Det
tok ikke lang tid etter mikkjelsmesse før vi fikk en forsmak
på vinteren. På bildet går snøbygene
i Grytlandsfjellene. Dersom vi nå skal straffes for godværet
i sommer, kan vi se fram til en våt og kald høst
med mye og kraftig vind.
(30.09.2002)
|
|
29.
september er en gammel merkedag. Den kalles mikkjelsmesse eller
mikeli, og er i kirkekalenderen minnedag for erkeengelen Mikael.
All avling skulle være i hus til denne dagen, for nå
kunne vinteren komme hva tid som helst. Dette er nok grunnen til
at navnet på dagen er bevart helt opp til vår tid.
(29.09.2002)
|
|
I
dag ble vi ferdig med innhøstingen for i år. Totalavlingen
ble godt over det som er vanlig i et normalår. Dette til
tross for at førsteslåtten ble ganske mye redusert
på enkelte skifter grunnet tørken. Vi gjødslet
heller ikke for å ta to avlinger fordi vi ikke hadde behov
for fôret. Likevel ble det en betydelig håslått.
(28.09.2002)
|
|
Det
er blitt skikkelig mørkt om kveldene, og skipsfarten er
helt avhengig av fyrlyktene for å kunne navigere innaskjærs.
Lykta på Sennholmen som viser rødt blink på
bildet, er en del av et landsomspennende nett. Man kan forundres
over at fattig-Norge hadde råd til å bygge fyr og
fyrlykter, sette opp sjømerker og bygge havner, samt lodde
opp og tegne draft for hele kysten. I dag har velstands-Norge
knapt nok råd til å holde dette ved like.
(27.09.2002)
|
|
I
dag har det vært oppholdsvær, og det ble dermed mulig
å starte innhøstingen av grønnfôret.
Jorda er fortsatt gjennomvåt etter all nedbøren i
det siste, men det betyr ikke så mye når det ikke
er gjenlegg i grønnfôråkeren. Telen vil forhåpentligvis
rette det meste av skadene på jordstrukturen som oppstår
når man kjører på så våt mark.
(26.09.2002)
|
|
Under
uværet sist natt slet denne båten seg fra fortøyningen
og drev i land. Heldigvis strandet den på sandfjæra,
så det ser ut for at den er helt uten skader. Elgsnes har
ikke havn der båter kan ligge ute hele året. Dette
var nok en av grunnene til at Grøtavær og senere
Harstad vokste fram etter at dampskipene tok over etter fembøring
og jekt.
(25.09.2002)
|
|
I
natt og i formiddag blåste det liten storm fra nordvest.
Elgsnesvågen ligger utsatt til for denne vindretningen,
og som bildet viser blir bølgene ganske store. Heldigvis
er vi ikke som tidligere avhengig av å ferdes på havet
i slikt vær. Inntil for 30 år siden måtte man
ut i småbåt for å ekspedere lokalbåten
som hadde anløp her.
(25.09.2002)
|
|
Og
så kom væromslaget. Fra i går ettermiddag har
det vært kraftig nordvestlig vind og regn. Over 600 meters
høyde har nedbøren kommet som snø. Bildet
viser Flyndertinden på Grytøya med hvitt slør
for første gang i høst.
(24.09.2002)
|
|
Selv
ved ettiden om natten er det ikke helt mørkt. Fullmånen
lyser opp, og ved hjelp av stativ og lav oppløsning, er
det mulig å ta bilder som det til høyre. Skyene driver
raskt over himmelen, noe som er et sikkert varsel om at ruskevær
er i vente.
(23.09.2002)
|
|
I
natt hadde vi høstens første nattefrost. Vel nok
bare - 0,3 grader, men likevel klar melding om hva vi har i vente.
Som vanlig ved strålingsfrost var det rim på engene
i natt, og det forsvant ikke før ved middagsleite på
skyggefulle steder.
(22.09.2002)
|
|
Barometeret
står stabilt på 1040 bar, og været er upåklagelig
selv om utstrålingen gjør at nattetemperaturen kryper
ned mot frysepunktet. Skyene som kommer til syne i sørvest
ser ut som godværsskyer, men man kan aldri være trygg
på skyer fra den kanten.
(21.09.2002)
|
|
Andøya
med en avglans av dagen bak. En gang sentrum i Omd, et mektig
rike der kongen utvekslet kostbare gaver med kongen i Uppsala.
I dag en utkantkommune som strir med fraflytting og budsjettbalanse.
Dette til tross for at øya ligger midt i matfatet. Men
trålerne seiler forbi, for i Kina er arbeidskraften nesten
gratis.
(20.09.2002)
|
|
Temperaturen
har falt mye de siste dagene. Likevel er det fortsatt fine forhold
for å ha kyrne på beite. Når sola skinner som
i dag, er forholdene ideelle. Men regn og nordavind kan fort føre
til at kyrne må stå inne.
(19.09.2002)
|
|
Sommeren
2002 har vært uvanlig tørr og solfylt. Fra gammelt
av ble en slik sommer kalt "kvesmesommer" fordi godværet
som regel førte til mye veps. Slik har det vært også
i år. Bildet til høyre var ment å være
av en veps, men jeg er gjort oppmerksom på at det i stedet
er en blomsterflue med en tilpasning som kalles mimicry. Kamuflasjeteknikken
gjør at flua ligner en veps og dermed oftest får
være i fred for fugler og andre predatorer.
(18.09.2002)
|
|
Den
røde jonsokblomen satte blomster uvanlig tidlig i år.
Den har derfor for lengst fått modent frø. Likevel
blomstrer den fortsatt, selv om utsiktene for ytterligere frøsetting
er heller dårlige.
(17.09.2002)
|
|
Skipperøya
ligger ved innseilingen til Grøtasundet og er en del av
et arkipel som strekker seg fra Grøtavær og vestover
i Andfjorden. Sett her fra Elgsnes går den som regel i ett
med øyene bak. I dag var det et lite gløtt i skydekket,
og plutselig ble konturen av denne øya tydelig.
(16.09.2002)
|
|
En
typisk høstdag med sørvestlig vind og regnbyger.
Bildet som viser Storbakkan med fjellet Elgen i bakgrunnen, er
tatt i skumringen, noe som gir duse farger og litt blåstikk.
(15.09.2002)
|
|
For
å bli kvitt fôr som vi ikke har behov for, har en
bonde fra nabobygda fått gjerde inn en del av innmarka til
saubeite. Ikke alle sauene har vært fornøyd med slike
begrensninger. Her er en av utbryterne med avkom på befaring
i tunet.
(14.09.2002)
|
|
Skjæret
på bildet heter Kveitskjæret. Navnet stammer fra den
tiden man dro i land storkveita her for partering. Herfra er det
fortsatt bra å legge båter for "røkkedregg".
Steinfyllingen ut til skjæret er laget for at man skal kunne
nå båten også ved flo sjø.
(13.09.2002)
|
|
Blåbærlyngen
begynner å få den karakteristiske røde høstfargen.
For de fleste planter og trær er nitrogen en minimumsfaktor.
Derfor blir klorofyll-nitrogenet tatt vare på om høsten.
Dette gjør at løvverket skifter kulør, og
vi får det reneste fyrverkeri av farger ute i naturen.
(12.09.2002)
|
|
Piet
Hein:
Hvad
veirets guder skænker os af kår
kan jordens børn kun sige ja og amen til.
Men denne sommer føler og forstår
man dog som noget, man i mange år
har sparet sammen til.
(11.09.2002)
|
|
Transformatoren
med tilhørende linjeføringer er plassert midt i
enga her på Elgsnes. Vi ble knyttet til det offentlige elektrisitetsnettet
til jul 1957. Den gang var man glad for å få elektrisitet,
og det var ikke snakk om å stille krav til plassering av
installasjonene. Med datidens mekanisering i jordbruket var heller
ikke ulempene så store som i dag.
(10.09.2002)
|
|
Etter
førsteslåtten gjødslet vi ikke fordi vi hadde
nok fôr. Gjenveksten har likevel vært så kraftig
at vi har måttet høste en gang til. Foreløpig
er det blitt 55 rundballer av håslåtten, i tillegg
til alle rundballene fra førsteslåtten. Og fortsatt
er det mye som ikke er høstet. Den som kunne nådd
yrkesbrødre som mangler fôr!
(09.09.2002)
|
|
Et
bilde av den gamle bebyggelsen på Storbakkan med våningshus,
fjøs og stabbur. Og ikke minst med hagetrær som tar
av for sørvesten. Mot nord er det ingen trær som
skaper le, men kystfolk har ikke for vane å stenge for utsikten
mot havet.
(08.09.2002)
|
|
Bringebærhøsten
i år har slått alle tidligere rekorder. Det har blitt
nok både til oss her på Elgsnes og til familie i Harstad
og Tromsø.
(07.09.2002)
|
|
Grønnfôret
ble sådd sent på Stormyra i år fordi det var
våte partier som skulle stabiliseres med utskifting av masse
først. I tillegg gikk det en god stund etter såing
før det ble tilstrekkelig spireråme. Selv om sommeren
har vært uvanlig fin, har derfor bygget fortsatt ikke nådd
deigmodningsstadiet som regnes som et gunstig høstetidspunkt.
(06.09.2002)
|
|
Våningshuset
på Storbakkan trenger reparasjon. Det er ikke den to hunder
år gamle delen av huset som må fornyes, men et tilbygg
fra 1960-tallet med store råteskader som følge av
feilkonstruksjon. På bildet er snekkerne i gang med å
fjerne ødelagte bygningskonstruksjoner.
(05.09.2002)
|
|
I
dag er det 250 år siden danskekongen Fredrik den 5. utstedte
kongeskjøte på, som det heter, "en Os tilhørende
Gaard under Sands Tinglaug i Sennien Fogderie og Nordlands Amt
beliggende, Elsnæs kaldet, skyldende 1 Vog Fisk...".
Foranledningen var at borgerenken på handelsstedet,
Maren Grønbech, hadde krevd å få kjøpe
Elgsnes allerede i 1747. Det ble holdt offentlig auksjon, og hun
fikk tilslaget med et bud på 50 riksdaler. Imidlertid tok
kongen hensyn til norsk rettsoppfatning, og ved resolusjon av
26. oktober 1751 ble det bestemt at gården skulle overlates
til Mads Larsen som da var leilending på gården. Han
ble dermed den første av kongens leilendinger i Trondenes
som ble selveier. Maren Grønbech, som Herbjørg Vassmo
har brukt som modell for sin romanskikkelse Dina Grønelv,
fikk dermed ikke viljen sin denne gangen. Mer fra denne epoken
i gårdshistorien finner du her.
(04.09.2002)
|
|
Etter
en uvanlig fin sommer ble overgangen til høsten temmelig
brutal. Sterkt temperaturfall og kraftig sørvestlig til
nordvestlig vind med tilhørende nedbør har hørt
til dagens orden de tre siste dagene. Dette til tross for at det
ikke er nymåne med forventet værskifte før
på lørdag. Innimellom er det likevel et og annet
doll slik at det er mulig å ta bilder som det til høyre.
(03.09.2002)
|
|
Så
langt har gårsdagens langtidsvarsel slått til. Selv
om man kan betvile værspådommer basert på gamle
merkedager, så er det mye kunnskap om værtegn spesielt
blant kystbefolkningen. Fiskerne framfor noen har gjennom årtusener
ervervet en evne til å tolke naturens egne signaler på
en måte som ofte overgår meteorologenes sofistikerte
teknologi.
(02.09.2002)
|
|
1.
september var en viktig merkedag for høstværet.
Dersom det regnet denne dagen, ville det bli kvernvann nok
til å få malt kornet. Derfor kalles dagen kvernknarren.
I dag høljet det ned fra tidlig morgen til langt
utpå ettermiddagen, så det er vel bare å
forberede seg på en våt høst.
(01.09.2002)
|
|
|
Flyfotoet
øverst til venstre er tatt av To-Foto as
|