Jordene er stort sett bare, mens veiene har et glatt isdekke som gjør det vanskelig å bevege seg til fots mellom husene. Særlig problematisk blir det når vinden er sterk. Før bilen ble vanlig, var sparken utbredt som framkomstmiddel. Nå bør den kanskje tas fram igjen.

(30.11.2002)

Fortsatt skinner sola på de høyeste fjelltoppene, selv om det er mer enn to uker siden vi her fra Elgsnes så den for siste gang dette året. Kanskje var dette det siste gjenskinnet på denne siden av nyttår?

(29.11.2002)

I dag er Helga 85 år. Det er derfor grunn til å flagge. I tillegg er det i dag 8 år siden det norske folket for andre gang sa NEI til medlemskap i EU. Så det er to gode grunner til å heise flagget 28. november hvert år.

(28.11.2002)

Og så ble det mildvær med hålkeføre. Såvel gårdsveien som den kommunale veien er såpeglatt. Men som vanlig er det bare her ute i havgapet at føret er slik. Man skal ikke bevege seg langt innover mot Harstad før det er stabilt vinterføre på veiene.

(27.11.2002)

Det er ikke bare bunkere og kanonfundamenter som minner oss om den tyske okkupasjonen. Piggtrådvaser som på bildet er fortsatt synlige enkelte steder i terrenget. Verre var det etter krigen da kyrne beitet i utmarka og fikk spenene revet opp av rusten piggtråd. Heldigvis ble det meste av piggtråden fjernet av forsvaret mot slutten av 1960-tallet.

(26.11.2002)

Under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945 bygde de en mengde kystartillerifort for å danne det de kalte "Festung Norwegen". Et av disse lå nede i Vester-Raten her på Elgsnes. Det var bestykket med fire 15 cm kanoner, et krigsbytte fra den franske Maginotlinjen. Kanonene ble hugget opp i 1950-årene, så nå står bare fundamentene igjen som et minne fra vonde år.

(25.11.2002)

Telemåleren ble satt ned for en tid til bake, og den leses nå av ukentlig. Barfrosten denne uken har gjort at telen har økt fra 8 cm til 16 cm siden forrige søndag.

(24.11.2002)

Bildet viser restene av gammelfjøset på bnr. 4. Bygningen var i bruk som fjøs fram til en gang på 1930-tallet da fjøset i bakgrunnen stod ferdig. Opprinnelig var dette et våningshus som stod i husklyngen på gårdshaugen. Etter utskiftningen i 1883 måtte husene flyttes, og bygningen ble plasser her.

(23.11.2002)

Ingen annen tangart vokser lengre opp på land og tåler uttørring bedre enn sauetang. Det pussige med denne arten er at den synes å være avhengig av daglig tørrlegging for å klare seg. Den blir bare cirka 15 cm lang, men har likevel som navnet sier blitt brukt som fôr til sau. Der man har utegangere hender det fortsatt at sauer beiter på denne tangen.

(22.11.2002)

Her er et bilde av Landkonvika som alt er omtalt. Spira som stikker ut til høyre i bildet får båra til å bryte slik at det alltid er smult innenfor. Det er derfor lett å tro at navnet på vika skulle være Landkomvika. Imidlertid er det nok mer sannsynlig at ei landkone som laget mat til fiskerne holdt til her en gang i tiden.

(21.11.2002)

Like ovenfor Landkonvika ligger et kuppert, grasvokst område. Her var det opprinnelig berg i dagen. Bertel Hartvigsen (1858 - 1934) stakk lump i ei myr et par hundre meter unna, trillet den hit og dekket berget med torv for å utvide jordbruksarealet.

(20.11.2002)

Bildet viser grunnmuren til våningshuset på husmannsplassen i Landkonvika. Huset var ikke stort, bare cirka 8 m2 grunnflate. Her bodde Ole Eberg Pedersen, kona Simætte Kristine og flere barn fra 1874 til 1898 da de flyttet til ytre Aun og plassen ble nedlagt. Fiske, ei ku og noen sauer var alt som skulle til for livberging av en familie den gang.

(19.11.2002)

Slik kan november være når vinden kommer fra nordvestlig kant. Havluften fører med seg fuktighet som kondenseres over land. Det blir nedbør som snø, sludd eller regn - alt etter temperaturen. I dag har vi hatt alle disse variantene av nedbør.

(18.11.2002)

Det har kommet såpass snø at gårdsveien er blitt hvit. Det er hva man på dialekt ville kalle et "him". Det betyr at bakken ikke er dekket. Et "fann" derimot er noe mer, kanskje så mye som 2 - 3 centimeter. Mange slike ord og uttrykk knyttet til vær og vind, dagligliv og yrkesutøvelse er i ferd med å dø ut; noen fordi vi ikke har bruk for dem lenger, andre fordi anglisismer og andre moteord overtar.

(17.11.2002)

Selv om landskapet ligger i tussmørke, kan det være et flott fargespill når solstrålene reflekteres fra skyene. Den store kontrasten mellom landskap og himmel gjør det imidlertid vanskelig å få fram fargespillet uten at forgrunnen virker helt svart. Bildet til høyre er derfor et kompromiss som ikke fullt ut evner å gjengi lysforholdene i dag.

(16.11.2002)

I dag leverte vi det siste lasset med ved for i år. På bildet er Roy i ferd med å laste opp storsekkene. Vedproduksjon gir ikke stor netto, men er egnet til å fylle ut ledig arbeidstid på etterjulsvinteren. Særlig når man har folk ansatt, er det viktig å finne arbeidsoppgaver som kan løses utenfor de mest hektiske periodene av året.

(15.11.2002)

Temperaturen i dag har vært rundt 0, og vinden er nordøstlig. Vind fra denne retningen er ekstra bitende. Kanskje skyldes det at den kommer i forbindelse med klarvær, mens nordvestlig vind oftest bringer med seg nedbør på denne tiden av året. Og da er det jo ikke så attraktivt å være ute. Bildet er tatt fra Raten med Toppen på Grytøya i bakgrunnen.

(14.11.2002)

I dag er det 38 dager til vintersolverv. Det betyr at det er siste dagen sola skinner her på Elgsnes dette året. Ennå et par uker vil vi se solskinnet på Grytlandsfjellene dersom det er klarvær. Men så går vi ugjenkallelig inn i mørketida hvor sola er under horisonten dag og natt.

(13.11.2002)

Bare marker og klarvær samtidig som det meldes om snø og trafikkaos i sør. Det er nesten som om Vårherre gir oss en viss kompensasjon for de problemene vi opplever her nord som følge av frie markedskrefter i kombinasjon med direktiver fra Oslo og Brüssel.

(12.11.2002)

Sandstranda er flottere enn noen gang sommerstid. Det skyldes at det bringes i land mer sand når bølgene er store om høsten. Derfor framstår stranda nå nesten steinfri. Som turistmagnet har den imidlertid begrenset verdi på denne tiden av året. Selv sommerstid kommer sjøtemperaturen sjelden over 14 grader Celsius, og nå er den bare +1 grad.

(11.11.2002)

Nå som mørketiden nærmer seg, er det godt å ha en opplyst gårdsvei. Noen vil hevde at slikt er sløsing med elektrisiteten, men miljøaspektet er ivaretatt ved at en fotocelle slår av lysene om dagen, og et tidsur slår dem av klokken 00:15 og på klokken 06:45.

(10.11.2002)

Enda en fin dag med klar himmel og temperatur like under frysepunktet midt på dagen. Barometerstanden er høy og fortsatt stigende. Selv skyene over Andøya er typiske godværsskyer. Så det er neppe noen stor risiko forbundet med å spå finvær også i morgen.

(09.11.2002)

Stemorsblomstene i hagen har klart seg helt til nå. Snøen som kom midt i oktober beskyttet dem mot frosten. Men når det nå ble barfrost, visner de. Selv om mange planter har evnen til å tilsette frostvæske slik at ikke plantesaften fryser, hjelper det lite dersom det blir tele i jorda så de ikke får tak i vann.

(08.11.2002)

Geitramsen som stod i full blomst i juli, er nå mye redusert. De fargesterke blomstene er borte, og noe hvit dun er alt som pryder stenglene. Når vinden blåser geitramsdun langt vekk, bærer den med seg et lite frø som kan vokse og skape en ny vakker geitramsplante. Slik er naturens evige runddans.

(07.11.2002)

Solgløttene blir kortere og kortere, dels fordi sola står lavt på himmelen, og dels fordi det er mye overskyet vær. I ettermiddag var det såpass hull i skydekket at Alvestadgården på Grytøya lå badet i sollys for en stakket stund.

(06.11.2002)

Mildværet og nedbøren har gjort at gårdsveien som var frosset, har begynt å tine opp. Vi har dermed fått teleløsning i november. Selv om dette ikke var noen normalsituasjon tidligere, ser det ut til av vi ganske raskt venner oss til at slik skal førjulsvinteren være.

(05.11.2002)

Selv om vi har hatt frost og snø, står mosen like fin. Den er hardfør og nøysom, og vokser der gras og andre mer kravstore planter ikke finner livsgrunnlag. Den klamrer seg fast i bergskorter, på steiner og i næringsfattig sumpmyr. Kort sagt: En ekte nordlending!

(04.11.2002)

Selv om vi fikk mildvær i helga, så ligger snøen likevel oppe i utmarka. På denne tiden av året er ikke fargene i naturen særlig kraftige, bare granskogen setter litt kulør på landskapet. Bildet er tatt fra Djupedalshågen og viser Elgsnes med Grøtaværran i bakgrunnen.

(03.11.2002)

Elgsnes blir ofte besøkt av folk som kommer sjøveien i små farkoster. Ikke minst har mange kajakkpadlere stoppet her. De har vært fra England, Tyskland, Frankrike og selvfølgelig fra Norge. En padlet helt fra Tyskland til Elgsnes og tilbake igjen. Kajakkpadlerne som er avbildet, er imidlertid ikke like langveisfarende. De kom hit med bil, og er akkurat returnert fra en liten fisketur.

(02.11.2002)

Fjellet som stikker opp bakerst heter Nona. Det er med sine 1012 m.o.h. høyest på Grytøya. Det er også høyest blant fjellene som omkranser Andfjorden. Dersom navnet kommer fra latin nona hora - den niende timen - så er det grunn til å anta at menneskene som gav det navn, så sola over dette fjellet kl. 15. De må i så fall mest sannsynlig ha bodd på Sandsøya.

(01.11.2002)