H

haggel

n. hagl

haggel-eling

m. haglbyge

hakkemat

m. innmat og kjøttbiter som er kvernet og stekt i panne

hall [hajll]

n. 1 hank; 2 kink; 3 fiskelykke (som følge av seksuell aktivitet)

hallanes [hajllanes]

a. hellende

hallar [hajllar]

m. berg som heller så mye utover at det er ly under, berghallar, hellar

halle [hajlle]

v. 1 helle til siden (i båt også forover eller bakover) ”Du ser væl at vest han hajlle meire no så kjæm han ikkje igjæn, sei æg.” (Vett og uvett: Då galliasen kom heim); 2 halle sæ betyr å legge seg nedpå litt for å hvile

hals

m. 1 hals; 2 fremste delen på nordlandsbåten, frammerskått

halsanes

a. halsende

halskar

m. halskaren sitter i halsen på nordlandsbåten og er den som har kommandoen foran masta

haltanes [hajltanes]

a. haltende

halte [hajlte]

v. halte

halvballong [hallballong]

m. betegnelse på sykkeldekk som er smalere enn heilballong

halvfjerderømming [hallfjærerømming]

m. treogenhalvroms båt

halvfæmterømming [hallfæmterømming]

m. fireogenhalvroms båt

halvgryn [hallgryn]

f. halv byggryn

halvkasse [hallkasse]

m. fiskekasse, 28 x 19 x 4”

halvkast [hallkast]

n. halvstikk

halvlotteskar [hallåtteskar]

m. fisker som bare fikk halv lott, se også heillotteskar

halvrom [hallrom]

n. et rom i båten som er kortere enn 30”

halvsjætterømming [hallsjætterømming]

m. femogenhalvroms båt

halvsole [hallsole]

v. legge ny såle under sko

halvsomna[hallsåmna]

f. halvsøvne

halvtriroring [halltriroring]

m. toogenhalvroms båt

halvtynna [halltyjnna]

f. halvtønne, ca. 58 liter, se heiltynna og kvartel

halvveska [hallveska] a. når halvparten av vinterfôret var brukt, var det halvveska "Hallveska kjynnelsmess, sto de ve lag."

hamlanes

a. skåtende

hamle

v. skåte

hamlett [ham-lett]

m. hudfarge

hamping

m. kraftig unnavind ”Han va en heil hamping ijnnijønna Tåppsujnne.”

hand [hajnn]

f. hånd

handduk [hajnnduk] m. håndkle

handel [hajnnel]

m. handel

handelsmann [hajnnelsmajnn]

m. handelsmann

handfare [hajnnfare]

v. 1 håndtere; 2 massere; 3 antaste; 4 gi juling

handklå [hajnnklå] v. ta på ting, se også klåfengråt

handlanes [hajnnlanes]

a. handlende

handlaus [hajnnlaus]

a. uten å bruke hendene ”Då æ lijtt seinar sætte foten over krambudørrstokken, då heiv ’an gammel-Kildal sæ hajnlaust over krambuslage å flaug lokt i mæ.” (Vett og uvett: Då galliasen kom heim.)

handle [hajnle]

v. handle

handled [hajnn-le]

m. håndledd

handling [hajnling]

f. handling

handlom [hajnnlom]

m. handlomen er ”håndtaket” på enden av årlomen

handsnøre [hajnnsnøre]

n. håndsnøre, juksa

handtere [hajnntere]

v. håndtere

handtværkar [hajntværkar] m. håndverker

hanebjælke

m. den horisontale planken som holder ei sperre sammen

hardangerlæfsa

f. mørlefse

hardsegling

f. det å seile hårdt, dvs. med stor seilføring etter forholdene

harka

f. frosset jord uten snø

harkeball [harkebajll]

m. hard bolle (av hvete, fisk eller kjøtt)

harkeføre

n. når veien har frosne spor og ujevnheter, men ikke snø, sier man at det er harkeføre

harre

m. hare

harremynt [harremyjnt]

a. med hareskår

hattefokk [hattefåkk]

n. hastig, stor fart ”Han fór a gåre i et hattefåkk.”

hattre

v. bekjempe, plage ”Majnn bli ’kje kvijtt høymugla om majnn hattre ho ajldri så mykkje.”

hau

n. hode

haugjære

n. gavlen i hodeenden av senga, se også fotgjære

hauk

m. høk

haulaus a. 1 hodeløs; 2 ubetenksom
hauløkt f. hodelykt
haupina f. hodepine
hauputa f. hodepute

haust [hausjt]

m. høst

haustbær [hausjtbær]

a. som får avkom om høsten, se også vårbær

hauste [hausjte] v. høste

haustein

m. otolitt

haustumps [haustomps]

a. hodestups

hautenna [hautejnna]

f. huden oppå hodet ”Bjørn’n reiv hautejnna av han.”

hautullen [hautull’n]

a. svimmel

hauværk

m. hodepine

havblekk

n. havblikk

havella [havejlla]

f. havelle

havergryn

f. havregryn

havergrynsmelkesuppa

f. suppe der hovedingrediensene var havregryn og melk

havergrynsvassuppa

f. suppe der hovedingrediensene var havregryn og vann

havergrøt

m. havregrøt

haversuppa

f. havresuppe

havgræla

f. solgangsbris

havgula

f. solgangsbris

havkatt

f. havmus

havkatt-tran

f. tran av havkatt ble brukt i folkemedisinen

havskodda [havskåjdda]

f. havtåke

havskorpa

f. havoverflaten, sjyskorpa

havstilla [havstijlla]

f. stille hav uten krusning

havstykkje

n. havstykke

havsula

f. havsule

heik

m. liten fiskeklepp, se hytt

heilballong

m. betegnelse på de bredeste sykkeldekkene, se også halvballong

heilgryn

f. hel byggryn

heilgrynsuppa

f. byggrynsuppe

heillotteskar [heillåtteskar]

m. fisker som fikk hel lott, se også halvlotteskar

heiltynna [heiltyjnna]

f. heltønne, cirka 115 liter, se halvtynna og kvartel

heimana

a. hjemmefra

heimefeske

n. hjemmefiske

heimehavet [heimehave] n. (bestemt form) havet rundt der man bor, se også heimsjyen

heimføing

m. 1 en som holder seg hjemme; 2 raring

heimsjyen

m. (bestemt form) når man ”rodde heimsjyen”, fisket man hjemmefra

heimstøa

f. (bestemt form) støa hjemme

hein

f. fint bryne, gjerne av naturstein

heine

v. skjerpe med hein

heir

m. heder

heit

a. het

heite

v. hete

hekranes

a. skrattende med lukket munn

hekre

v. skratte med lukket munn

hekring

f. skratting med lukket munn

hell

m. 1 hæl; 2 håndtak for venstre hånd på et orv

hella [hejlla]

f. helle

hellar [hejllar]

m. berg som heller så mye utover at det er ly under, hallar, berghallar

heller [hejller]

a. heller

helst [hejlst]

a. helst

hemle

v. gjøre store øyne ”Han bære hemla me auan.”

hemmel

m. himmel

hemmelfallen [hemmelfajll’n]

a. himmelfallen

hemte

v. 1 plire med øynene for å se bedre; 2 skimte

hendt [hejnt]

a. flink med hendene; se også kapphendt

hengst m. hingst

henkanes

a. hinkende

henke

v. hinke

hente [hejnte]

v. hente

heppen

a. ha lyst til

hepse v. løfte eller rette (på skjørtet)

her [her]

a. her

hessanes

a. hissende

hesse

v. 1 hisse; 2 løfte opp ”Majnn må hesse opp boksa når majnn får boksesegg.”

hessig [hessi]

a. 1 hissig; 2 iherdig ”Ho va hessi te å arbeide.”

hette

v. 1 gjøre varmt, varme opp; 2 huske eller minne noen på om en kontrovers ”Det e ’kje nåkka å gå å hette på.”

hilder [hijller]

n. hildring

hile

v. å hile vil si at man jukser med korte mellomrom mens man kaster ut eller drar opp snøret

him

n. et lag så tynt at man kan se det som er under ”Det va bære et him av smørr på brøskiva.”

hinn  [hijnn] hi – hett – hine

pron. den andre

hinner [hijnner] n. hinder
hitet a. hit
hitt [hijtt] a. hit
hittaførr [hijttaførr] prep. hitenfor

hiva

a. kjekk, grei ”Han va en hiva kar.”

hivanes

a. kastende

hive (– hiv – heiv – hevve)

v. 1 kaste; 2 dra opp ”Hiv ankre!”

hivert

m. dram

hjell [jejll]

m. hjell

hjulgång [julgång]

m. hjulpar på aksling

hjælp [jælp]

f. hjelp

hjælpe [jælpe]

v. hjelpe

hjælpen [jælpen]

a. ha hjelp

hjælpsom [jælpsåm]

a. hjelpsom

hjærte [jærte]

n. 1 hjerte: 2 navet i et trehjul

hjærtekjølt [jærtekjølt] a. alvorlig skremt

hoa

f. hunn

hoffærdig [hoffærdi]

a. nedsettende beskrivelse av folk som var særlig nøye med personlig hygiene og klesdrakt ”E du så hoffærdi at du må vaske dæ førr å fare te Harsta?”

hoftholdar [håfthåjllar] m. hofteholder
hog m. 1 sult; 2 lyst

hogebett

n. smerte i mageregionen etter kraftig måltid

hogen a. 1 sulten; 2 være hogen på noe, betyr å ha lyst på det

hoianes

a. hoiende

hol

a. sulten, svang

hold [håjll]

n. 1 sting 2 avstand; 3 kjøttet på kroppen ”Han e i gått håjll.”

holdar [håjllar]

m. holder

holdebotn [håjllebotn]

m. en god holdebotn er en havbunn hvor det er godt feste for anker eller dregg

hombakke

m. skodde eller byge som står som en vegg uti havet

hommelband [hommelbajnn]

n. stropp til å feste åra til kjeipen

hompåt

a. humpete

hoppanes [håppanes]

a. hoppende

hoppetussa [håppetussa]

f. 1 betegnelse på sauer som hoppet over gjerdene; 2 redskap til å komprimere fyllmasse

hopphylla [håppyjlla]

f. sammenlenking av forbena på hesten for at den ikke skulle dra for langt på utmarksbeite, se også hæstestokk

horonge

m. barn født utenfor ekteskapet

horvenella [hårvenella]

f. jentunge som ikke kan sitte i ro

hovtong [hovtång]

f. hovtang, spesialtang til hovslaging

hua

f. lue

hud [hu]

f. hud

huddekka [hudekka]

f. juling

hulder [hujller] f. hulder
hulderhus [hujllerhus] n. stor steinblokk der det bodde hulder
hulderstein [hujllerstein] m. stein der det bodde hulder

hund [hujnn]

m. hund

hunddagan [hujnndagan]

pl. perioden fra 23. juli til 23. august

hundkarve [hujnnkarve]

m. hundekjeks

hundrom [hujnnrom]

n. halvrommet i en 2 ½ roms robåt

hundromsfæring [hujnnromsfæring]

m. 2 ½ roms robåt, se også færing

hunds [hujns] a. et "hujns ver" er dårlig vær med mye vind og nedbør
hundse [hujnnse] v. hundse

hundsnut [hujnnsnut]

m. utskjelling ”Æ fekk sånn hujnnsnut at æ va ’kje vatten vær.”

hungergrop [hongergrop]

f. når kua har lite mat i vomma, blir det et søkk foran krysset som kalles hungergrop

hurv

m. flokk ”Heile hurven.”

husjeråd [husjjerå] n. husgeråd

husmannssjuka [husmajnnssjuka]

f. ketose

husmannsånd [husmajnnsåjnn]

m. mindreverdighetsfølelse

hustrig [hustri]

a. råkaldt, surt

hute

v. jage vekk (med ord) ”Å hut dæ vækk!”

hyr

n. påkledning, antrekk

hyra

f. 1 arbeid på skip; 2 lønn til sjømann

hyre

v. 1 ansette; 2 hyre sæ betyr å kle seg godt

hysa f. hyse

hysanes

a. til å ha i hus

hyse

v. huse, ha noen boende

hytt [hyjtt]

m. liten fiskeklepp, se heik

hytta [hyjtta] f. 1 hytte; 2 styrhus

hæfte

n. hefte

hæfte

v. 1 oppholde, sinke; 2 stifte sammen

hæftemaskin

m. stiftemaskin

hæftplåster

m. plaster uten sårpute

hækk

m. hekk

hækktrålar

m. hekktråler

hæksa

f. spissbåt

hæksanes

a. glefsende

hækse

v. glefse ”Han hækste i sæ maten.”

hækseskått

n. smerte som oppstår plutselig i korsryggen

hælar m. heler "Hælar'n e 'kje bere ejnn stælar'n."
hæle v. hele (omsette tyvegods)
hæleri n. heleri
hællig [hælli] a. hellig

hælligdag [hællidag]

m. 1 helligdag; 2 et område som ikke blir skikkelig dekket når man maler eller lakkerer

hælsa f. helse
hælse v. hilse
hælsing f. hilsen

hæmma

a. hemmet

hæmme

v. hemme

hæmpa

f. hempe

hænganes

a. hengende

hænge (– hæng – hængte –hængt)

v. 1 henge; 2 henge opp fisk eller notbruk til tørk; 3 hænge er et uttrykk fra den tiden man hengte gryter på skjæringan i grua, men brukes fortsatt som begrep for å koke middag ”Ha du hængt pottet’n?”

hænge (– hæng – hång –hånge)

v. 1 henge ”Nu ha boknafesken hånge længe nok.”; 2 hænge i betyr å arbeide hardt og utholdende

hængedy

n. bløtmyr med åpent vann under; se også dy

hængelås

n. hengelås

hængert m. klehængert, kleshenger
hængpekk m. slapp penis

hængskavvel

m. skavl som dannes på lésiden av en fjelltopp og som lett utløser snøskred når den løsner

hærdsel [hærsel]

m. herding ”Du må bruke vatten når du slipe knivan, ejllers går hærsel’n utu.”

hærest

v. tåle, utholde, fordra ”Æ hærest ikkje lokta a gammelost.”

hæriesse f. det å hærest "Æ ha 'kje hæriesse te å gjære det."

hærig [hæri]

a. herdet (til å tåle kulde)

hærk

n. herk

hærsk

a. harsk

hærting

m. mannsperson, oftest brukt i nedsettende sammenheng ”Han va nu en go hærting.”

hæs

f. hesje

hæs

n. vind, blåster

hæseblæsanes

a. andpusten

hæsje

v. henge gras i hæsa

hæsjestræng

m. streng som ble brukt til tråder på hæsa

hæsjestø

n. noe som støtter hæsa, dvs. skora eller stag

hæspetre

n. 1 redskap til å lage garnhesper; 2 også brukt i negativ betydning om kvinnfolk ”Ho va nu et godt hæspetre.”

hæst

m. hest

hæstebjella [hæstebjejlla] f. hestebjelle

hæstebær [hæstebærr]

f. skrubbær

hæsterøyse

v. når kyrne reiser seg helt opp på forbena før de reiser bakkroppen, sier man at de hæsterøyse seg, dvs. reiser seg slik hester gjør

hæste-sjel

f. haneskjell

hæstestokk

m. når hesten gikk på utmarksbeite, ble det festet en stokk til ene framfoten for å hindre at hesten løp langt av sted, se også hopphylla

hæstetaggel

f. hestetagl

hæsthakka

f. hesteredskap for radrensing

hæsthandlarpung [hæsthajnnlarpong]

m. pengepung, portemoné

hæstkuk

m. 1 hingstens kjønnsorgan; 2 mest brukt som negativ personkarakteristikk ”Dijnn hæstkuk!”

hæstkukfære

pl. det å gjøre noe dumt, overilt eller skadelig

hæstkukstykkje

n. en dum, overilt eller skadelig handling

hæstpeis

m. 1 hingstens kjønnsorgan; 2 mest brukt som negativ personkarakteristikk ”Dijnn hæstpeis!”

hætta f. hette

hættekall [hættekajll]

m. voksen klappmysshann

høgborda [høgbora]

a. båten er bygd av brede bord så den er høy på sjøen

høgd

f. høyde

høgerhand [høgerhajnn] f. høyre hånd
høgerhendt [høgerhejnt] a. høyrehendt
høgersida [høgersia] f. høyre side
høgervridd [høgervrijdd] a. høyrevridd

høgganes

a. som kan hugges

høggar m. person som hugger skog

høgge

v. hugge

høggert

m. storkar, som regel brukt i nedsettende betydning

høgt [høkkt]

a. høyt

høkkert

m. person som driver handel i det små

høljanes

a. høljanes rægn betyr at det regner kraftig

hølje

v. regne kraftig

hømmergauk

m. enkeltbekasin

hømre

v. 1 om hest: knegge dempet; 2 om folk: le dempet, humre

hømte

v. man hømte etter når man forsøker å huske noe

høns (pl. hønse)

f. høne

hønsenætting

m. finmasket netting, se også saunætting

hønsestie

m. 1 bord med tverrklosser som hønene brukte for å komme seg opp på vaglet; 2 også brukt om smale og bratte trapper

hønsægg n. hønsegg

hørpe

v. sy eller stoppe slurvet

hørpenella

f. slurvet kvinnfolk

høvre

n. del av hestegreiet laget av tre eller stål som ligger tvers over ryggen på hesten og holder drettet oppe

høya

f. slåttonn

høydått

m. liten sammenpakket mengde høy, se dått og ulldått

høyel

m. redskap til å tåge med

høygrind [høygrijnn]

f. for å kjøre inn høyet, måtte man sette høygrindan på vogna

høyhæst

m. stankelben

høymugla

f. høymol

høystakk

m. stor høysåte, ofte med en staur i midten

høystol

m. ris som ble lagt under høyet for å holde det oppe fra fuktig underlag

høystål

n. høyrom, se jupstål og stål

høytørk m. hvor raskt høyet tørket avhang av været, det kunne derfor være god eller dårlig høytørk "Lajnnsønningen gjer go høytørk."

høytång

f. redskap til å legge over høyet for å holde det på plass på vogna før man begynte å bruke høygrinda

høyvogn

f. vogn til høykjøring, langvogn

m. fellesnavn for hai

f. gjenvekst av gras etter førsteslåtten

v. å seg betyr å beherske seg eller styre seg”Nu må dåkker hå dåkker!”

håg

m. haug

håkjærringsångåll

m. stor angel til å fiske håkjerring med

håkåt

a. grimet eller dradd i ansiktet

hål

a. glatt (svensk: hal)

hålka

f. glattis (svensk: halka)

håll

n. 1 hull (gjennom noe); 2 kjeft ”Å håjll nu hålle på dåkker!”

hålla f. 1 hull (forsenkning); 2 hule

hållanes

a. ropende og skrikende

hållarbåt

m. lekebåt av et uthult trestykke

hålle

v. 1 rope og skrike; 2 hule (ut)

hållgom

m. hareskår

hålling

f. roping og skriking

hålljern [hålljærn]

n. huljern

hållkile

m. hulkile

hållåi

m. alo, ståk, bråk

hållåt

a. hullet

hånk

f. knippe av ting

hårg

f. flokk ”Heile hårga kom sættanes.”

hårn n. horn

hås

a. hes

håslått

m. høsting av

håsmak [hå-smak]

m. når kyrne kom fra dårlig utmarksbeite ned på håa, ble det håsmak på melka

håsse

m. strømpe, hose

håsseband [håssebajnn]

n. hosebånd

håssebandduska [håssebajnnduska]

pl. rødkløver

håssebunding [håssebujnning]

m. strikketøy som skal bli en strømpe

håsselæsta pl. når man bare har håssa eller læsta på føttene, kalles det håsselæsta "Ongan rejnnte ut på marka i bære håsselæstan."

håsættar

m. mannskap (særlig på jekt)

håtsk a. glupsk

hått

m. hukommelse

håtteslaus

a. glemsom, sløv

håvve

n. hode

.
©  Tore Ruud