
en samhallar er en stokk som går fra rafte til rafte
og holder veggene sammen, særlig brukt på hus med torvtak
|
| samsnakka |
a.
enige |
| samsnakke |
v.
komme til enighet |
|
sand
[sajn]
|
m.
sand
|
|
sandskrubba
[sajnskrubba]
|
f.
skrubbe (en sort flyndre)
|
|
sandspa
[sajnnspa]
|
m.
dreggklørne er ytterst hamret ut til ei plate kalt sandspa
som gir dreggen bedre feste i sandbunn, flegg
|
|
sandåt
[sajnåt]
|
a.
sandet
|
|
sann
[sajnn]
|
a.
sann
|
| sanndrømt
[sajnndrømt] |
a.
når man har drømmer som går i oppfyllelse, er
man sanndrømt |
|
sans
[sajns]
|
m.
sans ”Han va heilt ifrå sajns å samling.”
|
|
sarg
|
m.
ramme, kant
|
|
sarv
|
n.
vanskjøtsel eller ting som er vanskjøttet
|
|
sarve
|
v.
vanskjøtte
|
|
sasspon
|
m.
kjøkkenredskap til å legge opp fisk som er kokt
|
|
saubjella
[saubjejlla]
|
f.
saubjelle
|
|
sauhau
|
n.
sauhode
|
|
saum
|
m.
1 søm; 2 båtsaum, båtspiker beregnet for
å klinkes sammen med ei ro
|
|
saume
|
v.
1 sy; 2 spikre tett i tett med spiker
|
|
saumfare
|
v.
1 sjekke at båtsaumen er hel; 2 undersøke
grundig
|
|
saumrunnen
[saumrujn’n]
|
a.
når saumen ruster av, sier man at båten er saumrujn
|
|
saunætting
|
m.
grovmasket netting, se også hønsenætting
|
|
saup
|
n.
kjernemelk
|
|
saupskolt
[saupskåjlt]
|
m.
dum person
|
|
sausaks
|
f.
saks til å klippe sauer med
|
|
sausjel
[sau-sjel]
|
f.
hjerteskjell
|
|
sauskolt
[sauskåjlt]
|
m.
sauhode
|
|
sausnebb
|
n.
sausenebbe
|
|
save
|
m.
sevje (svensk: sav; islandsk: safi = saft)
|
|
savløyping
|
m.
barket ved hugget i sevjetiden
|
|
sé
|
m.
settepotet
|
|
segd
|
m.
sigd
|
|
segg
|
n.
sig
|
|
seggel
|
n.
1 lakksegl; 2 seil, se sægel
|
|
seglanes
|
a.
seilende
|
| segne |
v.
1 segne; 2 signe "Segne maten." |
| segning |
f.
signing |
| segningsfærd
[segningsfær] |
f.
signingsferd |
|
seiflak
|
n.
seistim som ikke kommer til overflaten
|
|
seigarn
|
n.
garn til seifiske
|
| seilevver |
f.
lever av sei |
|
seisen
[seis’n]
|
tallord
seksten
|
|
seivøa
|
f.
når havet koker av sei, kalles det ei seivøa
|
|
sekkel
|
n.
sikl
|
|
sekker
|
a.
sikker
|
|
sekle
|
v.
sikle
|
|
seklåt
|
a.
siklete
|
| sekre |
v.
sikre |
| sekring |
f.
sikring |
| sekringskost
[sekringskåst]
|
m.
sikringskost |
| selke |
m.
silke |
|
sella
|
pl.
seler
|
| selta
[sejlta] |
f.
trestykke til å slå ball med |
|
sémor
|
f.
sepotet under potetopptakinga
|
|
sendanes
[sejnnanes]
|
a.
sendende
|
|
sende
[sejnne]
|
v.
sende
|
|
sengle
|
v.
single
|
|
sengling
|
f.
singling
|
| senk |
m.
sink |
| senkkvitt |
a.
sinkhvitt |
|
senna
|
f.
1 sene; 2 fiskesnøre av nylon; 3 sølvbunke
|
|
sennagras
|
n.
starr som brukes som isolasjon i kommoga og skalla
|
| senneknute |
m
muskelknute |
|
sennemage
|
m.
svømmeblære
|
|
sépotet
|
m.
settepotet
|
|
sepperere
|
v.
separere, skille fløten fra melka
|
|
sepprertmelk
|
f.
skummet melk, blåmelk
|
| serkel |
m.
sirkel |
| sesållessen
[sesålless'n] |
a.
slik |
|
sett
|
pron.
sitt
|
|
settanes
|
a.
sittende
|
|
sette
(– sett – satt – sotte)
|
v.
sitte
|
|
sibein
|
n.
ribben
|
| sida
[sia] |
f.
side |
|
sidetelna
[sietelna]
|
f.
sidetelna er tauet som er festet til den vertikale siden
på råseilet
|
| sigen |
a.
trett |
|
signet
|
n.
signet brukes til å lage lakksegl
|
| |
|
|
sil
|
m.
1 sil; 2 tobis
|
|
siladråppe
|
m.
sildråpe
|
|
silakoppa
[silakåppa]
|
pl.
kjørler brukt til å sile melk
|
|
sild
[sijll]
|
f.
sild
|
|
silderest
[sijllerest]
|
f.
skjell på sild
|
|
sildflak
[sijllflak]
|
n.
sildestim
|
|
sildgarn
[sijllgarn]
|
n.
garn til sildefiske
|
|
sildgarnsætt
[sijllgarnsætt]
|
n.
godt sted for å sette sildgarn
|
|
sildgryn
[sijllgryn]
|
n.
suppe med sild og poteter, grønnsaker og gryn
|
|
sildknute
[sijllknute]
|
m.
når småsild står tett nær overflaten, kalles det sildknute
|
|
silflak
|
n.
stim av sil
|
|
silolokt
|
f.
lukt av feilgjæret silofôr
|
|
silrægn
|
n.
vedvarende regn
|
|
silsand
[silsajn]
|
m.
grov sand der sil graver seg ned
|
| silvatt |
n.
silfilt |
|
sin
[sijnn]
|
pron.
sin
|
|
sinamelk
|
f.
melk fra kyr som er i ferd med å sines
|
|
sinasmak
|
m.
før kyrne ble sina, ble det ofte sinasmak på melka
|
|
sine
|
v.
avlate (svensk: sina)
|
|
sinn
[sijnn]
|
n.
sinn
|
| sinne
[sijnne] |
n.
sinne |
| sintid
[sin-ti] |
f.
den tiden kua ikke melker (svensk: sintid) |
|
sip
|
n.
sutring, gråt
|
|
sipe
|
v.
sutre, gråte
|
|
siri
|
f.
dobøtte (på fartøy)
|
|
sirihalar
|
m.
den som tømmer ho siri, yngstemann om bord
|
|
sisal
|
m.
naturfiber brukt til esketau
|
|
sjabb
|
n.
tomt snakk
|
|
sjabbe
|
v.
prate mye om lite
|
|
sjaber
|
a.
uvel, dårlig
|
|
sjaganes
|
a.
sjanglende
|
|
sjage
|
v.
sjangle
|
|
sjakk
|
a.
slapp, småsyk
|
|
sjalte
[sjajlte]
|
v.
1 sjalte; 2 skalte
|
|
sjamsanes
|
a.
stotrende
|
|
sjamse
|
v.
stotre
|
|
sjamsing
|
f.
stotring
|
|
sjanglanes
|
a.
sjanglende
|
|
sjark
|
m.
mindre fiskefartøy med styrhus og lugar framme og åpent dekk bak,
som regel også med mesanmast akterut. Tidlig på 1900-tallet var
det i bruk jordmorskyssbåter på Murmankysten med overbygg framme.
Jordmor heter
akusherka
på russisk, så idéen både til båttypen og navnet stammer kanskje
derfra.
|
|
sjel
|
f.
skjell
|
|
sjelbrått
|
n.
bruddstykke av skjell
|
|
sjelfjæra
|
f.
når man graver skjell til agn er man i sjelfjæra ”Han
Viliam e i sjelfjæra.”
|
|
sjelplog
|
m.
redskap til å trekke etter båten for å samle skjell
|
|
sjelsand
[sjelsajn]
|
m.
sandbunn hvor det er skjell
|
| sjengel |
m.
singel (englesk: shingle) |
|
sjengelnål
|
f.
fliseklemme, en type hårnål for kort hår
(shingle bob hairstyle, introdusert i 1924)
svensk: shingel-nål
|
|
sjenglanes
|
a.
som sjengle
|
|
sjengle
|
v.
svinge ustødig fra side til side
|
|
sjengling
|
f.
ustødig svinging fra side til side
|
|
sjepsis
|
m.
skepsis
|
|
sjeptisk
|
a.
skeptisk
|
|
sjo
|
n.
lyd av rennende vann, særlig under vårflommen
|
|
sjoe
|
v.
rennende vann som lager lyd
|
|
sjokle
|
v.
surkle
|
| sjorle |
v.
når det kommer gurglelyder fra halsen på en som sover, sier man
at det sjorle i halsen hans. Blant fiskerne ble dette sett
på som et forvarsel om at vedkommende var tiltenkt en våt grav. |
|
sjun
|
f.
utseende ”Vi gjær det nu mæst førr sjuna.”
|
|
sjur
|
f.
skjære
|
| sjurreir |
n.
1 skjærereir |
| sjuska |
f.
sjuskete kvinnfolk |
|
sjuskåt
|
a.
sjuskete
|
|
sjy
|
m.
sjø
|
| sjybein |
pl.
sjøben |
|
sjybor
|
m.
sjøburd
|
|
sjybørting
|
m.
sjø-ørret
|
|
sjydrefs
|
n.
kraftig sjøskvett
|
|
sjyfall
[sjyfajll]
|
n.
perioden fra flo til ebbe, se fallan
|
|
sjyhua
|
m.
lue til bruk på sjøen
|
|
sjykant
[sjykajnt]
|
m.
overgangen mellom sjø og land
|
|
sjyklein
|
a.
sjøsyk
|
|
sjylæst
|
m.
læst til bruk på sjøen
|
|
sjyskorpa
|
f.
havoverflaten, havskorpa
|
|
sjyskvætt
|
m.
sjøssprut
|
|
sjystærk
|
a.
som tåler sjøen, ikke blir sjøsyk eller sjyklein
|
|
sjystøvvel
|
m.
stor støvel med høyt skaft
|
|
sjysættanes
|
a.
som kan settes på sjøen
|
|
sjysætte
|
v.
sette båt ut på sjøen
|
|
sjyvei
|
m.
vei ned til sjøen
|
|
sjyvér
|
n.
en tur ut på fiskefeltet er et sjyvér
|
|
sjyværk
|
m.
sjøsyke
|
|
sjyvått
|
m.
stor, tovet ullvott til å bruke på fiske, se blavått
|
|
sjæff
|
n.
skjerf
|
|
sjæl
|
f.
1 sjel; 2 menneske ”Æ såg ’kje ei levvanes sjæl.”
|
|
sjøll
|
pron.
selv
|
| sjølleianes |
a.
selveiende |
| sjølleie |
n.
selveie |
| sjøllgjort |
a.
selvgjort "Jaja, det va nu sjøllgjort." |
| sjøllhjælpen |
a.
selvhjulpen |
| sjøllsagt |
a.
selvsagt |
| sjøllskryt |
n.
selvskryt |
|
sjøllsættar
|
m.
innretning som grunnsloget går over når man setter line
|
|
sjøllsøkke
|
n.
synkeferdig båt
|
|
sjøllvorsheit
|
f.
alenegang ”Han går nu bære dær i sjøllvorsheita.”
|
|
sjå
(- ser - såg - sedd)
|
v.
1 se; 2 sjå i vere betyr å bedømme værutsiktene
ut fra vind, drått og andre tegn i naturen
|
|
sjårr
|
n.
når mange snakker samtidig slik at man ikke kan skjelne ordene,
hører man bare et sjårr
|
|
sjårre
|
v.
1 lage sjårr; 2 prate tull
|
|
sjårring
|
f.
lage sjårr
|
|
skabbelun
[skabbelun]
|
m.
skabelon, skikkelse
|
|
skabberakkel
[skabberakkel]
|
n.
skaberakk, stygg ting
|
|
skaftong
|
m.
planken eller bordet som er felt inn i raften og nederste leåsen
og danner underlag for de langsgående bordene i uttroet
på et torvtak
|
|
skakksåll
[skakksåjll]
|
m.
såld
|
|
skalder
[skajlder]
|
n.
lyd av småslamring
|
|
skaldre
[skajldre]
|
v.
småslamre ”Dåkker må lokke att vindue, høre dåkker ikkje at
det står å skajldre!”
|
| skalkefæst |
m.
etterpåfest etter et arrangement der de som hadde bidratt
til hovedfesten kunne delta |
|
skalle
[skajlle]
|
m.
1 fottøy av reinskinn; 2 hodeskalle; 3 person
”Han va nu en ujnneli skajlle.” ; 4 fiskegrunne
”Skotteskajl’n e en go feskeplass.”
|
|
skallebank
[skajllebank]
|
m.
hodepine
|
|
skallåt
[skajllåt]
|
a.
skallet
|
| skamvett |
n.
forstand til å skamme seg når man har gjort noe galt
"Han eie ikkje skamvett." |
|
skandferskøyta
|
f.
skøyte konstruert og bygd av Nils Skandfer
|
|
skank
|
m.
fot
|
| skarkopp |
m.
kopp med skar |
|
skarn
|
n.
tarvelig person ”Ho e et skarn!”
|
| skarsny |
m.
skaresnø |
| skartallærk |
m.
tallerken med skar |
|
skatt
|
n.
den delen av grenene på løvtrær som er igjen når riset er kvistet
av, kalles skatt
|
|
skaut
|
m.
trespiler som spikres rundt årene til beskyttelse mot slitasje
i tollgangen, kalles skaut
|
|
skaute
|
v.
spikre skauta på årene
|
|
skav
|
f.
1 bark; 2 rogn (botanisk)
|
|
skave
|
v.
skrape baken av trær
|
|
skaver
[ska-ver]
|
n.
uvær som kan gjøre skade
|
|
skavjærn
|
n.
kniv med håndtak i begge ender, brukt til å skave barken
av trestammer
|
|
skavvel
|
m.
skavl
|
| skeivmelka |
a.
kyr der ikke alle jurkjertlene tømmes like fort sier man
er skeivmelka |
| skia |
f.
1 ski; 2 vedskia |
| skine
[sjine] (- skin - skein - skjenne) |
v.
skinne |
| skinn
[sjijnn] |
n.
skinn |
|
skinnbrok
[sjijnnbrok]
|
f.
bukse av skinn, oljebuksa sin forgjenger
|
| skinndau
[sjijnndau] |
a.
skinndød |
| skinnfell
[sjijnnfejll] |
m.
skinnfell |
| skinnflat
[sjijnnflat] |
a.
skinnflat |
|
skinnflå
[sjijnnflå]
|
v.
når noen blir skinnflådd, er det en typisk nordnorsk overdrivelse
som brukes når man har måttet betale urimelig mye, enten det er
i form av skatt eller betaling for et arbeid eller en vare
|
| skinnhællig
[sjijnnhælli] |
a.
skinnhellig |
| skinnmager
[sjijnnmager] |
a.
så mager at det nesten bare er skinn og bein |
|
skit
[sjit]
|
m.
1 avføring; 2 skitt, smuss
|
|
skit
[sjit]
|
a.
dårlig, elendig ”De jekk bære sjit.”
|
|
skite
[sjite]
|
v.
1 ha avføring (Islandsk: skíta); 2
sjite sæ ut betyr konkret å gjøre i buksa og abstrakt å
dumme seg ut
|
|
skitlukt
[sjitlokt]
|
f.
avføringslukt
|
|
skjeftanes
|
a.
skiftende
|
|
skjefte
|
v.
skifte
|
|
skjefte
|
n.
skifte
|
|
skjeiångåll
|
m.
angel med påloddet oval metallplate
|
|
skjelderi
[sjejlleri]
|
n.
maleri, trykk
|
|
skjell
|
n.
1 skill; 2 eiendomsgrense
|
|
skjelle
|
v.
angå ”De skjell dæ ’kje!”
|
|
skjelling
|
m.
skilling
|
|
skjellinge
|
v.
å skjellinge sammen betyr å samle inn penger ”Då han
Edevart hadde overlevd 11 tima på et kvælv tværs over Ajnfjor’n,
skjellinga nabboan sammen så mykkje pænga at di ga han ei klokka.”
|
|
skjelt
[sjejlt]
|
n.
skilt
|
|
skjeltersjå
[sjejltersjå]
|
m.
skjå med sjeltra som vegger ”Det va nu bære en sjeltersjå.”
(engelsk: shelter)
|
|
skjeltra
[sjejltra]
|
pl.
vegger av bord kant i kant ”Hiv høye som e dårli tørt ut te
sjejltran.”
|
|
skjemla
|
f.
skimle
|
|
skjemle
|
v.
1 jage sild med skjemla; 2 når man skjemle
med øynene, ser øynene i forskjellig retning
|
|
skjemmeløydd
|
a.
en som skjemle med øynene er som regel skjemmeløydd
eller vinnøydd
|
| skjenka |
f.
skinke |
|
skjenn
|
n.
skinn, se månskjenn, solskjenn
|
|
skjenna
|
f.
skinne
|
|
skjennarmål
[sjejnnarmål]
|
n.
skjennende stemme
|
|
skjennbarlig
|
a.
åpenbar, tydelig
|
|
skjennes
[sjejnnes]
|
v.
skjenne, kjefte
|
|
skjenning
[sjejnning]
|
f.
skjenning, kjeftbruk
|
|
skjeppe
|
v.
hyre
|
|
skjepper
|
m.
skipper
|
|
skjetne
|
v.
skitne
|
|
skjetta
|
f.
diaré, se sprutskjetta, tappskjetta
|
|
skjettaur
|
m.
blanding av jord og vann
|
| skjettdike |
n.
område med mye skjettaur |
|
skjetten
|
a.
skitten
|
| skjettenklea |
pl.
skitne klær |
| skjettenklekorg |
f.
kurv for skitne klær |
|
skjettensam
|
a.
som lett blir skjetten
|
|
skjetterik
|
m.
gammelerik, tykje, djevel
|
| skjettgare |
m.
skjolde av skitt |
| skjettgaråt |
a.
skjoldet av skitt |
| skjettgaura |
f.
1 skitten underbukse; 2 skitten person |
|
skjettguri
|
f.
urenslig kvinne
|
|
skjetthus
|
n.
1 utedo; 2 uttrykket "skore sjetthuse"
betyr å sitte med hånden under hodet
|
|
skjettlugg
|
m.
urenslig person
|
|
skjettlukt
[sjettlokt]
|
f.
prompelukt
|
|
skjettpeis
|
m
urenslig mannsperson
|
| skjettporka
|
f.
urenslig kvinne |
|
skjettporkaktig
[sjettporkakti]
|
a.
urenslig
|
|
skjettsinne
[sjettsijnne]
|
n.
en som har skjettsinne, er snarsint
|
| skjettsjur |
f.
urenslig kvinne |
|
skjettsu
|
f.
urenslig kvinne
|
| skjettsuaktig
[sjettsuakti]
|
a.
urenslig |
|
skjettvassbøtta
|
f.
bøtte med skittent vann
|
|
skjettvatten
|
n.
skittent vann
|
|
skjol
[sjol]
|
n.
trestammer som er reist opp i pyramideform eller mot et berg,
en vegg osv., se vedskjol
|
|
skjæff
|
n.
skjerf
|
|
skjæfta
|
a.
1 satt skaft på; 2 skikket ”Han va godt skjæfta
førr jobben.”
|
|
skjæfte
|
v.
sette skaft på
|
|
skjæfte
|
n.
skaft, håndtak
|
|
skjække
|
m.
binge for husdyr
|
|
skjælvanes
|
a.
skjelvende
|
|
skjælve
(– skjælv – skålv – skålve)
|
v.
skjelve
|
|
skjæppa
|
f.
skjeppe, hulmål på 17,4 liter for tørre produkter
|
|
skjær
|
a.
sky, se også takskjær
|
| skjære
(- skjær - skar - skorre) |
v.
skjære |
| skjærebrennar
[sjærebrejnnar] |
m.
skjærebrenner |
| skjærfil |
f.
baufil |
| skjærfjøl |
f.
fjøl til å skjære på |
|
skjæring
|
f.
redskap til å regulere hvor høyt gryta henger i grua
|
|
skjærpe
|
v.
1 gjøre sprøtt ved oppvarming ”Æ ha skjærpa flatbrøe
på åmen.”; 2 fryse skorpe på jorda "Han
ha skjærpa på i natt."
|
|
skjølle
|
v.
skylle
|
|
skjølling
|
f.
skylling
|
|
skjømmes
|
v.
mørkne
|
|
skjømming
|
f.
skumring
|
|
skjømt
|
a.
halvmørkt
|
|
skjøre
|
v.
når et sildflak beveger seg raskt i sjyskorpa, sier
vi at silda skjøre
|
|
skjørpe
|
v.
når hesten blåser i nesen, sier man at den skjørpe
|
|
skjørr
|
n.
1 surmelk; 2 melk som har koagulert
|
|
skjøttar
|
m.
skytter
|
|
sklianes
|
a.
skliende
|
|
sklætta
|
f.
sludd
|
| sklætte |
v.
sludde |
|
skodda
[skåjdda]
|
f.
tåke
|
|
skoddebak
[skåjddebak]
|
m.
når skodda står som en mur uti havet, kalles det skoddebak
|
|
skoddenordavind
[skåjddenoravijnn]
|
m.
fuktig nordavind som kommer inn med havskodda
|
|
skoffa
|
f.
skuffe
|
|
skoffekaka
|
f.
skuffekake
|
|
skoffel
|
m.
skyffel
|
|
skolp
[skålp]
|
m.
soleihov, bekkeblom
|
|
skolt
[skåjlt]
|
m.
1 hode; 2 liten grunne eller forhøyning på havbunnen
”På Jåbøskåjlt’n e det 40 famne.”
|
|
skommakartråd
[skommakartrå]
|
m.
skomakertråd
|
|
skommakarværty
|
n.
skomakerverktøy
|
|
skommarlæst
|
m.
fotformet mal til å forme overlæret rundt
|
|
skomple
|
v.
skvalpe
|
|
skomskått
|
n.
øyeblikk ”Æ såg han bære i et skomskått.”
|
|
skonning
|
m.
jernbeslaget som ligger rundt trehjul
|
|
skora
|
f.
støtte til for eksempe ei hæs
|
|
skore
|
v.
1 støtte med ei skora; 2 skore sjetthuse
betyr å sitte med hånden under kinnet
|
|
skorv
|
n.
skurv
|
|
skorva
|
f.
umoden bær
|
|
skorvekart
|
m.
umoden bær, se skorva og grønnskorva
|
|
skorvåt
|
a.
skurvet
|
| skottenstein
[skått'nstein] |
m.
stein som er sprengt ut |
|
skrall
[skrajll]
|
n.
skrall
|
|
skralla
[skrajlla]
|
f.
skralle
|
|
skralle
[skrajlle]
|
v.
skralle
|
|
skralling
[skrajlling]
|
f.
skralling
|
|
skralte
[skrajlte]
|
v.
skalte
|
|
skrammelbøtta
|
f.
blikkbøtte med småstein brukt under jaging
|
|
skrammelmusikk
|
m.
popmusikk
|
|
skranglanes
|
a.
skranglende
|
|
skrapslått
|
m.
ljåslått der man ikke kommer til med slåmaskin
|
|
skravla
|
f.
kjeft ”Å håjll nu skravla på dæ!”
|
|
skravlanes
|
a.
skravlende
|
|
skravle
|
v.
prate om alt og ingen ting
|
|
skravlåt
|
a.
skravlete
|
|
skravvel
|
n.
prat om alt og ingen ting
|
|
skravvelbøtta
|
f.
kvinnfolk som skravle mye
|
|
skre
|
n.
skre er de bitene som blir igjen av bord, plank eller tøy
etter et arbeid”Du må nøtte boran så det ikkje bli så mykkje
skre.”
|
|
skrea
|
f.
skred
|
|
skrekke
|
v.
forskyve seg
|
|
skrekle
|
v.
skvatre ”Sjura skrekla så i natt at æ fekk ikkje sove.”
|
|
skrekling
|
f.
det at skjæra skrekle
|
|
skrell
[skrejll]
|
n.
1 brak; 2 skrell, eksempelvis pottetskrell
|
|
skrelle
[skrejlle]
|
v.
1 brake; 2 skrelle eksempelvis pottet
|
| skrellpottet
[skrejllpottet] |
m.
potet egnet for skrelling |
|
skrer
|
pl.
ben ”Han låg me skrern i vere.”
|
|
skrikanes
|
a.
skrikende
|
| skrive
(- skriv - skreiv - skrevve) |
v.
skrive |
|
skrokka
|
f.
flatbrødleiv med lever som er brettet sammen
|
|
skrokkåt
|
a.
rynket, ujevn, rokkåt
|
|
skroklåt
|
a.
skrukkete
|
|
skromp
|
n.
skryt
|
|
skrompe
|
v.
skryte
|
|
skromphane
|
m.
skrytepave
|
|
skromphæst
|
m.
skrytepave
|
| skrubbsvulten
[skrubbsvujlten] |
a.
skrubbsulten |
|
skrujærn
|
n.
skrutrekker
|
|
skruklæmma
|
f.
fortidens skrustikke, som regel laget av tre
|
| skræppa |
f.
skreppe |
|
skrøyve
|
v.
vanskelig å presse sammen ”Når høyet e skråjlltørt, skrøyve
det i lasse.”
|
|
skrålle
[skråjlle]
|
v.
knitre, lage lyd ”Høyet va så tørt at det skråjlla.”
|
|
skrålltørt
[skråjlltørt]
|
a.
så tørt at det skrålle, se dette ordet ”Høyet e skråjlltørt,
så nu må vi få det i hus.”
|
|
skråma
|
f.
skramme
|
|
skråme
|
v.
skramme
|
|
skuanes
|
a.
skyvende
|
|
skue
|
v.
skyve
|
| skuls
[skujlls]
|
m.
hams |
| skvaller
[skvajller] |
n.
skvalder |
| skvaldre
[skvajldre] |
v.
skvaldre |
|
skvip
|
n.
tynn suppe eller drikke
|
|
skvople
|
v.
skvalpe
|
|
skvoppel
|
n.
skvalp
|
|
skvoppelsjy
|
m.
skvalpesjø
|
|
skvætte
(skvætt – skvatt – skvotte)
|
v.
1 kveppe; 2 være snar ”Han skvatt bære
ijnnom.”
|
| skvætte
(skvætte - skvætta - skvætta) |
v.
skvette |
|
skvættrip
|
f.
ekstra bord oppå ripa til beskyttelse mot sjyskvætt
|
|
skyte
|
v.
1 løsne skudd; 2 binde et garn til telna;
3 graset skyt når fruktemnet blir synlig
|
|
skøye
|
v.
spøke, ha moro med
|
|
skåkla
|
pl.
skjæker
|
|
skåksky
|
a.
hest som er redd for å gå inn mellom skåklan sier man er
skåksky
|
|
skårr
|
n.
snitt
|
|
skårra
|
f.
1 det samme som skårrgång, se dette; 2 skråsnitt
i fisk
|
|
skårre
|
v.
skjære skråsnitt i fisken før den stekes eller tørkes
|
|
skårrgång
|
m.
en skårrgång er den stripen med gras som en slår om gangen
|
|
skårronge
|
m.
1 ungmåse med grå fjær; 2 førstereisgutt
|
|
skått
|
m.
begge endene på en spissbåt kalles skått
|
|
skått
|
n.
1 skudd; 2 skott; 3 plutselig og kraftig
diaré
|
|
skåttenstein
[skått’nstein]
|
m.
skarpkantet stein etter sprengning
|
|
skåttmé
[skått-mé]
|
f.
når man ror, tar man skåttmé, dvs. man merker seg et punkt
i landet bak i siktelinjen fra stevnen på båten slik at man kan
ro rett fram
|
|
skåttål
|
m.
loddharpun til å stikke kveite (norrønt: skutil)
|
|
skåvvel
|
m.
skovl
|
|
slagbord
|
n.
1 spisebord med klaffer; 2 båtbordene nærmest ripa
|
|
slagna
|
a.
slagna høy er blitt mykt av fuktig luft
|
|
slagne
|
v.
bli myk ”Kaken slagne om du ikkje sætte låkke på spajnna.”
|
| slaktar |
m.
slakter |
|
slaskåt
|
a.
slaskete
|
|
slauren
[slaur’n]
|
a.
slapp, uvel
|
|
slebber
|
n.
urenslighet med mat
|
|
slebberaktig
[slebberakti]
|
a.
som slebre
|
|
slebberkjærring
|
f.
kvinne som er urenslig med mat
|
|
slebre
|
v.
være urenslig med mat
|
|
slebring
|
f.
urenslighet med mat
|
|
slebråt
|
a.
urenslig med mat
|
|
slee
|
m.
slede
|
|
sleik
|
m.
1 når det er så lite at det bare kan slikkes, sier man
at det bare er en sleik; 2 en som smisker kan også
kalles en sleik
|
|
sleikanes
|
a.
slikkende
|
|
sleike
|
v.
slikke
|
|
sleikepått
|
m.
1 slikkepott; 2 pekfinger
|
|
sleiking
|
f.
slikking
|
| sleive |
v.
særlig brukt om å grise til innendørs med skittent
fottøy |
| sleiving |
f.
det å sleive |
|
slekkestein
|
m.
slikkestein
|
|
slems
|
n.
noe som er oppfliset, tynt eller av dårlig kvalitet
|
|
slemsa
|
f.
lang og tynn flik, remse
|
|
slemseskjørt
|
n.
skjørt av dårlig kvalitet
|
|
slemsåt
|
a.
ting som er slemsåt, kan være oppfliset, tynt eller av
dårlig kvalitet
|
|
slengs
|
m.
grov kjetting med krok
|
|
sleps
|
n.
slips
|
|
slepsnål
|
f.
slipsnål
|
|
sletne
|
v.
slitne
|
|
sletranes
|
a.
slengende
|
|
sletre
|
v.
slenge
|
|
sletten
[slett’n]
|
a.
slitt
|
|
sletter
|
f.
slintre
|
| sletterguri |
f.
ku som slenger mye med halen under melking |
| slip |
m.
slipp |
|
slir
|
f.
slira er den planken som holder skoklan til en slee
sammen i bakkant
|
|
slire
|
v.
slure
|
| slite
(- slit - sleit - slette) |
v.
slite |
|
slodot
|
m.
upålitelig latsabb
|
|
slodotfære
|
pl.
slik en slodot oppfører seg
|
|
slog
|
n.
innvollene på fisken, se feskeslog
|
|
sloga
|
f.
1 stang med en tung kjepp festet med ei orga i ene
enden, til å treske korn med; 2 frausloga
|
|
sloge
|
v.
1 knuse møkklumpene ved å kjøre ei frausloga over
om våren; 2 skille kornet fra agnene med ei sloga
|
|
slompeskjøttar
|
m.
1 en som skyter på slump; 2 i overført betydning:
en som ikke tenker eller planlegger før han sier eller gjør ting
|
|
slomse
|
v.
være uvøren
|
|
slomsåt
|
a.
uvøren
|
| sluskåt |
a.
sjusket |
|
sluntre
[slujntre]
|
v.
sluntre unna betyr å lure seg unna oppgaver
|
| slændrian |
m.
slendrian |
| slænganes |
a.
slengende |
| slænge |
v.
slenge |
| slængkjøss |
n.
slengkyss |
|
slæp
|
n.
noe som blir slept
|
|
slæpanes
|
a.
slepende
|
|
slæpar
|
m.
trosse brukt til å slepe
|
|
slæpe
|
v.
slepe
|
|
slæpebåt
|
m.
slepebåt
|
|
slæppa
|
f.
sprekk i fjell
|
|
slæpphendt
[slæpphejnt]
|
a.
som ofte slipper ting; også i overført betydning
|
|
slætt
|
a.
slett, jevn
|
|
slætta
|
f.
slette
|
|
slætte
|
v.
jevne
|
|
slævj
|
n.
sikl
|
|
slævje
|
v.
sikle
|
|
slævjesmekka
|
f.
smekke
|
|
slævjåt
|
a.
siklet
|
|
sløg
|
a.
beskjemmet, unnseelig
|
|
sløkja
|
f.
sløke eller kvann
|
|
sløkke
|
v.
slukke
|
|
sløkking
|
f.
slukking
|
|
sløng
|
m.
slyng
|
| slønga |
f.
slynge |
|
slønge
|
v.
slynge
|
| sløngplante
[sløngplajnte]
|
m.
slyngplante |
|
slørv
|
n.
slurv
|
|
slørvbelling
[slørvbejlling]
|
m.
slurvet person
|
|
slørve
|
v.
slurve
|
| slørv(e)mekkel |
m.
slurvet person |
|
slørvåt
|
a.
slurvet
|
| sløvskap |
m.
sløvhet |
| sløyar |
m.
person som sløye |
|
sløye
|
v.
ta ut innvollene på fisken
|
| slå
(- slår - slo - slie) |
v.
1 slå; 2 slå opp kan bety både
å heve en forlovelse og å sette gjærbakst til
heving |
|
slådd
[slåjdd]
|
m.
slodd
|
|
slåg
|
f.
slå
|
|
slåk
(pl. slækjer)
|
f.
lite dalføre med bækkesik eller fuktig bunn
|
|
slåpen
|
a.
mager
|
|
slåst
|
v.
slåss
|
|
slåtta
|
f.
slåttonn
|
| smedfengra
[smefengra] |
pl.
fingre som tåler mye varme |
|
smeise
|
v.
slå, vaffle
|
|
smeising
|
m.
slag
|
| smenka |
f.
sminke |
| smenke |
v.
sminke |
| smett |
m.
smitt |
| smette |
m.
smitte |
| smette |
v.
smitte |
| smettsom |
a.
smittsom |
| smita |
f.
sau som pleide å stikke seg bort ble kalt ei smita |
|
smite
|
v.
å smite seg vekk betyr å stikke seg bort (svensk: smita)
|
| smogne
[smågne] |
v.
svinne inn |
|
smult
[smujlt]
|
n.
smult
|
|
smultreng
[smujltreng]
|
m.
smultring
|
|
smyganes
|
a.
smygende
|
| smyge
(- smyg - smaug - smøgge) |
v.
smyge |
|
smæren
[smær’n]
|
a.
vammel søtsmak
|
|
smætte
|
v.
smette
|
|
smøkjen
|
a.
innsmigrende
|
|
smørr
|
n.
smør
|
|
smørraue
|
n.
smørøye
|
|
smørrblomster
|
m.
engsoleie
|
|
smørrdall
[smørrdajll]
|
m.
lite trekar med bærelokk beregnet for smør
|
|
smørre
(– smørr – smorte – smort)
|
v.
1 smøre; 2 slå ”Han smorte tell mæ ut’n førrvarsel.”
|
|
smørrsalt
[smørrsajlt]
|
n.
finsalt
|
| smørrtjyv |
m.
tynn brødskive |
|
småbåt
|
m.
liten båt, 2 til 2 ½ roms
|
|
småfæmbørring
|
m.
liten fæmbørring, vanligvis en seksroms båt
|
|
småføggel
|
m.
småfugl
|
|
småjedd
[småjejdd]
|
m.
småtorsk
|
|
småjå
|
m.
liten ljå med kort orv
|
|
småklein
|
a.
litt syk
|
|
småline
|
m.
kortere line til heimefeske
|
|
småmort
|
m.
yngel av sei, mindre enn mort
|
|
småmåse
|
m.
fiskemåke
|
|
småsei
|
m.
sei av størrelse mellom dill og stabbesei
|
|
småsjøtt
|
a.
liten forskjell mellom flo og fjære
|
|
småtthåll
|
n.
smutthull
|
|
småvorren
[småvorr’n]
|
a.
ganske små ”Pottet’n e småvorr’n i år.”
|
|
snadd
[snajdd]
|
m.
ringsel
|
|
snag
|
n.
nes som fortsetter under vann
|
|
snakkanes
|
a.
snakkende
|
|
snarføtt
|
a.
rask til bens
|
|
snargjort
|
a.
raskt gjort
|
|
snarle
|
v.
tvinne
|
|
snarling
|
f.
tvinning
|
|
snask
|
m.
uforsiktig person ”Dejnn som fær som en snask, han får sæ en
dask.”
|
|
snaske
|
v.
brukes i uttrykk som ”Snask dæ vækk!” noe som betyr: Forsvinn!
|
|
snaukleppe
|
v.
klippe helt snau
|
|
snauklepping
|
f.
det å klippe helt snau
|
|
snauklept
|
a.
klipt helt snau
|
|
snauskalle
[snauskajlle]
|
m.
hode uten hår
|
|
snauskolt
[snauskåjlt]
|
m.
hode uten hår
|
|
snavla
|
f.
kjeft
|
| sneband
[snebajnn] |
n.
skråavstiver |
|
snehalt
[snehajlt]
|
a.
terrenget skråner på tvers av kjøreretningen
|
|
snekkar
|
m.
snekker
|
|
snellbåt
[snejllbåt]
|
m.
etter krigen ble snellbåt brukt som betegnelse for hurtiggående
marinefartøyer (tysk: Schnellboot)
|
|
sneppenella
|
f.
rask eller brå ungjente
|
|
sneppesnau
|
a.
ribbet for alt av verdi
|
|
snesægel
|
n.
sneseil
|
|
snett
|
n.
1 snitt; 2 gjengebakke
|
|
snette
|
v.
1 snitte; 2 gjenge
|
|
snillbe
[snijllbe]
|
v.
bønnfalle
|
|
snokanes
|
a.
snusende
|
|
snoke
|
v.
snuse
|
|
snoking
|
f.
snusing
|
|
snop
|
a.
myk, smidig
|
| snopvending
[snopvejnning] |
f.
når noe blir gjort raskt og effetivt, sier man det ble gjort
i ei snopvending |
|
snorp
|
n.
dårlig reparasjon av hull i klesplagg
|
|
snorpe
|
v.
reparere hull i klesplagg dårlig
|
|
snorpåt
|
a.
dårlig reparert hull i klesplagg er snorpåt
|
|
snorre
|
v.
male (om katt)
|
|
snuan
|
pl.
uttrykket ”snar i snuan” betyr at man snur seg raskt eller
arbeider raskt
|
|
snuar
|
m.
ledd på fiskesnøret som kan snurre rundt og ta snuren av
snøret
|
|
snur
|
m.
snurr ”Nu må du se tell å få snur’n a ujnnboksa.”
|
| snusførrnuftig
[snusførrnufti] |
a.
snusfornuftig |
|
snut
|
m.
1 snute; 2 kjeft
|
|
sny
|
m.
snø
|
|
snyeling
|
m.
snøbyge
|
|
snyfall
[snyfajll]
|
n.
snøfall
|
|
snyfann
|
n.
et tynt snølag, litt mer enn et snyhim”Det kom et snyfann
i natt.”
|
|
snyfokk
[snyfåkk]
|
n.
snøfokk
|
| snyfræsar |
m.
snøfreser, se også fræsar |
|
snyfuka
|
f.
snøbyge med vind
|
| snyføyka |
f.
snøfokk |
| snygrynna
[snygryjnna] |
f.
snø som er så dyp at man må grynne |
|
snyhim
|
n.
et snølag så tynt at bakken ikke er dekket ”Det e bære et snyhim
på marka.”
|
| snyltre
[snyjltre] |
v.
snylte |
| snyltring
[snyjltring] |
f.
snylteri |
|
snyskavvel
|
m.
snøskavl
|
| snyskoffel |
f.
snøskyffel |
|
snyskrea
|
f.
snøskred
|
|
snytiting
|
m.
snøspurv
|
| snyver
[sny-ver] |
n.
snøvær |
|
snyvinter
[snyvijnter]
|
m.
snøvinter
|
|
snyåt
|
a.
med snø på ”Du e så snyåt at du må koste a dæ førr du kjæm
ijnn.”
|
|
snørelaus
|
a.
uten snøre ”Han for som en snørelaus jarstein imejlla.”
|
|
snørp
|
n.
snurp
|
|
snørpar
|
m.
snurper
|
|
snørpe
|
v.
snurpe
|
|
snørpenot
|
f.
snurpenot
|
|
snørpåt
|
a.
snurpet
|
|
snørrlur
|
m.
busemann
|
|
snørråt
|
a.
snørrete
|
|
snøsar
|
m.
ungvær
|
|
snøv
|
m.
1 lukt; 2 antydning ”Får han bære snøven i nåkka,
kajnn du tru at han fijnn ut a de.”
|
|
snøyp
|
n.
snyltring
|
|
snøype
|
v.
snyltre, nøyte
|
|
snål
|
a.
1 snodig; 2 gjerrig
|
|
snåvvanes
|
a.
snublende
|
|
snåvve
|
v.
snuble
|
|
sokke
[såkke]
|
m.
sokk
|
|
sokkel
[sokkel]
|
n.
sukl
|
|
sokkelsø
[sokkelsø]
|
n.
1 blanding av flytende og fast avfall fra matlagingen;
2 å havne i et sokkelsø betyr å komme i en ugrei
situasjon
|
|
soknebolk
[soknebålk]
|
m.
streng hvor jarstein og jagarångåll er festet
|
|
solaue
|
n.
soløye
|
|
solgång
|
m.
solgang
|
|
solkått
[sollkått]
|
a.
sulket
|
|
solrønna
|
f.
når sola farger himmelen rød, kalles dette solrønna
|
|
solskjenn
|
n.
solskinn, se månskjenn, skjenn
|
|
solsnu
|
vintersolverv
eller sommersolverv
|
|
solsnudag
|
m.
21. eller 22. desember / 21. eller 22. juni
|
|
sommarfjøs
|
m.
sommerfjøs
|
|
sommarfjøsvei
|
m.
vei til sommerfjøset
|
|
sommarklepp
|
n.
når noen, særlig barn, ble snauklept i juni, ble det kalt
sommarklepp
|
|
sommarklept
|
a.
som er klipt for sommeren, se sommarklepp
|
|
sommarmål
|
n.
14. april
|
|
sommarmålsria
|
f.
kaldværsperiode rundt sommarmål (bare bestemt form)
|
|
somn
[såmn]
|
m.
søvn
|
|
sopavæng
|
m.
1 fuglevinge brukt som kost; 2 i overført betydning
også brukt om unge som springer rundt
|
|
soppsmak
|
m.
når kyrne spiste mye sopp i utmarka, ble det soppsmak på
melka
|
|
sovanes
|
a.
sovende
|
|
sove
(– søv – sov – sove)
|
v.
sove
|
| sovehjærte
[såvejærte] |
n.
å ha godt sovehjærte betyr at man sover godt
"Det e 'kje farli førr dåkker som ha godt sovehjærte." |
|
sovle
[sovle]
|
v.
å sovle seg i noe betyr å kose seg med noe eller meske
seg
|
|
sovvel
[sovvel]
|
n.
1 tilbehør til brød, grøt eller suppe; 2 pålegg
”Detta e ’kje te mat, det e te sovvel.”
|
|
spa
|
m.
spade
|
|
spake
|
m.
spak
|
| spakkel |
n.
sparkelmasse (svensk: spackel) |
| spakkelspa |
m.
sparkel |
| spakle |
v.
sparkle |
| spanderbuksa
[spajnnderboksa] |
f.
å ha spanderbuksa på, vil si at man er mer spandabel
eller gavmild enn forventet |
|
spann
[spajnn]
|
f.
spann
|
|
spannsmak
[spajnnsmak]
|
m.
melk som ble oppbevart i blikkspann, fikk lett spannsmak
|
|
sparkanes
|
a.
sparkende
|
|
sparke
|
v.
1 sparke; 2 kjøre sparkstøtting
|
|
sparkeklo
|
f.
isbrodd til bruk sammen med sparkstøtting
|
|
spavende
[spa-vejnne]
|
v.
snu jord med spa
|
|
spavendt
[spa-vejnnt]
|
a.
som er snudd med spa
|
|
speiel
|
m.
speil
|
|
speil
|
n.
den tverre bakenden på en speilbåt
|
|
speilbåt
|
m.
båt med speil
|
|
spek
|
n.
pek, prætta
|
|
spekkarborr
|
m.
liten håndbor, se også rivtindtvarre
|
|
spekkarslag
|
n.
spikerslag
|
|
spekkelasi
|
m.
spesiell sort tørre småkaker
|
|
spekkepølsa
|
f.
spekepølse
|
|
spekre
|
v.
spikre
|
|
spel
|
m.
kort hale på sau, geit og rein
|
|
spendsel
[spejnnsel]
|
n.
spenne eller lignende
|
|
spenke
|
v.
spinke
|
| spenking |
f.
spinking |
|
spennanes
[spejnnanes]
|
a.
spennende
|
|
spenne
[spejnne]
|
v.
1. spenne; 2 sparke
|
|
spessbur
|
m.
skjelm
|
|
spetakkel
|
n.
1 ståk, bråk; 2 noe veldig lite ”Et lite spetakkel.”
|
| spettlaus |
a.
uten spett "Dijnn tosk, nu e vi spettlaus!" |
|
spik
|
f.
flis, tynt kløvd trestykke
|
|
spikanes
|
a.
knuselig
|
|
spike
|
v.
knuse
|
|
spikerfæste
|
n.
feste for spiker
|
|
spikkjauår
|
m.
speket uer
|
|
spikkjekjøtt
|
n.
spekekjøtt
|
|
spikkjemat
|
m.
spekemat
|
|
spikkjent
|
a.
speket
|
|
spikkjesild
[spikkjesijll]
|
f.
spekesild
|
|
spila
|
f.
smalt trestykke, brukt til så forskjellige ting som spjelking
og adresselapp
|
|
spille
[spijlle]
|
v.
spille ”De nøtte lite å gråte over spijllt melk.”
|
|
spillernaken
[spijllernaken]
|
a.
splitter naken
|
|
spinnkjærring
[spijnnkjærring]
|
f.
vevkjerring
|
| spiskammers
[spisskammers] |
n.
spiskammer |
|
spissa
|
f.
robåt som er spiss i begge ender
|
|
spissbåt
|
m.
robåt som er spiss i begge ender
|
|
spiss-skoffel
|
f.
jordkyffel
|
|
spit
|
n.
erting med brodd
|
|
spitord
|
n.
ord med brodd
|
| spitsbærgbus
[spissbærgbus] |
m.
gruvearbeider på Svalbard, se bus |
| spitsbærggull
[spissbærggujll] |
n.
svalbardkull |
| spjæke |
v.
være for tynt kledd etter forholdene "Du ska vell
bli sjuk, sånn som du fær å spjæke naken." |
|
splett
|
m.
1 splitt; 2 gylf
|
|
splettanes
|
a.
splittende
|
|
splette
|
v.
splitte
|
| splettnaggel |
m.
splittnagle |
|
sponhælvete
|
n.
spon brukes her trolig som et forsterkende forledd
|
|
spor
|
m.
spord, ”halen” på fisk
|
| sportykkje |
n.
fiskestykket nærmest sporden på fisken |
|
sprekke
(– sprekk – sprakk – sprokke)
|
v.
1 sprekke; 2 dø
|
|
sprekksjuk
|
a.
(føle seg) veldig syk
|
|
spreng
|
n.
1 springvann; 2 den bøyen oppover som ripa gjør
mot stevnene på båter; 3 den første trossa som gjøres fast
når en båt legger til kai, brukes til å holde båten fast mens
det brukes maskinkraft for å komme helt inntil kaia ”Pass dåkker
onga førr sprenge!”
|
|
sprenganes
|
a.
springende
|
|
sprengar
|
m.
springer, kvitnos (liten tannhval)
|
|
sprenge
|
v.
1 springe; 2 brukes om husdyr som er brunstig
|
| sprengfjær |
f.
springfjær |
|
sprengflo
|
f.
springflo
|
|
sprengmadrass
|
m.
madrass med stålfjærer
|
|
sprengpænga
|
pl.
1 betaling for bedekning; 2 også brukt som negativ
betegnelse på barnetrygden
|
|
sprengvatn
|
n.
springvann
|
|
sprengver
|
m.
avlsvær
|
|
sprukken
[sprokken]
|
a.
1 sprukket; 2 død
|
|
sprutskjetta
|
f.
diaré, se skjetta, tappskjetta
|
|
spræng
|
n.
spreng
|
|
sprænge
|
v.
sprenge
|
|
sprænging
|
f.
1 sprenging; 2 sprengning
|
|
sprængkaldt
[sprængkajllt]
|
a.
sprengkaldt
|
|
sprængkyll
[sprængkjyll]
|
f.
sterk kulde
|
| sprænglært |
a.
velskolert (med en viss negativ undertone) |
|
sprængt
|
a.
sprengt
|
|
sprætt
|
m.
blei, vektigskit
|
| sprætte |
v.
sprette |
| sprættert |
m.
sprettert |
| sprått |
n.
lite hull, se maskesprått |
|
spuns
[spujns]
|
m.
tretropp
|
|
spunse
[spujnse]
|
v.
sette spuns i spunshåll
|
|
spunshåll
[spujnshåll]
|
n.
hull til tretropp
|
| spya |
f.
oppkast |
| spysjuka |
f.
overfær med oppkast |
|
spæll
|
n.
1 spill; 2 garnspæll
|
|
spællanes
|
a.
spillende
|
|
spælle
|
v.
1 spille; 2 leke ”Nu må dåkker slujtte å spælle
dåkker, å hejller kåmme dåkker i arbei!”
|
|
spælling
|
f.
spilling
|
|
spænne
|
m.
spene
|
|
spænnetrakk
|
n.
spenetråkk
|
|
spærra
|
f.
1 takstol; 2 to fisker festet sammen med spærregarn;
3 to stykker ”Førr i tia vejnta di te di hadde spærra
førr di fekk ongan døpt.”
|
|
spærre
|
v.
1 stenge; 2 knytte sammen to fisker ved å stikke
spordene inn i et spærregarn og vri rundt
|
|
spærregarn
|
n.
ring av tossgarntråd til å spærre fisk med
|
|
spærreværk
|
n.
bygningskonstruksjon brukt til uthus og naust
|
|
spøa
|
f.
stekespade av tre
|
|
spøl
|
m.
spole
|
| spøle |
v.
1 spole; 2 spinne (om hjul) |
| spøling |
f.
1 spoling; 2 spinning (av hjul) |
|
spølmaskin
|
m.
maskin til å lage spoler med
|
|
spølunge
|
m.
person som er ung og uerfaren
|
|
spønnanes
|
a.
sparkende
|
|
spønne
|
v.
sparke, sparke utover snø, søle osv.
|
|
spøt
|
n.
strikketøy, bunding
|
|
spøtt
|
n.
spytt
|
|
spøttanes
|
a.
spyttende
|
|
spøtte
|
v.
spytte
|
|
spøttkaka
|
f.
deigrest som blir stekt på ovnen, klappakaka
|
| spøttklysa |
f.
spyttklyse |
|
spåmann
[spåmajnn]
|
m.
spåmannsbein på fisk
|
|
spång
|
m.
avrundet eller flat jernstang ”Æ ha sjefta spång ujnner båten.”
|
|
stabbesei
|
m.
sei av størrelse mellom småsei og storsei
|
| stad
[sta]
|
m.
sted |
|
staff
|
m.
profilering i kanten av bord til innvendig kledning
|
|
stagvende
[stagvejnne]
|
v.
baute mot vinden
|
|
stagvending
[stagvejnning]
|
f.
bauting mot vinden
|
| staket |
n.
stakitt (svensk: staket) |
|
stakk
|
m.
1 stor høysåte; 2 skjørt
|
|
stakke
|
v.
sette høyet i stakk
|
| stall
[stajll] |
m.
stall |
|
stallstien
[stajllstien]
|
a.
som har stått lenge på stallen
|
|
stamp
|
m.
1 avskåret heltønne med rominnhold på cirka 55 liter; 2
linstamp, se dette
|
|
stampanes
|
a.
stampende
|
|
stampe
|
v.
1 trampe; 2 tråkke barbeint i en stamp på ulltepper
og annet ulltøy som man vil krympe
|
|
stangevis
|
a.
husdyr som har for vane å stange, sier man er stangevis
|
|
stappmætt
|
a.
stappmett
|
|
starr
|
n.
1 abortert foster; 2 lite avkom etter husdyr ”Det
va nu bære et starr te lam.”
|
|
starre
|
v.
abortere (brukes helst om husdyr)
|
| starre |
a.
I uttrykket "Han va starre blijnn" er starre
lik fullstendig |
|
staukanes
|
a.
som stauke
|
|
stauke
|
v.
lese dårlig
|
|
stave
|
v.
1 stave; 2 når havet er speilblankt uten dønning,
stave landskapet i havet
|
|
stavstilla
[stavstijlla]
|
f.
speilblankt hav uten dønning
|
|
staværring
|
m.
1 person fra Stadsbygd; 2 åfjordbåt
|
| steikanes |
a.
1 stekende; 2 veldig; 3 kraftuttrykk "Det
va nu steikanes korr æ sku plagest!" |
| steiking |
m.
straks, på flyende flekken "Du har å komme me
enn steiking, ejllers..." |
|
steikpanna
[steikpajnna]
|
f.
stekepanne
|
| steikplaga |
a.
veldig plaga "Vi va så steikplaga me rangstraum." |
|
steikspa
|
m.
stekespade
|
|
steingalen
[steingal’n]
|
a.
gal
|
|
steinkålltjærra
|
f.
kreosot
|
|
steinrom
|
n.
barlastrommet på nordlandsbåten
|
|
steinskrea
|
f.
steinras
|
|
steinsle
[stein-sle]
|
m.
liten, kraftig slede til å kjøre stor stein på
|
|
steinsmætta
|
f.
steinskvett
|
|
steinsprang
|
n.
mindre steinras
|
|
steintelna
|
f.
nedre kant av garnet, hvor man fester garnstein
|
|
steintullåt
[steintujllåt]
|
a.
gal
|
| steinvorr |
m.
liten molo til å beskytte støa mot bølgene,
se vorr |
|
stekk
|
n.
stikk
|
|
stekka
|
f.
stikke
|
|
stekkanes
|
a.
stikkende
|
| stekkarfloga |
f.
flue som stikker eller biter |
|
stekke
(– stekk – stakk – stokke)
|
v.
1 stikke; 2 stikke av; 3 blodtappe slaktedyr;
4 gi ut på tau ”Stekk opp ei klo, glujnta.”; 5
en båt som stekk 3’, går 3’ ned i sjøen
|
|
stekkmål
|
n.
stekkmål er to bord som legges sammen og stikkes til hver
sin kant for å måle en åpning el.l.
|
|
stekkspa
|
m.
spade til å lompe med
|
| stekkstong |
f.
stikkstang |
|
stelk
|
m.
1 stilk; 2 bakerste enden på kjølen; 3 rødstilk
|
|
stell
|
m.
stilk ”Stellan som sauan ha lagt igjæn, kajnn du gje te hæst’n.”
|
| stell
[stejll] |
n.
1 stell; 2 fjøsstell; 3 kjønnsorgan |
|
stelle
|
v.
felle fjær, myte
|
| stelle
[stejlle] |
v.
stelle |
|
sternanes
|
a.
stivnende
|
|
sterne
|
v.
stivne
|
| sterr |
a.
stiv i blikket "Nu ha dåkker sedd på TV så
dåkker e sterr i auan." |
|
sterranes
|
a.
stirrende
|
|
sterre
|
v.
stirre
|
|
sterven
|
a.
stiv og støl
|
|
stie
|
m.
stige
|
|
stige
(– stig – steig – stegge)
|
v.
stige
|
|
still
[stijll]
|
a.
still
|
|
stilla
[stijlla]
|
f.
1 stille vær, se vindstilla; 2 stille område
i ei elv
|
| stillanes
[stijllanes] |
a.
listende |
| stille
[stijlle] |
v.
stille |
|
stir
|
m.
betennelse i øyelokk
|
|
stoffe
[ståffe]
|
v.
å stoffe båten betyr å smøre på det som behøves av bunnsmurning,
tjære, linolje eller benarolje
|
|
stolme
[stålme]
|
m.
trote
|
|
stolmen
[stålmen]
|
a.
som har trote
|
|
stomp
|
m.
brød
|
|
stompanes
|
a.
snublende og fallende
|
|
stompe
|
v.
snuble og falle
|
|
stong
[stång]
|
f.
stang
|
|
stoppelsjy
[ståppelsjy]
|
m.
når bølgene kommer fra alle kanter og gjør sjøen veldig urolig,
kalles det stoppelsjy
|
| storarbeid |
n.
stort arbeid som er vel gjennomført |
|
storaua
|
pl.
store øyne som tegn på overraskelse
|
|
storbruskar
[storbrusjkar]
|
m.
en som driver stort med noe
|
|
storbåt
|
m.
båt større enn halvfæmterømming
|
|
stordrivar
|
m.
en som driver stort med noe
|
| storfjæra |
f.
ekstremt lavvann |
| storflo |
f.
springflo |
|
storfræmment
|
a.
veldig fremmed eller uventet”Vi ha fådd storfræmment besøk
ifrå Amerika.”
|
|
storfæmbørring
|
m.
nordlandsbåt med sju rom eller mer
|
| storhandel
[storhajnnel] |
m.
når man har handlet mye, har man gjort en storhandel |
|
storkarsaktig
[storkarsakti]
|
a.
snobbete
|
| storkarsfære |
pl.
å ha storkarsfære vil si å oppføre
seg som en storkar uten å være det |
|
storkjæftåt
|
a.
som bruker mye kjeft
|
|
storklevask
|
m.
når mye klær ble vasket samtidig, ble det kalt storklevask
|
|
storkne
[stårkne]
|
v.
stivne
|
|
storlygar
|
m.
lystløgner
|
|
storlæfsa
|
f.
en type lefse med gnekk og krining
|
| stormannsgallskap
[stormajnnsgallskap] |
m.
stormannsgalskap |
|
stormfyre
|
v.
fyre kraftig i ovnen, bålfyre
|
|
stormfyring
|
f.
kraftig fyring i ovnen, bålfyring
|
|
stormhake
[stårmhake]
|
m.
stormkrok
|
|
stormåse
|
m.
gråmåke
|
|
stornase
|
m.
storkar
|
|
storseglar
|
m.
en som seiler hart, men godt
|
|
storsei
|
m.
stor sei, større enn stabbesei
|
|
storsild
[storsijll]
|
f.
stor gytemoden sild som kommer inn til kysten senvinters
|
|
storsjøtt
|
a.
stor forskjell mellom flo og fjære
|
|
storsnut
|
m.
en som kjefter mye
|
|
storsnutåt
|
a.
som bruker mye kjeft
|
| storstendig
[storstejndi] |
a.
når man gir inntrykk av å være av høyere
stand eller finere enn andre, blir man kalt storstendig |
| storstendigheit
[storstejndiheit] |
f.
storstendig oppførsel |
|
storsægel
|
n.
storseil
|
|
stortosk
|
m.
stor torsk
|
|
storåttring
|
m.
båtstørrelse mellom åttring og fæmbørring
|
| strand
[strajn] |
f.
strand |
| strandrog
[strajnrog] |
m.
strandrug |
|
strange
|
m.
kvistet tre der alle grenene er fjernet
|
| straum |
m.
strøm, se også innstraum og utstraum |
|
straum-ia
|
f.
strømvirvel eller strømløp
|
|
straummak
|
a.
lite strøm i havet ”Han e straummak nu.”
|
|
straumrøst
|
n.
strømsiden av en grunne eller bakke i havet ”Fesken står i
straumrøste.”
|
|
straumskavvel
|
m.
bølgene blir kortere og bryter lett når strømmen går i motsatt
retning av vinden, og vi får straumskavvel
|
|
straumskjefte
|
n.
når strømmen snur, kalles det staumskjefte
|
|
straumsætting
|
f.
kraftig strøm i havet
|
|
strek
|
n.
1 strek; 2 kompass-strek (kompassrosa er delt i
32 strek)
|
| strekkagænser |
m.
strikket genser |
|
strekkalæst
|
m.
strikket tykk ullsokk
|
|
strekkanes
|
a.
strikkende
|
|
strekke
|
v.
strikke
|
|
strekkegarn
|
n.
tråd beregnet på strikking
|
|
strekkepinne
[strekkepijnne]
|
m.
strikkepinne
|
|
stremmel
|
m.
strimmel
|
|
strik
|
m.
tenåring av hankjønn
|
|
stripåt
|
a.
1 stripet; 2 under krigen brukt som betegnelse på
nazivennlige nordmenn
|
|
strirægn
|
n.
kraftig vedvarende regn
|
|
strompa
|
f.
trebøtte
|
|
strunkjen
|
a.
klumset, stiv
|
|
strupe
|
m.
1 strupe; 2 smalt dalføre
|
|
strykanes
|
a.
strykende
|
|
strykkja
|
f.
dunk laget av et uthult trestykke til oppbevaring av matvarer
|
|
stryta
|
f.
strut, tut
|
|
strækk
|
n.
strekk
|
|
strække
|
v.
strekke
|
|
stræl
|
n.
1 mindre område med moltebær; 2 plukke på strælet
vil si å plukke de siste moltene
|
|
stræmanes
|
a.
som stræme
|
|
stræme
|
v.
skynde seg forover
|
|
stræng
|
m.
1 metalltråd; 2 , lang og smal ansamling av noe,
se flostræng, kåstræng
|
| stræv |
n.
strev |
| strævar |
m.
skråstøtte |
| stræve |
v.
streve |
|
strømpestrækk
|
n.
strekk til å holde strømpe oppe
|
|
strøppen
|
a.
1 når det begynner å dannes fuglunger i eggene, sier man
at de er strøppen ”Måsæggan e strøppen når di flåtne.”;
2 gravid
|
| strøsand
[strøsajn]
|
m.
strøsand |
|
strøype
|
v.
1 strupe; 2 kvele
|
|
strøypt
|
a.
kvalt
|
|
stråkjøll
|
m.
beskyttelseskjøl under kjølen på båter ”Å vi står gjænna Kjila
å de e bære så ho skrape over Baran å der fækk vi ho pussa mæ
de same, førr stråkjølen han låg ætt’o så en høvvelspon.”
(Vett og uvett: Då galliasen kom heim.)
|
|
stråkland
[stråklajnn]
|
n.
vindhardt område
|
|
stubbgolv
[stubbgålv]
|
n.
man spikrer ei list i nedre kant av golvåsan og lager stubbgolv
ved å legge bord på tvers oppå
|
|
stugg
|
a.
stygg
|
|
stugga
|
f.
å få stugga for noe betyr å få avsky for det
|
|
stuggemannen
[stuggemajn’n]
|
m.
djvelen (bare i bestemt form)
|
|
stuggen
|
m.
stuggen sjøll er djevelen selv
|
|
stuggever
|
n.
stygt vær
|
|
stull
[stujll]
|
m.
stoll
|
|
stundimella
[stujnnimejlla]
|
a.
av og til
|
|
stupanes
|
a.
stupende
|
|
stupmørt
|
a.
stupmørkt
|
|
stupmørtna
|
f.
så mørkt at det er lett å snuble i noe og falle
|
| stussbrætt |
n.
bredt bord mot taket |
|
stuvanes
|
a.
stuende
|
|
stykkje
|
n.
stykke, støkke
|
|
styraue
|
n.
hullet for styr-tunga i styret på nordlandsbåten
|
|
styre
|
n.
1 styre; 2 ror på nordlandsbåten
|
|
styrjærn
|
pl.
fellesbetegnelse for beslagene som fester styret til båten
|
|
styrlaus
|
a.
ustyrlig
|
|
styrstekka
|
f.
styrstekka er en pinne som sikrer at styrtunga ikke
faller ut av styret
|
|
styrtunga
[styr-tonga]
|
f.
leddet mellom styrvollen og styret
|
|
styrvoll
[styrvoll]
|
m.
stang som går bak til styret på nordlandsbåten
|
| stælar |
m.
tyv ("Hælar'n e 'kje bere ejnn stælar'n.) |
|
stæle
(– stæl – stal – stolle)
|
v.
stjele
|
| stæling |
f.
stjeling, tyveri |
|
stæmbit
|
m.
1 steinbit; 2 stabeis ”Han va nu en go stæmbit.”
|
|
stæmbitrækling
|
m.
tørkede strimler av steinbit
|
|
stæng
|
n.
sild eller fisk som er stengt inne i ei not, notstæng,
se også landstæng
|
|
stængsel
|
n.
1 stengemekanisme; 2 noe som stenger (svensk: stängsel)
|
|
stætt
|
m.
stett
|
| stø |
n.
støtte, se ryggstø |
|
stø
|
v.
støtte
|
|
støing
|
m.
fisk som står på et bestemt sted
|
|
støkke
|
n.
stykke, stykkje
|
|
størrhus
|
n.
eldhus
|
|
støtta
|
f.
1 støtte; 2 stake (sjømerke)
|
|
støtting
|
m.
kort slede til vedkjøring, se 3 bukk og 4
geit
|
|
støvanes
|
a.
kjekk og grei
|
|
støvvelbelling
[støvvelbejlling]
|
m.
støvleskaft
|
|
støvvelhav
|
n.
veldig grunt havområde
|
|
støvåt
|
a.
støvet
|
| støyp |
m.
betong |
|
støypjærn
|
n.
støpejern
|
| støypsand
[støypsajn]
|
m.
støpesand |
|
støyt
|
m.
1 støt; 2 dram
|
|
støytel
|
m.
morter
|
| stå
(- står - sto - stie) |
v.
stå |
|
ståanes
|
a.
stående
|
|
stål
|
n.
1 stål; 2 høyrom, se høystål og jupstål
|
|
stång
|
m.
stang
|
|
stångbæksel
|
n.
når hesten var vanskelig å kontrollere, ble det brukt stångbæksel
der bettet ikke var leddet
|
|
ståst
|
v.
vare ved
|
|
ståttranes
|
a.
stammende
|
|
ståttre
|
v.
stamme
|
|
su
|
f.
sammenføyningen mellom bordene på klinkede båter
|
| suge
(- syg - saug - søgge) |
v.
suge |
|
sukkerbette
[sokkerbette]
|
m.
sukkerbit
|
|
sula
|
f.
1 redskap laget av et kløftet tre til å sule opp
fiskesnøre på; 2 ønskekvist; 3 skrev, skrer
|
|
sule
|
v.
uttrykket sule opp kan bety: 1 sule opp fiskesnøre
på ei sula; 2 i overført betydning også: avslutte
noe eller dø
|
| sulse
[sujlse] |
v.
søle med væske |
| sund
[sujnn] |
n.
sund |
| sund
[sujnn] |
a.
i stykker |
| sundbrøtten
[sujnnbrøtt'n] |
a.
brutt i stykker |
| sundskorren
[sujnnskorr'n] |
a.
skåret i stykker |
|
sundslådd
[sujnnslådd]
|
a.
slått i stykker
|
|
sundsprukken
[sujnnsprokken]
|
a.
sprukket i stykker
|
|
sunlightsåpa
[sunliktsåpa]
|
f.
såpe med produktnavnet ”Sunlight sepe”
|
| sunn
[sujnn] |
a.
sunn |
| suppa |
f.
suppe |
|
suppaklokka
|
f.
stabbursklokke
|
|
surke
|
v.
være sur ”Ka du sett dær å surke ætte?”
|
|
surklåt
|
a.
surklete
|
|
surkne
|
v.
bli sur ”La ikkje melka stå å surkne.”
|
|
surmelkslappe
|
m.
blanding av surmelk, mel og sukker som stekes i panne
|
|
surpomp
|
m.
person som ofte er sur
|
| surribabel |
n.
surr av stemmer, avledet av babelsk forvirring |
|
susanes
|
a.
susende
|
|
sval
|
f.
uisolert tilbygg til hus eller fjøs
|
|
svalgang
|
m.
uisolert tilbygg til hus eller fjøs
|
|
svang
|
a.
1 slunken, tom; 2 sulten, hol
|
| svart |
a.
1 svart; 2 med karakterbrist "Han va svart
på sjæla." |
|
svarthinna
[svarthijnna]
|
f.
tynn svart hinne på innsiden av buken på torsken
|
|
sveia
|
f.
grein, fortrinnsvis av bjørk, som ble brukt når man skulle jage
husdyr, i gammel tid også til tukting av barn
|
| svelle
(- svell -svall - svulle) [svejlle]
|
v.
svelle |
| svellis
[svejll-is] |
m.
issvull som vokser |
|
sveltanes
[svejltanes]
|
a.
sultende
|
|
svelte
(svelt - svalt - svulte) [svejlte]
|
v.
sulte
|
|
svemlanes
|
a.
svimlende
|
|
svemle
|
v.
svimle |
| svemling |
m.
person som ikke kan orientere eller gjøre rede for seg |
|
svemmel
|
a.
svimmel
|
| sveng |
m.
sving |
| svenganes |
a.
svingende |
| svenge |
v.
svinge |
|
svengjærn
|
n.
når man skal snette rør, trenger man et svengjærn
til å feste snettet i
|
| svenna |
f.
svie |
|
svennstid
[svejnnsti]
|
m.
tid da man var ung og sprek ”Då æ va i mi svejnnsti, då kujnne
æ drive på døgne på tamp.”
|
|
sverranes
|
a.
svirrende
|
|
sverre
|
v.
svirre
|
|
svesker
|
m.
svisker
|
|
sveskergrøt
|
m.
sviskergrøt
|
|
sveskersuppa
|
f.
sviskersuppe
|
|
svett
|
m.
snartur ”Æ va en svett i byen.”
|
|
svett
[svejtt]
|
a.
svett
|
|
svette
|
v.
være snar ”Du kajnn jo svette ijnnom om du e på dessa kajntan.”
|
|
svette
[svejtte]
|
m.
svette
|
|
svette
[svejtte]
|
v.
svette
|
|
svettelokt
[svejttelokt]
|
f.
svettelukt
|
| svettetokt
[svejttetokt]
|
f.
kort periode med svette som følge av illebefinnende eller
sykdom |
|
svindyrt
|
a.
veldig dyrt
|
|
svinkald
[svinkajl]
|
a.
bitende kald ”Han e svinkajl i dag.”
|
|
svinrygg
|
m.
forhøyning på rekka på bakken på en båt
|
|
svinten
[svijnt’n]
|
a.
kvikk, snar
|
|
svinåt
|
a.
svinete
|
| svull
[svujll] |
m.
svull |
| svullfenger
[svujllfenger] |
m.
finger med svull |
| svulst
[svujlst] |
m.
svulst |
|
svult
[svujlt]
|
m.
sult
|
|
svulten
[svujlt’n]
|
a.
sulten
|
|
svælle
|
v.
svelge
|
|
svænske
|
m.
1 svenske; 2 rødfiolett potetsort som tidligere
ble mye brukt
|
|
svænskelapp
|
m.
svensk same
|
| svænskepelk |
m.
pilk |
|
svømmanes
|
a.
svømmende
|
|
svåkka
|
f.
nedbøyning, svekkelse
|
| syge |
v.
suge |
|
syklanes
|
a.
syklende
|
|
sylta
[syjlta]
|
f.
syltetøy
|
|
syltekrukka
[syjltekrokka]
|
f.
krukke til syltetøy
|
| syltelabb
[syjltelabb] |
m.
syltelabb |
|
synnana
[syjnnana]
|
a.
sørfra
|
|
synnavind
[syjnnavijnn]
|
m.
sønnavind
|
| synnavindsrokk
[syjnnavijnnsråkk]
|
n.
vinden fra sørsørvest er ujevn, og de kraftige vindkastene
skaper rokk på sjøen |
|
synt
[syjnt]
|
i
uttrykket ”syjnt og ørt”: søndag, se også ørt
|
|
syrgras
|
n.
fellesbetegnelse for småsyre og matsyre
|
|
sytpeis
|
m.
en som syter og klager
|
|
sæ(g)
|
pron.
seg
|
|
sæddel
|
m.
seddel
|
|
sæfte
|
n.
åregaffel
|
|
sægel
|
n.
seil
|
|
sægelfæste
|
n.
barlast for seiling med nordlandsbåten
|
|
sægelnål
|
f.
stor nål til å bøte sægel med
|
|
sægelstekka
|
f.
seilstikke (jernstang med treskaft som står gjennom ripa framme
på nordlandsbåten)
|
|
sækk
|
m.
sekk
|
|
sæks
|
tallord
seks
|
| sæksar |
m.
sekser |
|
sælebotsdaue
|
m.
når noen som ligger for døden har store smerter, kan døden bli
sett på som en velsignelse ”Ja ja, det va nu en sælebotsdaue.”
|
|
sælja
|
f.
selje
|
|
sæma
|
f.
person som er sæmen
|
|
sæme
|
v.
være sæmen
|
|
sæmen
|
a.
ekstremt langsom
|
|
sæmåt
|
a.
ekstremt langsom
|
|
sæng
|
f.
seng
|
|
sængeligganes
|
a.
sengelinggende
|
|
sængklea
|
pl.
sengetøy
|
|
særskjelt
|
a.
særskilt
|
|
sæss
|
m.
sete
|
|
sæta
|
f.
når torvet var tilstrekkelig tørt, ble det sæta, dvs. satt
opp i såter der det kunne tørke videre uten å ta skade av nedbør
|
|
sæte
|
v.
sette opp ei sæta
|
|
sætt
|
n.
1 sett; 2 godt sted for sette line eller garn
|
| sættanes |
a.
i stor fart "Han kom sættanes som om han Tykje va
i hellan på han." |
| sættar |
m.
setter, se pottetsættar |
|
sætte
|
v.
1 sette; 2 sette ut line eller garn; 3 sætte
tell betyr å omkomme på havet
|
|
sæv
|
n.
martaum eller lodnetaum
|
|
sø
|
n.
vann som det er kokt fisk eller kjøtt i, feskesø, kjøttsø
|
| sødaust |
m.
vind fra sørøst |
|
sødvæst
|
m.
1 vind fra sørvest; 2 regntett hodeplagg med bred
nakkebrem, opprinnelig laget av oljelerret, senere av kunststoff
|
|
søfteband
[søftebajnn]
|
n.
bånd til å binde sammen seilet når man satte klør
|
|
søkkanes
|
a.
veldig
|
|
søkke
(– søkk – såkk – såkke)
|
v.
synke
|
| søkkevåt |
a.
dyvåt |
|
søkkplaga
|
a.
veldig plundret
|
|
søll
|
n.
sølv
|
|
sømmanes
|
a.
svømmende
|
|
sømme
|
v.
svømme ”Ver’n la på søm imot Gapøyholman.”
|
|
sønganes
|
a.
syngende
|
|
sønge
(– søng – song – songe)
|
v.
synge
|
| sønging |
f.
synging |
|
sørana
|
a.
fra sør
|
|
sørligver
[sørli-ver]
|
n.
vær fra sør
|
|
sørom
|
prep.
på sørsiden av
|
| sørpa |
f.
sørpe |
| sørpe |
a.
uttrykket "sørpe full" betyr overstadig
beruset |
| sørpåt |
a.
sørpete |
|
søtten
[søtt’n]
|
tallord
sytten
|
|
søtti
|
tallord
sytti
|
|
søya
|
f.
1 sau av hunkjønn; 2 vindbyge, vindkast ”Vijn
va så stærk at han måtte rejnne over gårdsplassen imella søyen.”
|
| søyre |
v.
1 fjerne barken på et tre slik at det tørker;
2 småkoke "Ikkje la fesken fosskoke, la han
bære stå å søyre." |
|
sådd
|
n.
suppe med ferskt kjøtt og poteter, grønnsaker og gryn
|
|
sållessen
[sålless’n]
|
a.
slik
|
|
såta
|
f.
høysåte
|
| . |
©
Tore Ruud
|