|
G
|
|
|
gaiken
|
a.
å gå gaiken betyr å bli ødelagt (mutter heter gaika
på russisk, kanskje en sammenheng?)
|
|
gakke
|
m.
avskåren støvl som det er lettvint å ta på, avskjæring
|
|
gal
|
a.
feil
|
|
galanes
|
a.
galende
|
|
gale
(– gjæl – gol – gale)
|
v.
gale
|
|
galen
[gal’n]
|
a.
gal
|
|
galle
|
a.
galt ”Nu må dåkker ikkje gjære nåkka galle mæns æ e borte.”
|
|
galle
[gajlle]
|
m.
galle
|
|
galler
[gajller]
|
n.
uhell eller ulykke forårsaket av uforsiktighet ”Nu må du ’kje
gjære nåkka gajller.”
|
|
gallesur
[gajllesur]
|
a.
sur som galle
|
| gallskap |
m.
galskap |
|
gallåt
[gajllåt]
|
a.
sur, gallesur
|
|
galre
|
v.
rope, skrike
|
|
gammelerik
|
m.
djevel, skjetterik, tykje
|
| gammelhu |
f.
gammel hud "Nu må dåkker vaske dåkker
skikkeli så dåkker får vækk gammelhua." |
| gammelkallukt
[gammelkajll-lokt]
|
f.
stygg lukt fra gamle menn som ikke er nøye med personlig
hygiene |
| gammelkjærringsnøkka |
pl.
nykker som ofte forekommer hos gamle damer |
| gammelpia |
f.
peppermø |
| gammelpienøkka |
pl.
nykker som ofte forekommer hos gammelpie |
|
gammelstøyt
|
m.
kårkall
|
| gammelunkar |
m.
peppersvenn |
| gammelunkarnøkka |
pl.
nykker som ofte forekommer hos gammelunkara |
|
gan
[gajn]
|
n.
gann
|
|
gane
[gajne]
|
v.
ganne
|
|
gangelaus
|
a.
en som ikke har noe nyttig å ta seg til, sier man er gangelaus
”En gangelaus må ett bestejlle.”
|
|
gangelig
[gangeli]
|
a.
stor, duvelig
|
|
gangspæll
|
n.
innretning til å dra opp båter
|
|
gangvad
[gangva]
|
m.
stor line til kveitefiske, se kveitvad, vad
|
|
gangved
[gangve]
|
m.
trær med en form som passer til å lage redskaper eller bruksgjenstander
av
|
|
ganne
[gajnne]
|
v.
fjerne strupen på sild, se værke
|
|
gannetång
[gajnnetång]
|
f.
tang til å ganne fisk med, værketång
|
|
gapstaur
|
m.
flikhæst, spøkefugl
|
|
gare
|
m.
1 innhegning; 2 skjolde
|
|
garnfikkja
|
f.
når man lager ei garnfikkja, starter man med å lage en
knute ved en ende på et telna garn, hvoretter man drar
bukter gjennom hverandre til garnet er samlet til ei garnfikkja
|
|
garnhæspa
|
f.
garnhespe
|
|
garnkjævle
|
n.
treklosser i forskjellige størrelser til å bestemme maskevidden
når en binder garn
|
|
garnkniv
|
m.
liten kniv som brukes ved garnbøting
|
|
garnkorta
|
f.
garnrull, lang trerull til å dra inn fiskegarn over
|
|
garnlænka
|
f.
garnlenke, flere garn som er knytt sammen og satt etter hverandre
|
|
garnnål
|
f.
redskap med garntråd til å bøte garn
|
|
garnrull
[garnrujll]
|
m.
garnkorta, lang trerull til å dra inn fiskegarn over
|
|
garnspæll
|
n.
garnspill, innretning til å dra garn med
|
|
garnstein
|
m.
flat rund stein med hull i til å henge nede på garn
|
|
garnøyre
|
n.
ved hjørnene på et garn ender telna i en løkke som kalles
garnøyre eller bare øyre, se dette
|
|
garpe
|
v.
tygge, gnage ”Mæn de e kje hojnnematgagn i heile tæ’jnn, førr
så snart di tær tell å garpe kaka å gnage bein, så ryr
tæ’jnn ojnna gomman lekså sajllt.” (Vett og uvett: Tæ’jnn.)
|
|
garvanisert
|
a.
galvanisert
|
|
garåt
|
a.
skjoldet
|
|
gaste
|
v.
leke voldsomt
|
|
gauk
|
m.
gjøk
|
|
gauke
|
v.
selge brennevin ulovlig
|
|
gaulanes
|
a.
skrikende
|
|
gaule
|
v.
1 skrike; 2 stridgråte
|
|
gaup
|
n.
gjørme
|
|
gaura
|
m.
underbukse
|
|
gavvel
|
m.
gavl, kortvegg på hus
|
| gefyl |
m.
følelse, fornemmelse "Æ har det på gefyl'n."
(tysk: Gefühl) |
|
geit
[jeit]
|
f.
1 geit; 2 geitbåt, dvs. båt med runde og lave stevner;
3 kvinnebryst; 4 bakre støtting
|
|
geit-sjel
[jeit-sjel]
|
f.
blåskjell
|
| gje
(- gjer - ga - gjedd) |
v.
gi |
| gjekt |
f.
gikt |
|
gjell
[jejll]
|
a.
ikke drektig
|
|
gjella
[jejlla]
|
a.
kastrert
|
| gjellamånse
[jejllamånse] |
m.
kastrert hankatt |
|
gjellavér
[jejllavér]
|
m.
kastrert vær
|
|
gjelle
[jejlle]
|
v.
kastrere
|
|
gjellku
[jejllku]
|
f.
ku som ikke er drektig
|
| gjellsau
[jejllksau] |
m.
søye som ikke er drektig |
| gjevarigjæntakar |
m.
en som gir og tar igjen gaven |
| gjængangar
[jænngangar] |
m.
gjenganger |
| gjænkjenne
[jænnkjejnne] |
v.
gjenkjenne |
| gjæranslaus |
a.
som ikke har noe nyttig å ta seg til "En gjæranslaus
må ett bestejlle." |
|
gjære
|
v.
1 gjøre; 2 sette opp gjerde; 3 gjære; 4
skråskjære og sammenføye lister
|
| gjæringskasse |
m.
kasse til å skråskjære lister i |
|
gjærna
|
a.
gjerne
|
|
gjømme
|
n.
gjemmested
|
|
gjømme
|
v.
gjemme
|
|
gjønna
|
prep.
gjennom
|
|
gjønnablaut
|
a.
gjennombløt
|
|
gjønnagang
|
m.
gjennomgang
|
|
gjønnagangar
|
m.
bolt som går gjennom noe og er festet med mutter på andre siden
|
| gjønnasnett |
n.
gjennomsnitt |
|
gjønnatrækk
|
m.
gjennomtrekk
|
|
gjønnatænkt
|
a.
gjennomtenkt
|
|
gjønnavåt
|
a.
gjennomvåt
|
| gjørje |
v.
1 gjørje i hop betyr å blande ting som
ikke passer så godt sammen; 2 gjørje i sæ
betyr å storspise, sluke mat |
| gjøy |
v.
gjø |
|
glananes
|
a.
stirrende
|
|
glane
|
v.
stirre, se
|
|
glaning
|
f.
1 stirring; 2 utsikt ”Stå nu ’kje der medt i
glaninga.”
|
|
glarhålka
|
f.
særlig glatt is
|
|
glas
|
f.
1 glass; 2 vindusrute
|
|
glasbrått
|
n.
del av knust glass
|
|
glasdubbel
|
n.
fløyt av glass
|
|
glaskavvel
|
m.
glasskuler med diameter fra 2 til 6” brukt som fløyt, kavvel
|
| glenna
[glejnna] |
f.
glenne |
| glepp |
m.
glipp |
|
gleppa
|
f.
glippe
|
|
globesætt
|
a.
veldig umulig eller plagsom, se besætt
|
|
globær
|
a.
godt synlig
|
|
glogapanes
|
a.
kraftuttrykk ”Han ska få det glogapanes igjænn.”
|
|
glokse
|
v.
få sure oppstøt
|
|
glorje
|
v.
glore
|
|
glorjåt
|
a.
gloret
|
|
glunt
[glujnt]
|
m.
gutt
|
| glygg |
a.
gløgg, oppvakt |
|
glæfster
|
m.
kald vind
|
| glæppe |
v.
glippe |
| glæpptak |
n.
glipptak |
|
glø
|
v.
gløde
|
|
gløanes
|
a.
glødende
|
|
gløyp
|
m.
gap, munn ”Go e dejnn som gløypen fyjlle.”
|
|
glåme
|
v.
stirre
|
|
gnadd
[gnajdd]
|
m.
småting (mest brukt om fisk)
|
|
gnag
|
n.
1 punktslitasje på for eksempel tauverk; 2 mas
|
|
gnaganes
|
a.
gnagende
|
|
gnage
(– gnæg – gnog – gnie)
|
v.
gnage
|
|
gnagfesk
|
m.
tørrfisk som spises uten tilberedning
|
|
gnaller
[gnajller]
|
n.
bitende vind ”Han e bære fråst å gnajller.”
|
|
gnallfrost
[gnajllfråst]
|
m.
sterk kulde med bitende vind
|
|
gnaltranes
[gnajltranes]
|
a.
tyggende noe hardt
|
|
gnaltre
[gnajltre]
|
v.
tygge noe hardt ”Gnajltre gujllrot.”
|
|
gnaskanes
|
a.
knaskende
|
|
gnaske
|
v.
knaske
|
|
gnaurina
|
f.
gnieraktig kvinnfolk
|
|
gnekk
|
n.
blanding av mel og melk til å smøre lefser med
|
|
gnekkalæfsa
|
f.
lefse med gnekk
|
|
gnekkanes
|
a.
gnikkende
|
|
gnekke
|
v.
gnikke
|
| gnelle
[gnejlle] (- gnell - gnall -gnulle)
|
v.
gnelle, lage lyd "Du må smørre hængslan
så ikkje dørra gnejll sånn." |
|
gnetter
[gnejtter]
|
n.
1 luseegg; 2 noe veldig lite
|
| gnu |
v.
gnikke |
| gnyst |
m.
knyst |
|
gnætt
|
m.
lyd som oppstår i trehus under påvirkning av temperaturendring
eller sterk vind
|
|
god
[go’] (- bere - bæst)
|
a.
1 god; 2 i uttrykket ”Han va nu en go’
kar”, har ordet nærmest motsatt betydning
|
|
goddæmme
[go’dæmme]
|
v.
vaske tønner og trekjørel med for eksempel einelåg for å ta vekk
lukt og smak fra treet
|
|
goddæmt
[go’dæmt]
|
a.
1 frisk, ren 2 i godt humør
|
|
gode
|
v.
gi klem
|
|
godfjått
[go’fjått]
|
m.
godtroende, litt enfoldig person
|
|
godgeit
[go’jeit]
|
f.
gavmild kvinne ”Nabbokjærringen vesste at ho va ei kari go’jeit,
så ho blei utnøtta.”
|
|
goding
|
f.
klemming
|
| godkinn
[go'kjijnn] |
m.
klem |
| godlæta
[go'læta] |
f.
godlåt |
|
godmatsnask
[go’matsnask]
|
m.
lekkermunn
|
|
gods
[goss]
|
n.
1 gods; 2 støpjern
|
|
golv
|
n.
1 gulv; 2 mellomrommet mellom to staurer i ei hæs
|
|
golvlest
|
f.
gulvlist
|
|
golvtrækk
|
m.
gulvtrekk
|
| golvtua |
f.
vaskefille til gulv |
|
golvås
|
m.
gulvbjelke
|
|
gom
|
m.
den myke delen nær fingertuppen
|
|
gomme
|
m.
1 pålegg kokt av melk eller melkeprodukter; 2 den
delen av kjeven der tennene sitter. ”Ho hadde bære tajnnlause
gomma.”
|
|
gomp
|
m.
1 bakparten på hesten; 2 fjellformasjon med slik
form
|
|
gompanes
|
a.
sparkende bakut
|
|
gompe
|
v.
sparke bakut
|
| gong |
m.
gang |
| gonge |
m.
gange |
| gongefør |
a.
i stand til å gå "Han slo sæ så
han va 'kje gongefør på mange daga." |
|
gongkvest
|
m.
kvist som svekker ting laget av tre slik at de lett knekker
|
| gonglag |
n.
ganglag "Æ kjejnnte ho igjæn på gånglage." |
| gongspærra |
f.
gangsperre |
|
gorr
|
n.
mageinnhold (særlig på fisk)
|
| gorre |
a.
i uttrykket gorre lat brukes gorre for å vise
en særlig høy grad av latskap |
|
gorrfesk
|
m.
fisk med illeluktende mageinnhold som gir usmak på fisken
|
|
gorrhysa
|
f.
1 hyse med illeluktende mageinnhold som gir usmak på fisken;
2 også brukt som skjellsord
|
| gorrjern |
n.
stål av dårlig kvalitet |
|
gorrsjetten
[gorrsjett’n]
|
a.
veldig skitten
|
|
grakse
|
m.
avfall etter trankoking
|
|
graksetynna
[graksetyjnna]
|
f.
tønne brukt til grakse
|
|
gra-månse
|
m.
hankatt
|
|
grann
[grajn]
|
n.
litt, en smule
|
|
grann
[grajnn]
|
a.
tynn
|
| grannarenden
[grajnnarejn'n] |
m.
den tynneste enden (vanligvis bare i bestemt form) |
|
gras
|
n.
gress
|
|
graslugg
|
m.
gresstorv, som oftest med sølvbunketue, som kommer opp når man
harver etter pløying
|
| gra-månse |
m.
forplantningsdyktig hankatt |
|
gravanes
|
a.
gravende
|
|
grave
(– græv – grov – grovve)
|
v.
1 grave; 2 en båt som græv sæ ne, kan lett
grave sæ fujll, dvs. fylles med sjø
|
|
gra-ver
|
m.
forplantningsdyktig vær
|
| grebbenebb |
n.
egentlig gribbnebb, men som regel brukt om strenge ledere, se også
grebbenella |
| grebbenella |
f.
dyktig, men streng kvinne, se også grebbenebb |
|
greie
|
n.
1 seletøy til hest; 2 etterbyrd
|
|
greies
|
v.
man sier at kyr eller søyer greies når etterbyrden kommer
ut
|
|
greiklevven
|
a.
1 enkel å klyve, se også rangklevven; 2 om
folk: grei å ha med å gjøre
|
|
greinkleft
|
f.
grenkløft
|
|
gressen
[gress’n]
|
a.
glissen
|
| gressgrendt
[gressgrejnt] |
a.
grissgrendt |
|
grima
|
f.
grime
|
|
grimåt
|
a.
grimete
|
|
grind
[grijnn]
|
f.
1 port; 2 høy karm på vogn; 3 del av innhegning
|
|
grindegå
[grijnnegå]
|
v.
1 trakke rundt på et avgrenset område omgitt av grinder
eller gjerde; 2 gå ofte til eller på samme sted
|
|
grindstaur
[grijnnstaur]
|
m.
kort jernspett med øye øverst
|
| grinpeis |
m.
grinete mannsperson |
|
grinåt
|
a.
grintete
|
|
grisbelling
[grisbejlling]
|
m.
grisete person
|
|
grisbøtta
|
f.
grisete kvinne
|
|
grise-sjel
|
f.
sandskjell
|
|
grishæst
|
m.
grisete mann
|
|
grislugg
|
m.
grisete person
|
|
grisåt
|
a.
grisete
|
|
grohold
[grohåjll]
|
n.
personer hvor sår gror lett, sier man har godt grohold
|
|
gromglunt
[gromglujnt]
|
m.
gromgutt, yndling
|
|
gromsåt
|
a.
grumsete
|
|
gror
|
m.
groe
|
|
grorhåll
|
n.
forsenkning i poteten der groene spirer
|
|
grorvér
|
n.
vær som får det til å gro
|
|
grugg
|
n.
grut, se også kaffegrugg
|
|
gruggåt
|
a.
når man er forkjølt, blir også som regel stemmen tykk og rusten
eller gruggåt
|
| grunn
[grujnn] |
m.
grunn |
|
grunnbrott
[grujnnbrått]
|
n.
når båra bryter mot bunnen, kalles det grunnbrott
|
|
grunne
[grujnne]
|
m.
et sted der det er grunt med dypere hav rundt
|
|
grunne
[grujnne]
|
v.
1 smøre grunning på noe; 2 fundere
|
|
grunning
[grujnning]
|
f.
første strøket på et underlag med fortynnet maling eller med spesialstoff
|
|
grunnlendt
[grujnnlejnt]
|
a.
det er grunnlendt når det er lite jord over fjellgrunnen
|
|
grunnslog
[grujnnslog]
|
n.
hovedtauet på linen, der man fester forsnønn
|
| grunnsmak
[grujnnsmak] |
m.
når fisk står lenge på leirbunn, kan det bli grunnsmak
av fisken |
|
grunnved
[grujnnve]
|
m.
store forgrenede koraller
|
|
grunt
[grujnt]
|
a.
liten avstand fra havskorpa til bunnen
|
|
grusere
|
v.
holde på (med), arbeide ”Ka du grusere me?”
|
| gryle |
v.
skrike skjærende "Grisen gryle." |
|
grynmage
|
m.
uttrykket ”det vare ’kje længe førr grynmagen sprekk” brukes
om uøvde personer som tar til med et arbeid, men som ikke er utholdende
|
|
grynmel
|
n.
byggmel
|
|
grynnanes
[gryjnnanes]
|
a.
vassende i snø
|
|
grynne
[gryjnne]
|
v.
vasse i snø
|
|
grynnes
[gryjnnes]
|
v.
bli grunnere
|
|
grynning
[gryjnning]
|
f.
vassing i snø
|
|
grynåt
|
a.
kornet
|
|
grythall
[grythajll]
|
n.
grytehank
|
|
grytskank
|
m.
grytværing
|
|
græla
|
f.
svak vind
|
|
græna
|
f.
yngleplass, særlig brukt om oter, se også ottergræna
|
|
græv
|
n.
grev
|
| grø |
v.
gro (om sår) |
|
grøa
|
f.
grøde
|
| grøes |
v.
heles (om sår) |
| grøfste |
a.
det meste "Æ ha gjort det grøfste, så
nu kajnn du ta ræst'n." |
|
grøfteskoffel
|
f.
spesialskyffel til bruk under grøfting
|
| grønnska |
f.
grønske |
|
grønnskorva
|
f.
(molte)kart som ennå er grønn
|
|
grønnål
|
m.
den grønne stripen som oppstår når båten går fort gjennom sjøen
|
|
gråe
|
m.
lett krusning på havet
|
|
gråmåse
|
m.
gråmåke
|
| gråpapir |
n.
tykt, ubleket innpakningspapir |
|
gråte
(– gret – gråt – gråte)
|
v.
gråte
|
|
gull
[gujll]
|
n.
gull
|
|
gullek
[gujllek]
|
m.
måke (engelsk: seagull)
|
|
gullrot
[gujllrot]
|
f.
gulrot
|
| gullrotbenge
[gujllrotbenge] |
m.
gulrotbinge |
|
gunåmæ
|
Gud
nåde meg
|
|
gylle
[jyjlle]
|
v.
kikke ”Hænrek, sei han, ka du ligg å jyjlla ætte.” (Vett
og Uvett: Då galliasen kom heim)
|
|
gøfne
|
v.
spise på uhøvisk vis
|
|
gøyfus
|
m.
en type bord til innendørspanel
|
| gå
(- går - gjekk - gådd) |
v.
gå |
|
gåanes
|
a.
gående
|
|
gångefør
|
a.
i stand til å gå
|
|
gångkaka
|
f.
se klappakaka
|
|
gånglag
|
n.
gange, måten å gå på ”Æ kjejnte han på gånglage.”
|
|
gångspærra
|
f.
når man må gå eller løpe mye mer enn vanlig, kan man bli så læmster
at man får gångspærra, dvs. at man får så store muskelsmerter
at man knapt kan gå på normalt vis
|
|
gårdimella
[gårimejlla]
|
a.
fra gård til gård ”Ho rak gårimejlla med ajllskens slarv.”
|
|
gåsebåge
|
m.
storspove
|
| gåsehud
[gåsehu] |
f.
gåsehud |
|
gåsse
|
v.
å gåsse seg betyr å fråtse (i mat eller sladder)
|
|
gåtta
|
f.
utsparingen for døra i karmen kalles gåtta ”Du må grave
snyen utu gåtta så ’kje dørrhængslan bøyes.”
|
|
gåttebærhålla
[gåttebærrhålla]
|
f.
rumpehull
|
|
gåvv
|
n.
fokk av støv mv.
|
|
gåvvanes
|
a.
støvende
|
|
gåvve
|
v.
støve
|
| . |
©
Tore Ruud
|