D

dabbe

v. å dabbe av betyr å stilne av eller avta

daffanes

a. saktegående, dullanes

daffe

v. gå sakte, dulle

dagblenk

n. når dagene er korte i mørketiden, sier man at det bare er et dagblenk

daglina

f. line som blir sætt og drien samme dag

dagrand [dagrajn]

f. lysning av dag langs horisonten

dags [daks] a. på tide (svensk: dags)

dall [dajll]

m. trekar med bærelokk

dallblått [dajllblått]

n. blåfarge laget av blåstein og pess

dalle [dajlle]

v. bedrive overdreven omsorg for barn

dam [damm]

m. 1 dam; 2 tett snøbyge ”Han ligg over me kov og dam.”

dampar

m. dampbåt

danske

v. prøve å snakke bokmål, se knote

darrig [darri]

a. dårlig, sjaber

darris

m. 1 raring; 2 penis

dart m. liten klump

dask

m. slag, klaps

dass

n. utedo

dasspapir

n. dopapir ”Stortengstidende va trøkt på tyjnt papir som va godt ægna som dasspapir.”

dau

a. død

daue

m. død

dauing

m. dødning

dauingsbein

n. dødningeben

dauingshau

n. dødningehode

daukvest

m. tørrkvist

dausenna

f. visnet gras ”I år fekk vi ikkje slådd håa, så det blei mykkje dausenna igjæn på marken.”

dautak n. kraftanstrengelse
dautrøtt [dautrøjtt] a. dødstrett

dauv

a. lite salt

dekkedaria

pl. unødvendige krumspring, komplikasjoner

deksel

f. bødkerhammer

dekt n. dikt
dektar m. dikter
dekte v. dikte
dekting f. dikting

dell [dejll]

f. grop, søkk

den [dejnn]

pron. den

dengel-dangel n. noe som dingler og lager lyd

denglanes

a. dinglende

dengle

v. dingle

denna [dejnna]

pron. denne

derk m. dirk
derke v. dirke
derking f. dirking
derranes a. dirrende
derre v. dirre
derring f. dirring

dessa

f. huske

dessa(n)

pron. disse

dessanes

a. dissende

desse

v. 1 disse; 2 huske i ei dessa

dessmer

m. varmedis

dett

pron. ditt

detta

pron. dette

dettana

pron. dette

dill [dijll]

m. sei av størrelse mellom mort og småsei

din [dijnn]

pron. din

dirrelirr n. prikking i fot eller arm når man får følelsen igjen etter bortdovning
djævelskap m. djevelskap, se også dævelskap og jævelskap

dobbelknæpt [dåbbelknæpt]

a. dobbeltknappet

dokka [dokka]

f. dukke

dombjella [dombjejlla]

f. dombjelle

domdrestig  [domdresti]

a. dumdristig

domkraft

f. stor mekanisk jekk (svensk: domkraft)

domne [dåmne] v. dovne

domskolt [domskåjlt]

m. dumrian

domsnill [domsnijll]

a. person som er så snill at han blir utnyttet, sier man er domsnill

donkanes

a. dunkende

dorg [dårg]

f. fiskeredskap med angler som dras etter båten, brukes særlig til seifiske

dorge [dårge]

v. fiske med dorg

dorme [dårme]

v. falle i søvn

dorr

m. dor

dorry

m. hjelpebåt under fiske og fangst

drag

n. 1 jernbeslag under meie; 2 sjøburd etter uvær

draganes

a. draende

dragardokka f. kleptoman

drage (– dræg – drog – drie)

v. 1 dra; 2 trekke garn eller line

dragelse

m. kilevink, slag

dralsanes [drajlsanes]

a. bærende, slepende

dralse [drajlse]

v. bære, slepe

drefs

n. kraftig skvetting

drefsa

f. driftig, men uvøren kvinne

drefse

v. 1 skvette, slenge væske; 2 slå ”Han drefsa tell mæ.”

drefsemætta f. 1 drefsa; 2 ku som slår med rumpa

dreft

f. drift

drefte

v. drive med noe

dreftig [drefti]

a. driftig

dremle v. drångle
dreple v. søle noen dråper, mindre enn å drångle
dreppeldokka f. ku som gir dårlig ned når man melker

drestig [dresti]

a. dristig

drevv

n. 1 uspunnet hamp, som regel innsatt med tjære, se tjærradrevv; 2 drift av snø, regn, sjøsprøyt osv.

drivanes

a. drivende

drivar

m. drivende kar

drive

v. 1 ræke; 2 tette nat i dekk eller skuteside med drevv; 3 holde på med ”Ka du driv me?”

droga

f. noe som er samlet sammen og som dras, se risdroga

drylanes

a. kastende

dryle

v. kaste, hive

drype (– dryp – draup – drøppe)

v. dryppe ”De dryp ifrå take.”

drægg

m. dregg

dræggklo (pl. dræggklør)

f. arm på dræggen

dræggkrona

f. området der dræggklør er festet til drægglæggen

drægglægg

m. hovedstammen på dræggen

drækt

f. fart

dræktig [drækti]

a. 1 gravid (om dyr); 2 med god lasteevne (om båt)

dræng m. dreng, mannlig gårdsarbeider (svensk: dräng)

dræpe (– dræp – dræpte – dræpt, eller arkaisk:
– dræp – drap – dreppen)

v. drepe

dræss m. dress

drætte

n. drættet var en tversgående bjelke av tre eller stål bak hesten som tauskjæker’n var festet til

drøfte

v. skille kornet fra agnene

drøftemaskin

m. maskin som skiller kornet fra agnene

drøppanes

a. dryppende

drøppe

v. dryppe ”Han tåle ikkje blomsterstøve, så han må drøppe auan.”

drøppert

m. gonoré

drøss

n. dryss

drøssanes

a. dryssende

drøsse

v. drysse

dråg

n. stort og kraftig kvinnfolk

drånglanes

a. sølende

drångle

v. søle mens man går eller øser, mer enn å dreple

dråppe

m. dråpe

drått

m. skydrag

duanes

a. dugende

dubbel

n. korkdubbel, fløyt

due

v. duge

dukkar [dokkar] m. dykker
dukke [dokke] v. dykke
dukking [dokking] f. dykking

dullanes [dujllanes]

a. langsommelig ”Han kom dujllanes ætte veien.”

dulle [dujlle]

v. 1 være langsom; 2 forvenne

duns [dujns]

m. dunk

dunst [dujnst]

m. dunst

dunste [dujnste]

v. dunste

dus

a. spak

duse

v. slumre

duvanes

a. gyngende

duve

v. 1 gynge; 2 dra ned seilet

duvelig [duveli]           

a. stor, gangelig

duving

f. det å duve (dra ned seilet)

dy

n. bløtmyr, gjerne gjenvokste torvedammer kalles dy; se også hængedy

dy

v. la være ”Han kujnne ikkje dy sæ.”

dynn [dyjnn]

n. blanding av jord og vann til en plastisk konsistens kalles dynn

dynvårr

n. dynetrekk

dyrande a. alldeles, fullstendig (brukes som kraftuttrykk) (svensk dialekt: dyrande)

dæ(g)

pron. deg

dægge v. degge
dæksel n. deksel

dælje

v. slå med stor kraft

dæmme

v. 1 demme; 2 uttrykket dæmme han tell betyr at det brygger opp til nedbør, ofte med kraftig vind

dænge

v. pryle, gi juling

dærduen

kvinnfolkbannskap for dæven

dæsken

kvinnfolkbannskap for dæven

dættanes

a. fallende

dætte (– dætt – datt – dotte)

v. falle

dæven

m. banneord for djevelen

dævelskap m. djevelskap, se også djævelskap og jævelskap
døfte v. strø, lage støv med f.eks. mel (svensk dialekt: dyfta)

døgg

f. dugg

døgge v. dugge

døggefall [døggefajll]

n. det at det blir dugg

dølle

v. skjule

dømle

v. når man tar opp væske ved å stikke hele spannet nedi, sier man at man dømle

dønganes

a. dyngende

dønge

v. 1 dynge; 2 når det snør tett, sier vi at snøen dønge ned

døppe

v. dyppe

dørge

a. helt og fullt ”Dørge stijll.”

dørr

f. dør

dørrgløtt

m. dørgløtt

dørrhandtak [dørrhajnntak]

n. dørhåndtak

dørrhella [dørrhejlla]

f. dørhelle

dørrhængsel

m. dørhengsel

dørrkleing

f. dørkledning

dørrklenka

f. dørklinke

dørrlås n. dørlås

dørrstokk

m. dørstokk

dørrstokktreppar m. en som tråkker på dørstokken
dørrtrøkkert m. dørhåndtak, se trøkkert

døse

v. sove lett

døsig [døsi]

a. søvnig

døsja

f. tynn gjørme

døy v. dø

dåkker

pron. dere

dåll

n. kort opphold i vinden (sammenheng med engelsk doldrums?)

dålmen

a. stille

dåm

m. (dårlig) lukt eller smak

dåmne

v. når en fot eller arm midlertidig blir følelsesløs, sier vi at den dåmne bort

dått

m. 1 mannsling; 2 liten sammenpakket mengde av et lett stoff , se høydått og ulldått

dåvv

f. rumpe

.
©  Tore Ruud