Det tok ikke lang tid etter mikkjelsmesse før vi fikk en forsmak på vinteren. På bildet går snøbygene i Grytlandsfjellene. Dersom vi nå skal straffes for godværet i sommer, kan vi se fram til en våt og kald høst med mye og kraftig vind.

(30.09.2002)

29. september er en gammel merkedag. Den kalles mikkjelsmesse eller mikeli, og er i kirkekalenderen minnedag for erkeengelen Mikael. All avling skulle være i hus til denne dagen, for nå kunne vinteren komme hva tid som helst. Dette er nok grunnen til at navnet på dagen er bevart helt opp til vår tid.

(29.09.2002)

I dag ble vi ferdig med innhøstingen for i år. Totalavlingen ble godt over det som er vanlig i et normalår. Dette til tross for at førsteslåtten ble ganske mye redusert på enkelte skifter grunnet tørken. Vi gjødslet heller ikke for å ta to avlinger fordi vi ikke hadde behov for fôret. Likevel ble det en betydelig håslått.

(28.09.2002)

Det er blitt skikkelig mørkt om kveldene, og skipsfarten er helt avhengig av fyrlyktene for å kunne navigere innaskjærs. Lykta på Sennholmen som viser rødt blink på bildet, er en del av et landsomspennende nett. Man kan forundres over at fattig-Norge hadde råd til å bygge fyr og fyrlykter, sette opp sjømerker og bygge havner, samt lodde opp og tegne draft for hele kysten. I dag har velstands-Norge knapt nok råd til å holde dette ved like.

(27.09.2002)

I dag har det vært oppholdsvær, og det ble dermed mulig å starte innhøstingen av grønnfôret. Jorda er fortsatt gjennomvåt etter all nedbøren i det siste, men det betyr ikke så mye når det ikke er gjenlegg i grønnfôråkeren. Telen vil forhåpentligvis rette det meste av skadene på jordstrukturen som oppstår når man kjører på så våt mark.

(26.09.2002)

Under uværet sist natt slet denne båten seg fra fortøyningen og drev i land. Heldigvis strandet den på sandfjæra, så det ser ut for at den er helt uten skader. Elgsnes har ikke havn der båter kan ligge ute hele året. Dette var nok en av grunnene til at Grøtavær og senere Harstad vokste fram etter at dampskipene tok over etter fembøring og jekt.

(25.09.2002)

I natt og i formiddag blåste det liten storm fra nordvest. Elgsnesvågen ligger utsatt til for denne vindretningen, og som bildet viser blir bølgene ganske store. Heldigvis er vi ikke som tidligere avhengig av å ferdes på havet i slikt vær. Inntil for 30 år siden måtte man ut i småbåt for å ekspedere lokalbåten som hadde anløp her.

(25.09.2002)

Og så kom væromslaget. Fra i går ettermiddag har det vært kraftig nordvestlig vind og regn. Over 600 meters høyde har nedbøren kommet som snø. Bildet viser Flyndertinden på Grytøya med hvitt slør for første gang i høst.

(24.09.2002)

Selv ved ettiden om natten er det ikke helt mørkt. Fullmånen lyser opp, og ved hjelp av stativ og lav oppløsning, er det mulig å ta bilder som det til høyre. Skyene driver raskt over himmelen, noe som er et sikkert varsel om at ruskevær er i vente.

(23.09.2002)

I natt hadde vi høstens første nattefrost. Vel nok bare - 0,3 grader, men likevel klar melding om hva vi har i vente. Som vanlig ved strålingsfrost var det rim på engene i natt, og det forsvant ikke før ved middagsleite på skyggefulle steder.

(22.09.2002)

Barometeret står stabilt på 1040 bar, og været er upåklagelig selv om utstrålingen gjør at nattetemperaturen kryper ned mot frysepunktet. Skyene som kommer til syne i sørvest ser ut som godværsskyer, men man kan aldri være trygg på skyer fra den kanten.

(21.09.2002)

Andøya med en avglans av dagen bak. En gang sentrum i Omd, et mektig rike der kongen utvekslet kostbare gaver med kongen i Uppsala. I dag en utkantkommune som strir med fraflytting og budsjettbalanse. Dette til tross for at øya ligger midt i matfatet. Men trålerne seiler forbi, for i Kina er arbeidskraften nesten gratis.

(20.09.2002)

Temperaturen har falt mye de siste dagene. Likevel er det fortsatt fine forhold for å ha kyrne på beite. Når sola skinner som i dag, er forholdene ideelle. Men regn og nordavind kan fort føre til at kyrne må stå inne.

(19.09.2002)

Sommeren 2002 har vært uvanlig tørr og solfylt. Fra gammelt av ble en slik sommer kalt "kvesmesommer" fordi godværet som regel førte til mye veps. Slik har det vært også i år. Bildet til høyre var ment å være av en veps, men jeg er gjort oppmerksom på at det i stedet er en blomsterflue med en tilpasning som kalles mimicry. Kamuflasjeteknikken gjør at flua ligner en veps og dermed oftest får være i fred for fugler og andre predatorer.

(18.09.2002)

Den røde jonsokblomen satte blomster uvanlig tidlig i år. Den har derfor for lengst fått modent frø. Likevel blomstrer den fortsatt, selv om utsiktene for ytterligere frøsetting er heller dårlige.

(17.09.2002)

Skipperøya ligger ved innseilingen til Grøtasundet og er en del av et arkipel som strekker seg fra Grøtavær og vestover i Andfjorden. Sett her fra Elgsnes går den som regel i ett med øyene bak. I dag var det et lite gløtt i skydekket, og plutselig ble konturen av denne øya tydelig.

(16.09.2002)

En typisk høstdag med sørvestlig vind og regnbyger. Bildet som viser Storbakkan med fjellet Elgen i bakgrunnen, er tatt i skumringen, noe som gir duse farger og litt blåstikk.

(15.09.2002)

For å bli kvitt fôr som vi ikke har behov for, har en bonde fra nabobygda fått gjerde inn en del av innmarka til saubeite. Ikke alle sauene har vært fornøyd med slike begrensninger. Her er en av utbryterne med avkom på befaring i tunet.

(14.09.2002)

Skjæret på bildet heter Kveitskjæret. Navnet stammer fra den tiden man dro i land storkveita her for partering. Herfra er det fortsatt bra å legge båter for "røkkedregg". Steinfyllingen ut til skjæret er laget for at man skal kunne nå båten også ved flo sjø.

(13.09.2002)

Blåbærlyngen begynner å få den karakteristiske røde høstfargen. For de fleste planter og trær er nitrogen en minimumsfaktor. Derfor blir klorofyll-nitrogenet tatt vare på om høsten. Dette gjør at løvverket skifter kulør, og vi får det reneste fyrverkeri av farger ute i naturen.

(12.09.2002)

Piet Hein:

Hvad veirets guder skænker os af kår
kan jordens børn kun sige ja og amen til.
Men denne sommer føler og forstår
man dog som noget, man i mange år
har sparet sammen til.

(11.09.2002)

Transformatoren med tilhørende linjeføringer er plassert midt i enga her på Elgsnes. Vi ble knyttet til det offentlige elektrisitetsnettet til jul 1957. Den gang var man glad for å få elektrisitet, og det var ikke snakk om å stille krav til plassering av installasjonene. Med datidens mekanisering i jordbruket var heller ikke ulempene så store som i dag.

(10.09.2002)

Etter førsteslåtten gjødslet vi ikke fordi vi hadde nok fôr. Gjenveksten har likevel vært så kraftig at vi har måttet høste en gang til. Foreløpig er det blitt 55 rundballer av håslåtten, i tillegg til alle rundballene fra førsteslåtten. Og fortsatt er det mye som ikke er høstet. Den som kunne nådd yrkesbrødre som mangler fôr!

(09.09.2002)

Et bilde av den gamle bebyggelsen på Storbakkan med våningshus, fjøs og stabbur. Og ikke minst med hagetrær som tar av for sørvesten. Mot nord er det ingen trær som skaper le, men kystfolk har ikke for vane å stenge for utsikten mot havet.

(08.09.2002)

Bringebærhøsten i år har slått alle tidligere rekorder. Det har blitt nok både til oss her på Elgsnes og til familie i Harstad og Tromsø.

(07.09.2002)

Grønnfôret ble sådd sent på Stormyra i år fordi det var våte partier som skulle stabiliseres med utskifting av masse først. I tillegg gikk det en god stund etter såing før det ble tilstrekkelig spireråme. Selv om sommeren har vært uvanlig fin, har derfor bygget fortsatt ikke nådd deigmodningsstadiet som regnes som et gunstig høstetidspunkt.

(06.09.2002)

Våningshuset på Storbakkan trenger reparasjon. Det er ikke den to hunder år gamle delen av huset som må fornyes, men et tilbygg fra 1960-tallet med store råteskader som følge av feilkonstruksjon. På bildet er snekkerne i gang med å fjerne ødelagte bygningskonstruksjoner.

(05.09.2002)

I dag er det 250 år siden danskekongen Fredrik den 5. utstedte kongeskjøte på, som det heter, "en Os tilhørende Gaard under Sands Tinglaug i Sennien Fogderie og Nordlands Amt beliggende, Elsnæs kaldet, skyldende 1 Vog Fisk...". Foranledningen var at borgerenken på handelsstedet, Maren Grønbech, hadde krevd å få kjøpe Elgsnes allerede i 1747. Det ble holdt offentlig auksjon, og hun fikk tilslaget med et bud på 50 riksdaler. Imidlertid tok kongen hensyn til norsk rettsoppfatning, og ved resolusjon av 26. oktober 1751 ble det bestemt at gården skulle overlates til Mads Larsen som da var leilending på gården. Han ble dermed den første av kongens leilendinger i Trondenes som ble selveier. Maren Grønbech, som Herbjørg Vassmo har brukt som modell for sin romanskikkelse Dina Grønelv, fikk dermed ikke viljen sin denne gangen. Mer fra denne epoken i gårdshistorien finner du her.

(04.09.2002)

Etter en uvanlig fin sommer ble overgangen til høsten temmelig brutal. Sterkt temperaturfall og kraftig sørvestlig til nordvestlig vind med tilhørende nedbør har hørt til dagens orden de tre siste dagene. Dette til tross for at det ikke er nymåne med forventet værskifte før på lørdag. Innimellom er det likevel et og annet doll slik at det er mulig å ta bilder som det til høyre.

(03.09.2002)

Så langt har gårsdagens langtidsvarsel slått til. Selv om man kan betvile værspådommer basert på gamle merkedager, så er det mye kunnskap om værtegn spesielt blant kystbefolkningen. Fiskerne framfor noen har gjennom årtusener ervervet en evne til å tolke naturens egne signaler på en måte som ofte overgår meteorologenes sofistikerte teknologi.

(02.09.2002)