I Nord-Norge er molta en herlighet som tilhører grunneieren. Det er nå på tale å avvikle denne ordningen. Imidlertid synes det som om allmennheten har forskuttert lovendringen, for da Tore og hans søster Elin i dag var under Elgen for å plukke molter, hadde uvedkommende allerede forsynt seg grådig.

(31.07.2002)

På det meste var det sju husmannsplasser her på Elgsnes. På Lyngmyra var det to plasser, Losnedalplassen og Kvamplassen. Disse ble slått sammen og skilt ut som eget bruk i 1922. Driften ble nedlagt i 1953, men fortsatt blir husene vedlikeholdt av eieren som bor i nabobygda. Klikk her for å få vite mer om plassens historie.

(30.07.2002)

29. juli kalles olsok til minne om slaget på Stiklestad der Olav digre falt for Tore Hunds spyd. Olsok er merkedag for høstværet. Er denne dagen våt, blir høsten også våt. Selv om det ikke har regnet særlig mye i dag, har både vind og skyer gitt sterke assosiasjoner til høsten.

(29.07.2002)

Regnet kombinert med bra temperatur har fått fart på gjenveksten. Det kan derfor bli en betydelig håslått. Man skal ikke beklage seg over stor avling, men det blir en utfordring å finne anvendelse for alt fôret.

(28.07.2002)

Mørke skyer kommer drivende med vinden fra sørvest og gir fra seg livgivende regn. Et av de viktigste knapphetsgodene på denne kloden er ferskvann. I dette landet er vi blitt velsignet med ufattelige mengder av denne ressursen til jordbruket og annen næringsvirksomhet, til husholdningene og ikke minst til vannkraften som er en nesten evigvarende pengemaskin.

(27.07.2002)

Stangfiske fra bergene ute i Vester-Raten er ganske populært. Det skal visstnok også være noen som får fisk. Men for oss som er vant med dorg og pilk fra barnsben av, fortoner dette seg som en ganske håpløs måte å skaffe seg kokfisk på. Personen på bildet er fra Sverige, og han var godt fornøyd med å stå på halvtimesvis uten å få napp.

(26.07.2002)

25. juli er tredje hundedag og kalles Jakob Våthatt til minne om apostelen Jakob. Tilnavnet Våthatt skyldes at den er en merkedag for været. Var denne dagen våt, ble høsten også våt, og slik været var nå, skulle det forbli i tre uker. Ut fra dette blir langtidsvarslet: Skyet, oppholdsvær og bra temperatur.

(25.07.2002)

Kyrne er på vei tilbake til fjøset for å bli melket. De er sikkert også glade for å slippe unna solvarmen ute. Overskyet vær med en svalende vind, men uten nedbør, gir ideelle beiteforhold. Så langt i sommer har imidlertid været vært langt bedre tilpasset menneskelige preferanser.

(24.07.2002)

Fjellet Elgen er populært som startsted for paragliding. Når det er nordavind som i kveld, gjør oppdriften det mulig å holde seg ganske lenge i lufta. Det er forståelig at noen synes dette er spennende. Mindre forståelig er det at de bruker enga som landingsplass uten å spørre om lov først.

(23.07.2002)

Det er samspillet mellom viltvoksende planter utenfor dyrkamarka og grønne jorder som gjør kulturlandskapet så vakkert. Uten jordbruk hadde Elgsnes sett ut som et villniss, langt mindre attraktivt også for tilreisende.

(22.07.2002)

Elgsnes er et yndet utfartssted, selv når skodda ligger langt ned i fjellene. På Nordhågen helt ytterst i Vester-Raten er rester av en luftvernstilling fra krigens dager. Her pleier mange turister å holde til. Bildet viser en familie fra Lyngen som har tatt turen til Elgsnes for å drikke kaffe.

(21.07.2002)

Sommerfugler vekker sjelden stor allmenn oppmerksomhet med mindre de er fargerike og vakre. I landbruket er nok likevel interessen størst rundt slike som kålsommerfugl, kålmøll, bjørkemåler og frostmåler. Disse gjør skade på kulturvekster og skog, og de økonomiske tapene kan bli betydelige.

(20.07.2002)

Også i år ble avlingen større enn det som behøves til buskapen på gården. Det graset vi ikke fikk plass til i siloene, blir presset til rundballer. Det blir visst ikke noe problem å få avsetning for dette fôret, da det er mange som har fått små avlinger grunnet tørken.

(19.07.2002)

Ferdig med siloslåtten! På bildet er en liten John Deere-fan lykkelig over at traktoren står i ro slik at han får lov til å nærme seg. Trolig ser han også fram til at pappa Roy skal få mere tid til å være sammen med sønnen sin.

(18.07.2002)

Geitramsen står i full blomst. Den pynter opp langs grøftekanter og i veiskråninger. Selv om den betraktes som et ugras, er det ikke noe stort problem å holde den vekke fra dyrkamarka. Det blir hevdet at planten kan brukes som grønnsak. Kanskje noen har erfaring med det?

(17.07.2002)

Enda en fin midnattsolkveld her på Elgsnes. Sola står nå ganske lavt på himmelen ved midnatt. Den kortbølgede delen av fargespekteret bøyes av gjennom atmosfæren og havner under horisonten. Derfor får vi den karakteristiske rødfargen på sollyset.

(16.07.2002)

Forholdene for siloslått har i dag vært ideelle. Vi ble ferdig med myrene nedenfor fjøset, og i morgen starter vi på Stormyra. Etter det står Durmålstuva for tur. Silo nummer to fylles nå raskt opp, så det spørs hvor mye det blir plass til. I tillegg er Storhågmyra, Mølnelvsletta og Litjebakkan fortsatt uhøstet.

(15.07.2002)

Når menneskene har dratt, tror vi at stranda er tom. Men det er bare tilsynelatende. Alle de andre brukerne, som blir tvunget til å holde seg borte på finværsdagene, får nå sin sjanse. På bildet er det tjelden som er på leting etter mark og andre godsaker som den finner nede i sanden.

(14.07.2002)

Fra i går kveld til i dag formiddag fikk vi 25 millimeter nedbør. Regnet gjør godt for gjenveksten, men ettersom vi ikke er ferdig med førsteslåtten, er det bra at skydekket begynte å sprekke litt opp mot kvelden.

(13.07.2002)

Frø av balderbrå finnes som forurensning i frøblandingene, så en og annen plante som dette viser seg i første års eng. Den er heldigvis ikke et aggressivt ugras, så det går an å synes den er pen - selv for en bonde. Blomstene hos balderbrå og prestekrage er forøvrig ganske like, noe som kan føre til forvekslinger om man ikke ser på bladene.

(12.07.2002)

I dag har det vært landvind og sol fra skyfri himmel. Årets varmeste dag så langt med maksimumstemperatur på 24,4 grader Celsius. Upåklagelig vær for badegjestene, men i varmeste laget for oss som driver siloslått.

(11.07.2002)

Ferdig med første siloen! På bildet tilsetter Tore ekstra syre på toppen av siloen før plasten legges på.

Den nyeste av hurtigrutene, MS Trollfjord, er på sør, selv om den på vei ut Toppsundet må gå nordover. Det er ikke bare fjellene som gjør en reise med hurtigruta til verdens vakreste sjøreise. At det er liv og virke, at det drives jordbruk langs leia og at det fortsatt finnes et kystfiske, er minst like viktig for helhetsinntrykket.

(09.07.2002)

Etter litt regn på formiddagen klarnet det opp utover kvelden. Noe av det mest fascinerende med landet her nord er de stadige skiftninger i lysforholdene. Bildet ble tatt kl. 22:40 idet sola passerte bakom et skybelte over Dverberg på Andøya.

(08.07.2002)

Tidligere var det med en passus om "godt og tjenlig vær" i kirkebønnen. Urbaniseringen har gjort at folk flerst nå ønsker at sola skal skinne hele tiden, og kirken har tilpasset seg. Om tørken i sommer kan tilskrives dette, er vel heller tvilsomt. Ihvertfall var regnet i dag meget kjærkomment sett fra en agrarisk synsvinkel.

(07.07.2002)

Strandsmella vokser som navnet indikerer like ovenfor flomålet. Den er ikke særlig iøynefallende, og folk som ferdes på stranda har som regel fokus på annet enn å studere plantelivet.

(06.07.2002)

Endelig er vi i gang med siloslåtten, og selv om det var langt utpå formiddagen før alt var klart, fikk vi 23 lass i siloen i dag. Det har vært eksepsjonelt lite nedbør siden midten av mai - men ikke før hadde vi startet å slå, så begynte det å regne! Så tørt som det er nå, kan man likevel ikke annet enn å glede seg over hver regnskur.

(05.07.2002)

Rosenrot er en flerårig urt med roseduftende jordstengel. Den vokser på tørre og kalkfattige steder. Rosenroten er populær som hageplante, så her på Elgsnes hvor mange tilreisende ferdes, risikerer den å bli spadd opp. Planten på bildet har i så måte en trygg vokseplass i en nesten loddrett fjellvegg.

(04.07.2002)

I år har vi bare seks ungdyr på beite. For å unngå at graset bare ble tråkket ned, ble en del av området slått og lagt i rundballer. Her undersøker to kviger og en kalv denne delen av beitet.

(03.07.2002)

(02.07.2002)

Vi har ikke begynt siloslåtten ennå, men har startet klargjøringen av utstyret. Det er mye leamikk som skal virke fra graset blir høstet til det er i siloen, og om bare en liten ting svikter, kan det være nok til at siloleggingen stopper opp. På bilder er det Tore som kvesser slagstålene på fôrhøsteren.

(01.07.2002)