P

padlanes

a. padlende

pakkenellik m. pakke

panna [pajnna]

f. 1 kokekar; 2 den fremre delen av hodet over øynene

pannelugg [pajnnelugg]

m. hår som henger ned i panna

pannkaka [pajnnkaka] f. pannekake

part

m. 1 del, andel; 2 tått, kordell

patteban

n. diende barn

paure

v. arbeide og streve

peikfenger

m. pekefinger

peis

m. 1 peis; 2 penis

peisanes

a. som peise

peise

v. peise på betyr å arbeide fort og uvørent

peising

m. kraftig vind”Han va en heil peising nepå fjor’n i dag.”

peivanes

a. fektende

peive

v. fekte med armene

peiving

f. fekting med armene

pekall [pekajll]

m. gamling som driver jordbruk eller hjemmefiske i det små

pekallbåt [pekajllbåt]

m. liten båt brukt til hjemmefiske

pekallfeske [pekajllfeske]

n. hjemmefiske

pekalljordbruk [pekajlljorbruk]

n. jordbruksdrift i liten skala

pekk m. pikk, penis

pekk

n. pikk, lite slag ”Et lite pekk tesies.” (Vett og uvett: Han Leonart ja.)

pekka f. hakke
pekke v. pikke

pelk

m. pilk

pelke

v. fiske med pelk

pellar

m. pille

pelle

v. 1 pille; 2 hute ”Pell dæ vækk!”

pellement [pellemejnt]

n. (hjemmelaget) mekanisk innretning

pellementmakar [pellemejntmakar]

m. altmuligmann

penk n. pynt "Dessa koppan ska ikkje være te penk, di ska brukes."

penta [pejnta]

f. tau til å stramme framtelna på råseilet på nordlandsbåten

pente [pejnte]

v. 1 stramme seilet med ei penta; 2 uttrykket pejnte lomman betyr å gå med hendene i lommene eller å drive dank

peppar

m. pepper

perk

n. pirk

perkanes

a. pirkende

perke

v. pirke

perkåt

a. pirket

pess

n. piss, urin

pessanes

a. pissende

pessbøtta

f. pissebøtte

pesse

v. pisse

pessetrængt

a. pissetrengt

pessholk [pesshålk]

m. 1 tresko uten hælkappe; 2 gakke, avskjæring

pessing f. pissing

pesslukt [pesslokt]

f. lukt av piss

pesspotta f. nattpotte

pessrægn

n. kraftig regn

pessvatn n. vann iblandet piss

pia

f. pike

pikade

a. kvinnfolkbannskap for pinadø

pille [pijlle]

v. tisse

pillkall [pijllkajll]

m. gammel mann som må tisse ofte

pinadø

a. pine til døde (kraftuttrykk)

pinnar [pijnnar]

m. overgangsfartøy med både seil og motor

pinne [pijnne]

m. pinne

pin-nordavind [pin-noravijnn] m. vedvarende og kald nordavind, særlig om våren

pinseria [pijnseria]

f. kaldværsperiode rundt pinse (bare bestemt form)

piskadø

a. piske til døde (kraftuttrykk)

pister

n. 1 svak stemme; 2 svekling ”Det eine lamme va bære et lite pister.”

pistranes

a. som pistre

pistre

v. prøve å snakke med stemme som brister, prøve å lage lyd

pitterliten [pijtterlit’n]

a. veldig liten

pjank n. plunder

pjolske [pjålske]

v. samtale der partene ikke har stort felles ordforråd

pjuskåt

a. pjusket, uflidd

pjækkert

m. kort dobbeltknappet frakk

pjæsk

n. dårlige greier ”Det va nu bære nåkka pjæsk.”

pjæska

f. 1 vagina; 2 kvinne

plaga

f. 1 plage; 2 plunder

plaga

a. 1 plaget; 2 plundret

plagest

v. plundre

plageånd [plageåjnn] m. plageånd
plante [plajnte] m. 1 plante; 2 person "Han va nu en ujnneli plajnte."
plantehakka [plajntehakka] f. plantehakke

platt

m. platting

platte

v. slette til ”Du må platte ne grushågan så veien bli slætt.”

plekt

m. 1 plikt; 2 tilje

pleng

n. pling

plenge

v. plinge

plogfårra f. plogfåre
plokke a. brukes i uttrykket plokke rått'n, jfr. plokkråtten

plokkfesk

m. plukkfisk

plokknordavind [plokknoravijnn] m. nordavind som plukker høyet ut av hesjene

plokkråtten [plokkrått’n]

a. 1 så råtten at man kan plukke treverk fra hverandre med hendene; 2 man sier også om en særlig lat person at han er plokkråtten

ploms a. plutselig, uforberedt "Detta kom ploms på mæ."
plunder [plujnner] n. plunder

plystring

m. kraftig vind

plætt m. tallerken

pløsen [pløs’n]

a. opphovnet, poset ”Han va så pløs’n ujnner auan.”

plåster

m. plaster

poff m. puff
poffar m. puffer, vanligvis brukt om kalver som puffer med snuten når de drikker
poffe v. puffe

polar [polar] (pl. polara)

m. skotype

pomorhandel [pomorhajnnel]

m. pomorhandelen pågikk fra cirka 1740 og fram til 1917 da russiske handelsmenn kom i sine lodje til Nord-Norge for å kjøpe fisk og selge mel og andre produkter (av russisk поморье = ved havet)

pompa

f. pumpe

pompelokt

f. pumpelukt

porke

v. brukes i uttrykket porke og sove ”At du kajnn ligge å porke å såve utåver heile førrmijddagen!”

porkåt

a. urenslig

porr

n. mat som er kokt i stykker Færskfesken ska bære slæppe beine; vesst du koke førr længe, bli det bære porr.”

porre

v. pirke, røre”Ikkje sett dær å porr i maten!”

pottet

m. potet

pottetbenge m. potetbinge

pottetes

m. potet

pottetfårra f. potetfåre

pottetgræv

n. potetgrev

pottethage m. potetåker

pottetkasse

m. kasse til å frakte poteter i

pottetmauk

n. vann som det er kokt poteter i

pottetmåll

n. potetavfall etter måltid

pottetrand [pottetrajn]

f. potetfure

pottetskall

n. potetris

pottetskrell [pottetskrejll]

n. potetskrell

pottetsættar m. potetsettemaskin, se også sættar

pottetål

m. potetgroe

pratmakar

m. person som prater mye med lite innhold

preik

f. preken

preik

n. tomt snakk

prekk m. prikk
prekkanes a. prikkende
prekke v. prikke
prekkestøtt a. på en prikk

prekkevere

v. ta hånd om, gjøre lagringsdyktig ”Nu ha æ prekkevert fesken.”

priar

m. tau brukt til å støtte og regulere underkanten av seilet

propp [propp]

m. promp

proppe [proppe]

v. prompe

prætta

f. pek

pund [pujnn]

n. skålpund (0,4981 kg)

punn [pujnn]

prep. under ”Han far vaks opp pujnn Hågjen.”

punndrått [pujnndrått]

m. skydraget lengst unna, se unndrått

punnsjy [pujnnsjy]

m. undersjø, grunnmo

pusk [pusjk]

n. man kan si at det er bare pusk med en som er syk eller lite arbeidsfør

puske [pusjke]

v. arbeide langsomt ”Ka du pusjke me?”

puskåt [pusjkåt]

a. syk

pusseronk

m. busserull

pussesand [pussesajn] m. pussesand

putevårr

n. putetrekk

pynt [pyjnt] m. pynt
pynte [pyjnte] v. pynte
pyntedokka [pyjntedokka] f. jålet kvinnfolk

pæn

a. pen

pænge

m. penge

pængesjuka

f. sykelige økonomiske bekymringer

pængesæddel

m. pengeseddel

pængetyna f. kjøpepress

pænggras

n. pengeurt

pæning

m. litt tvilsom type

pænn

f. 1 penn; 2 den spisse bakenden på en klinkhammer

pænnhammar

m. klinkhammer

pænnskaft

n. penneskaft

pænnsplett

m. pennesplitt

pærm

m. perm

pærse

v. dampstryke

pærsing

f. dampstryking

pæs

n. pes

pæsanes

a. pesende

pæse

v. pese

pæsing

f. pesing

pørsje

v. ligge og dra seg ”Å jøss, det va ’kje sånn då æ va ung at ongan kujnne ligge å pørsje å sove utover blanke førrmijddagen.”

pørsjelokt

f. innestengt soveromslukt

påbotten [påbott’n]

a. som er bundet på eller for

pågåanes

a. påtrengende

påhyrt a. påkledd
pålæsta a. en læst hvor det er strikket ny fot i en gammel belling, sier man er pålæsta

påmåkka

a. 1 måket på; 2 begravd

pårent [pårejnnt]

a. truffet av skip

påseilt

a. beruset

påskeria

f. kaldværsperiode rundt påske (bare bestemt form)

påstand [påstajnn]

m. 1 påstand; 2 påtrykk ”Her må vi førrstærke jære, førr her e de stor påstajnn a krætturan.”

påsætt n. 1 ungdyr som ales opp til produksjonsdyr; 2 også brukt om mennesker som er tiltenkt større oppgaver
påtænkt v. (pf pt) tiltenkt

påtår

m. påfyll av for eksempel kaffe

påverke v. påvirke
.
©  Tore Ruud