Så er markene bare igjen! Hvis det vi hadde var påskeria, var den både mild og kortvarig i år. Det er uansett usedvalig vårlig til å være siste dagen i mars.

(31.03.2004)

Gåsungene springer ut, tjelden er kommet forlengst, og i dag viste snøspurven seg også. Snøen som har kommet de siste par dagene, er nå i ferd med å forsvinne igjen. Joda, det går nok mot vår!

(30.03.2004)

Og snøværet fortsetter. Nå begynner markene for alvor å bli snødekte. På dialekt ville snømenden i går blitt karakterisert som et him, mens dagens mer nærmer seg hva vi kaller et fann med snø.

(29.03.2004)

Og så kom snøen tilbake. Ikke mye snø, men nok til å gjøre hvitt til den framtredende fargen i landskapet. Men med telefri mark blir nok ikke denne snøen liggende lenge. Det nærmer seg jo påske, så kanskje det allerede er påskeria som har satt inn? I så fall har vi bare reinkalvria og pinseria igjen.

(28.03.2004)

Denne stien opp gjennom Rateskogen ble anlagt i 1997. Planen var at den skulle brukes i forbindelse med et turistprosjekt. Grunnet andre arbeidsoppgaver er dette foreløpig lagt til side. Men grunnlagsinvesteringene er gjort, så det er mulig å realisere idéen når som helst.

(27.03.2004)

Selv om temperaturen fortsatt er lav og vinden kald, har solskinnet de siste dagene lokket krokusen fram der den står sørvendt og i ly for vinden under kjøkkenvinduet på Storbakkan.

(26.03.2004)

Slik ser Elgsnes ut i slutten av mars, med solskinn og barmark. Men fortsatt ligger det bra med snø oppe i utmarka. Og snart kommer vel påskeria.

(25.03.2004)

Grytlandsfjellene er vakre på avstand. Mindre hyggelig er det for folk som ferdes i bil her vinterstid. Alvestadlian er trolig Norges mest rasfarlige veistrekning, og veien er til stadighet stengt grunnet rasfare.

(24.03.2004)

Nesten ytterst i Rateneset vokser en einer. Der hvor ellers bare gras og hardføre urter vokser, har den slått rot. Tilpasningsdyktig som eineren er, vokser den bare 10 - 15 centimeter opp fra bakken. Dermed unngår den det verste vindslitet.

(23.03.2004)

Utsikt fra Rateneset på østsiden av Elgsnesvågen. Odden som stikker ut til venstre er Vester-Raten. Bakenfor sees Kinn-neset som sammen med Elgsnes danner innløpet til Kvæfjorden. Helt til høyre i bildet kan man skimte Bjørnskinnaksla på Andøya.

(22.03.2004)

I dag er det solskinn, men en kald vind som faller ut Toppsundet. Bildet viser i forgrunnen Bryggestøa på Raten, og i bakgrunnen fjellet Toppen som har gitt sundet mellom Hinnøya og Grytøya navn.

(21.03.2004)

Jorda er telefri, og med lite nedbør i det siste er Storåkeren i ferd med å tørke opp. Det er nesten så en blir fristet til å tro at vi får våronn en måned tidligere enn normalt i år. Men fortsatt kan mye skje med været i løpet av måneden som kommer.

(20.03.2004)

Dagene er blitt lengre, og selv om det er en stund til sola går ned bak Andøyfjellene, beholder vi himmellyset over Andøya en stund utover kvelden.

(19.03.2004)

Ennå kan man se at det har vært en slags kultivering mellom steinene og kratt i Rateskogen, selv om ljåslåtten tok slutt for mer enn 40 år siden. Men går vi 100 år tilbake, ble nærmest hvert grasstrå utnyttet. Da var det slike grasflekker som skaffet vinterfôr til husmannsplassene.

(18.03.2004)

Ovenfor Ebergplassen er det rester av en sti som var murt opp med stein skrått oppover i bratta. Den ble sikkert laget for å lette bæring av høy fra slått i Rateskogen og potet fra Hans-Peder-hagen i nordenden av Durmålstuva.

(17.03.2004)

Man merker at det begynner å våres, særlig nede i fjæra. Måsen, som vi knapt har hørt mål i siden i høst, begynner å synge på sine gamle strofer, og fra ea kommer det også godlåt. Om et par uker skal tjelden være her, og når vi hører dens standhaftige "Det bit, det bit" nede i fjæra, vet vi at nå er det endelig vår.

(16.03.2004)

Naustet i forgrunnen ble bygget av Ørnulf Drøsshaug som også eide huset i bakgrunnen samt en eiendom på 7 daa. I 1991 ble denne parsellen slått sammen med hovedbruket. Men fortsatt kalles dette naustet for Ørnulf-naustet etter han som bygde det.

(15.03.2004)

I dag er det igjen overskyet, men oppholdsvær. Klarværet de siste to nettene har ført til strålingsfrost. Men det er helt ubetydelig, for telemåleren viser ingen tele, og det er helt bart rundt målepinnen. Så kanskje blir det tidlig vår i år?

(14.03.2004)

Enda en finværsdag med sol fra nesten skyfri himmel. Selv om sola står litt høyere på himmelen for hver dag som går, kaster husene fortsatt lange skygger tidlig på ettermiddagen.

(13.03.2004)

Etter et par dager med mildvær og regn, har snøen blitt borte på det meste av jordene. Men fortsatt ligger det mye snø i Kinn-fjellene bakerst i bildet.

(12.03.2004)

Snøsmeltingen har begynt på land. Vannet som renner ut i havet inneholder næringssalter. Sammen med mer lys og lengre dager fører dette til at produksjonen kommer i gang i sjøen. Først får vi oppvekst av planteplankton, som er basis for det aller meste av livet i havet.

(11.03.2004)

Fjæreruren dekker steiner og svaberg, hovedsakelig i tidevannssonen. Den foretrekker steder der sjøen er i bevegelse, da dette gir bedre tilgang på små organismer som den lever av. Når ruren er tørrlagt, er lokkplatene lukket, og det er vanskelig å se at dette er levende organismer.

(10.03.2004)

Mildværet i det siste har fått snøen til å tine i hagen, og uten tele i jorda begynner blomsterløkene å spire.

(09.03.2004)

Forrige uke falt en av fasene i strømforsyningen ut. Det resulterte i at kontaktoren til melkemaskinmotoren ble ødelagt. Etter en midlertidig løsning med et vanlig motorvern noen dager, ble ny kontaktor montert av elektriker i dag. Dermed er automatvasken av melkeanlegget i funksjon igjen.

(08.03.2004)

Rugl er rødalger som er så sterkt forkalket at de er steinharde. De vokser på stein, skjell og tare og kan noen steder danne sammenhengende tepper på steinbunn. Algen vokser fra fjæra og ned til cirka 30 meters dyp. Bildet til høyre viser kalkskjellettet av en død alge.

(07.03.2004)

I løpet av vinteren blir det skylt i land en god del tomme skjell på sandstranda. Når turistsesongen begynner, tar det ikke lang tid før de fine eksemplarene er borte.

(06.03.2004)

Det er ikke mye snø på jordene lenger. Men fra gammelt heter det at mars er en snømåned, så det er nok for tidlig å spå en tidlig vår.

(05.03.2004)

Utenfor Ringskjæret ytterst i Vester-Raten ligger Litjeknausen. Ved storfjære er det mulig å vasse ut dit, men vanligvis kan man ro med småbåt innenfor. Før påhengsmotoren kom i bruk, var dette vanlig. I dag svinger man som regel rundt støtta som står i ytterkant av flua nord for Litjeknausen.

(04.03.2004)

Det finnes også mer problematiske levninger etter okkupasjonsmakten. Fortsatt stikker det opp piggtråd her og der, selv om det meste ble tatt hånd om av det norske forsvaret. Bildet til høyre er tatt nede i fjæra i et område hvor turistene pleier å oppholde seg.

(03.03.2004)

Koksbiten på bildet til høyre er et minne fra krigens dager da de tyske okkupantene brakte store mengder koks hit som forsyning til kystfortet de etablerte nede i Vester-Raten.

(02.03.2004)

Sølvbunken er et ugras som er utbredt i gammel eng. Når jord blir lagt brakk, vokser sølvbunken opp i store tuer som kan bli meterhøye. Bildet til høyre viser et eksemplar som er cirka 40 cm høyt.

(01.03.2004)