G

gaiken

a. å gå gaiken betyr å bli ødelagt (mutter heter gaika på russisk, kanskje en sammenheng?)

gakke

m. avskåren støvl som det er lettvint å ta på, avskjæring

gal

a. feil

galanes

a. galende

gale (– gjæl – gol – gale)

v. gale

galen [gal’n]

a. gal

galle

a. galt ”Nu må dåkker ikkje gjære nåkka galle mæns æ e borte.”

galle [gajlle]

m. galle

galler [gajller]

n. uhell eller ulykke forårsaket av uforsiktighet ”Nu må du ’kje gjære nåkka gajller.”

gallesur [gajllesur]

a. sur som galle

gallskap m. galskap

gallåt [gajllåt]

a. sur, gallesur

galre

v. rope, skrike

gammelerik

m. djevel, skjetterik, tykje

gammelkallukt [gammelkajll-lokt] f. stygg lukt fra gamle menn som ikke er nøye med personlig hygiene
gammelkjærringsnøkka pl. nykker som ofte forekommer hos gamle damer
gammelpia f. peppermø
gammelpienøkka pl. nykker som ofte forekommer hos gammelpie

gammelstøyt

m. kårkall

gammelunkar m. peppersvenn
gammelunkarnøkka pl. nykker som ofte forekommer hos gammelunkara

gan [gajn]

n. gann

gane [gajne]

v. ganne

gangelaus

a. en som ikke har noe nyttig å ta seg til, sier man er gangelaus ”En gangelaus må ett bestejlle.”

gangelig [gangeli]

a. stor, duvelig

gangspæll

n. innretning til å dra opp båter

gangvad [gangva]

m. stor line til kveitefiske, se kveitvad, vad

gangved [gangve]

m. trær med en form som passer til å lage redskaper eller bruksgjenstander av

ganne [gajnne]

v. fjerne strupen på sild, se værke

gannetång [gajnnetång]

f. tang til å ganne fisk med, værketång

gapstaur

m. flikhæst, spøkefugl

gare

m. 1 innhegning; 2 skjolde

garnfikkja

f. når man lager ei garnfikkja, starter man med å lage en knute ved en ende på et telna garn, hvoretter man drar bukter gjennom hverandre til garnet er samlet til ei garnfikkja

garnhæspa

f. garnhespe

garnkjævle

n. treklosser i forskjellige størrelser til å bestemme maskevidden når en binder garn

garnkniv

m. liten kniv som brukes ved garnbøting

garnkorta

f. garnrull, lang trerull til å dra inn fiskegarn over

garnlænka

f. garnlenke, flere garn som er knytt sammen og satt etter hverandre

garnnål

f. redskap med garntråd til å bøte garn

garnrull [garnrujll]

m. garnkorta, lang trerull til å dra inn fiskegarn over

garnspæll

n. garnspill, innretning til å dra garn med

garnstein

m. flat rund stein med hull i til å henge nede på garn

garnøyre

n. ved hjørnene på et garn ender telna i en løkke som kalles garnøyre eller bare øyre, se dette

garpe

v. tygge, gnage ”Mæn de e kje hojnnematgagn i  heile tæ’jnn, førr så snart di tær tell å garpe kaka å gnage bein, så ryr tæ’jnn ojnna gomman lekså sajllt.” (Vett og uvett: Tæ’jnn.)

garvanisert

a. galvanisert

garåt

a. skjoldet

gaste

v. leke voldsomt

gauk

m. gjøk

gauke

v. selge brennevin ulovlig

gaulanes

a. skrikende

gaule

v. 1 skrike; 2 stridgråte

gaup

n. gjørme

gaura

m. underbukse

gavvel

m. gavl, kortvegg på hus

geit [jeit]

f. 1 geit; 2 geitbåt, dvs. båt med runde og lave stevner; 3 kvinnebryst; 4 bakre støtting

geit-sjel [jeit-sjel]

f. blåskjell

gje (- gjer - ga - gjedd) v. gi

gjell [jejll]

a. ikke drektig

gjella [jejlla]

a. kastrert

gjellamånse [jejllamånse] m. kastrert hankatt

gjellavér [jejllavér]

m. kastrert vær

gjelle [jejlle]

v. kastrere

gjellku [jejllku]

f. ku som ikke er drektig

gjellsau [jejllksau] m. søye som ikke er drektig
gjængangar [jænngangar] m. gjenganger
gjænkjenne [jænnkjejnne] v. gjenkjenne
gjæranslaus a. som ikke har noe nyttig å ta seg til "En gjæranslaus må ett bestejlle."

gjære

v. 1 gjøre; 2 sette opp gjerde; 3 gjære; 4 skråskjære og sammenføye lister

gjæringskasse m. kasse til å skråskjære lister i

gjærna

a. gjerne

gjømme

n. gjemmested

gjømme

v. gjemme

gjønna

prep. gjennom

gjønnablaut

a. gjennombløt

gjønnagang

m. gjennomgang

gjønnagangar

m. bolt som går gjennom noe og er festet med mutter på andre siden

gjønnasnett n. gjennomsnitt

gjønnatrækk

m. gjennomtrekk

gjønnatænkt

a. gjennomtenkt

gjønnavåt

a. gjennomvåt

gjørje v. 1 gjørje i hop betyr å blande ting som ikke passer så godt sammen; 2 gjørje i sæ betyr å storspise, sluke mat
gjøy v. gjø

glananes

a. stirrende

glane

v. stirre, se

glaning

f. 1 stirring; 2 utsikt ”Stå nu ’kje der medt i glaninga.”

glarhålka

f. særlig glatt is

glas

f. 1 glass; 2 vindusrute

glasbrått

n. del av knust glass

glasdubbel

n. fløyt av glass

glaskavvel

m. glasskuler med diameter fra 2 til 6” brukt som fløyt, kavvel

glenna [glejnna] f. glenne
glepp m. glipp

gleppa

f. glippe

globesætt

a. veldig umulig eller plagsom, se besætt

globær

a. godt synlig

glogapanes

a. kraftuttrykk ”Han ska få det glogapanes igjænn.”

glokse

v. få sure oppstøt

glorje

v. glore

glorjåt

a. gloret

glunt [glujnt]

m. gutt

glæfster

m. kald vind

glæppe v. glippe
glæpptak n. glipptak

glø

v. gløde

gløanes

a. glødende

gløyp

m. gap, munn ”Go e dejnn som gløypen fyjlle.”

glåme

v. stirre

gnadd [gnajdd]

m. småting (mest brukt om fisk)

gnag

n. 1 punktslitasje på for eksempel tauverk; 2 mas

gnaganes

a. gnagende

gnage (– gnæg – gnog – gnie)

v. gnage

gnagfesk

m. tørrfisk som spises uten tilberedning

gnaller [gnajller]

n. bitende vind ”Han e bære fråst å gnajller.”

gnallfrost [gnajllfråst]

m. sterk kulde med bitende vind

gnaltranes [gnajltranes]

a. tyggende noe hardt

gnaltre [gnajltre]

v. tygge noe hardt ”Gnajltre gujllrot.”

gnaskanes

a. knaskende

gnaske

v. knaske

gnaurina

f. gnieraktig kvinnfolk

gnekk

n. blanding av mel og melk til å smøre lefser med

gnekkalæfsa

f. lefse med gnekk

gnekkanes

a. gnikkende

gnekke

v. gnikke

gnelle [gnejlle] (- gnell - gnall -gnulle) v. gnelle, lage lyd "Du må smørre hængslan så ikkje dørra gnejll sånn."

gnetter [gnejtter]

n. 1 luseegg; 2 noe veldig lite

gnu v. gnikke
gnyst m. knyst

gnætt

m. lyd som oppstår i trehus under påvirkning av temperaturendring eller sterk vind

god [go’] (- bere - bæst)

a. 1 god; 2 i uttrykket ”Han va nu en go’ kar”, har ordet nærmest motsatt betydning

goddæmme [go’dæmme]

v. vaske tønner og trekjørel med for eksempel einelåg for å ta vekk lukt og smak fra treet

goddæmt [go’dæmt]

a. 1 frisk, ren 2 i godt humør

gode

v. gi klem

godfjått [go’fjått]

m. godtroende, litt enfoldig person

godgeit [go’jeit]

f. gavmild kvinne ”Nabbokjærringen vesste at ho va ei kari go’jeit, så ho blei utnøtta.”

goding

f. klemming

godkinn [go'kjijnn] m. klem
godlæta [go'læta] f. godlåt

godmatsnask [go’matsnask]

m. lekkermunn

gods [goss]

n. 1 gods; 2 støpjern

golv

n. 1 gulv; 2 mellomrommet mellom to staurer i ei hæs

golvlest

f. gulvlist

golvtrækk

m. gulvtrekk

golvtua f. vaskefille til gulv

golvås

m. gulvbjelke

gom

m. den myke delen nær fingertuppen

gomme

m. 1 pålegg kokt av melk eller melkeprodukter; 2 den delen av kjeven der tennene sitter. ”Ho hadde bære tajnnlause gomma.”

gomp

m. 1 bakparten på hesten; 2 fjellformasjon med slik form

gompanes

a. sparkende bakut

gompe

v. sparke bakut

gongefør a. i stand til å gå "Han slo sæ så han va 'kje gongefør på mange daga."

gongkvest

m. kvist som svekker ting laget av tre slik at de lett knekker

gorr

n. mageinnhold (særlig på fisk)

gorre a. i uttrykket gorre lat brukes gorre for å vise en særlig høy grad av latskap

gorrfesk

m. fisk med illeluktende mageinnhold som gir usmak på fisken

gorrhysa

f. 1 hyse med illeluktende mageinnhold som gir usmak på fisken; 2 også brukt som skjellsord

gorrjern n. stål av dårlig kvalitet

gorrsjetten [gorrsjett’n]

a. veldig skitten

grakse

m. avfall etter trankoking

graksetynna [graksetyjnna]

f. tønne brukt til grakse

gra-månse

m. hankatt

grann [grajn]

n. litt, en smule

grann [grajnn]

a. tynn

grannarenden [grajnnarejn'n] m. den tynneste enden (vanligvis bare i bestemt form)

gras

n. gress

graslugg

m. gresstorv, som oftest med sølvbunketue, som kommer opp når man harver etter pløying

gra-månse m. forplantningsdyktig hankatt

gravanes

a. gravende

grave (– græv – grov – grovve)

v. 1 grave; 2 en båt som græv sæ ne, kan lett grave sæ fujll, dvs. fylles med sjø

gra-ver

m. forplantningsdyktig vær

grebbenebb n. egentlig gribbnebb, men som regel brukt om strenge ledere, se også grebbenella
grebbenella f. dyktig, men streng kvinne, se også grebbenebb

greie

n. 1 seletøy til hest; 2 etterbyrd

greies

v. man sier at kyr eller søyer greies når etterbyrden kommer ut

greiklevven

a. 1 enkel å klyve, se også rangklevven; 2 om folk: grei å ha med å gjøre

greinkleft

f. grenkløft

gressen [gress’n]

a. glissen

grima

f. grime

grimåt

a. grimete

grind [grijnn]

f. 1 port; 2 høy karm på vogn; 3 del av innhegning

grindegå [grijnnegå]

v. 1 trakke rundt på et avgrenset område omgitt av grinder eller gjerde; 2 gå ofte til eller på samme sted

grindstaur [grijnnstaur]

m. kort jernspett med øye øverst

grinpeis m. grinete mannsperson

grinåt

a. grintete

grisbelling [grisbejlling]

m. grisete person

grisbøtta

f. grisete kvinne

grise-sjel

f. sandskjell

grishæst

m. grisete mann

grislugg

m. grisete person

grisåt

a. grisete

gromglunt [gromglujnt]

m. gromgutt, yndling

gromsåt

a. grumsete

gror

m. groe

grorhold [grorhåjll]

n. personer hvor sår gror lett, sier man har godt grorhold

grorhåll

n. forsenkning i poteten der groene spirer

grorvér

n. vær som får det til å gro

grugg

n. grut, se også kaffegrugg

gruggåt

a. når man er forkjølt, blir også som regel stemmen tykk og rusten eller gruggåt

grunn [grujnn] m. grunn

grunnbrott [grujnnbrått]

n. når båra bryter mot bunnen, kalles det grunnbrott

grunne [grujnne]

m. et sted der det er grunt med dypere hav rundt

grunne [grujnne]

v. 1 smøre grunning på noe; 2 fundere

grunning [grujnning]

f. første strøket på et underlag med fortynnet maling eller med spesialstoff

grunnlendt [grujnnlejnt]

a. det er grunnlendt når det er lite jord over fjellgrunnen

grunnslog [grujnnslog]

n. hovedtauet på linen, der man fester forsnønn

grunnved [grujnnve]

m. store forgrenede koraller

grunt [grujnt]

a. liten avstand fra havskorpa til bunnen

grusere

v. holde på (med), arbeide ”Ka du grusere me?”

grynmage

m. uttrykket ”det vare ’kje længe førr grynmagen sprekk” brukes om uøvde personer som tar til med et arbeid, men som ikke er utholdende

grynmel

n. byggmel

grynnanes [gryjnnanes]

a. vassende i snø

grynne [gryjnne]

v. vasse i snø

grynnes [gryjnnes]

v. bli grunnere

grynning [gryjnning]

f. vassing i snø

grynåt

a. kornet

grythall [grythajll]

n. grytehank

grytskank

m. grytværing

græla

f. svak vind

græna

f. yngleplass, særlig brukt om oter, se også ottergræna

græv

n. grev

grø v. gro (om sår)

grøa

f. grøde

grøes v. heles (om sår)
grøfste a. det meste "Æ ha gjort det grøfste, så nu kajnn du ta ræst'n."

grøfteskoffel

f. spesialskyffel til bruk under grøfting

grønnskorva

f. (molte)kart som ennå er grønn

grønnål

m. den grønne stripen som oppstår når båten går fort gjennom sjøen

gråe

m. lett krusning på havet

gråmåse

m. gråmåke

gråpapir n. tykt, ubleket innpakningspapir

gråte (– gret – gråt – gråte)

v. gråte

gull [gujll]

n. gull

gullek [gujllek]

m. måke (engelsk: seagull)

gullrot [gujllrot]

f. gulrot

gullrotbenge [gujllrotbenge] m. gulrotbinge

gunåmæ

Gud nåde meg

gylle [jyjlle]

v. kikke ”Hænrek, sei han, ka du ligg å jyjlla ætte.” (Vett og Uvett: Då galliasen kom heim)

gøfne

v. spise på uhøvisk vis

gøyfus

m. en type bord til innendørspanel

(- går - gjekk - gådd) v. gå

gåanes

a. gående

gångefør

a. i stand til å gå

gångkaka

f. se klappakaka

gånglag

n. gange, måten å gå på ”Æ kjejnte han på gånglage.”

gångspærra

f. når man må gå eller løpe mye mer enn vanlig, kan man bli så læmster at man får gångspærra, dvs. at man får så store muskelsmerter at man knapt kan gå på normalt vis

gårdimella [gårimejlla]

a. fra gård til gård ”Ho rak gårimejlla med ajllskens slarv.”

gåsebåge

m. storspove

gåsse

v. å gåsse seg betyr å fråtse (i mat eller sladder)

gåtta

f. utsparingen for døra i karmen kalles gåtta ”Du må grave snyen utu gåtta så ’kje dørrhængslan bøyes.”

gåttebærhålla [gåttebærrhålla]

f. rumpehull

gåvv

n. fokk av støv mv.

gåvvanes

a. støvende

gåvve

v. støve

.
©  Tore Ruud