M

mageræmpa

f. magesyke

magesjau

m. magesyke

mak

a. sakte, stille ”Ro i mak.”

makkebåt

m. båt som er markspist

makkefloga

f. spyflue

makketen [makket’n]

a. markspist

makkstukken [makkestokken]

a. markspist

maksver [maksver]

n. stille vær

male (- mæl - mol - male) v. male (i betydningen kverne)

malebarisk

a. 1 uforståelig; 2 fryktelig (Egentlig: Noe som hører til Malabarkysten i Kerala i India.)

malesjørsk

a. 1 lunefull; 2 stormfull (fransk: malicieux)

malingsbøtta f. malingsbøtte

mangeltre

n. buet flat fjøl med håndtak til å rulle tøy med

mankere

v. mangle

mann [majnn]

m. mann

mann [majnn] ubestemt pron. man
mannluka [majnnluka] f. mannluke
mannskap [majnnskap] n. mannskap

mannskit [majnnsjit]

m. 1 avføring; 2 brukes også i overført betydning for å gi negativ karakteristikk av noe

mannskitprat [majnnsjitprat] m. tullprat

mantel [majntel]

m. ståltau i lastebommen på skip

mantelhylla [majntelhyjlla]

f. hylle oppå brannmur

mantelkrok [majntelkrok]

m. krok til å feste last til mantelen

marflo

f. tangloppe

margebein

n. margben

margeskrike

v. storskrike

marispænne

m. liten ekstraspene bak på kujuret

mark

f. 1 mark; 2 et halvt pund, eller cirka et firedels kilo ”Han Kresten va så sparsommeli at han bære brukte ei mark kaffe førr åre.”

markestykkje

n. markestykke

marmel

m. et lite fabeldyr som levde i havet (forvansking av engelsk mermaid ?)

maroder

a. syk (svensk: marod)

marra

f. mareritt

marsjeranes

a. marsjerende

masa f. masende kvinne
maseguri f. masende kvinne
maskesprått n. når en maske ryker i noe som er strikket, kalles det et maskesprått
maskinska [masjinska] m. feil på motoren i båt

maskinslått

m. høsting som kan gjøres med slåmaskin

master

f. mast

matadorbrennar [matadorbrejnnar]

m. parafinlampebrenner som gir ekstra godt lys

mattefille [mattefijlle]

pl. filler til å veve matter av

mattevæv

m. matte som blir vevd

matvajn

a. kresen i matveien, vajn

mauk

n. vann som det er kokt poteter eller kjøtt i; kan også brukes i forbindelse med fisk, men i den forbindelse er mest vanlig

maur

a. sprø ”Mange e gla i maurlæfsa.”

maurlæfsa

f. sprø krinalæfsa

f. fiskemed

medalders [méajllers]

a. middelaldrende

meddrag [médrag]

n. når man lafter, må stokken være uthult på undersiden slik at den passer til stokken under, den må ha meddrag

meddrage [médrage] v. lage meddrag

medskøyt [méskjøyt]

m. andel, tillegg

medstraum [méstraum]

m. strømmen i sjøen går i samme retning som båten beveger seg, se også motstraum

medt

a. midt

medt

m. midt

medterst

a. midterst

medtfjords

a. midt på fjorden

medtgang

m. midtgang

medtlenja

f. midtlinje

medtpunkt [mettponkt]

n. midtpunkt

medtsia

f. midtside

medtskips

a. midtskips

medtskjell

n. midtskill

medtstykkje

n. midtstykke

medtvinters [mettvijnters]

a. midtvinters

mée

v. 1 finne fiskemed; 2 mål på hvor fort båten beveger seg ”Det va så vijtt det méa i lajne.”

mehe [me-he]

n. tosk

meierismørr [meirismørr]

n. meierismør

meierispann [meirispajnn]

f. melkespann

meinbåg

a. tungbedt, som sier nei til å gi en håndsrekning

meining

f. 1 mening; 2 tegn ”Han jore meining te mæ.”

meinlys

n. lys som er til skade, for eksempel ved at det blender eller ødelegger nattsynet

meinlæke

n. så stor lekkasje på en båt at man må sette på tein

meins

te meins betyr til skade ”De va ’kje te meins førr nåkken.”

meisk [meissk]

m. satan ”Nu trur æ han meissk e laus.”

meistermann [meistermajnn]

m. bøddel

melen [mel’n]

a. melete struktur på et bakverk

melkar m. 1 person som melker; 2 ku som blir melket "Ho Staselin va en go melkar."
melkeplekt m. spesialtilje til å sette melkespann på i halvrommet på en 2 1/2 roms båt

mellabell [mejllabell]

n. åpenrom

mellabært [mejllabært]

a. når det blir et bart område, enten blusen er for kort eller man fikk for lite maling til veggen, sier man det blir mellabært

melte [mejlte]

v. fordøye

mengemaur

m. maur

menke v. minke

mennisere

v. redusere, spare

merrovana f. marihuana
mesjon m. misjon

messbruk

n. misbruk

messbruke

v. misbruke

messfarga

a. misfarget

messfarge

v. misfarge

messfoster

n. misfoster

messførrhold [messførrhåjll]

n. misforhold

messførrnøydd [messførrnøyjdd]

a. misfornøyd

messførrstå

v. misforstå

messførrståelse

m. misforståelse

messhandle [messhajnle]

v. mishandle

messhandling [messhajnling]

f. mishandling

messlike

v. mislike

messlikt [messlikkt]

a. mislikt

messløkka

a. mislykket

messløkkes

v. mislykkes

messmot

n. mismot

messtanke

m. mistanke

messtellit

m. mistillit

messtænke

v. mistenke

messtænkelig [messtænkeli]

a. mistenkelig

messunne [messujnne]

v. misunne

messunnelig [messujnneli]

a. misunnelig

messunnelse [messujnnelse]

m. misunnelse

mett

pron. mitt

middag [mijddag]

m. middag, egentlig: midt på dagen

middagskvil [mijddagskvil]

m. middagshvil

middagsmild [mijddagsmijll] a. beskrivelse av mildvær midt på dagen "Mars mårrakvass, middagsmild og kveldstill."

middagstid [mijddags-ti]

f. middagspause

mig

n. piss

mige (– mig – meig – miga)

v. pisse

mikkjelsmess [mikkjelsmess]

f. 29. september ”Te mikkjelsmess må avlinga være i hus.”

mikkjelsmessdagen

m. 29. september (bare i bestemt form)

mikkjelærend  [mikkjelær’n]

n. ærend med påtatt grunn, for eksempel for å lure seg unna arbeid

militær m. soldat

milt [mijlt]

m. milt

milt [mijlt]

n. bjørnespyd

miltbrann [mijltbrajnn]

m. miltbrann

minn [mijnn]

pron. min

minne [mijnne]

n. minne

minnes [mijnnes]

v. minnes

mit

m. midd

mitt

m. dynamitt

moff [moff] m. muffe

mold [måjll]

f. muld, mold

moldfokk [måjllfåkk]

n. tørr jord som fyker med vinden

molta [måjlta]

f. molte

moltebærr [måjltebærr] f. molte
moltebærrår [måjltebærrår] n. år med mye molte
moltemyr [måjltemyr] f. moltemyr

moltetjyv [måjltetjyv]

m. en som plukker molte på en annens grunn

morrbakke

m. marbakke

morreld [morrejl]

m. morild

morrvelska [morrvejlska]

f. kaos, uorden

mort

m. liten sei, i størrelse mellom småmort og dill

moskat [moskat]

m. muskat

mostenk a. aldeles "Æ sto mostenk åleina å hæsja."

mostranes

a. som mostre

mostre

v. når den som ikke får viljen sin kommer med sure bemerkninger, sier man at han mostre

motbørr f. 1 motvind; 2 motstand
moteslig [motesli] a. motiverende

mothold [mothåjll]

n. motholdet er det man holder imot med under klinking

motjeft

f. motgift

motstraum

m. strømmen i sjøen går i motsatt retning av hva båten beveger seg i, se også medstraum

mottorbåt

m. motorbåt

movere [movvere]

v. manøvrere (engelsk: move)

mue

m. haug med høy eller torv

mue

v. lage en mue

muggel

f. mugg (svensk: mögel)

muggellokt

f. mugglukt

muggelstomp

m. brød med mugg

munnse [mujnnse]

v. smake på, spise litt

museklåsse

m. lusing

museøre

n. 1 museøre; 2 når bjørkelauvet begynner å springe ut, sier man det er museøra på bjørka

musfella [musfejlla]

f. musefelle

mushomla

f. humle

my

f. mygg (islandsk: )

mykkje (- meir(e) - mæst) a. mye

myle

v. 1 lage for bratt egg på redskap når man heine; 2 smile med lukket munn

myte

v. lure unna ”Ka de e du myt me?”

mæ(g)

pron. meg

mæktig [mækti] a. mektig

mælja

f. løkke av tau eller streng

mænge

v. menge

mæssing

m. messing

mætt

a. mett

n. der musa har romstert, er det bare småbiter eller igjen

v. rote, romstere ”Nu ha du fådd nåkka å mø i.”

møkker

f. møkk

møkkerlokt

f. lukt av møkk

møkkernævva pl. hender fulle av møkk

møll

n. smuler

mølle

v. spre smuler

møllfjell [møllfjejll] n. oppsmuldret fjell

mørkeloft

n. hulrommet over hanebjælkan

mørkeskodda [mørkeskåjdda]

f. tett tåke

mørtna

f. mørke

mørtne v. mørkne

møssa

f. myse

møsse

v. miste

møssmørr

n. prim (svensk: messmör)

møyest

v. plages

møysom a. besværlig "Han va' både møysom og trøysom."
måkke v. måke

mål

n. 1 mål; 2 måltid; 3 melking; 4 dekar; 5 stemme

måll

n. avfall etter måltid, særlig middag, se pottetmåll, feskemåll

måll

f. banke av rund småstein i strandkanten, se også koppmåll

måne

m. 1 måne; 2 måned

månse

m. hankatt

månskjenn [månnsjenn]

n. måneskinn, se også skjenn, solskjenn

mårra

m. morgen

mårrabett

n. når fisken biter om morgenen, kalles det mårrabett

mårrabette

m. lite måltid når man står opp

mårrakvass a. beskrivelse av skarp luft om morgenen "Han e mårrakvass i dag."

mårrakvest

m. morgenkvist

mårrest

gen. (av mårra) morges ”Æ va tili oppe i mårrest.”

måse

a. fly forbannet

måsse

m. mose (svensk: mossa)

måssetorv [måssetårv]

n. mosetorv

måssetorva [måssetårva]

f. et stykke mosetorv

måsægg

n. måkeegg

mått m. stripet borebille
.
©  Tore Ruud