Kyrne er nå sluppet på et nytt beite nedenfor fjøset. Jordarten her er myr, så vanligvis brukes ikke området til håbeite. Etter den nedbørfattige sommeren vi har hatt, er imidlertid myra så tørr at tråkkskadene blir små.

(31.08.2002)

Et høstlig bilde fra St. Hans-hågen. Husene på Lyngmyra ses i forgrunnen, mens Aun og Stornes kan skimtes i det fjerne. Skodda ligger lavt i fjellene, og fargesjatteringer i gult, brunt og rødt gjør seg stadig mer gjeldende.

(30.08.2002)

Teiebæra, eller tegerbæra som den heter på dialekt, er stor og fin der det ikke har vært for tørt. Selv om bærene er spiselige, er de ikke like ettertraktet som slektningene molte og bringebær.

(29.08.2002)

Før i tiden, da hvitmaling var kostbar, var det vanlig å bare male fronten av våningshuset hvit, mens baksiden enten var rødmalt eller ikke malt i det hele tatt. Et minne om dette har vi fortsatt på Hågen hvor eierne har tatt vare på den gamle skikken.

(28.08.2002)

Skonnerten Anna Rogde går stadig forbi Elgsnes på sine mange turer med turister og andre som ønsker et spesielt arrangement. Skuta har i motsetning til nåtidens paragrafbåter vakre linjer. Bare så synd at man ikke heiser seil, men i tide og utide bruker det som skulle være en hjelpemotor.

(27.08.2002)

Tarmgrønske er den mest vanlige av grønnalgene. Den er ugrenet, kan ha forskjellig bredde og blir 10 - 30 cm lang. Arten tåler ulik saltholdighet og vokser derfor både i fjærepytter og som her på steiner nederst i fjæra.

(26.08.2002)

I dag var snuplassen på veienden full av biler. I tillegg stod det biler på avkjørsler og sågar i enga. De fleste som bruker Elgsnes som utfartssted, oppfører seg skikkelig; men stadig er det noen som tar seg til rette på en måte som de ikke ville drømt om å gjøre hjemme.

(25.08.2002)

Tidlig morgen, med skodde i Grytlandsfjellene og dogg på engene. Toppsundet ligger speilblankt, og de eneste lydene som høres er måsen som prater om at silda er kommet og duren fra hurtigruta som går forbi på nord.

(24.08.2002)

Fra gammelt av het det at når hundedagene går inn med sol, skal de gå ut med regn. I år stemmer heller ikke dette værmerket. 23. august er siste hundedagen, og hundemåneden slutter som den begynte - med sol og finvær.

(23.08.2002)

Storåkeren består av skarp sandjord. På grunn av forsommertørken måtte vi slå særlig tidlig. Nå har vi høstet en gang til, og dersom varmen fortsetter, blir vi kanskje nødt til å slå for tredje gang. Aldri så man slik en sommer!

(22.08.2002)

Rognebæra er moden, som alt annet i år tidligere enn normalt. I fjor begynte den å bli rød i midten av september. Med årets store forekomster av ville bær har ikke fuglene estimert hagebær som rips og bringebær.

(21.08.2002)

Hundedagene begynner å nærme seg slutten, og da skal havet ha renset seg i følge tradisjonen. Blant det som driver i land nå er mengder av maneter. Det er røde og blå brennmaneter eller kobbespye som den kalles på nordnorsk, og glassmaneter som på bildet.

(20.08.2002)

Skogen begynner å gulne, også dette tidligere enn vanlig. Grunnen er trolig en kombinasjon av tørke og angrep fra såvel sopp som insekter. Uansett hva gulfargen skyldes, minner den oss om at en uvanlig tørr og etter manges mening fin sommer er på hell.

(19.08.2002)

I kveld har vi en mild og fuktig vind av kulings styrke fra sørvest mens små mørke skyer driver over himmelen. Kort sagt: Alle værtegn tyder på at det blir regn når vinden løyer.

(18.08.2002)

Tyttebæra begynner å bli moden, også den en god del tidligere enn normalt. Dette året har all plantevekst vært unormalt tidlig, ikke bare her, men over hele landet. Det skal bil spennende å se om dette er et engangstilfelle, eller om vi må forholde oss til langsiktige klimaendringer.

(17.08.2002)

Bildet til høyre viser den største steinen i fjæra her på Elgsnesvågen. Den blir derfor kalt Storsteinen. For lenge siden, da det ennå var flere barn her på gården, konkurrerte barna om å klatre opp på denne steinen.

(16.08.2002)

Leddsneglen til høyre kalles grå skallus. Den finnes på svaberg, steiner og skjell der den suger seg fast med den store ovale foten. Den avbildede skallusa ble funnet på en stein under vanlig lavvannsnivå.

(15.08.2002)

Tangsprellen er en liten fisk som ikke blir lengre enn 20 centimeter. Den lever på grunt vann og ofte helt oppe i fjæra hvor den er relativt lett å finne når man løfter på steiner. De glinsende, svarte flekkene langs roten av ryggfinnen er artsspesifikke, og gjør det enkelt å vite at det er en tangsprell man har funnet.

(14.08.2002)

Kråkebollene ser ganske fryktinngytende ut med sine mange pigger. Det er imidlertid ikke piggene som skaper problemer i økosamfunnene under havflaten, men derimot det store antallet og den glupske apetitten på tang og tare, jfr. gårdagens kommentar.

(13.08.2002)

Slik ser det ut ned mot og under laveste lavvann. Normalt skulle det her ha vært en frodig skog av tang og tare, men kråkebollene har ete opp all vegetasjonen slik at fjæra ser ut som en ørken. Dette skjer ikke bare her på Elgsnes, men er vanlig langs store deler av kysten.

(12.08.2002)

Nydelig vær med sol fra skyfri himmel. Temperaturen er heller ikke så høy at den er plagsom for kyrne på beite.

(11.08.2002)

Sola går nå ned bak Andøya to timer før midnatt. Men fortsatt er kveldene lange og lyse når det er klarvær som i kveld.

(10.08.2002)

Karve er en eldgammel medisin- og krydderplante. Den er funnet i utgravninger fra steinalderen, i egyptiske gravkamre og langs Silkeveien. Karve har fått sitt norske navn fra karawyan, som er det arabiske ordet for frø. I folketroen ble planten tillagt magiske egenskaper: Den gav beskyttelse mot hekser, og var kjent som ingrediens i elskovsdrikker.

(09.08.2002)

Nattlyset blir stadig svakere, og veilys og utelys som er styrt av fotoceller slås på en kort stund midt på natten. Men fram til høstjevndøgn 21. september vil det fortsatt være slik at daglengden øker med økende breddegrad på den nordlige halvkule og avtar på den sørlige. Etter høstjevndøgn blir derimot dagen kortere etterhvert som du reiser nordover.

(08.08.2002)

Ripsbæra begynner å modnes, mens den første bringebæra alt er plukket. Dette er uvanlig tidlig i forhold til et normalår. Sammenligner vi med sommeren 2001 som var kald og våt, er bærmodningen i år nesten en måned tidligere.

(07.08.2002)

Mellom Kvanthågen og Kvitberget ligger ei myr med et dypt vannhull midt i. En gang i tiden skal et føll ha falt nedi og druknet. Historien er bevart fordi hullet har fått navnet Føllvatnet.

(06.08.2002)

Høyt oppe på Kvitberget ligger en stein på flerfoldige tonn. Den er åpenbart fraktet dit, men ikke med menneskemakt. Ikke rart at den har satt fantasien i sving hos folk før oss. Konklusjonen ble at bare troll kunne gjøre slikt. Derfor kalles den Trollsteinen. I vår snusfornuftige tidsalder vil vi hevde at steinen kom med isen. Så får barna heller tro på Hollywoods fantasifigurer enn på våre hjemlige troll.

(05.08.2002)

Det merkes at sola går under horisonten ved midnatt. Tussmørket kommer sigende når det er overskyet, og landskapet får den karakteristiske blåfargen som minner oss om at sommeren er på hell.

(04.08.2002)

Mens kalver og kviger er ute, passer det å vaske ungdyrbingene. Selv om veggene har en glatt overflate, må det både kraftig vaskemiddel og skikkelig trykk til for å få vekk all møkka. På bildet er Roy i sving med høytrykksvaskeren.

(03.08.2002)

Av hensyn til kvotetilpassing og for å produsere mer melk om sommeren mens den er bra betalt, har vi i stor grad gått over fra høst- til vårkalving. Kalvene blir for små til å gå ute hele sommeren, og vi har derfor laget en innhegning like utenfor fjøset hvor de kan være om dagen. Om kvelden tas kalvene inn i fjøset igjen der de får kraftfôr og melk.

(02.08.2002)

Oppe under Elgen og nedenfor Storura ligger ei svær steinblokk. Den er nå mye forvitret, men har sikkert en gang i tiden vært imponerende. Man forestilte seg at steinen var et hulderhus, i følge folketradisjonen skal man sågar ha sett ei kjerring stå og vaske klær utenfor huset. Steinen kalles den dag i dag Huldersteinen.

(01.08.2002)