Etter lang tid med klarvær og kulde, har det nå skyet til, og gradestokken viser plussgrader. Dette skyldes at høytrykket har flyttet seg lengre mot sør slik at mild sørvestlig vind kommer inn til kysten i nord. Men selv om vi i morgen går inn i vårmåneden mars, er det nok for tidlig til å tenke på reell vår.

(28.02.2018)

Skjæra, eller sjura som vi sier på dialekt, har ord på seg for å være tyvaktig. Det hevdes også at den har hang til å ta med blanke ting til reiret. Det sies derfor at man har funnet igjen sølvskjeer i skjærereir. Men det skal være risikabelt å ødelegge reiret, for skjæra kan kaste gand over gjerningsmannen. Skjæra bygger uansett reiret nær bebyggelsen, trolig for å unngå at ungene blir kråkemat.

(27.02.2018)

Finværet fortsetter litt til, men nå har meteorologen sagt at det senere i uken skal komme inn mildere sørvestlige vinder og nedbør. Så da er kanskje det gamle utsagnet om at "mars e en snymåne" fortsatt gjeldende. Bildet er tatt fra Oppsetta over mot Raten.

(26.02.2018)

Det er sjelden at sjøvannet fryser til is nede i fjæra. Men denne uken har det vært uvanlig kaldt med temperaturer helt ned til ni minusgrader, så dermed er resultatet slik bildet viser. Det er fint med klarvær og solskinn, men når vannet fryser i fjøset og bilen ikke starter, er det på tide med mildere vær.

(25.02.2018)

Det har vært en uvanlig etterjulsvinter med landvind, kulde og stort sett klarvær i ukesvis. Snøfreseren har ikke vært i bruk siden første uken i januar, mens det har vært større behov for sandstrøing. Selv om det er greit med klarvær, hadde det vært fint med litt mindre kulde.

(24.02.2018)

Nå er sola kommet så høyt på himmelen at den ikke går i skjul bak Middagstinden fremst på fjellet Elgen. I går skjedde det nede i Gården, og nå også sett fra Ebergplassen. Med klarvær blir det derfor mye solskinn fra nå av.

(23.02.2018)

Dagen kalles Peder stol til minne om at apostelen Peter ble overhode for den katolske kirken. I folketradisjonen ble dagen også kalt Per varmestein med bakgrunn i forestillingen om at St. Peter da kaster varme steiner i vannet for at is og tele skal begynne å smelte. Dagen er også en viktig merkedag. Om sola skinner like lenge som det tar å sale på en hest, skal det bli en varm sommer og et godt avlingsår. Med solskinn hele dagen i dag, tegner det til å bli en veldig bra sommer.

(22.02.2018)

Oppe på toppen av Masterhågen ute i Rateneset finnes fortsatt fundamentet til ei stor gravrøys av bronsealdertype. Steinen har trolig blitt brukt til byggearbeid på handelsstedet, og under snøflekken midt i bildet er det bare et søkk igjen etter gravkammeret. Så trolig har gravrøvere vært på ferde en gang i tiden.

(21.02.2018)

Det er for tiden fine soldager, selv om sola fortsatt står lavt på himmelen. Så da bildet til høyre ble tatt ved halvtretiden i ettermddag, kastet fjøset på Storbakkan lange skygger nedover myra nedenfor. Men sola kommer litt høyere på himmelen for hver dag som går, og nå er det bare to dager til den "kliv Elgen", noe som betyr at den ikke går helt i skjul for fjellet Elgen sør for gården. Men det gjelder bare nede i Gården der hovedbølet var helt fra middelalderen.

(20.02.2018)

I kveld var en gruppe fra internasjonale cruiserederier her på Elgsnes. Restauranten Hoelstuen i Harstad hadde forberedt og serverte en treretters middag i Ørnulfnaustet. Selv om dette var omtrent den kaldeste dagen i vinter, var det levelig temperatur i naustet med en vedovn og tre terrassevarmere i funksjon. I tillegg til en flott middag, fikk gjestene også oppleve nordlyset som danset på himmelhvelvingen mens de var her.

(19.02.2018)

I morgen kveld kommer det representanter fra fire internasjonale cruiserederier hit for å spise middag i naustet. De er forespeilet at det kanskje blir mulighet for også å se nordlyset, så det er gjort klart med bålpanne og benker hvor de kan sitte og vente på at nordlyset skal dukke opp. Det er meldt klarvær, så muligheten for å se nordlyset er absolutt til stede, selv om solaktiviteten for tiden ikke er kraftig.

(18.02.2018)

I går kom det skrei til gårds. Noe er frosset i passelige middagsprosjoner, og noe er tørrsaltet for å bli lettsaltet, eller nystrødd som vi sier på dialekt. Men mer enn halvparten er hengt på naustveggen for å bli til deilig boknafisk om cirka tre uker. Og dette blir skikkelig usaltet boknafisk, ikke slik jukseboknafisk som selges i butikk. Kjøpboknafisken er nemlig tilsatt salt, trolig for å holde på vekten.

(17.02.2018)

I dag gikk sola over Nonshågen, men sett fra Ebergplassen skjedde det klokken 14:15, og enda tidligere fra Gårdshågen der folk har bodd fra middelalderen. Det er derfor uklart hvor de kan ha bodd som brukte Nonshågen som merke på når det var nonsmattid. Vi vet at det har vært bebyggelse oppom Øverlandet langt tilbake i tiden, men selv sett derfra passerer sola Nonshågen ved 15-tiden. Dette er sørnorsk nonsmattid, mens den her nord var klokken 17.

(16.02.2018)

Dagens bilde er tatt fra Durmålstuva nedover mot bebyggelsen på Storbakkan og husene nede i Gården bakenfor. Bakerst i bildet sees fra venstre Kinn og Kinnaksla på Hinnøya, og deretter Bjørskinnaksla på Andøya og gårdene nordover til Åse.

(15.02.2018)

Igjen er det klarvær, men temperaturen holder seg rundt frysepunktet. Siden det er en god del vind fra sørligkanten, er den følte temperaturen betydelig lavere. Når det er innsynnavind eller landsønning slik som nå, tar ikke vinden på Vågen. Derfor ligger sjøen på bildet flat.

(14.02.2018)

Det har vært mye klarvær og landvind i det siste, men i dag var det delvis skydekke, og det kom til og med et og annet snøkorn. Mot kvelden klarnet det opp igjen, men fortsatt lå temperaturen å vaket rundt frysepunktet. Lang tid med temperatur som stadig har skiftet mellom pluss og minus, har skapt stålis så hard at selv ikke sand er trygg sklisikring.

(13.02.2018)

Nå skinner sola også nede på Ebergplassen, for ved halvtotiden i ettermiddag dukket soløyet opp i søkket mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen. Nå er det ikke lenge før sola går over Nonshågen, og ikke lenge etter det igjen til at sola går over Middagstinden på fjellet Elgen til venstre i bildet, eller til "sola kliv Elgen" som vi sier på dialekt.

(12.02.2018)

11. februar er ingen merkedag for været, men i kommentarene til primstaven i "Norden" 1867 står følgende: "Da meente de Gamle, at Christi Kors var hugget, og paa den Dag maatte Intet hugges." Dette blir det neppe tatt hensyn til nå lenger, men siden det var søndag, var det uansett ingen hogst.

(11.02.2018)

Bildet til høyre er tatt fra sandfjæra over mot Raten. Fjøset nærmest ble bygd i perioden 1911 - 1914 av materialer fra krambua på det gamle handelsstedet. På 1930-tallet ble bygningen utvidet. Dette fjøset er i dag ikke i bruk. Til venstre i bildet vises Ratenaustet som ble bygd på 1950-tallet av materialer fra det gamle fiskenaustet fra handelsstedets velmaktsdager.

(10.02.2018)

I dag slepte en oppdrettsbåt fra Nordlaks fire merderinger forbi Elgsnes. Notlinet var nok fjernet, siden slepet gikk nært land. Det er forunderlig at denne næringen får fortsette med åpne merder når vi tenker på forurensning, smittespredning, rømming og ikke minst lusproblemer. For å få bukt med lusa spyles fisken med trykkvann og bades i hydrogenperoksid. Ikke rart at stadig flere millioner fisk stryker med.

(09.02.2018)

Med tett skydekke som i dag blir lyset flatt, uten skygger og kontrast. Selv fargene forsvinner, og bildet til høyre framstår som tilnærmet svart/hvitt. For å se forskjellen fra et fotografi med klarvær og sollys, er det bare å sammenligne med gårsdagens eksponering, der både farger, kontrast og skygger skaper liv i bildet.

(08.02.2018)

Sola kommer stadig høyere på himmelen, og i ettermiddag var det solskinn ikke bare i store deler av Vester-Raten, men også i Rateneset og nede på Raten. Nå skal sola også titte fram en kort stund på formiddagen mellom Keipen og Elgen. Fra 5. februar skal den skinne på låvebrua oppe på Storbakkan. Men det har vært overskyet de siste dagene og fram til i ettermiddag, så solskinnet har så langt vært begrenset av dette.

(07.02.2018)

Etter en lang periode med kald landvind og minusgrader, steg temperaturen i går til over fem plussgrader, og varmegradene har holdt seg også i dag. Dermed har det smeltet det en god del snø, og mye av isen på gårdsveien forsvant. Snøsmeltingen var faktisk såpass kraftig at det begynte å renne vann langs veien, og telen forsvant fra det øverste gruslaget.

(06.02.2018)

Nei, det er ikke draugen som er avbildet til høyre, men en kobbe som titter nysgjerrig på fotografen. Bortsett fra da det var en selinvasjon her nord på slutten av 1980-tallet, er det steinkobbe og havert som holder til i området. Haverten er kjennelig på at den har lengre snute enn steinkobben, men siden kobben på bildet ikke viste seg i profil, er det vanskelig å si med sikkerhet om det er en steinkobbe eller havert.

(05.02.2018)

Etter mye klarvær i det siste, var det i dag overskyet. Og utover dagen steg temperaturen. Etter lang tid med landsønning, har nå vinden dreid mer på sørvest, eller utsønning som det heter på dialekt. Den tid vikingeskipene seilte sørover langs kysten, hadde de landsuðr på babord og utsuðr på styrbord baug. Så landsønning for sørøst og utsønning for sørvest er nok levninger fra gammel tid.

(04.02.2018)

Det har vært klarvær og landvind nesten sammenhengende i tre uker nå, og snøfreseren er parkert inntil videre. Men det kommer nok mer snø, både i februar og ikke minst i mars, som fra gammelt av har vært regnet som en snømåned. Slik været er nå, kan vi nyte de vakre pastellfargene på nordvesthimmelen etter solnedgang.

(03.02.2018)

2. februar kalles kyndelsmesse. Navnet er en oversettelse av Missa festum candelarum, en viktig katolsk høytidsdag. Nå skulle julefeiringen definitivt være slutt, og i gamle Trondenes sa man: "Jula vare tell kyndelsmess. Sia e det vinter og vår i kvær majnns gård." Kyndelsmessdagen var også en viktig merkedag for været. Det ble sagt at de bekker som går ved kyndelsmess, skal stå ved korsmess (3. mai). Og hadde man halve vinterfôret igjen nå, ble det ikke bunød til våren.

(02.02.2018)

Dagene blir stadig lengre. Daglengden er nå på fem og en halv time og øker med om lag ti minutter per dag. Bildet til høyre ble tatt ved 16.30-tiden, og da var det fortsatt lys nok til å fotografere på frihånd. Selv om sola har gått ned, har vesthimmelen fortsatt en gyllen glød, noe som gir landskapet et rosa preg.

(01.02.2018)