|
E
|
|
|
e
|
f.
ærfugl
|
|
eien
|
a.
egen
|
|
eikert
|
m.
eke
|
| einast |
a.
bare "Det e einast du som kajnn gjære det.) |
| einaste |
a.
eneste |
|
einauing
|
m.
1 person med bare ett øye; 2 molte med bare en steinfrukt
i bæret
|
|
eine
|
m.
einer
|
|
einelåg
|
m.
avkok av einer
|
|
einsti
|
m.
sti hvor det ikke er mulig å komme videre, og vanskelig å snu
|
|
eitel [eijttel]
|
m.
kjertel i kjøtt
|
|
eitranes
|
a.
eitrende ”Han va eitranes førrbajna.”
|
|
e-kall
[e-kajll]
|
m.
ærfuglhann
|
| eld
[ejl]
|
m.
ild |
|
eldmørja
[ejllmørja]
|
f.
flamme med gnistregn
|
|
eling
|
m.
byge
|
| ellefte
[ejllefte] |
tallord
ellevte |
| eller
[ejller] |
konj.
eller |
| ellvar
[ejllvar] |
m.
ellever |
|
el-løye
|
n.
stille mellom byger
|
|
elrå
|
f.
opphold mellom byger ”Mæn straks han lætta i han og blei såpass
elrå, la de ijnn imot Gryta.”
|
|
elte
[ejlte]
|
v.
1 kna; 2 legge igjen
|
|
elve
[ejlve]
|
tallord
elleve
|
| enar |
m.
ener |
|
ende
[ejnne]
|
m.
ende
|
|
endebeint [ejnnebeijnt]
|
a.
bent fram, opplagt
|
|
endepåle [ejnnepåle]
|
m.
påle som endestauren i ei hæs belægges i
|
|
endestaur [ejnnestaur]
|
m.
stauren på enden av ei hæs
|
|
endeved [ejnneve]
|
m.
endeved, ved hvor snittflaten er vinkelrett på fiberretningen
i veden
|
|
endå [ejnndå]
|
a.
enda
|
|
ening
|
m.
titt og ofte ”Han måtte på do i eningen.”
|
| enn |
tallord
en |
|
ennfôring
|
m.
ungsau, se jømmer
|
|
ennu
[ejnnu]
|
a.
ennå
|
|
e-reir
|
n.
ærfuglreir
|
| erstatningslærar |
m.
lærer uten lærerutdanning |
|
etanes
|
a.
etende
|
|
ete
(– et – åt – ete)
|
v.
ete, spise
|
|
e-ægg
|
n.
ærfuglegg
|
| . |
©
Tore Ruud
|