Sola skinner fortsatt på Grytlandsfjellene, men på denne siden av sundet der landskapet er nordvendt, blir gløttene av sol kortere og kortere. Og om to uker er det slutt på solskinnet for i år.

(31.10.2002)

Retningen gårdsbekken tok nede på sandfjæra ble før i tiden regnet som et relativt sikkert værtegn. Bøyde den mot øst, ble det landvind og finvær, bøyde den mot vest, ble det vind mellom sørvest og nord og uvær. Bildet til høyre synes ut fra dette å indikere skiftende vindretning og værforhold.

(30.10.2002)

Så er marka bar igjen. Det var vanskelig å tro at snøen som kom i midten av oktober skulle bli liggende. Det var noe som skjedde i gamle dager, da CO2-utslippene ikke hadde påvirket klimaet i særlig grad.

(29.10.2002)

Bølgene, eller sjyboren som det heter på godt nordnorsk, har brakt i land nye forsyninger av skjell som nå ligger bortover sandstranda. Grunnen til at de fortsatt ligger der er selvsagt at turistsesongen er over for i år.

(28.10.2002)

Jeg har forstått at lav kan inndeles i skorpelav, bladlav og busklav. Ut fra en slik inndeling må vel lavet til høyre rubriseres som bladlav. Så mye lengre er det ikke mulig å komme i bestemmelsen uten litteratur å støtte seg til. Dersom en ekspert på lav leser dette, tar vi gjerne imot tips om navn m.v.

(27.10.2002)

Ikke nok med at trålerne tømmer havet for fisk og bidrar lite til verdiskaping i nordnorske utkantbygder; de er også noen miljøsvin. Stadig finner vi avrevne eller avkuttede deler av trålposer i fjæra. Nå er trålerrederiene med basis på Sunnmøre og Aker brygge også i ferd med å tuske til seg kystbefolkningens urgamle allmenningsrett til fiskeressursene.

(26.10.2002)

Skyggene begynner å bli veldig lange. Det minner oss om at det ikke er lenge til vi går inn i mørketiden. Ingen ser vel fram til det, men med det været vi har hatt til nå i år, bør det være liten grunn til å klage. Og blir snøen liggende, blir heller ikke adventen så mørk.

(25.10.2002)

Avlingen er for lengst i hus, og snøen er kommet. Men fortsatt står strå langs kanter hvor vi ikke har kommet til med fôrhøsteren. For en mannsalder siden var det utenkelig at man ikke slo kantene med ljå, både fordi det var knapt om fôr, og fordi man la stor vekt på at det skulle se pent ut. I dag er det i langt større grad rasjonelle hensyn som er styrende for hva som blir gjort og ikke gjort på en gård.

(24.10.2002)

Fjæremarken blir opp til 20 cm lang. Den lever på grunt vann, nede i en gang i sanden. Den ernærer seg av det organiske materialet som finnes rundt den. Sand som har gått gjennom fordøyelsessystemet, skyves opp til overflaten og danner små hauger av sandpølser. Ofte kan man se slike hauger tett i tett ved fjære sjø.

(23.10.2002)

Det ser ut for at snøen blir liggende en stund, så derfor må traktoren skos for vinterføre. Når kjettingene blir slitt, blir en del løkker og ledd fort liggende feil. Det er viktig å rette ut dette slik at ikke piggene på kjettingen gnager seg inn i dekket. På bildet er Roy i ferd med å banke på plass kjettingledd med storhammeren.

(22.10.2002)

Et nydelig vær, men kaldt. Dette ble det kaldeste døgnet til nå i høst med en minimumstemperatur på - 6,6 grader Celsius. Fortsatt skinner sola, selv om den nå går i skjul bak fjellet Elgen midt på dagen. Skyggene blir lange, noe som gir fin relieffvirkning på Andøy-fjellene.

(21.10.2002)

Det er ikke bare barn som elsker å ake. Oteren liker det også. Den kan gå opp en bakke bare for å gli ned på pelsen. Den oteren som bildet viser spor etter, har gjort en omvei for å ake ned Storbakkan mens den var på vei til sjøen.

(20.10.2002)

Fortsatt kommer nedbøren som snø, og på den kommunale veien begynner det alt å bli brøytekanter. Bildet viser en del av bebyggelsen på Elgsnes: Til venstre ligger hytta i Marilund, midt i bildet fjøset på bnr. 4 og til høyre våningshuset på bnr. 3.

(19.10.2002)

Det ble ble mer enn en liten snøbyge i går. Snøen har fortsatt å falle, og i dag var snødybden hele 17 centimeter. Det ble derfor nødvendig å finne fram snøfreseren og starte brøytingen av gårdsveien. Dette er uvanlig tidlig, faktisk en hel måned tidligere enn i fjor.

(18.10.2002)

Første dagen etter vinternettene kom snøen. I følge gammel inndeling startet vinterhalvåret 14. oktober, og den dagen og de to følgende ble kalt vinternettene. Så snøen kom tidlig i år selv etter primstavtradisjonen. Til sammenligning hadde vi i fjor første snøfall 1. november. Derfor må det være grunn til å tro at denne snøen ikke blir liggende lenge.

(17.10.2002)

Dette er sannsynligvis årets siste sopp. Den har smakt frost, og er derfor litt ubestemmelig. Trolig dreier det seg om en eller annen svovelsopp. Kanskje "vanlig svovelsopp"? Dersom en ekspert kan si med sikkerhet hva den heter, mottas opplysningen med takk.

(16.10.2002)

I følge værmeldingen skal det bli væromslag i morgen med nordlig vind og nedbør. Da kan man vente seg glatte veier, spesielt litt oppe i høyden. Ettersom vi må over Aunfjellet hvor høyeste punkt på veien ligger mer enn 300 meter over havet, er det derfor på tide å skifte til vinterdekk på bilen.

(15.10.2002)

I natt var temperaturen nede i - 2,3 grader Celsius, og maksimumstemperaturen i dag var bare + 2,1 grader. Rimet blir derfor liggende også om dagen der sola ikke når til, og det krystalliserer seg så det ser ut som hvite barnåler på vegetasjonen.

(14.10.2002)

Løvet er falt. Bare disse ospene i Rateskogen har ennå ikke felt bladene. De skiller seg fra annen osp ved at de får løvet mye senere om våren, og om høsten feller de bladene senere enn andre trær. Osp sprer seg i stor grad via rotskudd. Det er derfor sannsynlig at trærne på bildet stammer fra samme mortre. Kanskje dette treet var en mutant?

(13..10.2002)

Så er pløyinga unnagjort for i år. Det var på høy tid, for strålingsfrosten gjør at det så smått begynner å fryse på. Bildet er tatt på Bertelåkeren like ovenfor stranda. Her er det bare plogdybden med jord. Under er det skjellsand og silt. Fordi det blir tidlig bart, og fordi jorda er lett, ble dette området i gammel tid brukt til kornproduksjon. Senere var det potetåker her, men det var store problemer med skurv som følge av høy pH. De siste 25 årene har arealet vært brukt til eng.

(12.10.2002)

16. mai ble gravsteinemne til Edvard Ruuds grav hentet fram fra en steintipp her på Elgsnes. Deretter ble den fraktet til Harstad for å bearbeides. I dag var omsider dagen og timen kommet for oppsetting av gravstøtten. På bildet er steinhuggeren i ferd med å avslutte monteringsarbeidet.

(11.10.2002)

Været er fortsatt fint, og de siste par nettene har også minimumstemperaturen holdt seg over frysepunktet. Det er bra, for ennå gjenstår en god del utearbeid som burde vært gjort før frosten og snøen kommer. Bildet viser Raten i forgrunnen og Storbakkan lengre bak.

(10.10.2002)

Når været er fint som nå, får himmel og hav en gyllen farge etter at sola er gått ned og før tussmørket kommer sigende. På bildet sees Kinnaksla på Hinnøya til venstre og Bjørnskinnaksla på Andøya til høyre. Foran ligger det nordste Måsskjæret, som tilhører Elgsnes.

(09.10.2002)

Kjøkkenvinduet i våningshuset på Storbakkan var ganske dårlig, så vi fikk det skiftet mens vi hadde snekker på gården. Vi har beholdt det gamle vindusutseendet med sprosser og ni glass. Denne vindusstilen går tilbake til senempir (1835 - 70), selv om det i den tiden var mest vanlig med to-fags vinduer.

(08.10.2002)

Et oversiktsbilde over ytre Toppsundet og Andfjorden. Til venstre stikker Elgsnes ut, og til høyre ligger Grøtaværran. I bakgrunnen sees Andøya. Det flate området midt på Andøya er Dverberg. Her finnes noen av de fineste moltemyrene i landsdelen.

(07.10.2002)

Det er nå tiden for nattsvermerne. De tiltrekkes av lyset, og når man går ut etter mørkets frambrudd, er det mengder av dem rundt utelyset. For å unngå at de kommer inn i huset, er det lurt å slå av lyset i vindfanget før man åpner ytterdøra. Om dagen sitter svermerne i ro, slik at det er relativt enkelt å ta bilde av dem. Kanskje noen vet hva denne heter?

(06.10.2002)

Høsten er så definitivt kommet. I natt var det minus 2,5 grader Celsius og det begynner så smått å fryse på der det ikke er grasmark. Men man kan ikke klage over været når det er slik som i dag!

(05.10.2002)

Den delen av Stormyra hvor det var sådd grønnfôr, ble i år brukt til beite. Det ble derfor stående en god del rapsstilker igjen. For å unngå problemer til våren, pusser vi nå av arealet. På bildet har Roy tatt seg en liten pause i dette arbeidet.

(04.10.2002)

Uværet den siste tiden har blåst løvet av det meste av skogen. Men borte på Nylandshågen står ospa fortsatt med gule blad. Dette sammen med de røde og gule bladene på rogna, en knallblå himmel og mer eller mindre grønt gras, gjør at naturen viser seg fra sin aller beste side i dag. Så får det heller være at det trolig blir frost til natten.

(03.10.2002)

Siste døgn har det kommet en god del nedbør, som regn i lavlandet og som snø i høyden. Over cirka 300 meters høyde har snøen blitt liggende, og på Grytøya er Litje-Tussen hvit helt ned til Bumarka.

(02.10.2002)

I dag ble fem ungokser solgt som livdyr til Vesterålen. Dette til tross for at vi har fôr nok til å avle dem opp selv. Det er ikke plass nok i fjøset, og med det forholdet som er i dag mellom kjøttpris og byggekostnader, vegrer man seg for store investeringer til utvidelse av husdyrrommet.

(01.10.2002)