L

la

n. stabel

la

m. låve

la (- lar - la - ladd) v. la, late

labbanes

a. labbende

labjen

a. bløt, uformelig ”Dejnna fesken e labjen.”

labru

f. låvebru

ladd [lajdd]

m. filtføffel, ladd

ladda a. ladet
ladde v. lade
laddegrep n. ladegrep
ladørr f. låvedør

lagbåt

m. båter som seiler sammen eller samarbeider under fiske

laksegarn

n. garn til laksefiske

laksesætt

n. godt sted for å sette laksegarn eller -not

lampetor n. liten flamme fra ei lampe

land [lajn]

n. 1 strand, landjord; 2 markestykke, skifte

land [lajnn]

n. land

landbakke [lajnnbakke]

m. helningen opp mot land

landjælm [lajnnjælm]

m. den urolige sjøen med bølger fra alle kanter som oppstår når bølgene slår mot svaberg kalles landjælm eller bare jælm

landkjenning [lajnnkjejnning] f. landkjenning

landkånna [lajnnkånna]

f. kokke for fiskere

landlaupe [lajnnlaupe]

v. seile rett på land under uvær ”Å kjæm ho i ska førr å ligg opp hemmerikes rikes rei, så nøies ho å lajnnløupe.” (Vett og uvett: Han Leonart ja.)

landligge [lajnnligge]

f. når vinden er for sterk til at fiskerne kan dra ut på fiske, kalles det landligge

landnorøy [lanjnnorøy]

m. vind fra nordnordøst forårsaket av små intense polare lavtrykk

landnot [lanjnn-not]

f. not som går inn til land

landstæng [lanjnnstæng]

n. sild eller fisk som er stengt inne mellom not og land, se også stæng, notstæng

landsønning [lanjnnsønning]

m. vind fra sørøst, om sommeren mild og tørr, om vinteren bitende kald

landtau [lajnntau]

n. tau fra land ut til båt eller garn

landvind [lajnnvijnn]

m. vind som blåser fra land, se landsønning

langfenger

m. langfinger

langfengråt

a. langfingret, tyvaktig

langfredagsfjæra

f. fordi påsken alltid kommer etter fullmåne, er det bestandig stor forskjell på flo og fjære på denne tiden.

langgrunt [langgrujnt]

a. grunt langt utover fra land, se utgrunt

langis

m. fenderlist utvendig på ripa”Langisen ska ajllti ha en særskjelt farge.”

langløyp

m. fordøyelseskanal ”Pajnnkaka gjekk rætt i langløypen.”

langspleis

m. i en langspleis er tåttan spleiset på forskjellig sted slik at spleisen blir lite tykkere enn resten av tauet

langstång

f. langfinger

langvedsag [langvesag]

f. sag beregnet til å sage i fiberretningen på veden

langvogn

f. vogna ble trukket av hest og brukt til transport av høy, torv og lange ting, høyvogn

lapp

m. 1 same; 2 svænskelapp

lappe

m. lapp

lappsklætta

f. sludd i store flak

lappåt

a. lappet

lark

n. noe som er slarket eller løst

larvunge [larvonge]

m. trollunge

laskeklipa

f. redskap til å holde fast ting under bearbeiding

latmakk m. lat person

latmannsbørra [latmajnnsbørra]

f. ta så stor bør for å slippe å gå en ekstra gang at man omtrent ikke greier med den

latsabb

m. veldig lat person

laup

m. 1 flatbunnet kurv med oval form og lokk; 2 bollelignende anisbrød

laupar

m. i ei talje er lauparen den parten man drar i

laus

a. 1 løs; 2 en ustabil båt sier man er laus

lausonge

m. barn født av ugift mor

lausrip

f. ripbord som kan tas av for eksempel under fiske

laustenner [laustejnner] pl. gebiss

laustoft

f. tofte som kan tas ut av båten

lauve

v. kutte løv og småkvist til vinterfôr

lauvest v. løves, få løv (på trærne)

lauvmakk

m. larve som eter løv

lavanes

a. dyngende

lave

v. dynge ”Snyen lave ne.”

le

n. 1 siden som vender fra vinden; 2 gjerdeåpning med grind

leamikk

m. mekanisk innretning med bevegelige deler

leamus

f. muskelrykning

led [le]

m. ledd

lee

v. røre på, bevege

lefle

v. smiske

legd

f. forsenkning

legne

v. 1 ligne; 2 beskatte

legning [lengning]

f. 1 ligning; 2 beskatning, skatteoppgjør

leiest v. gå hånd i hånd

leinamann [leinamajnn]

m. alenemann ”Leinamajnn på sjyen kajnn være farli.”

leistand [leistajnn]

m. et par som leier hverandre går i leistand, før i tiden vanlig betegnelse på at noen var kjærester

leiv

m. rundt flatbrød som passer i ei tønne

lekanes

a. lekende

lekkje

n. kjettingbindsel

leknels n. noe som ligner på "Då han kom ut a sjukehuse, va han bære et leknels a sæ sjøll."

lekså

a. likeså

lelja

f. lilje

lemmet

m. lemen

lendanes [lejnnanes]

a. mulig å lende

lende [lejnne]

n. sted der man kan legge til land

lende [lejnne]

v. legge til land

lending [lejnning]

f. det å lende

lenja

f. linje

lenjal

m. linjal

lenn

a. svak, mild

lenning m. linning

leppa

f. 1 leppe; 2 noe som stikker ut

leppesid [leppesi] a. kjole eller skjørt som er lagt skjevt opp, sier man er leppesid

lesse

v. snurpe sammen ”Vi ha ’kje ti te å bøte, vi må bære lesse i hop hålle i garne.”

lessen [less’n]

a. redd, engstelig

lest

f. list

lesta f. liste
lestanes a. listende
leste v. liste

lett

m. farge

le-ver

n. mildvær

levvanes

a. levende

levve

v. leve

levver

f. lever

leås

m. langsgående bærebjelke under torvtak

ligganes

a. liggende

ligge (- ligg - låg - lie) v. ligge

likanes

a. som man kan like ”Han va en likanes kar.”

likar

a. 1 likere; 2 bedre

likkistekvitt a. helt hvitt

lin

n. 1 lin; 2 den delen av garn eller not som består av masker, se også notlin

line

m. fiskeredskap med grunnslog, forsønn og ångla

linklave

m. klave av tre til å henge opp line

linkorta

f. redskap til å dra inn line over

linksgjænga a. 1 venstregjenget (om bolt); 2 venstreorientert (om person) (tysk: links)

linstamp

m. stamp med ægna line, vanligvis 600 ångla

linsætt

n. godt sted for å sette line

linærla

f. linerle

liteban

n. baby

litje

a. lille

litjefenger

m. lillefinger

lodda [låjdda] f. lodde (fisk)

loddpipa [låddpipa]

f. skorstein

lodja [lådja]

f. russisk handelsfartøy fra pomortiden, se pomorhandel

lofotkista

f. den største av båtkistene

lokalen [lokal’n]

m. (bare i bestemt form) lokalen var fellesnavnet på de lokale rutebåtene

lokst

a. lukt, bent, direkte

lokt

f. luft ”Sjå oppi lokta.”

lom

m. 1 lom (fugl); 2 årlom

lommeløkt

f. lommelykt

lommer

a. lummer

lomp

m. når man stikker torv, skjærer man først ut lomp i form av firkantige stykker myr

lompe

v. stikke lomp

lomsk

a. skummel, upålitelig

lonk

m. litt varme

lonka

a. lunken

lonkavatn

n. lunkent vann

lonke

v. gjøre litt varm

lorr

n. kortvarig sykdomstilfelle

lossement [låssemejnt]

n. losji

lott [lått]

m. fiskerens andel av utbyttet fra fangsten

lott [lått]

n. overgangsstykke mellom kjøll og stavn

lov [lov]

m. innersiden av hånd eller vott ”Han la ’kje loven imejlla.”

lovott [lo-vått]

m. tykk, tovet ullvott til bruk under fiske

lugg

m. 1 fotplagg av ull, med såle stukket tett i tett med tossgarntråd; 2 graslugg; 3 pannelugg

lugganes

a. luskende ”Mæn då kjæm han Simon lugganes framover tel mæg...” (Vett og Uvett: Då galliasen kom heim.)

lugge

v. 1 dra i håret; 2 gå med lugger; 3  luske

luggebelling [luggebejlling]

m. den strikkede delen av en lugg, den delen som er rundt leggen

luggesole

m. 1 sålen på en lugg; 2 i pl. også brukt om store snøflak

lulle [lujlle] v. lulle
lunde [lujnne] m. lundefugl

lundeføggel [lujnneføggel]

m. lundefugl

lunn [lujnn]

m. rundstokk, gjerne med kløft i ene enden, til å sette opp og ut båter på

lunne [lujnne] v. lunne

lunns [lujnns]

gen. å komme til lunns betyr å komme til rette, egentlig: komme tilbake til lunnan i støa

luranes

a. lurende

lushund [lushujnn]

m. gjerrigknark

lusåt

a. luset

lut

a. nedbøyd

lute

v. 1 når man lute noe, tilsetter man lut; 2 å lute seg betyr å bøye seg ned

lutfesk

m. lutefisk

lydt [lyjtt]

a. som isolerer dårlig for lyd”Detta huse e så lyjtt at vi kajnn høre ajlt nabboen sei.”

lygar m. person som lyver

lygeskårr

n. åpning mellom fortennene

lykkja

f. løkke

lynførrbanna [lynførrbajna]

a. lynende forbannet, lynings

lynings

a. lynende forbannet, lynførrbanna

lynna [lyjnna]

f. 1 varme; 2 lag oppå væske, se fettlynna

lynne [lyjnne]

n. lynne

lynne [lyjnne]

v. varme væske

lyra

f. kast ”Ta lyra!”

lyre

v. 1 kaste, slenge; 2 slå ”Han lyrte tell mæ uten at æ hadde gjort han nåkka.”

lyring m. slag, lusing

lyrodd [lyråjdd]

m. lite bord som forsterker innfestingen av ripbordet til stevnen

lysbotn [lysbåttn]

m. sandbunn

lyse v. 1 lyse; 2 lyse han betyr at det klarner opp "Han lyse han nu, så då må vi komme oss ut å arbeie."

lysolja

f. råtran brukt til tranlampe

læddek

m. lite rom i ene siden på kister

lædja

f. blanding av likt og ulikt

læfsepredikant

m. emissær som reiste fra gård til gård og fikk fullt traktemang

lægd

f. fattigomsorg der fattigfolk ble sendt fra gård til gård

lægdelukt [lægdelokt]

f. lukt som blir av klær som har vært lagret ved for høy fuktighet

lægg

m. 1 legg; 2 delen av åra mellom årbladet og skauta

lægg

n. legg

lægge

v. legge

lægna

a. med gammelsmak

lægnasmak

m. gammelsmak

læk

a. lekk

læke

n. lekkasje

læke (– læk – lak – likkje)

v. lekke

lækker

a. lekker

lækter

f. lekt

læmme v. læmme sujnn betyr å partere

læmne

v. levne, etterlate (svensk: lämna)

læmster

a. stiv og støl

længa

f. stropp til lasting og lossing

længe

a. lenge

lænka

f. lenke

lænsmann [lænnsmajnn] m. lensmann
lænsmannsskjønn [lænnsmajnnsskjønn] n. lensmannsskjønn

læppje

v. lepje

lærarlædja

f. nedsettende karakteristikk av særlig mannlige lærere, jfr. uttrykket ”Han tålte ikkje sjyen, så han måtte bli lærar.”

lærka

f. lerke

læse v. 1 lese, 2 læse bajnnskap betyr å komme med lange tirader av banneord

læst

m. 1 strikket tykk ullsokk; 2 skommakarlæst

læst v. less "Han læst være sjuk"
læste v. læste på betyr å strykke ny fot i en læstebelling
læstebelling [læstebejlling] m. leggdelen av en læst
læta f. lyd, stemme

lætt

a. 1 lett; 2 når sjøen er i lætt, betyr det at den flør

lættbedd

a. en person er lættbedd når det er enkelt å få vedkommende til å gi en håndsrekning, se også tungbedd

lættbåt

m. mindre hjelpebåt til bruk under notfiske

lættbåtroar m. person som rodde lættbåt
lættføtt a lettbent

lættlurt

a. som er lett å lure

lættmelka a. kyr som det var lett å melke, sa man var lættmelka; se også tungmelka
lættpåverkelig [lættpåverkeli] a. lettpåvirkelig

lættrodd

a. robåt som glir lett i vannet sier man er lættrodd

lættstrødd

a. lettsaltet

læven

n. 1 oppstyr; 2 moro 

n. jernstykke med hull i, brukt som mothold for å slå hull i beslag eller trekke til båtsaum og ro

løgg

f. spor i tynnestavan for tynnebotn

løgge

v. felle sammen tynnestavan og tynnebotn

løggeband [løggebajnn]

n. tynnebandet som holder tynnebotn på plass

løgnar m. løgner

løkka

f. 1 lykke; 2 løkke

løkkelig [løkkeli]

a. lykkelig

løkkes

v. lykkes

løkksalig [løkksali] a. lykksalig

løkt

f. lykt

løng

m. lyng

løngshæst

m. lyngshest

lørv

n. fillet ting

lørva

f. fille

lørvelægga

pl. lurvete strømper, lugga eller lignende

lørvåt

a. fillet

løske

v. lete etter eller fjerne lus og lusegg fra hårbunnen

løsse v. gjøre mindre stramt "Kajnn du løsse litt på framreie så det ikkje bli så stramt."
løste v. ha lyst til
løsten [løst'n] a. lysten

løye

n. opphold mellom bølger eller vind ”Du må ta løye førr å komme a lajne.”

løye

v. spakne ”Vijnn løye vell snart.”

løyen

a. lite vind

løype

v. flekke barken av trær i sevjetiden

løyping

m. kokt fiskeavfall brukt som tilskuddsfôr til husdyr

låg

m. avkok eller uttrekk av planter, for eksempel einelåg

låge

m. flamme, lue

låghalt [låghajlt] a. låghalt

lågt [låkkt]

a. lavt

låkka

f. avlangt trestykke festet i ene enden som brukes til å lukke skap, dører og porter

långa

f. lange (fisk)

lånta [lån-ta] v. låne uten å spørre først

låppen

a. kald, valen

lås

n. 1 lås; 2 sild eller fisk som er stengt i not, se stæng

låssætte

v. sette sild eller fisk i lås

låte (-let - læt el. låt - låte) v. låte
.
©  Tore Ruud