Fortsatt ligger Elgsnes i skyggen av fjellet, mens Grytøya er badet i sol. Midtsommers er det derimot bare vel to timer på natten at sola ikke skinner her på gården - hvis det er klarvær da.

(31.01.2002)

Når sola står lavt på himmelen, kan den skape et vakkert fargespill. Her er det Kvæfjordfjellene som forgylles av solstrålene. Bildet er tatt fra Elgsnes og innover Kvæfjorden.

(30.01.2002)

Det er ikke bare folk som hilser sola velkommen tilbake. Selv om billedformatet er lite, går det an å se måsene som sitter og soler seg på det sørste Måsskjæret. De er nok glade for lengre og lysere dager med mulighet til å finne mer mat, noe de trenger for å være i godt hold når eggleggingen begynner.

(29.01.2002)

28. januar er soldag her på Elgsnes. Selv om sola har skint en god stund på fjellene rundt oss, er dette den første dagen vi får et glimt av selve soløyet. Om en uke skinner sola i tunet, og mot slutten av februar går den over fjellene som stenger mot sør. Fra da av har vi sol hele dagen.

(28.01.2002)

Avstanden over Toppsundet til Grytøya er bare vel tre kilometer. I den tid mesteparten av samferdselen gikk sjøveien, var det hyppig kontakt over sundet. Folk reiste med samme lokalbåten, og det var heller ikke uvanlig å dra til Grøtavær for å handle. Etter at vi fikk veiforbindelse, har denne kontakten nesten opphørt.

(27.01.2002)

Med tanke på landbruksministerens utspill om halvering av antall kubruk, kunne kanskje tittelen på bildet til høyre være "melkeproduksjon i solnedgang". Men denne gården går fri ennå en tid, ettersom grensen er satt ved 14 kyr og fjøset har 18 båsplasser.

(26.01.2002)

Fortsatt klarvær og kaldt. Under slike forhold, med kald luft nederst og mildere luftlag øverst, oppstår et optisk fenomen som kalles hildring. Lyset bøyes av, og vi kan se øyer og holmer som svever i luften. Her er det Dverberg på Andøya som har tatt av.

(25.01.2002)

Slik skifter været her nord. I går snøkov i Andfjorden, i dag ligger Andøya badet i sol. I dagligtale heter øya Anda, noe de fleste navnegranskere mener er samme navn som Omd. Dette stedsnavnet nevnes alt i Ynglinga-saga i forbindelse med at kongen der, Godgjest, fikk en hest i gave fra kongen i Uppsala.

(24.01.2002)

Utsikten mot Andøya blir borte når snøkovet står som en mur bak Grøtaværran, og det skapes en illusjon om at det er selve storhavet man ser.

(23.01.2002)

Påskekaktusen blomstrer 22. januar! Hvis det er daglengden som avgjør når den blomstrer, må det være innelyset som har hatt innvirkning. Dagslyset er ihvertfall ikke tilstrekkelig til det på denne tilden av året.

(22.01.2002)

Sola farger skyene røde. Det heter at en rød kveld betyr en god morgen, men det er litt usikkert om dette også gjelder når kvelden kommer kl. 14.30 på ettermiddagen. Uansett er det bra å kunne presentere bilder med annet enn sjatteringer i blått.

(21.01.2002)

For første gang i vinter begynner det å bli tele i jorda. Dagens avlesning av telemåleren viser 3 cm tele og en snødybde på 7 cm. Det er klarvær og minus 10 grader Celsius. Ikke mye å skryte av i forhold til vanlig innlandsklima på denne årstiden, men tilstrekkelig kaldt til at det dannes isroser på bilvinduene.

(20.01.2002)

Første dag med skikkelig solskinn på Grytlandsfjellene. Det er noe eget med det å få sola tilbake etter nærmere to måneder under horisonten. Ikke så rart at man i gammel tid så på sola som en guddom.

(19.01.2002)

Etter at vi har hatt mildvær siden nyttår, har det nå frosset på. Dermed er det blitt mulig å kjøre ut virke fra skogen. Utstyret må ettersees først, og her holder Roy på med å smøre kraftoverføringsakslingen, kjedet og wirene på vinsjen.

(18.01.2002)

Pleiadene var i gresk mytologi sju døtre av Atlas og Pleione. Gudene satte både dem og jegeren Orion på himmelen. Stjernebildet, som også kalles Syvstjernen, befinner seg mer enn 400 lysår unna. Å betrakte stjernehimmelen i all sin prakt gir innsikt i tilværelsens proporsjoner. Bare så synd at folk på større tettsteder som f.eks. Oslo knapt ser stjernene grunnet lys og annen forurensning.

(17.01.2002)

16. januar er den offisielle soldagen her i kommunen. Begrunnelsen er at da kan man se sola fra rådhuset. Vi som har fjell mot sør må foreløpig ta til takke med den lyse sørhimmelen. Her på Elgsnes er det fortsatt tolv dager til vi får det første solgløttet - såfremt det er klarvær.

(16.01.2002)

I kveld slo været igjen om til plussgrader og regn. Trær og luftspenn er dermed blitt kvitt ei tung bør. For skogen og for telefon- og kraftledningene var det bra, men gårdagens fotomotiver er det vanskelig å finne maken til på denne tiden av året.

(15.01.2002)

Været endrer seg fort her nord. I dag er landskapet dekt av våt og tung nysnø. Den legger seg på trærne og skaper de vakreste dekorasjoner. Fra et skogfaglig ståsted er det imidlertid å håpe at vi får vind før snøen fryser fast på trærne. Hvis ikke kan det bli stor skade som følge av snøbrekk. Du kan gå hit for å se flere bilder tatt i dag.

(14.01.2002)

De usedvanlig store nedbørmengdene den siste tiden i kombinasjon med rask snøsmelting, har ført til at jorda er mettet med vann. Heldigvis har vi stabile jordmasser på gården. Det er uansett betryggende at drensgrøftene virker slik de skal.

(13.01.2002)

Bildet til høyre er tatt i dag 12. januar. Slik skal det normalt ikke se ut på denne tiden av året! Fortsatt er det noen som hårdnakket hevder at vi ikke har fått klimaendringer, men det er vanskelig å forstå at den utviklingen som nå skjer nærmest fra år til år bare kan tilskrives såkalte "tilfeldige klimavariasjoner".

(12.01.2002)

Dette er et lite minne fra den tid Anna og Harald levde på Raten. De vernet om måsen som hekket i Rateneset ved at Anna holdt vakt og Harald skjøt såvel rev som røyskatt som kom dit på rov. De satte også opp slike reirkasser som på bildet hvor ikke rovdyrene kunne nå egg og unger. I dag er de begge døde, og det er ikke mange måser som fremdeles hekker der.

(11.01.2002)

Det er ikke godt å si om det er måsen eller kråka som her har godgjort seg med kråkeboller. Ihvertfall har det vært rikelig tilgang på slik føde de senere år. Dersom vi hadde hatt tilsvarende økologiske forstyrrelser i naturen på land som det vi har hatt og har som følge av kråkebollenes ekstreme nedbeiting av tareskogen, ville det garantert blitt satt i verk såvel forskning som tiltak i stort omfang.

(10.01.2002)

I dag sendte vi fire kyr og en kvige til Gilde-slakteriet i Målselv. Dette er ikke av de morsomste oppgavene som bonde, men like fullt nødvendig. De kyrne som ble sendt hadde alle sine lyter, så som manglende drektighet, lav avdrått og høyt celletall i melka. Men livet på gården går videre: Båsene er allerede fylt opp med kviger som snart skal kalve.

(09.01.2002)

Vestavindskuling og fortsatt regn. Selv om vi slipper å brøyte veiene, er det ikke særlig trivelig med slikt vær. Det er lite å få gjort utendørs, og til skogs kommer man seg ikke så vått og gjørmete som det nå er.

(08.01.2002)

Til høyre er en grafisk framstilling av snøforholdene til nå i vinter. 11. november var det 9 cm snø. Den lå vel en uke før den forsvant. Deretter var det barmark en hel måned, men sterkt snøfall uka før jul førte til hele 50 cm snø lillejulaften. Mildværet de siste dagene har gjort at det igjen er snøbart rundt målepinnen der vi leser av snø- og teledybde.

(07.01.2002)

Grønne marker i januar er ikke akkurat hva man venter eller ønsker. For grasplantene er det en stor belastning å utsettes for mildvær på denne tiden av året. Dersom det i tillegg dannes et islag når frosten kommer, er det stor fare for isbrann. Det er imidlertid ikke tele i bakken, så med litt flaks kan overvintringen av enga fortsatt gå bra.

(06.01.2002)

Mildværet fortsetter, og nå begynner det faktisk å bli barmark. Med tett skydekke som i dag merker man ikke mye til at sola snart er over horisonten igjen. Elgsnes ligger nordvendt med fjell i sør, så uansett ser vi ikke sola her før 28. januar.

(05.01.2002)

Slik ser det ut når hurtigruta passerer på nord før klokken seks om morgenen. Selv med laveste oppløsning på kameraet og bruk av stativ, blir hurtigruta uskarp fordi den flytter seg et godt stykke under eksponeringen.

(04.01.2002)

Været skifter fort. Etter at det har regnet siden i går ettermiddag er mye av snøen borte. Og den som er igjen kommer ihvertfall ikke til å fyke rundt. Problemet er at det kan bli is på jordene, og i skogen dannes det grynstruktur i snøen som gjør det vanskelig å komme fram med traktor.

(03.01.2002)

Det har snødd ganske kraftig i det siste. Heldigvis har det vært sjeldent lite vind for årstiden, så snøen er blitt liggende i ro. Utpå dagen i dag slo været om med sørvest kuling og regn. For en gangs skyld ble det derfor ikke nødvendig å koste snø av bilen!

(02.01.2002)