B

ba

m. avføring

bagge

v. plage, besvære

bai m. bukt (engelsk: bay)

bak

m. bakhun

bakjern

n. den delen av stabelhengselen som står på døra

bakrom

n. det nest bakerste rommet i større nordlandsbåter eller bakerste rommet i mindre båter

bakromsmann [bakromsmajnn]

m. mannen som har sin plass i bakrommet

bakstebord n. stor treplate med forhøyde kanter til baking

bakstekjævle

n. kjevle til å rulle ut deiger med

bakstetrau

n. trau til å lage brøddeig i

balaklav

m. sammenstøt (Under Krimkrigen var det et blodig slag ved Balaklava i oktober 1854.)

balatareim

f. drivrem laget av det gummilignende stoffet balata

balduska [bajldusjka]

f. kveite (russenorsk av uvisst opphav, da kveite heter paltos på russisk)

ball [bajll] m. ball
balla [bajlla] pl. testikler
balle [bajlle] m. balle
balle [bajlle] v. det å lage en balle
balletak [bajlletak] n. egentlig betyr det å kontrollere en annen mannsperson ved å holde et fast grep om testiklene hans, men som regel brukt i overført betydning i forbindelse med utpressingslignende situasjoner "Han hadde et bajlletak på sjæfen, så han satt trygt sjøll om mange møsta jobben."

ballongdækk

n. fellesbetegnelse for heilballong og halvballong

ballongsykkel

m. sykkel med ballongdækk

baluba f. alo, ståk, bråk (Baluba er et bantufolk i Kongo)

ban (pl. båjnn)

n. barn

band [bajnn]

n. 1 bånd; 2 hyssing; 3 spant

bandbette [bajnnbette]

m. hyssingstump

banddrivar [bajnndrivar]

m. redskap til å drive tynneband på ei tynna

bande [bajnne]

v. 1 sette på tynneband; 2 sette band i båt

bandsag [bajnnsag]

f. båndsag

bandstake [bajnnstake]

m. lang tynn via, sælja eller bjørk som er lettkløvd og kan brukes til tynneband

bandstubbe [bajnnstubbe] m. hyssingstump

bankafesk

m. fisk til å lage fiskemat av

banke

v. 1 banke; 2 lage fiskemat

bannes [bajnnes]

v. banne

bannskap [bajnnskap]

m. banning

banrau

f. barnerumpe

banræv

f. barnerumpe Kvejllsklåra og banræva e like mykkje å stole på.”

banunge [banonge]

m. barn

barke

v. 1 impregnere med uttrekk fra bark; 2 barke i hop betyr å støte sammen eller å slåss

barkekarr

n. kar brukt til barking

barking

f. impregnering av tauverk, sægel og børnskap med uttrekk fra bark

barselsæng

f. barselseng, skulle føde

bate

m. nytte, gavn

bedaring

f. tvil

begrave (- begræv - begrov - begrovve) v. begrave

beina

f. hjelp, håndsrekning

beinfråsen [beinfrås'n] a. stivfrosset

beita

f. narreagn som skal få fisken til å bite

bekant [bekajnt] a. som man kjenner til (svensk: bekant)

bekk

n. bek, tjærestoff i fast form

bekkatråd [bekkatrå]

m. tråd innsatt med bekk

bekke

v. velte

bekkmørkt [bekkmørt]

a. mørkt som bekk

bekkmørtna

f. fullstendig mørke

bekksømsko

m. sko sydd med bekkatråd

bekksømstøvvel

m. støvl sydd med bekkatråd

bekkvogn

f. universalvogn til hest hvor lasset kunne tømmes med et par enkle håndgrep, se frauvogn, fallvogn

bell

m. seng festet til veggen

belling [bejlling]

m. leggbeskyttelse som kan være strikket, av lær eller skinn, også leggdelen av læst, lugg og støvel

belægge

v. 1 belegge; 2 feste, fortøye

belåten

a. mett (svensk: belåten)

bemanning [bemajnning] f. bemanning

benge

m. binge

bengsanes

a. haltende

bengse

v. haltende gange ”Ka du fær å bengsa ætte når du ha brækt foten.”

benning [bejnning]

f. sammenbinding med tau eller streng

benøtte v. benytte
berghallar [bærghajllar] m. berg som heller så mye utover at det er ly under, hallar, hellar
berghåg [bærghåg] m. haug der berget ligger i dagen

bergnabbe [bærgnabbe]

m. bergknatt, se 3 nabbe

beskia [besjia]

f. bord som holder på plass tømmeret mot vindus- og døråpninger

bessmar

m. bismer

bestelle [bestejlle]

v. 1 bestille; 2 gjøre ”Har du ikkje nåkka ainna å bestejlle?”

besætt

a. umulig, plagsom, se globesætt

betenga a. betinget
betengelse m. betingelse

betling

a. tigging

bett

n. 1 den delen av et bæksel som hesten har i munnen; 2 det er godt bett når fisken biter

bett [bejtt]

a. beregnende, slu

bette

m. 1 bit; 2 tverrskipsbindingen på klinkbygde båter

bette (– bettbattbotte)

v. 1 binde; 2 strikke; 3 bette han tell betyr at det brygger opp til uvær

bettlar

m. tigger

bettle

v. tigge

betøye

v. fortøye

betøying

f. fortøyning

bibelsprængt

a. som kan bibelen svært godt

bidig [bidi]

a. som finnes, som er Kvær bidie dag.”

bie

v. vente

bikkja

f. 1 hund; 2 støtte til å sette under båt

bilanes

a. bilende

billed

n. bilde

billedramma

f. ramme til eller på bilde

bindaling [bijndaling]

m. 1 person fra Bindal; 2 bindalsbåt

bindel [bijnnel]

m. kornstrå som vris på en bestemt måte rundt et kornband for å holde det sammen

bir

m. liten skvett

bite (- bit - beit - bette) v. bite

bjella [bjejlla]

f. bjelle

bjellband [bjejllbajnn] n. halsrem til å henge bjelle i
bjellku [bjejllku] f. bjelleku
bjellsau [bjejllsau] m. bjellesau

bjore

v. blande, rote ”Ka de e du ha bjora i hop?”

bjærke

v. hugge langsgående slisser i never og bark slik at treet tørker

bjærkøyværring

m. bjarkøyværing

bjønsk [bjøjnnsk]

a. bisk, sinna

bjørkelauv

n. bjørkeløv

blabre v. bla i en avis eller et blad uten å lese noe særlig

bladvått [blavått]

m. stor, tovet ullvott til å bruke på fiske, se sjyvått

blankspiker

m. spiker som ikke er galvanisert

blankstilla [blankstijlla]

f. stille hav uten gråe, men det kan være dønning

bleik

a. 1 blek; 2 redd

bleikfis

m. reddhare, se fis

blekk n. blikk, øyekast

blekkstilla [blekkstijlla]

f. blikkstille

blengse

v. se feil

blenk

m. blink

blenk

n. 1 blink; 2 blunk

blenkanes

a. blinkende

blenke

v. 1 blinke, 2 blunke

bli (- bli - blei - blijdd) v. bli

blidspent [blispejnt]

a. med godt humør

blind [blijnn]

a. blind

blinde [blijnne]

v. 1 gjøre blind; 2 tette, for eksempel et rør

blindhålka [blijnnhålka]

f. glattis med snø som ikke har frosset fast til isen

blinding [blijnning]

m. insektet blinding

blodfersk [blofærsk] a. om fisk: så fersk at blodet ennå ikke har størknet "Seien e bæst når han e blofærsk."

blodkaka [blokaka]

f. pannekake laget på basis av dyreblod

blodpudding [blopudding]

m. pudding laget på basis av dyreblod

blodpølsa [blopølsa]

f. pølse laget på basis av dyreblod

blodslit [bloslit] n. når noe er fryktelig tungt, kalles det et blodslit

blodtrøsk [blotrøsk]

m. slag som gir blodutredning

blom [blomm]

m. bregne

blomster [blomster]

m. blomst

blomsterlisa [blomsterlisa]

f. jente som er glad i blomster

blyant [blyajnt] m. blyant

blytelna

f. blytelna er en strømpe med blyhagl festet til nedre del av garnet for å tynge det ned

blækk n. 1 blekk; 2 blikk (metall)

blækkbøtta

f. bøtte av blikk

blækker

pl. av blokk: 1 talje; 2 stor stein

blæmma

f. blemme

blæng

n. tørstedrikk av saup blandet ut i vann

blæra

f. 1 blære; 2 fløyt; 3 overlegen eller oppblåst person

bløgge

v. blodtappe fisk

bløyte

v. gjøre bløt

bløytne

v. bli bløt

blåmann [blåmajnn]

m. 1 blåfarge i trevirke som gir kvalitetsforringelse, tennål; 2 særlig hardt fjell med mørk blågrå farge

blåmelk

f. skummet melk, sepprertmelk

blånatt f. langt på natt "Du må hænge i så det ikkje bli blånatt førr du e færdi."

blåsa

f. oppblåsbart fløyt

blåsar

m. driftig kar

blåstein

m. koppersulfat

blåster

m. vind

blåsterhåll

n. sted med mye vind

blåstring

m. kraftig vind

blåsur

a. feilsyrnet melk er blåsur

boffelaktig [boffelakti]

a. uhøflig uten å skjønne det selv

bogelina

f. boline

bogtre

n. bogtrean står opp foran bøgern på hesten og er et av hovedelementene i et greie

bokkel

m. ujevnhet

bokke-sjel

f. o-skjell

bokkestyre

n. styre til ræsarsykkel, med form som kan minne om bukkehorn

boklåt

a. ujevn

bokna

a. halvtørr, se boknafesk

boknafesk

m. fisk, som regel torsk, som råskjæres og henges opp til den er halvtørr, hvoretter den kokes

boknings

a. til boknings betyr å bli til boknafesk Fesken e hængt te boknings.”

boks [båks]

m. 1 boks; 2 plank med kvatratisk tverrsnitt

bokseranes

a. bukserende

boksere

v. buksere, slepe etter båt

boksesegg

n. buksesig

boksesella

pl. bukseseler

boksesplett

m. gylf

boll

m. 1 kropp uten ekstremiteter; 2 den delen av et plagg som omslutter overkroppen "Æ ha strekka færdi boll'n, nu e bære arman igjæn."

bolle [båjlle] m. bolle

bollemelk [båjllemelk]

f. hvetemelsboller kokt i melk

bollig [bolli]

a. med stor boll

bolling

m. den tømrede delen av et hus, se fjøsbolling og tømmerbolling

bolt [båjlt]

m. bolt

bolte [båjlte]

v. bolte

bolætt

a. godlynt

bomma

f. lita kiste med håndtak oppå

bonetta

f. kjønnsåpningen på ku

bongel

m. bulk

bongelbøtta f. bulket blikkbøtte
bonglåt a. bulket

bonke

m. lavt trekar til oppbevaring av melkemat 

bonn [båjnn] pl. barn
bonnebonn [båjnnebåjnn] pl. barnebarn

bonster

m. tøypose med høy, ull eller annet tilgjengelig materiale, brukt som liggeunderlag i senger

bordende [borejnne] m. 1 kortside på et (spise)bord; 2 plankestubb

bordgang

m. omfar med bord på båt

bordkleing

f. bordkledning, se også kleing

bork

m. bark

borkekarr

n. kar til å barke seil, tauverk, garn m.v.

borr

m. bor

borrvinna [borrvijnna]

f. borvinde

bortaførr prep. bortenfor

bortana

a. borte fra

bortdåmna

a. når armer eller ben midlertidig blir følelsesløse, sier man at de er bortdåmna ”Ætte dejnn lange kjøretur’n va føt’n heilt bortdåmna.”

borterland [borterlajn]

n. landjord bortenfor et sund eller en fjord

borthæfta a. heftet "Æ blei så borthæfta av ajlle som sku' ha tak i mæ i dag."

bortigjønna

prep. bort gjennom

bot

f. 1 bot; 2 lapp

botingsvon

f. håp om å kunne reparere ”Det her e det nok inga botingsvon i.”

botnbord [båtnbor]

n. botnbordet er bordet nest etter kjøllbordet

bran [brajn]

m. brande

bran-erik [brajn-erik]

m. brande-djevel

brann [brajnn]

m. brann

branngul [brajnngul] a. oransje
brannskatt [brajnnskatt] m. tvungen brannforsikring fram til 1847, men ble brukt om brannforsikring opp mot vår tid
brannskatte [brajnnskatte] v. når man ble utsatt for det som ble oppfattet som urimelig skattelegging, sa man at man ble brannskatta

brase

m. 1 tau til å skvære råseilet; 2 uttrykket klare brasan brukes i overført betydning om å mestre en oppgave

bre

v. smøre, tjærrabre ”Ha du bredd båten?”

bredd [brejdd]           

f. bredde Brejddahuse e sju meter.”

breddn [brejddn]       

f. bredde ”Det sku klare me ei brejddn me plate.”

bregde v. endre, forandre
bregryta f. gryte til å koke tran og løyping

breiskoffel

f. snøskuffe

brene [brejne] (– brenbranbrunne)

v. brenne

brenga

f. bringe, brystkasse

brenganes

a. bringende

brenge

v. bringe

brengebærr [brengebærr]     

f. bringebær

brengkåll [brengkåjll]

m. brystkasse

brenne [brejnne] (- bren - brente - brent) v. brenne

brennhætta [brejnnhætta]

f. nesle

bresk

m. smal seng uten madrass eller bonster

brikkje

v. skryte, prale

brilla [brijlla]

pl. briller

brimhæst

m. brimhæsten oppstår når tilbakeslaget fra grunne eller land treffer neste båre og lager en skavl med fråde og skum

brok

f. 1 bukse, skinnbrok; 2 længa bestod bare av ei taustropp, mens broka hadde seilduk mellom tauene og bord som holdt den utspilt Førr i tia måtte majnn heise krætturan om bord på færga i brok.”

brom

n. skrap

brorpart m. største del

brosk [bråsk]

m. brusk

brugda

f. brugde

bruk

n. fiskeredskap

brun

m. fremste kanten i terrenget før det går bratt ned Krætturan va heilt frampå brun’nHæstnhøgdn.”

bruskar [brusjkar]

m. en som arbeider hardt og lenge

bruske [brusjke]

v. arbeide hardt, drive på

brya

f. 1 lite forseggjort trau for vann og fôr til husdyr; 2 båt med klumpete utseende

brynn [bryjnn]

m. brønn

brynnartid [bryjnnarti]

f. paringstid ”Kvalen har bryjnnarti.”

brynne [bryjnne]

v. dra opp båt, se tenne ”Vi må bryjnne båten fram.”

bryte (- bryt - braut - brøtte) v. bryte

brækkes

v. knekke

bræktanes

a.  brekende

brækte

v. breke

bræst

m. 1 brist; 2 fallbræst

bræste v. briste

brødjarn [brøjarn]

n. rund jernplate til å steke flatbrød og lignende på

brør pl. av bror, brødre

brøst

n. bryst (svensk: bröst)

brøsthållar [brøsthåjllar]

m. brystholder

brøsting

f. 1 brystning; 2 fasongen framme på båten, spring

brøstkasse

m. brystkasse

brøstreim

f. brøstreima holder bogtrean sammen foran brystet på hesten

brøstvé

n. surt oppstøt fra magen

brøytestekk

n. brøytestikk

brå

m. når man brer båten, er det viktig at det er god brå slik at tjæra tørker fort

brådaue

m. plutselig død

brådøy

v. dø plutselig

bråne

v. smelte

bråte

m. stor mengde

bråtne

v. knekke

brått

n. 1 bruddstykke; 2 brottsjø

bråttfære

pl. uvøren atferd ”Nu må du ’kje fare me bråttfære.”

bråtthæst

m. uvøren person

bu f. 1 bu; 2 bud, beskjed "Kajnn du gå me bu ne i Går'n?"; 3 uttrykket bu ætte betyr at noen står i fare for å miste livet

bue

v. det å si bu

bufinn [bufijnn] m. fastboende same, se også bumann

bukjor

f. reim på greiet som går under buken på hesten

bukk [bokk]

m. 1 geitebukk; 2 trebukk; 3 fremre støtting

bukkelukt [bokkelokt] f. stram lukt av brunstig bukk

bulag

n. de som bor sammen i ei rorbu

bumann [bumajnn] m. fastboende nordmann, se også bufinn

bunning [bujnning]

m. strikketøy

bunød [bunø]

f. mangel på fôr til husdyrene, se vårknipa

bus m gruvearbeider, se spitsbærgbus

butelje

f. flaske (svensk: butelj)

by (- byr - baud - bydd) v. 1 by; 2 uttrykket by sæ tell betyr at man tilbyr hjelp eller assistanse

byting

m. i gammel tid trodde man at de underjordiske tok velskapte barn fra vuggen og la sine egne barn med skavanker tilbake, derav navnet byting

bytingsaktig [bytingsakti]

a. 1 oppføre seg som en byting; 2 sjenert

bytte [byjtte] n. 1 bytte; 2 klesbytte

bækk

m. bekk

bækkesik

n. bekkeløp med lite vann

bæksel

n. bissel

bælgmørtna

f. fullstendig mørke

bæljanes

a. gråtende

bælje

v. 1 rope, skrike, gråte; 2 raute Kofførr bælje kyrn sånn?”

bæljing

f. 1 roping, skriking, gråt; 2 rauting

bænkaspiker

m. spiker som er bænka

bænke

v. rette ut ”Å spekre me bænkaspiker e ei plaga.”

bænkekarra

f. stor karde der den ene delen er festet til en benk. For nærmere forklaring, se karra

bær

a. bar

bæranes

a. bærende

bærar m. 1 bærer; 2 bagasjebrett

bære

a. bare

bære (– bær – bar – borre)

v. 1 bære; 2 gi stor avling Storåker’n bær godt i våte år.”

bærføttes

a. barfot

bærmark

f. barmark

bærnævva a. med bare hender "Kjæm du her bærnævva å trur du ska arbeie i gnajllfrost'n?"

bærr

f. bær

bærrmark

f. når man er i bærrmarka, plukker man bær i utmarka

bærrspann [bærrspajnn] f. spann til å plukke bær i

bæs

n. syting, klaging

bæsanes

a. sytende, klagende

bæse

v. syte, klage

bæsen [bæs’n]

a. sytende

bæsne v. bli bedre

bæst

m. sting

bæste

v. sy sammen

m. båe

n. slakk ”Ætte å ha sætt garnan, må majn stramme ijnn bøeil’n.”

bøger

pl. av bog

bøkker

m. tønnemaker

bøksanes

a. byksende

bøkse

v. bykse

bøksestykkje

n. uforsiktig eller dumdristig handling

bøl

a. 1 brunstig; 2 som regel brukt om kyr som er brunstige over lang tid som følge av en hormonforstyrrelse

bøljent a. klumpete, uformelig

bønnanes

a. skubbende

bønne

v. skubbe, trenge seg på ”Nu må du slujtte å bønne!”

bønnersteik

f. brune bønner og saltkjøtt i brun saus

børjan m. begynnelse (svensk: början) "Vesst jobben e gjort skikkelig ifrå børjan av, slæpp majnn mykkje oppattarbeid."

børnskap

m. fiskeredskaper, bruk

børr

f. 1 bør; 2 seilingsvind

børren [børr’n]

pl. fosterleie ”Heile børr’n kom ut på kua.”                    

børrig [børri]

a. en båt med stor lasteevne kalles børrig

børrtre

n. stokk til å legge over skuldrene med kroker i tau eller kjetting i endene, som ble brukt til å bære vann o. l.

børte

v. slarve

bøtanes

a. mulig å reparere

bøte

v. reparere

bøtta

f. bøtte

bøtte

v. når det regner veldig mye, sier man at rægne bøtte ne”.

båge m. bue

bågn

f. bønne, se kaffebågn

bålfyre

v. fyre kraftig i ovnen ”Han bålfyrte så åmen va rø.”

bålfyring

f. kraftig ovnsfyring

bålke

m. skille av bord eller plank

bålke

v. lage en bålke

bålse

v. sluntre unna, drive dank

båra

f. 1 bølge; 2 båre

bårsstua

f. borgestue

bårsstuprat

m. usømmelig snakk

båss

n. gulvstøv

båssbrætt

n. støvbrett

båsshake

m. båtshake

båtbord

n. bord til bruk i båt ”Han farfar hadde ajllti ligganes et par ækstra båtbor te fæmbørringen.”

båtlag

n. båtmannskap

båtomn

m. liten ovn som ble brukt i båter og på loftsrom ”Litt senere kom en storm-eling som tok sengbænken ud gjennem troet, medens han selv skufledes ned gjennem Loftshullet og kjelderlæmmen i lag med Mønsaasen, stykker av loddpipen og en halv baatomn med Varme i.” (Vett og uvett: Brev fra Yttersia.)

båtsaum

m. båtspiker beregnet for å klinkes sammen med ei ro

båtskarv

m. dårlig båt

båtstø

f. stø

båy

n. fløyt med stang og flagg

.

©  Tore Ruud