|
A
|
|
|
a
|
prep.
av
|
|
abbelere
|
v.
betvile
|
|
Adam
og Eva
|
m.
flekkmarihand (bot.)
|
|
age
|
f.
lydighet
|
|
agelaus
|
a.
1 ulydig; 2 ustyrlig, rastløs
|
|
agg
|
n.
1 nag; 2 uro i sjøen
|
|
agnhall
[agnhajll]
|
n.
mothake på fiskekrok
|
|
agnsild
[agnsijll]
|
f.
sild som blir brukt til agn
|
|
ajere
[ajjere]
|
v.
agere ”Nu må du slujtte å ajjere tujlling!”
|
|
akkar
|
m.
blekksprut med ti armer
|
|
akkarva
|
m.
redskap til å krøke akkar med
|
|
akkedere
|
v.
forhandle, prute
|
|
akkedering
|
f.
forhandling, pruting
|
|
aksel
|
f.
1 skulder; 2 skulderformet kant på et fjell ”Det
e bæst å gå opp Aksla når du ska på
Elgen.”
|
|
aksle
|
v.
greie med, makte en oppgave
|
|
al
|
f.
redskap til å lage potetfurer
|
|
al
|
n.
avstamning
|
|
ale
|
v.
lage potetfurer
|
| ale
(- æl - ol - ale) |
v.
fø opp |
|
alka
|
f.
alke
|
|
allonere
|
v.
ståke, bråke
|
|
allonering
|
f.
ståking, bråking
|
|
allskens
[ajllskens]
|
a.
allslags
|
|
almenakk
[almenakk]
|
m.
almanakk
|
|
alminium
|
m.
aluminium
|
|
alo
|
m.
ståk, bråk
|
|
alt
[ajlt]
|
a.
alt
|
|
alterere
[ajlterere]
|
v.
oppskake
|
|
alterert
[ajlterert]
|
a.
oppskaket
|
| altetanes
[ajltetanes] |
a.
altetende |
|
ambudanse
|
m.
forvansking av navnet på den engelske potetsorten Abundance
|
|
ammen
|
n.
amen
|
|
and
[ajn]
|
f.
ånde, pust ”Æ sku ha møst
ajna, så rejnte æ.”
|
|
and
[ajnn]
|
f.
and
|
|
anddal
[ajnndal]
|
m.
bølgedal
|
|
andføttes
[ajnnføttes]
|
a.
når to eller flere ligger andføttes, ligger man med føttene
imest vei
|
|
andnessauår
[ajnnessauår]
|
m.
ekstra stor og fin auår fra havet
utenfor Andenes
|
|
andpusten
[ajnpuss’n]
|
a.
andpusten
|
|
andror
[ajnnror]
|
m.
det å ro mot vind og strøm
|
|
andsides
[ajnnsies]
|
a.
når ting ble lagt ved siden av hverandre, men snudd imest
vei, ble de lagt andsides
|
|
andstraum
[ajnnstraum]
|
m.
strøm som går mot vindretningen
|
|
andværring
[ajnværring]
|
m.
andøyværing
|
|
andøvar
[ajnndøvar]
|
m.
1 person som andøve; 2
vertikal stang med rull midt på linkortan
eller på sidene av garnkortan
|
|
andøve
[ajnndøve]
|
v.
holde båten på samme sted under fiske ved å ro slik at man
justerer for avdrift
|
|
andøving
[ajnndøving]
|
f.
det å andøve
|
|
aniskrengla
|
f.
kringle med anis
|
|
anna
[ajnna]
|
pron.
annet
|
|
annamme
|
v.
ta imot, få
|
|
annen
[ajn’n]
|
pron.
annen
|
|
anner
[ajnner]
|
pron.
andre
|
|
annerleis
[ajnnerleis]
|
a.
annerledes
|
|
annersleisen
[ajnnersleisn]
|
a.
annerledes
|
|
anse
[ajnse]
|
v.
legge merke til
|
| ansekt |
n.
ansikt |
|
ansen
[ajns’n]
|
a.
som ser seg for, forsiktig, se også uansen
|
|
apa
|
f.
ape
|
|
apekatta
|
f.
apekatt
|
|
apes
|
v.
drive gjøn (med)
|
|
ara
|
f.
når redskap skal festes til hestegreiet
tres skåka inn på ara og låses av med arstekka
|
|
arbeidanes
[arbeianes]
|
a.
arbeidende
|
|
arbeide
[arbeie]
|
v.
arbeide
|
|
arbeidsfære
[arbeisfære]
|
pl.
arbeidsdyktighet ”Ka slags arbeisfære e detta?”
|
| arbeidsjern
[arbeisjærn]
|
n.
karakteristikk av person som er særlig flink til å arbeide
"Ho va et arbeisjærn." |
| arbeidskraum
[arbeiskraum]
|
m.
arbeidssom person, se kraum |
|
arhåll
|
n.
hull ved enden av skåka til å stikke ara gjennom
|
|
arl
|
n.
vøa, ståk og liv på havet
|
| arling |
f.
begynnende arl "Han kjeik ætte om seien va i arling." |
|
arm
|
m.
1 arm; 2 erme ”Nu har æ bære arman igjen førr
gænser’n e færdi.”
|
| armholdar
[armhåjllar]
|
m.
ermeholder |
| armhålla |
f.
armhule |
| armled
[armle]
|
m.
armledd |
|
arstekka
|
f.
orepinne
|
|
artig
[arti]
|
a.
morsomt
|
|
artigheit
[artiheit]
|
m.
morsomhet
|
| artigkar
[artikar]
|
m.
1 morsom fyr; 2 spesiell fyr; 3 ting man ikke
vet navn på |
|
as
|
n.
ansamling av fugl når fisk jager yngel opp til overflaten
|
|
ase
|
v.
mase, kjase
|
|
aspækter
[aspækter]
|
pl.
upassende eller utagerende oppførsel ”Ka de e slags aspækter
på dåkker?!”
|
|
astøing
|
m.
person fra Astafjord
|
| atte |
a.
1 bak "Storkarran sett atte i skått'n.";
2 lukket "Håjll dør'n atte så
dåkker ikkje slæppe ut varmen!" |
|
atterbetøying
|
f.
den fortøyningen som går ut akterut
|
|
atterfot
|
m.
bakfot
|
|
atterkant
[atterkajnt]
|
m.
bakkant
|
| atters |
a.
å komme te atters betyr å komme i bakleksa |
|
attersegla
|
f.
rommet bak masta
|
| attersida
[attersia]
|
f.
baksiden |
|
atterskank
|
m.
bakfot
|
|
atterskått
|
m.
den delen av båten som er bak bakerste tofte
|
|
atterstamn
|
m.
akterstavn
|
|
attertoft
|
f.
den bakerste tofta
|
|
attførr
|
prep.
bak
|
|
attgløyma
|
f.
gammeljomfru
|
|
atti
[atti]
|
prep.
bak i
|
|
atti
[atti]
|
a.
gå bakover (kommando til hesten)
|
|
attigjønna
|
prep.
bakover
|
|
attkipp
[attkjipp]
|
n.
bakslag av bølge
|
|
attlæksa
|
f.
på etterskudd
|
|
attmed
[attme]
|
prep.
ved siden av
|
|
attpåklatt
|
m.
barn som blir født lenge etter sine søsken
|
|
attsætt
|
a.
når båten ligger dypere i sjøen bak enn framme, sier man den er
attsætt, se også framsætt
|
| atvent
[atvejnt] |
f.
advent |
|
auan
|
pl.
1 øynene; 2 ansiktet ”Han blei blorø i auan.”
|
|
aubryn
|
n.
øyenbryn
|
|
aue
|
n.
øye
|
|
auert
|
a.
vanskelig
|
|
auning
|
m.
person fra Aun
|
|
aure
|
v.
når det er mye sjybor, aure
den opp så mye sand og leire fra sandstranda at sjøen blir gråhvit
|
|
ausa
|
f.
øse
|
|
ausar
|
m.
den som ause båten
|
|
ause
|
v.
1 øse; 2 tømme båten for vann med ausskjær;
3 når rægne ause
ne, regner det uvanlig kraftig
|
|
ausjun
|
f.
åsyn, foran øynene på folk ”La nu ’kje raske ligge mett i ausjuna!”
|
|
ausrægn
|
n.
øsregn
|
|
ausskjær
|
n.
øsekar
|
|
austana
|
a.
fra øst
|
| austavindskuling
[austavijnnskuling]
|
m.
kuling fra østlig kant |
|
auster
[ausjter]
|
m.
vann som må øses fra båt
|
|
austom
|
prep.
på østsiden av
|
|
auår
|
m.
uer
|
|
auårshau
|
n.
hode av uer
|
| auårshålla |
f.
forsenkning i sjøbunnen der det står uer |
| auårsklakk |
m.
fiskeplass for uer |
|
auårspåle
|
m.
snøre med mange angler til å fiske uer
|
|
avbala
[abala]
|
a.
sliten, trett
|
|
avbekt
[abekt]
|
m.
innrømmelse
|
|
avbitartong
[abitartång]
|
f.
avbitertang
|
|
avbolkelig
[abålkeli]
|
a.
tungvint, upraktisk
|
|
avbærra
[abærra]
|
f.
barmark
|
|
avbærrflækk
[abærrflækk]
|
m.
et lite område med barmark
|
|
avdages
[adages]
|
v.
bli mørkt
|
| avdomna
[adåmna] |
a.
bortdovnet |
|
avdreft
[adreft]
|
f.
avdrift
|
|
avensjuk
|
a.
misunnelig
|
|
avensjuka
|
f.
misunnelse
|
| avglømt
[aglømt]
|
a.
avglemt |
|
avhåll
|
n.
avkrok
|
| avlauves |
v.
trærne avlauves når de feller bladene |
|
avmagra
[amagra]
|
a.
avmagret
|
|
avmæktig
[amækti]
|
a.
sulten
|
|
avpella
[apella]
|
a.
snau
|
| avrak |
n.
ting som er større og gjerne mindre formfullendt enn normalt,
kalles et avrak |
|
avrikkjen
[arikkjen]
|
a.
som har rekt fra land
|
| avsina
[a'sina]
|
a.
ku i tørrperioden før kalving sier man er avsina,
se sine |
|
avsjæklan
|
pl.
utkantene
|
|
avskjæring
|
m.
avskåret støvel som det er lett å ta på, gakke
|
|
avskorren
[askorr’n]
|
a.
avskåret
|
|
avskorsbette
[askorsbette]
|
m.
en bit av fisk eller kjøtt som blir skåret fra når man fileterer
eller parterer
|
|
avsletten
[aslett’n]
|
a.
avslitt
|
|
avsmak
[asmak]
|
m.
stygg smak
|
|
avsæstyrt
[asæstyrt]
|
a.
overstått
|
|
avvel
|
m.
1 avl; 2 varmen i smia
|
| . |
©
Tore Ruud
|