2018 går over i historien. I løpet av året er det registrert 275 603 besøk med 2 032 905 sidevisninger på elgsnes.no. Det er 58,5 % flere besøk og 36,8 % flere sidevisninger enn i 2017. I 2018 hadde elgsnes.no gjennomsnittlig 755 besøk og 5 570 sidevisninger per dag. Det laveste besøkstallet var 24. desember med 309 besøkende, mens det høyeste var 27. september med 10 941 besøk. En takk til alle som har fulgt med på elgsnes.no i 2018, og vel møtt igjen i 2019!

(31.12.2018)

I natt kom det litt snø, og da det lysnet av dag var landskapet igjen nokså hvitt. Senere på dagen kom nedbøren som sludd, så snødybden økte ikke mye, og så lenge det er plussgrader blir det heller ikke snøfokk. Og så lenge ikke fokkskavlene bygger seg opp, skal det snø en god del før det blir behov for å brøyte gårdsveien.

(30.12.2018)

Etter at Sør-Troms elforsyning hadde bygd ut strømforsyning til Elgsnes i 1957, satte Trondenes kommune opp veilys nede i fjæra til hjelp for bøndene som måtte ro ut med melkespannene til grytlandsferga i bekmørke. Etter at vi fikk veiforbindelse i 1973, flyttet Harstad kommune et av lysene opp til veien, og det ble i tillegg satt opp et nytt lyspunkt på snuplassen nede i Oppsetta. Det er imidlertid mange år siden veilysene har virket, og nå er lysarmaturen på snuplassen tatt ned. Men hvorfor ligger den fortsatt i veiskråningen?

(29.12.2018)

Julebaksten er forlengst unnagjort, men fortsatt er det plussgrader og regn. Så det lille som var av snø nede ved havet er enda en gang borte. Fjerde juledag kalles barnedagen til minne om barnene som ble drept i Betlehem. I "Norden" fra 1867 heter det at "da skulle Børn besøge og tractere hverandre og fornøie sig med at løbe paa Isen med Islægger".

(28.12.2018)

Fire karer fra Kina var her i dag. De hadde planer om å se nordlyset, men siden det er overskyet, er nok sjansen minimal for å se nordlys i kveld. Derfor viste vi dem nordlysbilder på www.elgsnes.com , og de var overrasket over at nettsiden til og med hadde en kinesisk versjon.

(27.12.2018)

Med plussgrader blir ikke snøen liggende lenge, og nede på Raten er det nå barmark. Ifølge langtidsvarslet skal nedbøren komme som regn også kommende uke. Og nymåne er det ikke før trettendagen, men da får vi tro at vinteren kommer for fullt.

(26.12.2018)

Så ble det en slags hvit jul likevel, selv om det bare er et par centimeter snø. Temperaturen holder seg stort sett over frysepunktet, så snøen som kom i går kveld er det lite igjen av. Men det blir uansett ikke like mørkt når det er noe hvitt på marka.

(24.12.2018)

23. desember kalles tollesmessdagen etter den islandske biskopen Þorlákur Helgi Þórhallsson. Han var en myteomspunnet person, som man mente hadde utført flere undere, og fem år etter sin død ble han i 1198 utropt som helgen på Alltinget. Utenfor Island ble han dyrket på Færøyene, på Vestlandet og i Nord-Norge. Men paven i Roma godkjente ikke helgenstatusen før i 1984. Dette var også en merkedag: Dersom det vær uvær tollesmessdagen, ville det vare helt til kyndelsmess.

(23.12.2018)

Med unntak av perioden 16. august til 3. desember, har det vært rein på ulovlig innmarksbeite her på gården resten av året. Nå i desember kom det først en rein, så økte antallet til tre, og i dag var det fem reiner på innmarka. Den beste julegaven nissen kan komme hit med er å fjerne skadedyrene sine fra innmarka!

(22.12.2018)

I kirkekalenderen kalles dagen tomasmesse etter apostelen Tomas. Mer kjent er imidlertid betegnelsen vintersolverv, eller solsnu på dialekt. Dette er den korteste dagen i året, og med overskyet vær, hadde skumringen alt falt på da bildet til høyre ble tatt ved 13-tiden i ettermiddag. Nå kan man vente mildvær, og dersom det ikke var kakelinna som forårsaket mildværet i forrige uke, så er den vel ventende til helgen.

(21.12.2018)

I dag kom handelsgjødsla for kommende vekstsesong til gårds. Terminprisingen gjør det gunstig å kjøpe utenom sesong, og i tillegg er det viktig å få gjødsla i hus før årrskiftet slik at man kan få momsen tilbake etter et par måneder i stedet for å vente et år.

(20.12.2018)

Klarvær nå i mørketiden gir et helt spesielt lys. Det kan nesten se ut som om det er solskinn i Grytlandsfjellene, men det er den lave fargetemperaturen på himmellyset som gir rødstikk i bildet.

(19.12.2018)

Det er nå blitt så kaldt at det var på tide å sette ned telemåleren. Det er en ganske enkel innretning - et elektrikerrør som er blokkert i ene enden med en blank plastslange inni med venn tilsatt et blått stoff som blir blankt når det fryser. Så da er det bare å dra opp slangen og lese av på skalaen hvor langt ned vannet er frosset. Det er også avmerket for hver femte centimeter på den delen av røret som stikker opp slik at også snødybde kan registreres.

(18.12.2018)

Klarvær og nattefrost har fått veiene til å fryse til, og selv på engene er det nå et tynt telelag. Så kommer det snø nå, kan den bli liggende. Brøytestikkene ble satt ned forrige uke, så da gjenstår bare å montere snøfreseren på traktoren. Men det er imidlertid usikkert om kakelinna alt har vært. Normalt kommer dette mildværet nærmere jul, men været følger ikke lenger det som var normalen for bare noen år siden.

(17.12.2018)

I mørrketiden får nordhimmelen et rosa skjær den korte stunden det er dagslys. Selvsagt må det også være klarvær slik som i dag. Kanskje dette fenomenet skyldes iskrystaller oppe i stratosfæren som sprer det kortbølgede blå lyset?

(16.12.2018)

Det har vært lite uvær til nå i høst, og det som har vært, har kommet fra nordvest. Da er det smult i havna i Bryggestøa, så det har ikke vært prioritert å opp båtene som fisketuristene bruker i turistfiskesesongen. Men snart blir det nok vinter, med polare lavtrykk og sterk vind. Derfor blir nå båtene tatt i land og lagt i vinteropplag.

(15.12.2018)

Fem plussgrader både i går og i dag var nok til at det lille som var av snø på jordene smeltet. Så nå er det igjen barmark. Dersom den gamle regelen om at tredje snøen blir liggende fortsatt holder stikk, blir det neste snøfallet til vintersnø. Men både været og klimaet er ikke lenger hva det var, og hvit jul er ikke lenger noen selvfølge, selv ikke her oppe i sørhellingen av nordpolen.

(14.12.2018)

At det er en mildværsperiode før jul er eldre enn den menneskeskapte drivhuseffekten. Så vanlig var det, at perioden har fått et eget navn - kakelinna. Før meteorologene kom med snusfornuftige forklaringer, mente man at mildværet skyldtes at all julebaksten krevde ekstra fyring, derav det litt snodige navnet på mildværsperioden.

(13.12.2018)

Denne dagen ble kalt sjursmessdagen og ble regnet som den korteste av alle dagene. Da mente man at selv skjæra ikke ser forskjell på dag og natt. Hun forsover seg, og den som greier å vekke henne, skal bli vekket av henne hver morgen senere.

(12.12.2018)

Reinen som kom ned på innmarka for en uke siden, forsvant igjen. Men i stedet dukket en kollet rein opp, og den har beitet og tråkket rundt på innmarka siden. For det meste har den holdt seg på myra nedenfor fjøset hvor det har vært veldig bløtt og hvor jorda fortsatt ikke er skikkelig frosset.

(11.12.2018)

Det er nå bare to uker til julaften, og mange har forlengst startet juleforberedelsene. Det er uansett mindre arbeidskrevende enn før i tiden da alt av mat og drikke ble laget fra grunnen av. I "Nordens" primstavopptegnelser fra 1867 heter det om denne dagen: "Da skulde tilberedes Malt til Juleølet".

(10.12.2018)

Hurtigruten MS Nordlys passerte Elgsnes på sør kl. 09:27 i formiddag, i skarp rute fra Harstad til Risøyhamn. Nå i adventstiden er hurtigrutene ekstra lyssatt og pyntet til jul. Hurtigruten AS har i dag 11 skip i drift med daglige seilinger nord og sør. Men fra 2021 blir dette redusert til sju skip, mens sunnmørsbedriften Havila skal drifte de resterende fire skipene i det som framover skal hete Kystruten.

(09.12.2018)

Vanligvis dukker nordlyset opp utpå kvelden, men i dag var det ganske kraftig nordlys allerede ved 16-tiden i ettermiddag. KP-indeksen, som måler geomagnetisk aktivitet, var heller ikke spesielt høy. Og nordlyset var sterkest på nordvesthimmelen, selv om det normalt først blir synlig i øst. Men dette er vel bare nok et bevis på at nordlyset er ganske så uberegnelig.

(08.12.2018)

Gårdagens bilde ble tatt om lag 150 meter over havet, mens det ennå var sludd og regn i lavlandet. Men da det lysnet i dag, hadde naturen fått et vinterlig preg også i lavlandet. Bildet til høyre ble tatt i nærheten av Buberget og nedover mot Stormyra og gården.

(07.12.2018)

Gyrd Harstad er ansatt i Harstad og Kvæfjord kommuner for å få til økt aktivitet i skogbruket i kommunene. I dag var han her på Elgsnes og så på mulighetene for skogsveibygging og tynning av granfelt. Skogreisingen i Sør-Troms var betydelig på 50-, 60- og 70-tallet, og området vil om få år ha betydelige kvanta klar for avvirkning.

(06.12.2018)

Minusgradene i slutten av oktober og mildværet i november har fått selja til å tro at det er vår. Dermed springer gåsungene ut nå. Selja står vanligvis i blomst før blomstene om våren, så den er viktig for humlene i vårknipa. Til våren kan det derfor bli knagert for humlene om alle gåsungene fryser bort i løpet av vinteren.

(05.12.2018)

Sist sesong med ulovlig reinbeite på innmarka her på Elgsnes varte fra 14. november i fjor til 16. august i år. I går var den første skadereinen fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt tilbake på innmarka. Det er barmark, plussgrader og bløte jorder. Særlig bløtt er det oppe på Stormyra der reinen oppholdt seg i dag.

(04.12.2018)

Bildet til høyre viser Normangården på Raten med restene av brennevinskjelleren i forgrunnen. Brennevin var en viktig salgsvare på de nordlandske handelssteder, og det ble sagt at når fiskerne kom for å gjøre julhandel, hendte det at de ble skjenket fulle slik at de gikk på fylla til over nyttår mens kone og barn sultet hjemme. Fiskerne mente at det som var bygd på brennevin, ville forgå. Slik har det da også gått med storparten av de gamle handelsstedene i Nord-Norge.

(03.12.2018)

Bildet til høyre er tatt fra Jonsborg og oppover mot Gården og Storbakkan. Med plussgrader helt opp til 6,7 grader siste uke, har all snøen i lavlandet smeltet, og selv oppe i fjellet Elgen ovenfor gården er det nå lite snø igjen.

(02.12.2018)

De tyske okkupantene anla et kystartellerifort nede i Vester-Raten. Oppå muren på bildet stod brakka som de kalte Rheinland. Brakka ble brukt til kirkelige formål etter krigen, og ble da kalt Kjerkebrakka. Brakkelemmene ble deretter brukt som isolasjon i veggene på det første kapellet som ble innviet i 1961, men som ble påtent og brant ned i 1982.

(01.12.2018)