K

kabbe

m. en kabbe spikret sammen av bord ble brukt til å vinde opp hesjestreng

kabbestol

m. stativ for kabbe

kaffebågn

f. kaffebønne

kaffegrugg

m. kaffegrut, se også grugg

kaffesukker [kaffesokker]

n. sukkerbiter, tablætta

kagge

m. liten tønneformet beholder, brukt som fløyt eller til brennevin

kakse

v. 1 ro uten å dra ut åretaket; 2 slå gras uten å svinge jåen skikkelig

kakseslått

m. å slå på steder hvor det var så uslætt at man ikke kunne svinge jåen skikkelig, ble kalt kakseslått

kakseåra

f. åra som er kortere enn dobbel båtbredde

kald [kajl]

a. kald

kaldgraut [kajlgraut] m. kald grøt
kaldvatn [kajlvatn] n. kaldt vann

kaldvindstørke [kajlvijnnstørke]

m. særlig om våren kan det være lange perioder med kald og tørr vind fra nordøst som tørker ut jorda

kale

m. tauhespe, 48 favner lang

kall [kajll]

m. eldre mannsperson

kallbeint [kallbejnt]

a. kalvbeint

kallbot

f. knehase

kalle [kajlle]

v. skjelle ut

kalling [kajlling]

f. utskjelling ”De va kjæften på han Johan Kildal så sto kållåpen ifrå øyre tel øyre mæ kajlling og skollering.” (Vett og uvett: Då galliasen kom heim.)

kalvebøtta f. bøtte til å gi kalver drikke i

kalvsenna

f. bak på kua er det to kraftige sener kalt kalvsenne som slakkes før kyrne kalver ”Når kyr’n har lagt kalvsenn’n, kajnn di kalve ka ti som hejlst.”

kamferpose

m. pose med kamfer i fast form til å ha rundt halsen under forkjølelse

kank

m. sløyfe på streng ”Pass på at det ikkje bli kank på hæsjestrængen.”

kant [kajnt] m. kant

kantåt [kajntåt]

a. kantete

kapp

n. kapp er de bitene som blir igjen av bord og plank etter et arbeid, skre

kappe

v. kutte

kapphendt [kapphejndt]

a. arbeider like bra med begge hendene; se også hendt

kardong

m. kondom

kari

f. kråke

karigodgeit [karigo’jeit]

f. i overkant gavmild kvinne

karra

f. brett med håndtak og korte ståltinder som brukes til å rive opp ulla og lage ruller som så spinnes til tråd.

karre

v. 1 lage ruller av ull som kan spinnes; 2 skrape, grave

kasjætthua [kasjætthua]

f. skyggelue med blank skjerm

kassake

v. kassere

kassfjærring

m. person fra Kasfjord

kast

n. 1 kast; 2 når en aksling er blitt skjev, sier man det er kast på den

kaste

v. 1 kaste; 2 gjøre et kast (fiske); 3 abortere (om husdyr); 4 føde (om sel)

kasterål

m. kasserolle (svensk: kastrull)

katta

f. katt

katte

v. 1 kaste; 2 avsette

kattepina

f. kattepine, lei knipe

katte-sjel

f. albuesnegl

kattkjesma

f. katekisme

kattonga

pl. 1 kattunger; 2 i uttrykket ”Det rægne kattonga betyr det uvanlig kraftig regn

kattrina

f. brosme

kaukanes

a. høytropende

kauke

v. rope høyt

kaup

m. bolle

kausa

f. beskyttelsesring av metall inni tauløkke

kavle

v. sette kavvel på garn

kavvel

m. mindre glasskuler brukt til fløyt

kavvelhud [kavvelhu]

f. nett rundt kavler og glasskuler

kavvelstaur

m. staur med mange kavler festet rundt

kavveltelna

f. kavveltelna er øvre del av garnet hvor det er festet kavvel for å holde garnet oppe, se også korktelna

kavvere

v. garantere ”Kajnn du kavvere førr det?”

keila [kjeila]

f. trang lita vik

keip [kjeip]

m. anlegg og mothold for åra under roing, laget av ett trestykke, for eksempel en krokete einer

keitåt [kjeitåt] a. keitete

kela

f. oppstuss

kerspink

m. den skotske potetsorten Kerr’s Pink

ki [kji]

n. geitekilling

kike [kjike] (- kik - kjeik - kjekke)

v. kikke

kikert m kikkert

kilse [kjijlse]

v. katten kilse når den får unger

kinntaska [kjinntaska]

f. kusma

kirre

v. lokke på sauene

kitte

v. lokke på geitene

kjea

f. kjede

kjeiva

f. venstre hånd

kjeivhendt [kjeivhejnt]

a. venstrehendt

kjekne

v. kikne

kjelldræss m. kjeledress
kjellevenk m. kilevink

kjelost

m. råmelkspudding

kjelter [kjejlter]

n. snyteri

kjeltringsstykkje [kjejltringsstykkje]

n. skurkestrek

kjengse

v. bytte

kjenk m. kink
kjenne [kjejnne] v. kjenne
kjenning [kjejnning] m. kjenning
kjennspak [kjejnnspak] a. som har lett for å kjenne igjen

kjergård [kjergår]

m. kirkegård

kjette

v. kile

kjettig [kjetti]

a. kilen

kjetting f. kiling

kjone

v. kline, kjæle

kjoning

f. klining, kjæling

kjuka

f. vase, noe som er sammenfiltret

kjuke

v. presse sammen

kjukle v. kose

kjæft

m. 1 kjeft; 2 fjordmunning

kjæftausa

f. kvinne som skjenner mye

kjæfte

v. kjefte, bruke munn

kjæftstærk

a. 1 når man måtte bruke mye kraft på tømmene for å få hesten til å lystre, sa man at den var kjæftstærk; 2 kan også brukes om person som ikke blir svar skyldig

kjæke

m. kjeve

kjæks

m. 1 kjeks; 2 toroms nordlandsbåt

kjælstaup n. husdyr som er spesielt kjælne, blir kalt kjælstaup

kjæma

f. gras som er raket sammen for å henges opp i hæsa kalles ei kjæma

kjæmperor

m. tollegang i frammerskåtten på nordlandsbåten der man ved behov kunne ro

kjærring f. kjerring

kjærringbær [kjærringbærr]

f. svart blåbær

kjærringhælvete n. ugrei kone

kjærringkjæft

m. redskap for å trekke ut spiker

kjærringrokk m. hesterumpe (bot.)

kjæsa

f. osteløype

kjæta

f. 1 lystighet; 2 kåthet

kjætting

m. kjetting

kjævle

n. 1 bakstekjævle; 2 garnkjævle

kjøa

f. liten ferskvannsfisk

kjøll

m. kjøl

kjøllbord

n. bordene som er spikret til kjølen kalles kjøllbord

kjømd

f. i ferd med å komme ”Han e i kjømda.”

kjøpanes

a. som det er mulig å kjøpe

kjøpstomp

m. brød kjøpt i butikk

kjør

n. 1 stor travelhet; 2 kjetting med fotbandklave til å feste hesten i

kjøranes

a. kjørende

kjørehåll

n. hull i kjøll eller lott for feste av tau

kjøss

n. kyss

kjøsse

v. kysse

kjøssing

f. kyssing

kjøttsø

n. vann som det er kokt kjøtt i, se

kjøyvest

v. bli kvalt

kjåke

a. i uttrykket kjåke fullt: stappfullt

kjåkle

v. godsnakke

klakk

m. fiskeplass ”Korsbærgklakken e klåss oppi Korsbærge.”

klampe

m. klamp

klamphøggar

m. dårlig snekker

klappakaka

f. under brødbaksten ble deigresten klappet utover og stekt på ovnen til klappakaka, spøttkaka

klar

a. 1 beredt; 2 utslitt; 3 ”gå klar” betyr å omkomme på havet; 4 "gå klar av" betyr å unngå eller gå utenom

klatranes

a. klatrende

klatre

v. 1 klatre; 2 bruke penger på unødvendige ting

klave

v. klave line betyr å henge linen opp etter anglene på en linklave

klavere

v. kravellbygge

klavert

a. kravellbygd

klea

pl. klær

kleft

f. kløft ”Å så va ikkje mordaren nokken a’jnn ejnn han Edevart Tverås så hadde fådd lov uta mæ tel å ta sæg et gjeitfór oppi kleftern pujnn Storstei’n.” (Vett og uvett: Søren i Ræknesset.)

klehængert m. kleshenger

kleimen

a. klebrig

klein

a. syk

kleing

f. kledning, se bordkleing

kleis

a. man er kleis når man har en talefeil der man ikke kan si s

kleklipa f. klesklype
klekokar m. stor kaserolleformet sinkbalje med lokk til å koke klær i
klemne v. sprekke (særlig om tremateriale)

klenga

f. klinge

klenge v. klinge

klenka

f. dørklinke, dørhåndtak

klenke

v. klinke, hamre ut enden på nagle eller bolt

klenkhammar

m. hammer beregnet for klenking

klenking

f. klinking

klepp

n. klipp

kleppe

v. klippe

klepping f. klipping
klesbytte [klesbyjtte] n. alt av klær man har på seg "Når majnn e våt på skijnne, e det godt å ha et tørt klesbyjtte."

klevask

m. vask av eller vaskede klær

klevva

f. 1 brist; 2 liten kløft

klipa

f. 1 redskap til å holde fast ting, se laskeklipa; 2 smal åpning mellom berg 

klipe (- klip -kleip - kleppe) v. klype

klipptång

f. kliptang

klire

v. bytte varer, tuske ”Ha du nåkka å klire me?”

kliring

f. varebytte

kliv n. klyv (svensk: kliv)

klivanes

a. 1 mulig å kløyve; 2 klatrende

klive (– kliv – kleiv – klevve)

v. 1 kløyve; 2 klatre; 3 stige over ”På Peder stol kliv sola Elgen.”

klo (pl. klør)

f. 1 klo; 2 løkke i sidetelna råsæglet; 3 betegnelse på vindstyrke ” 6 klørs vijnn.”

klokk

a. høne som ruger sier man er klokk

klokkhøns

f. høne som ruger

klompe

m. fottøy med såle av tre og lær over fremste delen av foten ”Majnn må krøke ter’n i klompan førr at di ikkje ska dætte a.”

klompåt

a. klumpet

kloms a. plutselig, uten forvarsel "Han kom kloms på mæ."

klomse

v. fjetre “Han klomsa bjør’n.”

klomsåt

a. klosset

klonge

m. klynge

kludusj m. klatt

klusja

f. 1 klatt; 2 klyse

klusje

v. lage klatter

klusjåt

a. med klusje, med klatter

klægg

m. klegg

klæmma

f. klemme

klæmme

v. klemme

klæmning

m. flatbrød bløtes i leversø, kokt lever legges oppå, og så ruller man det hele sammen til en klæmning

klæmningshau

n. torskehode hvor tokna er tatt ut og overdelen av hodet er fjernet.

klænge v. klenge

klæpp

m. 1 klepp; 2 fiskeklepp, se kveitklæpp

klæppe

v. bruke klæppen

klæppmelk

f. melboller kokt i melk

klæppsolskjenn

n. solskinn nå og da mellom skyer

klæppåt

a. med klepper ”Vesst du hæsje klæppåt, bli høye ajlldri tørt!”

kløna

f. person som er klosset

klønga

f. klynge

klønge

v. klynge

klønåt

a. klosset

klåfengråt

a. en som har for vane å ta på ting, sier man er klåfengråt, glidende overgang til langfengråt

klår

a. 1 klar; 2 ved sans og samling ”Ho e heilt klår, ejnndå om ho nærme sæ hujnner år!”

klårne

v. det klårne opp når skyene forsvinner

klårver n. klarvær

klåss

a. tett (ved)

klåsse

m. kloss, firkantet trestykke

klåssåt

a. klosset

knabbe

v. naske, stjele "Skolinspektøren me di inntækter at han sko ha fornødent å knabbe fallkniv ifra en mann som knaft har levvemåten nei langst ifra." (Vett og Uvett: Fallkniven)

knagert

a. knapt, fatteslig

knapphåll

n. knappehull

knatre [knatre]

v. knuse i småbiter

knatring

f. det å knuse i småbiter

knaus

m. bergknatt

kne n. 1 kne; 2 rørdelen albue
knegå v. bønnfalle, snillbe

kneled [kne-le]

m. kneledd

knerk n. knirk
knerke v. knirke
knerkåt a. knirket
knetre v. knitre
knetring f. knitring

kniv-sjel

f. knivskjell

knivsodd [knivsåjdd]

m. knivspiss ”Han Kresten va så sparsommeli at han bære brukte en knivsåjdd me kaffe når han kokte kjel’n.”

knoge

v. arbeide hardt, slite (svensk: knoga)

knopp

m. 1 knopp; 2 endespleis

knoppe

v. 1 lage endespleis; 2 knoppe ångla betyr å slå halvkast om agnhallet

knork

m. knort, utvekst på tre

knorkåt

a. knudret

knorv n. ting som er krøllet sammen

knorve

v. krølle sammen

knorvåt

a. ujevn ”Madrass’n e knorvåt. så han e ’kje go’ å ligge på.”

knote

v. prøve å snakke ”pent”, se danske

knovle

v. 1 sette knovvel på horn; 2 uskadeliggjøre

knovvel

m. rund gjenstand med hull i til å skru fast på spisse horn, særlig hos storfé

knufs

m. liten bergknatt, mindre enn en knaus

knultre [knujltre]

v. ta på mat med urene hender

knultråt [knujltråt]

a. ujevn, knudret

knuv

m. fingerknoke ”Enn gång i tia kujnne lærar’n slå ongan åver knuvan om di ikkje kujnne læksa si.”

knægg n. knegg
knægge v. knegge

knækk

m. knekk

knækkanes

a. knekkende

knække

v. knekke

knæpp

m. lite kort smell for eksempel når man brenner ved

knæpp

n. kneppelyd fra metall ”Ett knæpp te vænstre, så e du mett i blenken.”

knæppe

v. 1 kneppe; 2 knappe

knæppsenna

f. krampe

knæppsoleia

f. ballblom

knætt

m. lyd i trekonstruksjon som følge av temperatursvingning

knætta

f. lita jente

knætte v. lage en knætt
knø v. kna

knøsk

m. knusk

knøsketørr a. tørr som knusk

knøvle

v. 1 kna; 2 arbeide ubehjelpelig

knøvlåt

a. være ubehjelpelig

koa

f. kvae

kobbegarn [kåbbegarn]

n. garn til kobbefangst

kobbelætt [kåbbelætt]

n. når deler av taket på et hus er flatere for å skape større plass under, kalles det kobbelætt

kobbespya [kåbbespya]

f. manet, først og fremst brennmanet

kokanes

a. kokende ”Vatne e kokanes varmt!”

kokfesk

m. fisk til middagsmat

kokførrbanna [kokførrbajna]

a. skikkelig sint

koking

f. ei koking fisk er det man behøver til en middag

kokke [kokke]

v. ha avføring, skite (Islandsk: kúka)

kokkelur [kokkelur]

m. sneglhus

kokkelure [kokkelure]

v. være innesluttet, holde seg for seg selv ”Ka du sett der å kokkelure ætte?” (Nederlandsk: koekeloeren)

kolla [kåjlla]

f. fettet på fet fisk (særlig kveite)

kolla [kåjlla]

a. kollet

kollar [kåjllar]

m. hornene på fæstbetten kalles kollera, men kollera finnes også i mindre båter uten fæstbette

kolle [kåjlle]

v. velte (særlig med sykkel)

kollsegle [kåjllsegle]

v. kullseile

komfermant

m. konfirmant

komfermasjon

m. konfirmasjon

komfermere [komfermere]

v. 1 konfirmere; 2 få noen på bedre tanker

komfermert [komfermert]

a. konfirmert

komle [komle]

v. 1 somle; 2 tulle, blande sammen; 3 komle bort betyr å forlegge, kaste bort

komling [komling]

m. 1 tulling; 2 mannskit

komlåt

a. 1 som somler; 2 som roter bort

kommar [kommar]

m. knoppen på løvtrær

komme [komme]

m. 1 bolle; 2 kum

kommeklepp

n. kommeklepp var klipping av hår som stakk nedenfor en komme som ble lagt på hodet

kommeklept

a. en person som hadde fått kommeklepp, var kommeklept

kommel [kommel]

n. somling, tull

kommelball [kommelbajll]

m. tosk

kommelhæst

m. tosk

kommelpung [kommelpong]

m. tosk

kommelvæv [kommelvæv]

m. spindelvev

kommoge

m. komage

komre

v. bekymre seg

komt

a. lummert

kongro [kångro]

f. edderkopp”I Kongrokjærran e det pænt me måjlta.”

koppar [kåppar]

m. kobber

koppmåll [kåppmåll]

f. småstein, se også måll

kopptua [kåpptua]

f. vaskefille til kopper og kar

korkdubbel [kårkdubbel]

n. fløyt av kork

korktelna [kårktelna]

f. korktelna er øvre del av garnet hvor det er festet kork for å holde garnet oppe, se også kavveltelna

korsen [korss’n]

a. hvordan

korstroll [kårstråjll]

n. 1 sjøstjerne; 2 marvpostei

kort [kårt]

a. 1 kort; 2 fiskemat som ikke henger sammen fordi den er for lite bearbeidet eller tilsatt for lite potetmel sier man er kort

korv n. ting som er krøllet sammen

korve

v. krølle sammen

korvåt

a. krøllet

kossa [kossa]

f. ku

kosse [kosse]

v. lokke på kyrne

koste [koste] v. 1 feie med kost; 2 koste på betyr å sette opp farten
koste [kåste] v. 1 koste; 2 kåste på betyr å påkoste; 3 kåste på haue betyr å skaffe seg utdannelse

kostførraktar [kåstførraktar]

m. en som ikke liker maten

kov

n. tett snøfokk

kovbak

m. når kovet står som en vegg ute i havet, kalles det kovbak

kove

v. fyke

kov-eling

m. snøbyge med tett snøfokk

kovja

f. bred og butt båt

krabbe

m. 1 krabbe; 2 enkel dregg med bare to klør som man festet en flat stein inni slik at ei av klørne fikk feste

krabbelur

m. smultkake

krabbestein

m. flat stein som passer i krabben

krafsekjærring

f. ufaglært kone som tok imot barn når helsepersonell ikke var tilgjengelig, men som også hadde ord på seg for å utføre illegale aborter, til dels med fatale følger

krake

m. uhorvelig stort og stygt sjøuhyre ”Det e bære di ajller dresiaste så tørr å feske på kraken.”

krakke v. krakke sund betyr å finfordele eller mose "Majnn kajnn spare på kjøtte om majnn krakke pottet i saus'n."

kram

a. snyen blir kram når det er plussgrader, se kramsny

kramsny

m. fuktig snø som lett lar seg pakke

krane

m. 1 heisekran; 2 vannkran

krangelvoren [kranglevorr’n]

a. med hang til å krangle

kranglåt

a. kranglete

kraum

m. arbeidsom person, se arbeidskraum

kraume

v. arbeide og slite

kreiste [kreisjte] v. presse (særlig for å få ut avføringen ved treg mage)

krengla

f. kringle

kreppere

v. krepere, dø

krer pl. krær

kretæng

m. grateng

krilse [krijlse]

v. krisle

krima f. slim fra halsen i forbindelse med forkjølelse
krimsjuka f. forkjølelse

krina

f. redskap for å lage mønster på lefser

krinalæfsa

f. lefse som er krina

krine

v. lage mønster på lefse

krinekam

m. kam til å krine med

krining

f. mønster på lefse

krins [krijns]

m. krets

krit

f. kritt

krithus

n. uttrykket komme i krithuset betyr: være godt likt

krokått

a. krokete

krommelur

m. noe krumt; eller noe man ikke vet navnet på

krongelbjørk

f. krunglete bjørk

kronglåt

a. kronglet

kronidiot

m. den fremste blant idioter

krull [krujll] m. krull

kruna

f. 1 panne, forhode; 2 klokransen på en dregg

krutstærk

a. veldig sterk drikke ”Kaffen va krutstærk.”

krutåta

f. dyreplankton, se raudåta, åta

kry v. 1 myldre; 2 krype

krykkja

f. krykkje

kryll [kryjll]

m. krull

krylltang [kryjlltang]

n. sautang

krypanes

a krypende

krype (- kryp - kraup - krøppe) v. krype

krystokk [kryståkk]

m. tverrbordet festet til stavnen på nordlandsbåten

kræft f. kreft

krægda

f. meslinger

kræmmar m. kremmer
kræmmarhus n. kremmerhus

krænganes

a. krengende

krænge

v. 1 vrænge; 2 krenge (om båt)

krættur

n. 1 krøtter; 2 også brukt nedsettende om mennesker ”Æ betænke mæ’kje på å sei at du e et krættur.” (Vett og Uvett: Han Leonart ja.)

krættursti

m. krøttersti

krøbelt

a. trangt

krøkarångåll

m. stor angel til å hekte i storfisk, vanligvis kveite, for å dra den inn eller slepe den etter båten

krøke

v. hekte krok i

krøkes

v. bøyes ”Dejnn må tili krøkes som go krok ska bli.”

krøkjebær [krøkjebærr]

f. krekling (islandsk: krækiber)

krøkkåt a. vanskelig
krølltång f. krølltang

krømpe

v. krympe

krønsk

a. kry, stolt ”Prosten va’kje så krønsk no, han hejller.” (Vett og uvett: Gammelprosten og han Krestjan-styrmann.)

krøppelspæll

n. manuelt spill brukt til heising av seil ”Å vi slo á lauparn å bar rakketrossa på krøppelspælle fire majnn mæn sægle de satt lekså de va bikka i skatte.” (Vett og uvett: Då galliasen kom heim.)

kråka

f. kråke

kråkebolle [kråkebåjlle] m kråkebolle

kråkesøll

n. glimmer

kråketer pl. 1. kråketær, 2. dårlig håndskrift

kubjella [kubjejlla]

f. kubjelle

kuk

m. mannlig kjønnsorgan, penis

kukalv

m. kalv av hunkjønn

kukstykkje n. dum handling

kule

v. kule på betyr at vinden øker

kunne [kujnne]

v. kunne

kure

v. være i ulage, sitte sammenkrøket

kuren [kur’n]

a. i ulage

ku-sjel

f. kuskjell

kusjit m. avføring fra ku
kusjitrua f. kuruke

kusopp

m. sopp som kyrne eter, i hovedsak rødskrubb, brunskrubb og steinsopp

kuv

m. kul

kuvende [kuvejnne]

v. baute unna vinden

kuvending [kuvejnning]

f. 1 å gjøre kuvending er å baute unna vinden, et tegn på dårlig sjømannskap; 2 gjøre rundsnu

kuvryggåt a. med kul på ryggen

kuvåt

a. med kul

kvana [kvajna]

f. kvann

kvartel

n. ¼ heiltynna, cirka 29 liter, se heiltynna og halvtynna

kvatter

a. kvikk, oppvakt

kveisa

f. kvise

kveitklæpp

m. stor fiskeklepp

kveitrav

m. den fete fisken langs finnene på kveita, se rav

kveitrækling

m. tørkede strimler av kveite

kveitvad [kveitva]

m. stor line til kveitefiske, se gangvad, vad

kveitångåll

m. stor ångåll brukt til kveitvad

kvekk

a. kvikk

kvekne v. kvikne

kveldsklåra [kvejllsklåra]

f. klarvær om kvelden ”Kvejllsklåra og banræva e like mykkje å stole på.”

kveldstill [kvejllstijll] a. beskrivelse av stille vær om kvelden "Han e kvejllstijll."

kveldsæta [kvejllsæta]

f. skumringstimen

kveskre v. hviske

kvest

m. kvist

kveste

v. kviste

kvesthåll

n. kvisthull

kveståt a. med mye kvist

kvigkalv

m. kalv av hunkjønn

kvinanes

a. 1 hvinende; 2 gråtende

kvine (– kvin – kvein – kvenne)

v. 1 hvine; 2 gråte

kvining

f. 1 hvining; 2 gråt ”Det bar i kvininga me ho.”

kvinnfolk [kvijnnfolk]

n. kvinnfolk

kvinnfolkbannskap [kvijnnfolkbajnnskap]

m. banneord som er endret så de er mindre stygge, for eksempel dærduen i stedet for dæven

kviskranes

a. hviskende

kviskre

v. hviske

kviskring

f. hvisking

kvitpotet

m. fellesbetegnelse for alle hvite potetsorter

kvitsida [kvitsia]

f. den hvite siden på kveita

kvæfjordpottet

m. 1 gammel potetsort, Rød kvæfjord, ligner på ringerikspotet; 2 ble også brukt som generell betegnelse på poteter fra Kvæfjord kommune

kvæl n. når man arbeider hardt og lenge for å bli ferdig med en oppgave, sier man at det går på et kvæl

kvælle

v. 1 velte; 2 helle ”Det va melkestreik, så di måtte kvælle ut melka.”

kvælv

n. båthvelv

kvæn

m. finskspråklig person i Norge som nedstammer fra migrasjon i det 18. og 19. århundre

kvær

pron. hver

kværanner [kværajnner] pron. hverandre
kværdag m. hverdag

kværk

m. ”strupe” på fisk "Ta fesken over kværken."

kværke

v. ta livet av

kværvel

m. virvel

kværvelvind [kværvelvijnn] m. virvelvind

kværvlanes

a. virvlende

kværvle

v. virvle

kvæs

n. hves, lyd

kvæse

v. hvese ”Vest de kvæse meir i dæg, sei han, så skal æg langslite haue a dæg å tarmtrø dæg, sei han.” (Vett og uvett: Då galliasen kom heim.)

kvæsme

m. veps

kvæsmebol

n. vepsebol

kvæsmesommar m. varm og tørr sommer med mange vepsebol
kvæsmestekk n. vepsestikk

kyll [kjyll]

f. kulde

kyndelsmess [kjynnelsmess]

f. 2. februar ”Hallveska kjynnelsmess sto de ve lag.”

kyndelsmessdagen [kjynnelsmessdagen]

m. 2. februar (bare bestemt form)

kyste [kysste]

v. hysje

kyte [kjyte]

v. klage

kæm pron. hvem

v. snu høyet når det blir tørket på bakken

kåa

f. å snu kåa betyr å snu kåstrængen slik at den tørker på alle sider

kåkkre

v. lage fuglelyder som ligner på kåkk

kållmørtna

f. fullstendig mørke

kållskoffel

f. kullskyffel

kållåpen

a. helt åpen

kålne

v. kjølne ”Hujn bie med det heite kålne.”

kånna

f. kone

kårn

n. korn

kårnband [kårnbajnn]

n. kornband

kårnstaur

m. staur til å tørke kårnband

kårsja

f. liten eske av tre eller blikk

kås

f. dypslukt i havet opp mot land der det pleier å stå fisk ”Méa førr Hjalmarkåsa e Mekkalstua over Ratenesse.”

kåstræng [kå-stræng]

m. kåstræng er den høystrengen som man snur når man kår

.
©  Tore Ruud