Å

åbor

m. stein til landfeste

åfått

a. utenfor, i betydningen ikke skjønne eller få til noe

åjøye

v. hause opp, overdrive

åkkel

f. ankel

åktårsmann [åktårsmajnn]

m. den mest aktive i en gruppe, anfører

ål

m. 1 ål; 2 potetgroe, se pottetål

ålag

n. tillegg, for eksempel ved potetsalg kunne man gi et tillegg til korrekt mål, noe som ble kalt ålag

ålanes

a. ålende

åleina a. alene

ållanes [åjllanes]

a. skrålende

ållbåge

m. albue

ålle [åjlle]

v. skråle ”Måsen åjlle om våren.”

åm

m. ovn ”Å dejnhan åmen!” (Vett og uvett: Jojllen e a’rikken.)

åma

f. åme

ån

n. dumrian

ånd [åjn] f. ånd

ånde [åjnne]

v. puste

åndsførrlatt [åjnnsførrlatt] a. dum

ångåll

m. angel

ånåt

a. dum ”E du heilt ånåt?”

åpenborr

m. nedbør

åra

f. åre

årblad [årbla]

n. åreblad

århals

m. overgangen mellom årlomen og årbladet

årlom

m. den runde delen av åra, se også handlom

årrmåll

n. levning, rest

årsjanes

a. masende og kjasende

årsje

v. mase og kjase

årsjing

f. masing og kjasing

årtak

n. åretak

årætte

v. skjefte øks

ås

m. 1 ås; 2 bjelke; 3 norrøn gud

åta

f. plankton, se krutåta, raudåta

åtfær

f. oppførsel ”Tja, sei æg, æ veit ikkje bere vi får gå neom Kilasjærran vi åg, der så far din e, – sei æg, ke du trur han tænke om åtfæra di, sei æg....” (Vett og uvett: Då galliasen kom heim.)

åtrebba

a. tilstrammet, se rebbe

åtsnakkanes

a. som det er mulig å snakke til eller irettesette, tellsnakkanes

åttedaga

pl. egentlig: åtte dager, men vanligvis brukt i betydningen en ukes tid

åttring

m. femroms båt

åvelta [åvejlta]

a. (veltet) overende

.
©  Tore Ruud