F

fall [fajll]

m. fald, innsydd kant på tøy

fall [fajll]

n. undervannsskjær der storbåra bryter

fallan [fajllan]

n. perioden fra flo til ebbe, se sjyfall

fallanes [fajllanes]

a. fallende

fallbræst [fajllbræst]

m. når sjøen begynner å falle etter høyvann, er den i fallbræst

falle [fajlle] (– falle – falla – falla)

v. lage en fall

falle [fajlle] (– fell – fall – falle)

v. 1 falle; 2 etter flo sjø sier man at sjyen fejll

fallere [fallere] v. 1 gå fallitt; 2 miste forstanden "Nei, nu tru æ du fallere."

fallesjuka [fajllesjuka]

f. epilepsi

fallgard [fajllgar]

m. der mange undervannsskjær ligger etter hverandre

fallkniv [fajllkniv]

m. foldekniv ”Skolinspektøren me di inntækter at han sko ha fornødent å knabbe fallkniv ifra en mann så knaft har levvemåten nei langt ifra.” (Vett og uvett: Fallkniven.)

fallver [fajllver]

n. vedvarende fallvind

fallvind [fajllvijnn]

m. kraftig kastevind som dannes ved bratte fjell, og som kan gjøre skade

fallvogn [fajllvogn]

f. universalvogn til hest hvor lasset kunne tømmes med et par enkle håndgrep, se bekkvogn, frauvogn

fals [fajlls]

m. fals

false [fajllse]

v. 1 lage en fals; 2 å false en ilstein betyr at man slår halvkast med dobbel tøm rundt en avlang stein til den sitter godt

famelje m. familie

famn

f. favn (1favn = 3 alen = 6 fot = 72 tommer = 1,88244 meter)

fann

n. et tynt lag, litt mer enn et him, se snyfann

fant [fajnt] m. fant
fantefære [fajntefære] pl. oppførsel som en fant

faranes

a. farende

fare (– fær – for – forre)

v. 1 fare; 2 fare ille betyr å abortere

fark

a. å gjøre fark betyr å utføre en fantestrek

farkefølge [farkefølle]

n. landstrykerflokk, taterflokk

farm

m. last som er høyere enn rip eller reling, dekkslast

fasin

m. faskin, risknippe til dekke ved sprenging

fast a. sterk, kraftig "Du må 'kje ha så fast varme når du steike kake, fårr då kajnn de brejnnes."
fatne v. ta fyr

fatteævne

m. evne til å forstå

fausk

n. morken ved

fegdebåt

m. en båt forutbestemt for forlis

fegdelys

n. nålys, blålig lys som varsler død

feig

a. 1 feig; 2 bestemt til å dø ”Du e ’kje feig i dag.”

feigskit [feigsjit]

n. feiging

feima

f. tynt skylag på deler av himmelen

fell [fejll] m. fell

fella [fejlla]

f. felle

fenger

m. finger

fengerbårr

n. fingerbøl

fengergom

m. fingergom

fengerharv

f. fingerharv

fengermelke v. melke ved å dra spenen mellom to fingre
fengermelking f. det å fengermelke

fengre

v. fingre

fenkenætt

m. list oppå vaterbordet

fe-rest f. fe-rist

fesk

m. fisk

feskar m. fisker
feskarkånna f. fiskerkone
feske n. fiske

feske

v. fiske

feskebolle [feskebåjlle] m. fiskebolle

feskebruk

n. fiskebruk

feskefjøl

f. 1 fjøl til å skjære opp fisk på; 2 fjøl mellom betten og bandet i båten

feskegarn

n. fiskegarn

feskehog m. sterk lyst på fisk

feskehånk

f. knippe med fisk

feskekaka f. fiskekake

feskekasse

m. fiskekasse, 28 x 19 x 8 ”

feskemåll

n. fiskeavfall etter måltid

feskepudding m. fiskepudding

feskerø

n. fiskeskinn

feskeslog

n. innvollene på fisken, se slog

feskespærra

f. to fisker festet sammen med spærregarn

feskesø

n. vann som det er kokt fisk i

feskever

n. godt feskever betyr gode forhold for å få fisk

feskeværr

n. fiskevær

fesking f. fisking

fessompa

f. ulke

fetle v. plundre

fetta

f. 1 kvinnelig kjønnsorgan, vagina; 2 også brukt som skjellsord om kvinne

fettlynna [fejttlyjnna]

f. lag med fett som legger seg på toppen i gryta når man koker kjøtt eller annet med fett i

fikkja

f. 1 garnhespe som er tvinnet sammen

2 fiskegarn som er tvinnet sammen på en spesiell måte, se garnfikkja

fikkje

v. å fikkje betyr å lage ei fikkja

filla [fijlla]

f. fille

fillåt [fijllåt]

a. fillet

fin [fijn] m. same (med negativ undertone)

finn [fijnn]

m. 1 same; 2 uttrykket en fijnn av kvær fjæring betyr ulikhet, for eksempel umake par sokker

finne [fijnne] (-finn - fann - funne) v. finne
finneførrgjort [fijnneførrgjort] a. utsatt for finnegand

finnegamme [fijnnegamme]

m. gamme brukt av samer

finnegand [fijnnegajn] f. samisk gand
finnelekt [fijnnelekt] a. med utseende som ligner på det samiske
finnest [fijnnest] v. 1 finnes; 2 fijnnest åt betyr å klandre eller irettesette

finnkjerka [fijnnkjerka]

f. samisk offersted, men sisteleddet kjerka beror nok på en norsk misforståelse, ettersom det samiske ordet geargi betyr stor stein og ikke kirke

finnlendar [fijnnlejnnar]

m. finne

finstua f. stue som ikke ble brukt til daglig
fintænkar m. filosof, teoretiker
fintænke v. filosofere

finver

n. fint vær

firanes

a. senkende

firar m. firer

fire

v. senke

firkrok

m. krok som ble brukt til å sende veden ned på firstrængen

firskoren [firskor’n]

a. ei firskoren talje har to doble blækker

firslådd

a. brukes om tau med fire tåtta

firstræng

m. løypestreng

fis

m. 1 lydløs fjert; 2 reddhare, se bleikfis

fisefin

a. fisefin er man når man gjør seg finere enn man er

fiseførrnæm

a. fiseførrnæm er man når man gjør seg fornemmere enn man er

fiseførrnærma a. fiseførrnærma er man når man gjør seg mer fornærmet enn man er

fisse

v. gjøre fint

fjaffe

v. prate tull

fjaffing f. tullprat

fjell [fjejl eller fjejll]

n. fjell

fjellfinn [fjejllfijnn]

m. reindriftssame

fjellskodda [fjejllskåjdda]

f. tåke rundt fjelltoppene

fjetterfot [fjejtterfot]

m. avstandsstykke mellom meien og toppen av sleden

fjomp

m. fjompenisse, tufs

fjordlapp

m. fastboende same

fjuske [fjusjke]

v. fuske ”Motor’n fjusjke.”

fjæra

f. 1 stranda mellom flo og fjære sjø; 2 fjæra sjy er lavvann

fjærderømming

m. fireroms båt

fjærstein

m. stein som ligger i fjæra

fjært m. fjert (dansk: fjært)
fjærtlukt [fjærtlokt] f. prompelukt

fjæs

n. ansikt

fjæsk

n. smisking

fjæskanes

a. smiskende

fjæske

v. smiske

fjølbåt m. lekebåt laget av ei fjøl. se også hållarbåt

fjølhøgg

n. stokk eller planke brukt til å kløve ved på

fjøsbolling

m. den tømrede delen av fjøset, se bolling og tømmerbolling

fjøsbøtta f. blikkbøtte brukt i fjøset

fjøsgrind [fjøsgrijnn]

f. til å lage skjækka behøvde man fjøsgrinde

fjøshyr

n. fjøsklea

fjøsklea

pl. gamle klær som ble brukt under fjøsarbeid

fjøsløkt

f. parafinlykt til å ha med seg i fjøset

fjøsstell [fjøsstejll] n. fjøsarbeid "Når majnn har melkekjyr, e det to fjøsstejll om dagen heile åre."

fjøsvei

m. vei til fjøset

fjått

m. tosk

fjåttfære

pl. fjåttåt oppførsel, se også toskefærejåssfære og tullfære

fjåttåt

a. toskete

fla

n. område på havet der bunnen danner et flatt platå

flagd

f. flagg

flagdestong

f. flaggstang

flake

m. løs lem

flakne

v. løsne i flak

flaksanes

a. flaksende

flaskelam

n. lam som får melk av flaske og ikke fra jur

flatbrødleiv [flatbrøleiv]

m. rundt flatbrød som passer i ei flatbrødtynna

flatbrødtynna [flatbrøtyjnna]

f. flatbrødtønne

fleina

f. 1 flintskalle; 2 glattskurt skjær eller holme

fleinskalla [fleinskajlla]

a. skallet

fleipanes

a. fleipende

fleipe

v. 1 fleipe, spøke; 2 når et klesplagg er så trangt at stoffet strekkes slik at det blir åpenrom mellom knappene, sier man at det fleipe

fleis

m. ansikt

flekke

v. flikke, reparere

flenk a. flink
flepp m. flipp, se øreflepp

fletring [flejtring]

f. fnising

flettermus [flejttermus]

f. fnisende jente

flettranes [flejttranes]

a. fnisende

flettre [flejttre]

v. fnise

fli

v. 1 gi, overrekke, 2 fli opp betyr å rydde eller gjøre rent; 3 fli sæ betyr å vaske og stelle seg

flien a. renslig, pertentlig

flik

m. 1 snipp, hjørne; 2 spøkefugl

flika

pl. grimaser ”Ka du gjær flika ætte?”

flike

v. spøke

flikhæst

m. spøkefugl

flir

m. smil ”Æ ska tørke flir’n utu auan på dæ.”

fliranes

a. leende

flire

v. le

flirfull [flirfujll]

a. lattermild

fliring

f. latter

flisfjell [flisfjejll] n. oppfliset fjell

flistranes

a. knisende

flistre

v. knise

flistring

f. knising

flisåt

a. fliset

flo

f. 1 flo sjø; 2 lag, for eksempel lag av sild i ei tønne

floga

f. flue

flogenætt n. fluenett
flogeskit m. ekskrementer fra flue

flogesmekka

f. fluesmekke

floing

m. styrtregn, oftest i forbindelse med tordenvær

floingsrægn n. styrtregn, oftest i forbindelse med tordenvær

floingsvind [floingsvijnn]

m. vind i forbindelse med floing

floksa f. lettfeldig kvinnfolk
floksåt a. som oppfører seg som ei floksa

flomål

n. flomålet er grensen mellom sjø og land ved flo sjø  

flonke

a. flunkende ”Båten va flonke ny.”

flostræng

m. flostrængen er det beltet av tang som blir liggende igjen langs flomålet etter uvær

flu

f. skjær som er skjult av havet ved flo sjø

flyganes

a. flyvende

flyge (– flyg – flaug – fløgge)

v. fly

flynderfeskar [flyjnnerfeskar]

m. en som fisker flyndre, underforstått: ingen storbruskar

flyndergarn [flyjnnergarn]

n. garn til å fiske flyndre med

flynderpik [flyjnnerpik]

m. stang med store rettede angler i ene enden til å stikke flyndre med

flynderstilla [flyjnnerstijlla]

f. så stille at man kan se å stikke flyndre

flytanes

a. flytende

flækk

m. flekk

flække

v. 1 flekke; 2 dele fisken langs ryggbeinet; 3 gapskratte”De e’kje nåkka å flække å flire a.”

flækkekniv

m. spesialkniv til å flække fisken med

flækking

f. 1 flekking; 2 gapskratt

flækkings

a. på sprang ”Han la tell flækkings.”

flækkåt

a. flekket

flæs

f. skjær som så vidt stikker opp av havet ved flo sjø

flæske

v. rive i stykker

flætta f. flette
flættakorg f. flettet kurv
flætte v. flette

flø

v. at sjøen stiger etter ebbe

fløan

n. perioden fra ebbe til flo

fløts

m. bergarts- eller kullag av betydelig størrelse

fløtt

n. et fløtt er den distansen man flytter vogn eller annet redskap framover under arbeid som for eksempel steinplukking

fløttanes

a. 1 flyttende; 2 mulig å flytte

fløtte

v. flytte

fløyt

n. samlebegrep for ulike flyteanordninger for fiskeredskaper og fortøyninger

fløytanes

a. 1 fløtende; 2 fløytende

fløyte

v. 1 lage lyd med ei fløyte; 2 fløte; 3 ta av fettlaget på toppen av melk eller kjøttgryte

flåg

n. bratt fjellside

flåtallærk

m. flat tallerken, se også tallærk og juptallærk

flåtne

v. flyte opp

flått

a. å få båten på flått betyr å få den så langt ut at den flyter

fokka [fokka]

f. fokk

folda [fåjlla]

f. fold

foldaskjørt [fåjllaskjørt]

n. foldeskjørt

folde [fåjlle]

v. folde

folkeap

n. en som driver gjøn med folk

folkemat

m. mat egnet som menneskeføde ”Detta e ’kje folkemat.”

folkerø

n. egentlig menneskehud, men brukes bare i overført betydning ”Det va ’kje folkerø på han.”

folle

v. lokke på hesten

forland [fårrlajnn]

n. sted der havet står hard på

forsønn

m. snøre fra grunnsloget til ångållen

forsønngogn

f. redskap til å tvinne forsønn

fossro

v. ro fort slik at det fosser rundt baugen

fossroanes

a. roende fort

fotbandklave [fotbajnnklave]

m. klave til å feste rundt foten på hesten når den ble satt i kjør

fotebunad [fotebuna]

m. fottøy

fotfølge [fotfølle] v. følge etter, overvåke

fotgjære

n. gavlen i fotenden av senga, se også haugjære

fotland [fotlajnn] n. vendeteig for hest

fotstø

n. fotstøtte

frak

a. frisk og rørig ”Å du kajn tru, æ e’kje så frak.”

framfus

a. være frampå, pågående

framfødd

a. 1 som er fôrt opp (om husdyr); 2 som er oppfostret (om mennesker)

framførr

prep. foran (svensk: framför)

framigjønna

prep. framover

framkant [framkajnt]

m. forkant

frammerbetøyning

f. fortøyning foran, se atterbetøyning

frammerskått

m. den delen av båten som er foran forreste tofte

frammerstamn

m. forstavn

frammertauma

pl. frammertauman var den fremste delen av hestetømmene som var mest utsatt for slittasje og derfor ble laget av lær den gang resten av hestetømmene var av tau

frammertoft

f. den fremste tofta

frammeråran

pl. 1 det fremste åreparet; 2 i uttrykket ”sætte sæ på frammeråran” betyr det at alle ror, ingen hamle

frammi

prep. framme i

framreie

n. fortøyning foran

framskank

m. framfot

framsnakkanes

a. åpenhjertig på en negativ måte

framspreng n. fremspring

framsætt

a. når båten ligger dypere i sjøen framme enn bak, sier man den er framsætt, se også attsætt

framvækstring

m. en som er halvvoksen; tenåring

framvækstringsfære pl. tenåringsoppførsel
framvækstringsnøkka pl. tenåringsnykker
franskmann [franskmajnn] m. 1 franskmann; 2 skiftnøkkel med to kjefter

frau

m. møkk

frauskoffel

f. skyffel til å måke møkk med

frauskrapa

f. redskap til å skrape møkk med

frausloga

f. redskap som ble dratt av hesten og som om våren ble brukt til å knuse møkk som var spredd på enga høsten før

frauvogn

f. vogn til å kjøre frau i, se bekkvogn, fallvogn

fresk

a. frisk

freskne

v. 1 friskne på (om vind); 2 bli frisk (om mennesker og dyr)

frette

v. fritte, utspørre

fretting

f. fritting, utspørring

fritænkar m. fritenker
frukost m. frokost
fryse (- frys - fraus -fråse) v. fryse

fræge

v. spørre (svensk: fråga)

fræging

f. spørring

fræmmen

a. fremmed

fræmmenkar m. fremmed mannsperson
fræsar m. freser, se jordfræsar og snyfræsar

frøe

v. frøe betyr å sette frø

frøkt

f. frykt

frøkte

v. frykte

frålandsvind [frålajnnsvijnn]

m. vind fra land

fråsenfesk [frås'nfesk] m. frosset fisk
fudrial m. futteral

fuggel

m. fugl, se føggel

fuka

f. snøbyge med vind

fukstasie

m. fustasje

ful

a. 1 slu; 2 om fisk: vil ikke bite

full [fujll] a. full

fulleten [fujllet’n]

a. stappmett

fullmæktig [fujllmækti] m. fullmektig
fulltræffar [fujlltræffar] m. fulltreffer

furanes

a. gliende, se fure

fure

v. når man fure seg ned en bratt bakke, lar man seg gli på baken

fylle [fyjlle]

v. fylle

fys

a. fin, snill, oftest brukt til å beskrive det motsatte: ”Ho va ’kje fys i dag.”

fælen [fæl’n]

a. skremt

fæm [fæmm]

tallord fem

fæmbørring

m. nordlandsbåt med seks eller sju rom

fæmbørringsåra

f. åre som passer til fembøring

fæmmar m. femmer

fæmten [fæmt’n]

tallord femten

fæmøresglunt [fæmøresglujnt] m. ung gutt som fikk fem øre for å springe et ærend

fænganes

a. fengende

fænge

v. fenge

fænghætta

f. fenghette

fær

f. når man bar for eksempel to bøtter vann på børrtre, hadde man ei fær

færd [fær] f. ferd

fære

pl. fære er hvordan man beveger eller ter seg ”Det e samme fær’n på han som på far’n.”

færga

f. ferge

færing

m. toroms robåt, se også hundromsfæring

færm

a. driftig, kraftig

færskfesk

m. fersk fisk

færtes

a. redusert, forfalt

fæst m. fest

fæstbette

m. dette er den fremste tversgående forsterkningen i nordlandsbåten

fæste v. feste
fæsting f. festing
føa f. føde

føggel

m. 1 fugl, se fuggel; 2 uttrykket føglan veit brukes når man ikke selv har peiling

føranes

a. førende

føringsbåt

m. båt som fører last eller er bygd for dette

førkja

f. jente

førkjunge [førkjonge]

m. jentunge

førrbana [førrbajna] a. forbannet
førrbane [førrbajne] v. forbanne
førrbanelse [førrbajnelse] m. forbannelse
førrbaska a. forbasket
førrbering f. forbedring
førrbere v. forbedre

førrbongla

a. 1 bulket; 2 også brukt som bannskap ”Førrbongla idiota, kajnn di ’kje styringsplakat’n.”

førrdragelse

m. fordragelse

førrdrokken

a. drikkfeldig, alkoholskadd

førrdærva

a. fordervet

førrdøye

v. fordøye

førre

prep. foran

førrenlig [førrenli]

a. forenlig

førrfalle [førrfajlle] v. forfalle

førrfalska

a. forfalsket

førrfalske

v. forfalske

førrfare

v. gjøre feil ”Nei stopp no lijtt, æ førrfor mæ vesst literajnne dær. (Vett og uvett: Tæ’jnn.)

førrfares v. forringes, ødelegges

førrfær

a. overrasket

førrfære

v. overraske

førrgjort

a. forhekset ”Det va som førrgjort!”

førrgjængelig [førrjængeli]

a. forgjengelig

førrgjæves a. forgjeves

førrhutelig [førrhuteli]

a. 1 forargelig, ergerlig; 2 ufordragelig

førrhærda

a. 1 forherdet; 2 plagsom

førrjefta

a. forgiftet

førrjefte

v. forgifte

førrjådda [førrjåjdda]

a. oppkjaset ”Han va så førrjåjdda at har rejnnte rujnt sæ sjøll.”

førrkava

a. oppkavet

førrkjært a. forkjært

førrkjølt

a. forkjølet

førrkleinelse m. forkleinelse, nedvurdering
førrknytt [førrknyjtt] a. forknytt

førrleden

a. forleden

førrlegen a. forlegen

førrleien

a. være i beit for

førrlibt

a. forlibt

førrlægge v. forlegge

førrløyst

a. forløst

førrmenke

v. nekte, forby

førrminska [førrmijnska]

a. forminsket

førrminske [førrmijnske]

v. forminske

førrmæll

a. formell

førrmørka

a. egentlig: formørket, men som regel brukt i betydningen plagsom ”Å dejnna førrmørka noravijn’n, at han ajlldri kajnn gje sæ!”

førrnekla a. forniklet
førrnekle v. fornikle
førrnuftig [førrnufti] a. fornuftig
førrnærma a. fornærmet
førrnærme v. fornærme
førrnærmelse m. fornærmelse

førrnøydd [førrnøyjdd]

a. fornøyd

førrplektanes

a. forpliktende

førrplekte

v. forplikte

førrsangar

m. forsanger

førrsektig [førrsekti]

a. forsiktig

førrskåna

a. forskånet

førrsonlig [førrsonli]

a. forsonlig

førrspællt

a. overrasket; forferdet

førrstand [førrstajnn]

m. forstand

førrstandig [førrstajndi]

a. forstandig

førrstandigheit [førrstajndiheit]

f. forstandighet

førrsteen

a. når graset har stått så lenge før det blir slått at det blir kvalitetsforringet, sier man at det er førrsteen

førrstyrra

a. 1 forstyrret; 2 forrykt

førrstyrranes

a. forstyrrende

førrstyrre

v. forstyrre

førrstørra a. forstørret
førrstørre v. forstørre

førrstå

v. forstå

førrståelig  [førrståeli]

a. forståelig

førrståelse

m. forståelse

førrsvar

n. forsvar

førrsvare

v. forsvare

førrsvarlig [førrsvarli]

a. forsvarlig

førrsyne

v. forsyne

førrsyning

f. forsyning

førrsynt

a. mett

førrsænka

a. forsinket

førrsænke

v. forsinke

førrsænking

f. forsinkelse

førrtomla

a. fortumlet

førrtryte

v. angre på

førrtulla [førrtujlla]

a. fortumlet, forvirret

førrtura

a. fortvilet; lei seg

førrtænke

v. fortenke

førrtænkt a. fortenkt

førrtæranes

a. forargelig

førrtære v. fortære

førrvarsel

n. forvarsel

førrverra a. forvirret
førrverre v. forvirre
førrverring f. forvirring

førrægn

n. vardøger

førræsten [førræst’n]

a. forresten

føst a. først

føtt

n. fotefar ”Æ såg føttan ætte ræven.”

føyka f. fokk

føyra

f. sprekk eller skade i treverk

(- får - fekk - fådd) v. få

fåme

m. tåpe

fåmen

a. tomset, dum

fårra

f. 1 furu; 2 fåre ”Krokåtte pottetfårre e ei skam!”

fårrhold [fårrhåjll]

n. forhold

.
©  Tore Ruud