Landskapet begynner etter hvert å få et vinterlig preg, selv om det ikke er kommet mye snø til nå. Elgsnes peker som en finger ut mot Andfjorden, og her må man om lag 100 m.o.h. for å finne antydning til snø.

(31.10.2001)

Mildværsperioden er over, og kalde netter med klarvær gjør at stillestående vann begynner å fryse til. Knasingen av is under føttene er et varsel om at naturen snart kler seg i vinterham.

(30.10.2001)

Det er ikke lenger løv igjen på trærne, og skogen står svart. Unntaket er rogna hvor det fortsatt er massevis av bær. På avstand ser det derfor nesten ut som om Rateskogen er blitt rød.

(29.10.2001)

Og så er kvigene i hus. Grunnet utskiftingen av spalteplank i kvigebingen har det ikke vært mulig å ta dem inn før. Men ettersom været i oktober har vært bra med relativt høye temperaturer, har de hatt det minst like fint ute.

(28.10.2001)

Roy er tilbake etter et avbrekk på fem måneder. Han ønskes med dette velkommen til sin gamle stilling som røkter og gårdsarbeider. Med over fire års praksis her på gården fra tidligere, trenger han ikke opplæring i jobben.

(27.10.2001)

I dag er det 250 år siden Fredrik den femte ved kongelig resolusjon bestemte at "en Os tilhørende Gaard under Sands Tinglaug i Sennien Fogderie og Nordlands Amt beliggende, Elsnæs kaldet," skulle selges til oppsitteren Mads Larsen for 50 riksdaler. Larsen ble dermed den første som fikk eiendomsrett til krongods i Trondenes. Foranledningen var at borgerenken Maren, som senere er blitt modell for Herbjørg Vassmos romanskikkelse Dina, hadde bedt om å få kjøpe gården på offentlig auksjon. Kongen tok imidlertid hensyn til norsk rettsoppfatning og lot brukeren av jorda gå foran borgerenken ved utstedelse av skjøtet.

(26.10.2001)

Etter at løvet falt vises "minnesmerkene" fra Wehrmachts okkupasjon tydelig. I en situasjon der Norge igjen er i krig, kan det være greit å huske på at det ikke er mer enn 56 år siden sist. Forskjellen er bare at den gang var det oss det gikk ut over.

(26.10.2001)

Selv om ikke storhavet står direkte på, kan bølgene, eller sjyboren som det bedre heter på nordnorsk dialekt, gjøre stor skade på dyrkamarka. Vi har derfor laget en voll av stein mellom stranda og enga som beskytter mot utgraving av masse samt tilgrising med tang og tare.

(25.10.2001)

Her på Elgsnes er markene grønne selv om snøen ligger til fjæra på Grytlandet. Dette skyldes både at gården ligger ytterst på ei smal halvøy, og at temperaturen i Andfjorden er gunstig som følge av at den strekker seg helt ut til Golfstrømmen.

(24.10.2001)

Etter 19 års bruk er det på tide å skifte spalteplanken i ungdyrbingen. Dette må gjøres nå før kvigene skal tas inn for vinteren. Skinnebanen for fôrvogna er ideell til å frakte de gamle betongplankene ut og nye inn. Her er det Hilmar og John-Willy som hjelper til.

(23.10.2001)

Og så ble snøen liggende, i hvert fall for en stund. Normalt har perioden fra nå og fram til nyttår det dårligste været i hele året. Klimaet har imidlertid endret seg så mye de siste årene at det er vanskelig å spå været ut fra hva som har vært vanlig tidligere.

(22.10.2001)

I natt snødde det i fjellene, og utover dagen er det blitt kaldere slik at nedbøren kommer som snø også i lavlandet. Foreløpig blir ikke snøen liggende, men været bærer likevel bud om at vinteren snart er i anmarsj.

(21.10.2001)

Lavt skydekke og regntykke kan få en til å tro at det er det åpne havet som sees på bildet. Selv om Elgsnes ligger ut mot Andfjorden hindrer likevel Andøya og Grøtaværran at storhavet står rett på. Bølgene blir derfor ikke større enn at det er mulig å lande i all slags vær, noe som var en stor fordel da man var avhengig av havet til ferdsel og næring.

(20.10.2001)

Sneglehus kalles kukkelur på nordnorsk dialekt. Navnet kommer fra gammelhollandsk "kokeloer". Til grunn ligger middelalderlatin "cochylium" som også er utgangspunktet for navnet konkylie. Tidligere var det store mengder kukkelur i alle regnbuens farger nede i fjæra, men turister har plukket med seg mesteparten.

(19.10.2001)

Takket være det fine høstværet har beitesesongen blitt usedvanlig lang. Men nå var det ikke mer beitegras igjen til kvigene. Derfor fikk de i dag tilkjørt surfôr for første gang i høst.

(18.10.2001)

En flokk på cirka 30 ender har hatt fast tilhold på Vågen helt siden i vår. Her har de jaktet på småfisk og vann har de funnet i Gårdsbekken. De har også stort sett fått ha stranda i fred for mennesker i sommer som en følge av det kalde og våte været.

(17.10.2001)

Her slutter veien. Eller sett i et annet perspektiv: Her begynner en vei som kan føre deg hvor som helst, f.eks. til Harstad, Oslo eller Paris. Det var en stor begivenhet da bygdeveien ble knyttet sammen med det øvrige veinettet i 1973 og vi gikk over fra sjøverts til landverts kommunikasjon.

(16.10.2001)

Rundballer er en bra konserveringsmåte for det graset som ikke får plass i siloen. Det er også greit å fore med rundballer utover høsten fordi man slipper å åpne siloen mens det ennå er forholdsvis varmt i været.

(15.10.2001)

Ei naki grein med blodraud bær
og ei som bladrik blømer,
på kvar sin måte fagre er
for den som kjærleg dømer.

Olav Aukrust

(14.10.2001)

Melkerampen har fått ry på seg for at den var et sted der melkeprodusentene møttes. Denne ble imidlertid først satt opp i 1974 etter at vi fikk veiforbindelse med omverden. Og da var det bare en melkeprodusent igjen her på Elgsnes. I dag er melkerampen bare et minne fra en forgangen tid.

(13.10.2001)

6. juni hadde vi bilde av denne løvetanna foran huset. Den har siden da blomstret flere ganger, og som en følge av den fine høsten titter det fortsatt opp gule "bustehoder".

(12.10.2001)

Bildet viser en del av bebyggelsen på Storbakkan. Selv om tunet ligger på en steinalderboplass, går den nåværende bosettingen bare tilbake til 1882 da Edvard Ruud senior bygde her. Våningshuset var tidligere borgestue på Raten og er trolig fra tidlig på 1700-tallet.

(11.10.2001)

Ikke rart at kvigene hopper og danser når oktoberværet er så flott som det er for tiden. Når graset i tillegg er grønt og saftig, hva mere kan man vel ønske seg?

(10.10.2001)

Den gang all trafikk gikk sjøveien, lå Elgsnes meget sentralt mellom Toppsundet, Kvæfjorden og Andfjorden. Ikke så rart da at trondhjemsborgerne slo seg ned her. Fortsatt ligger gården tett inntil leia, men i dag seiler fraktebåtene forbi.

(09.10.2001)

Enda en fin høstdag. Når det er klarvær som nå, er det helt spesielle lysforhold i skumringen. Et fotografi makter i liten grad å formidle dette, men bildet til høyre kan muligens gi en viss anelse om hvor vakker utsikten fra Elgsnes kan være.

(08.10.2001)

De fleste løvtrærne har felt bladene, mens or og rogn fortsatt står grønn. Rogna er dessuten ganske rød av all bæra. I år er det visst ikke småfugler nok til å fortære denne naturens overflod.

(07.10.2001)

I dag ble siloleggingen avsluttet. Bildet viser høsting av årets siste graslass. I motsetning til innhøstingforholdene under førsteslåtten, har været under håslåtten denne uken vært ideelt.

(06.10.2001)

Løvet har falt oppover i utmarka, men i Rateskogen bare få meter over havet står trærne fortsatt i høstskrud. Her vokser bl.a. bjørk, osp, rogn og selje, noe som gir ekstra mange fargenyanser på denne tiden av året.

(05.10.2001)

Siloen er i ferd med å fylles for andre gang. Her er det John-Willy fra Aun som hjelper til på toppen av siloen. Det er fortsatt cirka 20 daa igjen å høste, så det blir vel enda noen rundballer før håslåtten er avsluttet.

(04.10.2001)

Grønnfôret på Finneviksletta ble høstet og lagt i rundballer i dag slik bildet viser. Samtidig fortsatte håslåtten på Durmålstuva med fôrhøster og silolegging.

(03.10.2001)

Krattsneglen er den vanligste landlevende sneglen med skall, særlig nord for Bodø hvor den ikke har konkurranse av sin slektning hagesneglen. Den er planteeter og er avhengig av kalkholdig grunn for å bygge opp sneglhuset. Denne ble funnet nede ved sjøen hvor jorda har en pH på over 7.

(02.10.2001)

Endelig har det tørket såpass opp at det er mulig å pusse over engene som har hatt unormalt sterk gjenvekst som følge av varmen i september. Der det er lite fôr som på bildet, går det fint å høste direkte når pressa har pickup med slagstål.

(01.10.2001)