N

nabbe

m. 1 knagg; 2 håndtak for høyre hånd på et orv; 3 bergknatt, se bergnabbe

nabbetre n. knaggrekke

nabbo

m. nabo

nafse

v. bite i skinnet ”Hujn nafse kjyrn i hasan førr å få dæm te å gå.” (svensk: nafsa)

naggel

m. 1 negl; 2 nagle

naggelbett

n. når man nesten har forfrosset fingrene og kommer inn i varmen, kjenner man naggelbett eller smerte i fingertuppene

naggelhau

n. naglehode

naggelrot f. neglerot

nakketauma

pl. på hester som det var vanskelig å stagge, ble det brukt nakketauma der tauman ikke ble festet til bettet, men dratt gjennom ringen der de vanligvis festes og i stedet knytt sammen bak nakken på hesten

namn n. navn

nask

a. pågående ”Nu e floga så nask at vi kajnn vejnte oss rægn.”

nat

m. fuge mellom bord eller planker i en båt

nater

a. 1 bisk (om vind) ”Vijn va både kajl å nater.” 2 påtrengende (om insekter) ”Knotten e nater i kvejll.”

natranes

a. ilter ”Han va så natranes førrbajna.”

nattestid [nattes-ti]

f. om natten

nattstie

a. brukes i uttrykket nattstie bruk som er fiskeredskaper som har stått ute over natten

nauert

a. knapt

nauete [nau-ete]

v. storspise

navle

v. binde for navlestrengen ved fødsel

navvar

m. håndbor

navvel

m. navle

navvelbast

n. område rundt navlen på kyr som kan hovne opp rundt kalving ”Goe melkekyr ha stort navvelbast, sa di gamle.”

neana

prep. nedenfra

neantell

a. nedentil

nebbetong [nebbetång] f. nebbetang

nebbåt

a. nebbete

neddotten [ne’dott'n] a. som har falt ned

nedførr [ne’førr]

prep. nedenfor

nedførre [ne’førre]

a. syk ”Ho blei heilt ne’førre, stakkar, då ho møsste majn’n.”

nedigjønna [ne’ijønna]

prep. ned gjennom

nedimella [ne’imejlla]

prep. ned mellom

nedlægge [ne’lægge]

v. glemme, legge bak seg ”Æ kajnn ’kje nelægge de.”

nedmed [ne’me]

prep. nedved

nedpå [ne’på]

prep. nede på ”Krætturan går nepå Storåker’n!”

nedpå [ne’på]

a. å lægge sæ ne’på betyr å legge seg for en liten hvil

nedrennt [ne’rejnnt] a. 1 man kan konkret bli nedrennt av krættur; 2 ordet brukes også i overført betydning om stor pågang

nedsarva [ne’sarva]

a. når noe er vanskjøttet over lang tid, sier man at det er nedsarva

nedseggen [ne’seggen]

a. seget ned

nedsylta [ne’syjlta]

a. nedlesset med ”Han va heilt ne’syjlta i gjejld.”

negerunge [negeronge]

m. ristopp

nekk

n. 1 nikk; 2 øyeblikk ”Han va sæ sjøll te siste nekk.”

nekkanes

a. nikkende

nekke

v. nikke

nekkel n. nikkel

nekkja

f. vomtalg

nekknakk

n. spesielt formede ekstra små tørre kjeks med glasur

nellikspiss

m. krydderkaker med nellik

neom

prep. 1 nedenfor; 2 avstikker ned til

nerribrøtten [nerribrøtt’n]

m. en rett bestående av brødskorper i varm melk

nerrimella [nerrimejlla]

a. fortvilet, nedfor ”Ho blei heilt nerrimejlla då majn omkom.”

netten

tallord nitten

netti

tallord nitti

nilæse [ni-læse]

v. lese på spreng ”Han nilæste tell æksamen.”

nisa

f. nise

nisk

a. gnieraktig

nisterre [ni-sterre]

v. nistirre, stirre uavbrutt

noksagt

m. enfoldig person

nons

m. måltid kl. 17

nonsmat

m. måltid kl. 17

nordana [norana]

a. nordfra

nordavind [noravijnn] m. nordavind

nordlig [norli]

a. fra nord (om vind) ”Han e norli i dag.”

nordom [norom]

prep. på nordsiden av

nordvæst

m. vind fra nordvest

nothund [nothujnn]

m. fisker i et notlag

notlin

n. den delen av nota som består av masker, se også lin

notstæng

n. sild eller fisk som er stengt inne i ei not, stæng, se også landstæng

nu

a. nå (svensk: nu)

nuggelhåll

n. hull bak i båten, i overgangen mellom kjølbordet og kjølen

nugla

f. tropp av tre eller kork til å sette i nuggelhållet

nyfiken a. nysgjerrig (svensk: nyfiken)
nykter a. edru (svensk: nykter)

nyland [nylajnn]

n. nybrott

nylandsplog [nylajnnsplog]

m. nybrottsplog

nyrtalg f. talg som ligger rundt nyrene på slakt

nysiltmelk

f. varm melk fra kua der partikler er silt fra

nystrødd

a. lettsaltet ”Nystrødd fesk må ’kje sajltes i meir einn ett døgn, ejllers bli han førr sajlt.”

nyvorramelk

f. nyvorramelk er melk i overgangsfasen mellom råmelk og vanlig melk ”Nyvorramelka e vældi go å ha i stompen.”

næfse

v. feste ufullstendig med spiker ”Du kajnn næfse fast bore tell vi veit sekkert korss’n de ska være.”

nællik

m. nellik

næmme

n. spor

næppert

a. knapt

næring

m. bratt fjell som stikker ut i havet

nærjupt

a. dypt helt inn til land

næse

m. nese

næseklipa

f. neseklype

næsereng

m. nesering

næsestyvar

m. nesestyver

næsetepp m. nesetipp

nætt

n. nett

nætt

a. nett

næver

f. never

næverlaup

m. laup av næver

nævle

v. ta på ”Slujtt å nævle me mat’n!”

nævve

m. neve, hånd

nævvestein

m. stein av nevestørrelse

f. 1 nød "Det e 'kje greit når nøa går på."; 2 klaging "Det va nu ei nø på dæ."

nøgg

n. lite hull i et klesplagg

nøkk

n. rykk

nøkke

v. 1 rykke ”Om majnn ikkje ror jamt, kajnn majnn nøkke a åran.”; 2 nøkke spiker betyr å lage krok på enden som stikker ut og banke denne inn i veden

nøkke n. nykke

nøkkelhåll

n. nøkkelhull

nøkkelhånk

f. nøkkelknippe

nørsje

v. snoke

nøtta

f. nytte

nøtte

v. nytte

nøttig [nøtti]

a. nyttig

nøvert

a. knapt, trangt

nøyest

v. være nødt til

nøyte

v. snyltre, snøype

nåkka

pron. noe

nåkken

pron. noen

nåmen

a. nummen

nåvv

f. hushjørne

.
©  Tore Ruud