Nr.
Navn Forklaring
1
Adavannet Like nedenfor der Nyveien krysser grensen mellom bnr. 2 og 3, går det ei stikkrenne gjennom veien. Der vannet renner inn i stikkrenna, blir det lett hulrom under snøsmelting. Som liten gutt falt Tore gjennom snøen her og ble stående fast. Elin sprang da hjem og varslet foreldrene om at "Tore står i Adavannet" (uttales Adavainne), som da var en sammentrekning av navnet til naboen Andrea, som bodde på bnr. 3, og vannet.
2
Andreagjerdet Utmarkgjerdet mellom innmarka på bnr. 3 og utmarka, fra Skjellberget til grensen mot innmarka på bnr. 4, og fra midt for Myra vestom Nylandshågen til havet sør om Landkonvika ble kalt Andreagjerdet etter Andrea Hartvigsen (1893 - 1970). Denne gjerdestrekningen er fortsatt utmarkgjerde på gården.
3
Andreasommarfjøsen Sommerfjøset på bnr. 3 ble kalt Andreasommarfjøsen etter Andrea Hartvigsen (1893 - 1970) som var den siste som melket kyr her. Etter at melkeproduksjonen på dette bruket var opphørt på slutten av 1950-tallet, stod sommerfjøset tomt og til nedfalls til det ble revet og bordene brukt til å stabilisere grøftebunnen da vestre del av Stormyra ble grøftet i 1987. Se også Bertelsommarfjøsen.
4
Andreastua Andrea Hartvigsen (1893 - 1970) var den siste som bodde fast i våningshuset på bnr. 3. Huset ble kalt Andreastua etter henne. Huset er nå mye forfalt. Se også navnet Bertelstua.
5
Anton Ribes vei Hvem Anton Ribe var, vites ikke. Men han må ha vært usedvanlig upraktisk anlagt, for uttrykket "et Anton Ribes anlegg" ble brukt for å karakterisere særlig håpløse eller uløselige oppgaver. Så da Tore Ruud på 1980-tallet begynte å bygge skogsvei opp gjennom ura ovenfor kirkegården, ble dette karakterisert som et Anton Ribes anlegg. Veiprosjektet ble gjennomført, men veien ble hetende Anton Ribes vei.
6
Atlanteren Mellom Jonsborg og berget ovenfor Landkonvika var det et område der vannet ikke fikk utløp. Derfor stod det vann her, særlig høst og vår. På begynnelsen av 1900-tallet, da mange fra Elgsnes utvandret til Amerika, lekte barna med fjølbåtene sine her. Dammen ble til Atlanterhavet, og fjølbåtene til Amerika-dampere. Dammen ble derfor kalt Atlanteren. Da Jonsborg ble fulldyrket på slutten av 1970-tallet, ble det lagt drensgrøft ned til Steinsletta, så nå er Atlanteren tørket ut.
7
Aunveien Veien fra Elgsnes til Aun ble ofte kalt Aunveien av folket på Elgsnes. Tilsvarende kalte auningene den for Elgsnesveien. Etter at det ble bygd vei over Aunfjellet, har denne veien overtatt navnet Aunveien.
8
Austermyra Austermyra var den delen av myra nedenfor husene på Storbakkan som lå på østsiden av Sjyveien. Denne veien er nå fjernet, så fellesnavnet Myra vil nok bli rådende i framtiden.
9
Bautasteinhågen Nedenfor Hans Egedes Minne er det en haug. Her ble det oppdaget to bautasteiner som var nedgrodd i lyngen da traséen til høyspentlinja ble ryddet i 1956. Senere fikk Edvard Ruud (1907 - 2001) i samarbeid med Tromsø museum reist steinene. Haugen ble da hetende Bautasteinhågen.
10
Bekkhuset Øst for Gårdshågen og på sørsiden av Gårdsveien var det satt opp et lite hus over Gårdsbekken. Inni var det laget en fordypning i bekken slik at det alltid var et vannreservoar der. En stokk gikk fra rafte til rafte under taket i bekkhuset. Fra denne gikk det tau som holdt melkespannene som ble avkjølt i bekken. Se også Elvehuset.
11
Bertelfjøsen Fjøset på bnr. 3 ble kalt Bertelfjøsen etter Bertel Ursin Hartvigsen (1804 - 1878). Fjøset stod til nedfalls, og ble revet på 1980-tallet.
12
Bertelmarka Bertelmarka er innmarka på bnr. 3 mellom bnr. 2 og 4, samt sør for Marilund og nord for utmarksgjerdet. Markestykket har navn etter en tidligere eier, Bertel Hartvigsen (1858 - 1934). I dag er dette markestykket slått sammen med deler av Minefeltet på bnr. 2 under skiftenavnet Bertelmarka.
13
Bertelnaustet Bertelnaustet har navn etter Bertel Hartvigsen (1858 - 1934). Dette er et annet navn på Oppsettnaustet, se dette.
14
Bertelsommarfjøsen Sommerfjøset på bnr. 3 ble kalt Bertelsommarfjøsen etter Bertel Hartvigsen (1858 - 1934). Se også Andreasommarfjøsen.
15
Bertelstua Bertel Ursin Hartvigsen (1804 - 1878) bygde nytt våningshus på bnr. 3. Huset ble derfor kalt Bertelstua etter han. Huset står fortsatt der, men er nå mye forfalt Se også Andreastua som er et nyere navn på samme huset.
16
Bertelåkeren Bertelåkeren ligger på bnr. 3 nedenfor Gårdshågen og mellom grensene til bnr. 2 og 4. Forklaring på første ledd i navnet finnes under Bertelmarka.
17
Bjørnegrava Innerst i Høgebakkan, ovenfor Botnbekkmyra og like ved Mølnelva, er det gravd ei grop i terrenget. Denne er blitt kalt Bjørnegrava. Annen informasjon om at det har vært ei bjørnegrav, finnes imidlertid ikke.
18
Blautmyra På platået ovenfor Hans Vadel-sletta ligger Blautmyra. Det gikk en kjørevei over myra, men denne veien kunne bare brukes når det var skikkelig tele i marka, for myra var så bløt at det var umulig å komme over med hest resten av året. Grunnen til dette var en bergrygg på nedsiden som hindret utløp for vannet. Da Anton Ribes vei ble bygget over myra, ble det gravd ei dyp veigrøft og sprengt avløp for vannet. Dermed er ikke myra like bløt som før.
19
Blåbærhågen Blåbærhågen ligger på vestsiden av Skarveien, fra Feltkjøkkenet og oppover mot Litjebakkan. Særlig i østhelningen av haugen er det stor fin blåbær som er en sannsynlig forklaring på navnesettingen.
20
Blåbærhågsletta Blåbærhågsletta ligger nord for Blåbærhågen. Her hadde tyskerne flere bygninger under krigen. Se Feltkjøkkenet, Ishuset, Potetkjellaren ved Feltkjøkkenet og Wirtschaftsbaracke.
21
Borgstua Ordet borgstue betydde opprinnelig dagligstua i ei borg, men ble etter hvert navnet på huset det tjenestefolket på større gårder bodde. Borgstua (uttales Bårstua) på Raten ble ikke bare brukt av tjenestefolket, men var også tingstue mens Ytre Elgsnes var tingsted i Sands tinglag. Da Edvard Ruud senior kjøpte halvparten av jordveien som tilhørte handelsstedet på konkursen i 1881, fulgte Borgstua, Vedskjåen og Notnaustet med i handelen. Borgstua ble ført opp som våningshus på Storbakkan. Huset ble påbygd på 1930-tallet og i 1962, og står fortsatt på stedet.
22
Botnbekken Navnet er ikke i bruk, men siden myra bekken renner gjennom heter Botnbekkmyra, har nok dette vært et eldre navn på Mølnelva. Botnbekken kan ha fått navnet fordi den kommer ned ei bratt li som danner en botn mellom Mølnhågen og Skarhågen. Det finnes også en muntlig overlevering fra begynnelsen av 1900-tallet om at "de gamle sa Bottolfbekken". I så fall har bekken trolig hatt navn etter en som bodde ved bekken. Både området mellom kapellet og Mølnelva og området på sørsiden av bekken på flata ned mot havet kan ha vært dyrket tidligere. Se også navnet Mølnelva.
23
Botnbekkmyra Navnet er avledet av Botnbekken, se dette navnet. Myra ligger mellom Høgebakkan og Geitberget. Mølnelva renner gjennom myra. I en skylddelingsforretning fra 1883 nevnes Bottolfbækmyren, se Botnbekken.
24
Botnbekkmyrveien Dette var en kjørevei på vestsiden av Mølnelva fra Aunveien til Botnbekkmyra.
25
Brattberget Nord for Verselbakkan går berget bratt opp fra dyrkamarka på Løngmyra. Dette berget kalles Brattberget.
26
Brennevinskjellaren Under Rullskjåen på Raten var Brennevinskjellaren. Som navnet tilsier, var det her brennevinet på handelsstedet ble oppbevart. Derfor var det gitter foran vinduet. Rester av kjellermuren er fortsatt synlig ovenfor bakken der Løngmyrveien går ned til Løngmyrbergan.
27
Brua på Botnbekkmyra For å få ut vannet fra dammene nordligst på Botnbekkmyra, måtte det lages grøft gjennom Stremmeln. Den ble dekket med planker og bord såpass at det ble mulig å kjøre over med hest og vogn.
28
Brunen på Hestenhøgden Hestenhøgden er relativt flat oppå, men derfra går terrenget bratt ned. Kanten mellom det flate og det bratte terrenget kalles Brunen (uttales Brun'n) på Hestenhøgden. Se også Hestenhøgden.
29
Brygga Oppå berget og inntil Masterhågen på sørøstsiden av denne stod brygga på handelsstedet. Den er for lengst borte, bare navnet Bryggestøa minner om at det en gang var ei brygge her. I følge tradisjonen blåste brygga på havet etter at ei finnkjerring ble nektet husrom på handelsstedet. Finnegann sa folk. Senere ble det bygd ei mindre brygge her. Den ble trolig solgt rundt 1914.
30
Bryggestøa Støa på sørøstsiden av Masterhågen på Raten kalles Bryggestøa. Se også Brygga.
31
Brønnhuset Det var hus over de fleste brønnene på gården. Mest vanlig var et lite hus med vegger som skrådde mot hverandre slik at det ikke var behov for tak. Skikkelige hus med tak var det bare over Nerbrønnen og Øverbrønnen på Storbakkan og over Krestenbrønnen på Hågen. Sistnevnte var skikkelig gammelt med torvtak. Det ble revet på 1970-tallet. De to andre ble revet da det ble bygd nytt fjøs på Storbakkan først på 1980-tallet. I dag er det brønnhus av den enkle typen uten tak over Innerbrønnen og Heimebrønnen på Løngmyra, over brønnen nordvest for huset på Hågen og over Mekkalbrønnen i Gården.
32
Bua i Oppsetta Bua i Oppsetta er det lille naustet som tilhører bnr. 4. og er plassert inntil grensen mot Vesterteigen på bnr. 3.
33
Bua på Løngmyra Rett ovenfor Losnedalstøa finner vi Bua på Løngmyra, ikke stor nok for en båt, men tilstrekkelig til å oppbevare garn, line og andre fiskeredskaper.
34
Bua på Raten Da Skjåen på Raten ble revet en gang på 1970-tallet, ble det satt opp et tilbygg på nordsiden av Ratenaustet. Dette tilbygget kalles Bua.
35
Buberget Buberget er berget sør for Stormyra som skiller Litjebakkan fra Bubergsletta. Her har det nok ikke bodd folk, så bu må ha en annen betydning. Fra gammelt av måtte man jage kyrne over Buberget når de skulle på beite. Ordet bu kan også bety buskap, så kanskje er dette den mest sannsynlige forklaringen.
36
Bubergsletta Bubergsletta er sletta mellom Buberget og Storhågen. Området ble dyrket på 1980-tallet og skiftet har fått navnet Bubergsletta.
37
Bubergslåka Bubergslåka er den lille slåka som går oppover på østsiden av Buberget.
38
Bubergveien Bubergveien er veien fra Storhågen til Skarveien. Da Forsvaret bygde radarstasjon på Nonshågen i 1953, ble det bygd anleggsvei fra Nyveien ved Storhågen og opp til Nonshågen. Da Bubergsletta og og den delen av Litjebakkan som ligger på bnr. 2, ble dyrket opp på 1980-tallet, ble denne veien fjernet.
39
Bunkersan Bunkersan blir brukt som samlebegrep på bunkerne som stod igjen etter Wehrmachts festningsverker, men kanskje særlig om konsentrasjonen av bunkere nede i Vester-Raten.
40
Bygdeborga På Nonshågen var det ei bygdeborg, trolig helt tilbake til folkevandringstid (400 - 600 e.Kr.). Helt fram til andre verdenskrig var det synlige rester av ringmuren. Under andre verdenskrig hadde tyskerne en peilestasjon her, og da ble disse restene av bygdeborga ødelagt. Se også Nonshågen.
41
Dalen Dalen er en liten forsenkning i terrenget ved nordøstenden av Storhågen.
42
Damman Egentlig er ikke dette et egennavn, men de dype torvdammene på Stormyra var farlige både for folk og fe, så Damman ble et samlenavn for dammene på Stormyra.
43
Demninga i Mølnelva Hans Wang (1750 - 1824) lot demme opp Botnbekken slik at det ble mulig å anlegge ei flomkvern i bekken som fra da av er blitt kalt Mølnelva. Demningen lå i nedre kant av Botnbekkmyra, og fortsatt er restene av den synlig i terrenget.
44
Diket Ovenfor Litjestormyrkjerran, på sørsiden av utmarksgjerdet, var det dårlig utløp for vannet som kom fra Stormyra. Det ble derfor ganske gjørmete ettersom kyrne gikk forbi her to ganger om dagen. Og bedre ble det ikke av at kyrne har for vane å gjøre fra seg straks de blir våte på føttene. Ofte var gjørma så dyp at kyrne dro jurene nedi. Og den som skulle jage kyrne, måtte gå omveier for å komme seg tørrskodd forbi. Nå er området dyrket opp og en del av skiftet Stormyra Øst.
45
Djupedalen Dette er den dype dalen på østsiden av Marnåsmyra og vest for Djupedalshågen og Øvste Djupedalshågen.
46
Djupedalselva Djupedalselva er bekken som renner gjennom Djupedalen. Det finnes flere eksempler på at betegnelsen elv er brukt på bekker her på Elgsnes.
47
Djupedalshågen Djupedalshågen er haugen på østsiden av Djupedalen og nedenfor Anton Ribes vei. Se også Øvste Djupedalshågen.
48
Djupedalshågsletta Sletta mellom Djupedalshågen og Øvste Djupedalshågen ble kalt Djupedalshågsletta. Jordsmonnet på sletta er karrig, så her vokser det bare små krongelbjørk. Når sletta likevel har fått navn, skyldes det at dette var det mest vanlige stedet for kyrne å legge seg når de ikke kom hjem til kvelds, eller la seg borte som man sa.
49
Djupedalsmyra Djupedalsmyra er myra nede i Djupedalen.
50
Djupedalsveien Djupedalsveien var forlengelsen av både Høgebakkveien og Edevartveien. Den gikk første stykket på vestsiden av Djupedalen, krysset så Djupedalselva og fortsatte oppover på andre siden i sørøstlig retning. Anton Ribes vei følger stort sett samme trasé.
51
Durmålshytta I 1964 ble det skilt ut ei hyttetomt fra bnr. 1 på østsiden av sommerfjøsveien på Durmålstuva. Eiendommen, bnr. 10, kalles i skjøtet for Durmålshytta. Her bygde Håkon Gabrielsen ei hytte som naturlig nok kalles nettopp Durmålshytta.
52
Durmålstuva Durmålstuva var trolig det opprinnelige navnet på Durmålstuvhågen, men ble etter hvert tatt i bruk som navn på området. I dag er sommerfjøsveien over Durmålstuva lagt om slik at den går ned til Nyveien på sørsiden av Durmålstuvhågen og Torveberget. Dyrkamarka på Durmålstuva er derfor delt i to skifter, Nord-Durmålstuva og Sør-Durmålstuva.
53
Durmålstuvhågen Det opprinnelige navnet var trolig Durmålstuva, da haugen har form som ei tuve, men da dette navnet etter hvert ble tatt i bruk som et samlebegrep for et større område, ble ordet hågen føyd til. Durmål er samme ordet som dugurd (norrønt dagverðr) som betyr dagmåltid, et måltid som særlig i onnetider ble spist mellom frokost og middag og da som regel ved titiden. Men her på Elgsnes har det ikke vært noen kjent bebyggelse der sola har stått over Durmålsstuvhågen kl. 10. Tar man utgangspunkt i at folkene som satte navn på haugen bodde på Gårdshågen, stod sola sett derfra over Durmålstuvhågen cirka kl. 08:30. Men sett i forhold til at det var middag kl. 12, jfr. Middagstinden, og at det i middelalderen ikke var vanlig med så mange måltider, er det ikke usannsynlig at man spiste durmål på denne tiden.
54
Durmålstuvsletta Durmålstuvsletta er sletta nord for Durmålstuvhågen. Se også Nord-Durmålstuva.
55
Durmålstuvveien Durmålstuvveien er et av navnene på veien fra Ratesommarfjøsen til Hågen. Se også Ratesommarfjsveien.
56
Durmålstuvåkeren Durmålstuvåkeren er som navnet tilsier, åkeren på Durmålstuva. Den lå på Nord-Durmålstuva, vest for der Durmålshytta i dag ligger. Her ble det dyrket potet til et stykke inn på 1970-tallet. Tidligere ble det også dyrket korn på Durmålstuva, men da kanskje helst på den sørvendte Sør-Durmålstuva. I 1825 opplyses det i en utskiftingsforretning at Durmaalstueageren er på 4140 ¾ # alen, det vil si vel 1,6 daa.
57
Ebergplassen Ebergplassen var en husmannsplass under bnr. 1, sørvest for bebyggelsen på Raten, og mellom Rateskogen og Gårdsveien. Plassen fikk navn etter Kristian Eberg Hartvigsen (1819 - 1900) fra bnr. 3 som bygde her omkring 1860. Se også Hans Peder-plassen og Stenhaug.
58
Edvartveien Edvartveien hadde navn etter Edvard Ruud senior (1854 - 1932) som grov ut en skråvei opp ei bratt li nedenfor Djupedalen slik at det var mulig å komme fram med hest og slede der. I dag følger Anton Ribes vei samme trasé, så det finnes ikke lenger spor etter den gamle kjøreveien.
59
Edvartnaustet Da Edvard Ruud senior (1854 - 1932) kjøpte halvparten av jordveien som tilhørte handelsstedet under auksjonen i 1881, fulgte blant annet Notnaustet med. Det ble derfor flyttet til den utskilte eiendommen bnr. 2, og ført opp igjen nær grensen mot bnr. 3. For å få materialer til å bygge sommerfjøs, gjorde Edvard Ruud senior naustet litt kortere, og laget i stedet et utbygg i røstet slik at han fikk inn fembøringen. Naustet hadde torvtak, og etter at syllstokken råtnet bort, seg det mer og mer over, til det falt ned tidlig på 1990-tallet. Naustet ble kalt Edvartnaustet.
60
Elgaksla Elgaksla er vestkanten av Elgen fra Koven og opp til Middagstinden. Se også Hovmannstiaksla.
61
Elgbekken Elgbekken er en kilde som springer ut ved fjellfoten og renner gjennom Elgemyran og Strupen, og kommer ned til havet nedenfor Slåttebakkan. Se også Kvilarbekken.
62
Elgejuren I en utskiftingsforretning fra 1842 nevnes Elgejuren som den innerste pynt av Elgen. Navnet er ikke kjent fra andre kilder, og er heller ikke i bruk i dag.
63
Elgemannen Elgemannen er en formasjon som stikker ut oppe i Elgen et stykke innenfor Storura. I folkefantasien ble dette til et troll som ikke hadde kommet seg inn i fjellet før soloppgang, og som derfor var blitt til stein. Elgemannen ble en del av eventyret om Senjamannen og Kvæfjordmøya.
64
Elgemyran Elgemyran er en fellesbetegnelse på myrene som ligger ved foten av Elgen mellom Kvanthågen og Kvitberget.
65
Elgen Elgen er den mest markante fjellformasjonen på Elgsneshalvøya. Fjellet har gitt navn til gårdene Ytre og Indre Elgsnes og mange avledede former. Det er blitt hevdet at fjellet har fått sitt navn fordi det ligner en liggende elg sett fra havet.
66
Elgflågan Elgflågan er de bratte bergene oppe i Elgen oppom Storura. Når man skulle gå ned fra Elgen gjennom Storura, var det viktig at man gikk ned på rett sted, slik at man ikke havnet nedi de stupbratte områdene. Når man var kommet nedenfor kanten av Elgen, pleide man å følge en sausti på skrå nedover rett under Elgflågan. Nå ferdes det verken mennesker eller husdyr her, så det er ingen sti her lenger, bare villnis.
67
Elgheim Elgheim var navnet på ungdomshuset, se dette navnet.
68
Elgsnes Gårdsnavnet Elgsnes brukes om gårdene Ytre og Indre Elgsnes. Ytre Elgsnes som ligger nord for fjellet Elgen, er bebodd, mens Indre Elgsnes på sørvestsiden av fjellet ble fraflyttet på 1960-tallet. I beskrivelsene her brukes stort sett betegnelsen Elgsnes om Ytre Elgsnes, mens Indre Elgsnes alltid skrives fullt ut.
69
Elgsneshalvøya Elgsneshalvøya er halvøya som stikker ut mellom Toppsundet i nordøst og Kasfjorden, Kvæfjorden og Andfjorden i sørvest og vest.
70
Elgsneslandet Elgsneslandet (uttales Ællsnesslane) er en fellesbetegnelse på området fra Hestenvika til Skjellet. Som regel ble uttrykket bare brukt om sonen fra stranda til bakken ovenfor veien.
71
Elgsnesmarka I vid forstand er dette utmarka på Elgsnes, men mest blir nok begrepet brukt om de fruktbare områdene innover mot Aun, trolig fordi det her var mest vedhogst, leting av husdyr og annen aktivitet. Av skriftlige kilder fra 1700-tallet heter det at samer "tilholder over Elgsnesmarchen", og vi vet at de bodde både på østsiden og vestsiden av halvøya, så den gang brukte man tydeligvis den brede betydningen av begrepet.
72
Elgsnesodden Elgsnesodden er ikke et helt presist begrep, ettersom det å svinge rundt Elgsnesodden avhenger litt av hvilken vei man kommer fra. Men mest vanlig er det vel å bruke dette begrepet om ytterste pynten av Rateneset.
73
Elgsnessanden Elgsnessanden (uttales Ællsnessaajn'n) er sandfjæra fra Oppsetta til Ratebergan. Lokalt brukes mest kortfornen Sanden, se denne. Se også Silsanden.
74
Elgsnesvågen Elgsnesvågen er den hesteskoformede bukta som ligger mellom Rateneset og Vester-Raten. Kortformen Vågen brukes oftest lokalt.
75
Elgtuva Elgtuva er den tueformede haugen innerst på Elgen.
76
Elgvarden På det høyeste punktet på Elgen var det en stor varde. Ved denne varden pleide ungdommene fra Aun- og Elgsnes-gårdene å samles i årene før krigen. Inne i varden lå det helt til slutten av 1960-tallet en blikkboks med håndskrevne beretninger fra disse samlingene og med deltakernes underskrifter. Men så fant noen ut at man skulle ha et trigonometrisk punkt akkurat der varden stod, så man rev ned varden og satte opp et merke i stedet. Dermed forsvant også alle gamle og nye beretninger om fjellturer til toppen av Elgen.
77
Elinhyttetomta Da Tore Ruud fikk skjøte på farsgården, bnr. 2, var det et vilkår at hans søsken skulle ha rett til å få fradelt hver sin hyttetomt. Elin har fått hyttetomt på Durmålstuvhågen og deler av Torveberget. Tomta har bnr. 13.
78
Elva I en utskiftingsforretning fra 1826 heter det: "Grænseskjellet blev da bestemt fra Fjæren opefter Elven til den østre Haug, av Hjemmemyren hvor Elven ender." Også her har man altså brukt navnet elv på en liten bekk. Se Gårdsbekken.
79
Elvebakken Elvebakken er bakken fra Elvehuset og opp til husene på Gårdshågen. Dette var en liten bratt kneik som kunne være farlig når det var glatt. En gang var Edvard Ruud (1907 - 2001) nede i Gården med hest og vogn. Det var barfrost, og bakken var steinhard. På veien ned Elvebakken sklei hesten Vesle og ble liggende fastklemt på siden mellom skjækene. Men Vesle var en klok og rolig hest, den lå helt stille og skjønte at den fikk hjelp. Bukgjorda var så stram at det var umulig å få den opp, den måtte skjæres av med kniv. Så kunne greiet tas av, og Vesle kom seg på føttene igjen.
80
Elvedalen Ovenfor Bekkhuset hadde Gårdsbekken gravd ut et bekkefar i sanden som ble kalt Elvedalen. På begynnelsen av 1990-tallet ble bekken lagt i rør, og forsenkningen ble fylt opp med massene som var tatt ut da nyfjøset på Storbakkan ble bygd.
81
Elvehuset Elvehuset er det samme som Bekkhuset, se dette.
82
Feltkjøkkenet Et stykke ovenfor Gårdssommarfjøsan anla de tyske okkupantene en brakkeleir. Brakkene ble revet etter krigen, men feltkjøkkenet som var bygd av fyllingsverk, ble stående. Av dette bygget er nå bare en haug murstein igjen, men området kalles fortsatt Feltkjøkkenet. Se også Küche og Blåbærhågsletta.
83
Fe-resta Etter at det ble veiforbindelse over Aunfjellet i 1974, var det ikke lenger aktuelt å ha port over Nyveien. Det ble derfor anlagt fe-rist over veien i øverkant av Torveberget. Etter hvert som det ble dyrket opp nye områder, ble det uhensiktsmessig å ha fe-rista her, med lange gjerder på begge sider av veien, og en blindvei for husdyr på utmarksbeite, noe som kunne skape problemer både for trafikken og for husdyrene. Fe-rista ble derfor flyttet til Storhågen på slutten av 1980-tallet.
84
Feskenaustet Feskenaustet var det sørligste av de to naustene som stod nedenfor hovedbygningen på Raten og ovenfor Ratestøa. Mens Trannaustet ble solgt på auksjon, ble Feskenaustet stående til det var i så dårlig forfatning at det ble revet på slutten av 1950-tallet. Materialer fra Feskenaustet ble brukt til å bygge det naustet som står der i dag, se Ratenaustet.
85
Feskeskjåen Feskeskjåen på Raten stod oppå Ratebergan sør for Feskenaustet. Trolig ble den revet på begynnelsen av 1900-tallet, men fortsatt på 1950-tallet lå det et par syllstokker igjen som viste hvor den hadde stått. Nå er det fylt opp med stein her, så tomta er ikke synlig lenger.
86
Finnalteret Dette navnet er nok laget i en kristen kontekst, da det var helt andre guder samene på Slåttebakkan tilbad ved denne offersteinen som ligger innenfor og nedenfor Slåttebakkan, omtrent der høyspentlinja går i dag.
87
Finnefjæra Finnefjæra ligger mellom Russeveien og Johannes Olsa-odden. I klipa ovenfor skal det en gang ha bodd en same. Kanskje var det Erik Monsøn som på midten av 1700-tallet ble anvist boplass på Elgsnes for, som det het, "at søge sit Brød ved sin Udror".
88
Finnevika Der kystlinja mot Toppsundet bøyer fra nordvestlig til nordlig retning ligger Finnevika. Her er det også tufter, så trolig har vika hatt samisk bosetting en gang i tiden. Barnelogikken om at navnet henger sammen med at man kan finne mye rekved og andre gjenstander i fjæra her, stemmer nok ikke.
89
Finnevikbergan Finnevikbergan er de steile bergene på nordsiden av Finnevika. Her er det bratt og farlig for bufe. Se også Nekkolinahållet.
90
Finnevikhågen Finnevikhågen ligger ovenfor Finnevika på nordøstsiden av Russeleiren.
91
Finneviksletta Finneviksletta ligger mellom Litjefinnevikhågen og Mølnelva. Den ble dyrket opp på 1980-tallet, og skiftet har navnet Finneviksletta.
92
Finnhållet Finnhållet er ei klipe i berget med store steiner, beliggende mellom Litjeskjæret og Korsbergan.
93
Finnhållhågen Finnhållhågen er haugen ovenfor Finnhållet.
94
Finnkjerka Finnkjerka ligger mellom Feltkjøkkenet og Litjeskjæret. Dette er et klippeframspring med steile sider. Fra havet vises Finnkjerka som et tydelig trappetrinn i terrenget. En grunn til at navnet er bevart, er nok at Vadskinnaksla i Finnkjerka er ei av médene for Sørbøen. Finnkjerka har utvilsomt vært et samisk offersted, selv om kjerka nok beror på en norsk misforståelse. Det samiske ordet geargi betyr stor stein og ikke kirke, men siden ordet lignet på kjerke og dessuten betegnet et sted for religiøse handlinger, var det nærliggende at det norske navnet ble Finnkjerka. Se også navnet Kjerkebakkan.
95
Fjellelva I en skjellforretning fra 1824 heter det om grensen mot Ytre Aun: "… nemligen fra Søen av opefter en lille Elv kaldet Fjæld-Elven…". Dette må være et eldre navn på det vi i dag kaller Skjellelva, se dette navnet.
96
Fjøsen på Hågen Fjøsen på Hågen er som navnet tilsier fjøset på bnr. 6. Den ble bygd av Kristian Nilsen (f. 1844) som satte seg ned som husmann her rundt 1869. Se Hågen og Stua på Hågen.
97
Flågan Flågan er ei kortform for Elgflågan, se dette navnet.
98
Føllvatnet Føllvatnet er navnet på det åpne området i ei gjengroingsmyr oppe under Elgen, et stykke vest for Kvanthågen. Navnet skal henge sammen med at et føll en gang i tiden druknet her. Myra er en del av Elgemyran.
99
Gammelfjøsen i Gården Etter at det ble bygd nytt fjøs på bnr. 4 på 1930-tallet, ble det gamle fjøset kalt Gammelfjøsen. Denne bygningen var opprinnelig et beboelseshus som ble flyttet fra Gårdshågen etter utskiftingen i 1883. Nå er denne bygningen en ruin.
100
Gammelfjøsen på Raten Det gamle fjøset på Raten stod ovenfor Bryggestøa. Det ble trolig revet etter at nytt fjøs var bygd en gang i perioden mellom 1911 og 1914. Se også Ratefjøsen.
101
Gammelfjøsen på Storbakkan Det gamle fjøset på Storbakkan ble bygd i 1894. Det ble utvidet for større lagerkapasitet for høy på 1930-tallet, silo ble bygd i 1953, og nok en utvidelse ble gjennomført før 1960. I 1974 ble det satt inn en større silo, taket ble løftet og kjørebanen ble dimensjonert for traktor. Da nytt fjøs ble tatt i bruk i 1982, fikk dette fjøset betegnelsen Gammelfjøsen. Bygningen brukes i dag hovedsakelig til lagring av redskaper.
102
Gammelgjerdet Gammelgjerdet var det gamle utmarkgjerdet som gikk tvers over Elgsneshalvøya fra Finnevika til Litjeskjæret. Se også Torvgjerdet.
103
Gammetuften på Slåttebakkan På Slåttebakkan er det rester etter en samisk boplass med rundt 14 tufter. Av muntlige overleveringer framgår det at Hans Wang (1750 - 1824) jaget samene derfra fordi han mente at reinen deres gjorde skade på skogen. Dette må i så fall ha skjedd etter 1776 da han kom til Elgsnes.
104
Gavemyra En tidligere eier av bnr. 1 ville gi myra til slektninger på Ytre Aun, men usikkerhet om myrene var skiftet mellom bnr. 1 og 2 gjorde at dette ikke ble noe av. Myra fikk likevel som en følge av dette navet den nå har.
105
Geirhytta Geir Hanssen på Aun bygde rundt år 2000 hytte på Løngmyrsommarfjøssletta.
106
Geitberget Geitberget er et avrundet frittstående berg rett på andre siden av veien fra Hans Egedes Minne. Det er lett å forestille seg at geiter hadde dette berget som utkikkspunkt i en tid da det var både ulv og bjørn i Elgsnesmarka.
107
Gjerdkroken Skillet mellom bnr. 1 og 2 skiftet fra nordvestlig til nordøstlig retning like ovenfor Storåkeren. Denne vinkelen på gjerdet ble kalt Gjerdkroken (uttales Jærkroken). Bnr. 1 og 2 ble slått sammen i 1984, og gjerdet ble fjernet.
108
Gjømtebærkjerran Gjømtebærkjærran er et område i Vesterdjupedalen der moltebæra er stor og fin, men der den ligger gjemt mellom moltebærbladene.
109
Granatsletta Under oppdyrkingen av Bubergsletta ble det funnet en udetonert bombekastergranat fra krigens dager. Denne ble uskadeliggjort av Forsvaret, men Bubergsletta ble en periode etter dette kalt Granatsletta.
110
Gravhågan attmed Rategrinda Ovenfor der Rategrinda var, ligger det to grasbevokste gravhauger. I dag gir det vel mer mening å si at de ligger sørvest for avkjørselen til Ebergplassen, på den andre siden av Rateveien. Den østligste haugen ble på begynnelsen av 1900-tallet brukt som veifyll, men er i dag rekonstruert. Den vestligste haugen er intakt. Disse gravhaugene er ut fra sin beliggenhet trolig fra Merovinger- eller vikingtid.
111
Gravrøysa i Vester-Raten På toppen av Vester-Raten lå det ei stor gravrøys av samme type som dem man fortsatt finner på Indre Elgsnes. Man regner med at den stammet fra tidlig metalltid. Røysa ble ødelagt av tyskerne som bygde et kanonfundament der.
112
Gravrøysa på Masterhågen På Masterhågen lå det ei stor gravrøys av samme type som dem man fortsatt finner på Indre Elgsnes. Den er beskrevet av Nic. Nicolaysen, men steinen må være brukt i forbindelse med byggearbeider på Raten, for i dag er bare fundamentet igjen. Man regner med at den stammer fra tidlig metalltid.
113
Grinda Dette navnet har nok gjennom tidene vært brukt om grinder eller porter ulike steder på gården. Men etter at Nyveien ble bygd på slutten av 1940-tallet og dermed ble hovedferdselsåre, har nok navnet Grinda som oftest blitt brukt om porten over Nyveien mellom innmark og utmark. Se Porten.
114
Grinda oppom Lauvhållhågen Sør for Lauvhållhågen er det grind i gjerdet. Den er lite brukt i dag, men var viktig nok den gang det var vanlig med vårknipe i fjøsene. I Lauvhålla ble det tidlig bart, og mellom bergene varmet vårsola, så her kunne man tidlig slippe sauene på beite.
115
Grinda attmed Torveberget Ved nordvestenden av Torveberget var det grind i utmarksgjerdet over den gamle ferdselsveien. Da eiendommen under handelsstedet på Raten ble delt etter konkursen i 1881, ble denne grinda liggende på bnr.1. Likevel skulle bnr. 2 ha rett til å bruke denne grinda. Da Nyveien ble bygd i 1948, ble denne grinda mindre viktig, og da utmarkgjerdet ble flyttet, først i 1974 og senere på slutten av 1980-tallet, ble den mer eller mindre overflødig. Da Storbakkveien ble dyrket opp etter at bnr. 1 og 2 var slått sammen i 1984, ble Grinda ved Torveberget fjernet. Se også Storbakkveien og Fe-resta.
116
Grustaket Oppe ved Storhågen var det et grustak. Det var imidlertid gitt fri grunn og fyllmasse til veien, så da veien mellom Aun og Elgsnes ble utbedret i forbindelse med at det ble bygd vei over Aunfjellet, ble grustaket tømt. Området ble deretter fylt opp med grøfterensk.
117
Gygra Oppe i Hovmannstiaksla er det flere steiner. En skiller seg ut ved at den er høyere enn de andre. Denne er blitt kalt Gygra ut fra ei forestilling om at det var ei trollkjerring som var blitt til stein.
118
Gården I hvert fall fra tidlig middelalder var hovedbølet her på Elgsnes på den gamle gårdshaugen. Dette gjenspeiles fortsatt i språkbruken, idet man sier man skal gå ned eller opp i Gården avhengig av om man er lengre opp eller ned i terrenget enn gårdshaugen. Selv om bnr. 4 måtte flytte husene etter utskiftingen i 1883, brukes Gården fortsatt som samlebetegnelse for boplassene på bnr. 3 og 4. Ingen av disse brukene har i dag fast bosetting.
119
Gårdsbekken Bekken kom fra flomvann oppmagasinert i Stormyra. Utover sommeren var nok likevel avsig fra drensgrøfter på bnr. 2 og 3 viktigste vanntilsiget. Bekken dannet grense mellom bnr. 2 og 3, og da denne grensen ble flyttet i forbindelse med makeskifte som nevnt under Jonsborg, ble det laget ny skillgrøft langs den nye eiendomsgrensen. Da så bnr. 2 og 3 ble slått sammen i 1978, ble åpengrøften igjen flyttet så den nå følger veien. Fra sørsiden av gårdshaugen går nå vannet i rør ned til havet. Se også Kilda.
120
Gårdsgrinda Gårdsgrinda var ei grind over Gårdsveien i skillet mellom bnr. 2 og 3. Gjerdet og grinda ble fjernet etter at brukene ble slått sammen i 1978.
121
Gårdshågen Gårdshaugen her på Elgsnes ligger på bnr. 3, like inntil hovedveien og cirka 50 meter fra snuplassen. Dette har vært hovedbølet på gården i lang tid, kanskje så langt tilbake som til jernalderen. Haugen består av mødding, det vil rett og slett si møkk og annet søppel. Lagene er tre meter på det tykkeste. Her stod det i sin tid mange hus. I dag står bare det gamle våningshuset igjen. Det er nå ubebodd og forfallent.
122
Gårdssommarfjøsan Sommerfjøsene på bnr. 3 og 4 lå oppe ved Skarberget, i grensen mellom inn- og utmark. I dag er begge sommerfjøsene revet, bare restene av grunnmurene vises fortsatt i terrenget.
123
Gårdssommarfjøssletta Gårdssommarfjøssletta er sletta i utmarka like ved Gårdssommarfjøsan. Se også Sommarfjøssletta.
124
Gårdssommarfjøsveien Gårdssommarfjøsveien er sommerfjøsveien fra Gården opp til Gårdssommarfjøsan. Halvparten av veien gikk over bnr. 3 og halvparten over bnr. 4. Den delen som gikk over bnr. 3, er nå fjernet.
125
Gårdsveien Gårdsveien var den gamle veien mellom Gården og Raten. Den er nå fjernet og erstattet med bilvei fra Storbakkan og ned til Raten, se Rateveien.
126
Hakkan Hakkan er tre små dalfører eller forsenkninger i bergene mellom Nonshågen og Finnkjerka. Stortoppen på Grytøya i disse hakkene ble brukt som fiskeméd mellom Korsbergan og Sørbøen.
127
Hanesteinelva Hanesteinelva er den bekken som renner ut ved Hanesteinen. Det finnes flere eksempler på at betegnelsen elv er brukt på bekker her på Elgsnes. Bekken danner grense mellom bnr. 3 og 4, der teigen på sørsiden av bekken tilhører bnr. 3.
128
Hanesteinen Hanesteinen er en stor stein som ligger på berget i flomålet mellom Horsevika og Haverneset. Sagnet sier at den snur seg hver gang den hører hanen gale. Herfra går grensen langs Hanesteinelva opp bakken med bnr. 4 på nordsiden og bnr. 3 på sørsiden.
129
Hans Egedes Minne Nedenfor veien til Aun og nord for Mølnelva ble det bygd et kapell på initiativ fra Edvard Ruud. Gudshuset som fikk navnet Hans Egedes Minne etter Grønlands apostel Hans Egede fra Harstad, ble innviet 13. august 1961. Natt til 15. juli 1982 ble kapellet påtent slik at det brant ned til grunnen. Bygningen og innboet var underforsikret, så Edvard Ruud måtte igjen, i en alder av 75 år, begynne å samle inn penger til gjenreising og utsmykking av kapellet. Alt fra innsamlingen til den første kirken hadde han fått tilnavnet "Tiggermunken", noe han så på som en hederstittel. Nye Hans Egedes Minne, nå også med underetasje, ble innviet 16. mai 1985. Kapellet brukes en god del til turistgudstjenester sommerstid.
130
Hans Krestian-myra Hans Krestian-myra er ei lita myr i Vesterdjupedalen der Hans Kristian Hansen (1869 - 1944) på Raten pleide å plukke molter.
131
Hans Peder-naustet Ved kanten av Ratebergan, nedenfor Kattbekken, hadde husmannen Hans Peder Kristiansen et lite naust. En stor del av veggene var lagt opp av stein. Muren er fortsatt synlig i terrenget.
132
Hans Peder-plassen Hans Peder-plassen er den samme som Ebergplassen og Stenhaug. Navnet har den etter den siste husmannen her, Hans Peder Kristiansen (f. 1867). Omtrent hele familien døde i tuberkulose, og plassen ble lagt øde.
133
Hans Peder-åkeren Hans Peder-åkeren lå i nordenden av Durmålstuva og ble brukt av husmannen Hans Peder Kristiansen. I dag er dette området en del av skiftet Nord-Durmålsstuva.
134
Hans Vadel-sletta Hans Vadel-sletta er ei lita slette litt høyere opp i terrenget enn Olderstokkflata. En mann med navn Hans Vadel skal en gang ha fått lov til å rydde seg en plass her. Det ble det ikke noe av, men navnet hans er fortsatt forbundet med sletta.
135
Haraldgjerdet Haraldgjerdet hadde navn etter eieren av bnr. 1, Harald Hansen (1907 - 1978), og gikk fra der Løngmyrgjerdet sluttet i sørsørvestlig retning knapt 40 meter. Derfra i vestnordvestlig retning til Nyveien, så i nordlig til nordvestlig retning til grensen mot innmarka på bnr. 2. Av dette gjerdet er det bare den førstnevnte strekningen på knapt 40 meter som fortsatt er i bruk. Resten av dette utmarkgjerdet ble overflødig da fe-rista ble flyttet til Storhågen, og derfor fjernet.
136
Haraldmyra Haraldmyra hadde navn etter eieren av bnr. 1, Harald Hansen (1907 - 1978). Navnet ble brukt om den østre halvdelen av Stormyra som tilhørte bnr. 1. Se også Ratemyra.
137
Havernesbukta Havernesbukta ligger på nordsiden av Haverneset og på grensen mot Indre Elgsnes. Her var det kuskjell som ble brukt til å egne line. For betydningen av første ledd i navnet, se Haverneset.
138
Haverneset Haverneset ligger på Indre Elgsnes, like over grensen fra Ytre Elgsnes. Første ledd i navnet kommer fra norrønt hafr som betyr bukk.
139
Heimebrønnen Heimebrønnen (uttales Heimebryjn'n) er den som er nærmest den nåværende bebyggelsen på Løngmyra. Se også Innerbrønnen.
140
Heimemyra I en utskiftingsforretning fra 1826 nevnes "Hjemmyren". Av sammenhengen framgår det at dette gjelder myra mellom Storåkeren og Storbakkan. Se Austermyra, Vestermyra og Myra.
141
Heimste stien Heimste stien er området mellom Hanesteinelva og Kveldteigen. Se også Hovmannstien.
142
Heimteigen Da eiendommen som tilhørte handelsstedet på Raten ble delt i 1881, ble utmarka delt i fire teiger. Bnr. 2 fikk teigen nærmest innmarka. Denne ble kalt Heimteigen. Deretter fikk bnr. 1 teigen fra Hestenvika til Hestesteinen, så fikk bnr. 2 teigen fra Hestesteinen til innenfor Slåttebakkan og endelig fikk bnr. 1 teigen derfra og til grensen mot Aun. Se Hestenvikteigen, Inerteigen og Skjellteigen. Etter at bnr. 1 og 2 ble slått sammen i 1984, har imidlertid de gamle teiggrensene mistet sin betydning.
143
Helgeland Under krigen bygde tyskerne ei brakke i sørkanten av Sankthanshågen. På veggen hadde de med bjørkepinner laget navnet Helgoland. Etter krigen fjernet William Hansen fra Løngmyra o-en i navnet og satte inn en e i stedet slik at brakkenavnet ble Helgeland. Da Forsvaret bygde Radarstasjonen på Nonshågen i 1953, bodde anleggsarbeiderne i denne brakka. Senere rev Håkon Gabrielsen den og brukte materialene da han bygde Durmålshytta. Se også Helgoland.
144
Helt-dalen Helt-dalen er ei lita klipe som går ned gjennom Litje-Finnevikhågen. Navnet har ingen ting med helter å gjøre, men er et akronym for Håkon-Elin-Liv-Tore-dalen. Dette er navnet på de barna som lekte her og fant på stedsnavnet.
145
Hergunveien Da Tore Ruud skulle anlegge en kultursti på gården midt på 1990-tallet, ønsket han å bruke Rateskogveien som en del av denne stien. Selv om bnr. 1 har veirett over Hågen, spurte han Hergun Olsen som eier Hågen, om dette var greit. Det var det ikke, så han anla en ny sti ned Rateskogen utenom hennes eiendom. Denne fikk da navnet Hergunveien.
146
Hestenhøgden Med unntak av Hestenhålla stiger terrenget bratt opp fra Hestesteinen. Fra en tydelig brink stiger terrenget slakere. Dette området, nedenfor og innenfor Djupedalshågen, kalles Hestenhøgden. Se også Brunen.
147
Hestenhålla Hestenhålla er ei lun lita slette et stykke ovenfor veien mellom Hestesteinen og Ungdomshuset, før terrenget igjen stiger bratt opp mot Hestenhøgden. Jorda er god, og granene som er plantet her, kan ha toppskudd opp mot meteren.
148
Hestenvika Hestenvika er vika mellom Hestesteinen og Finnevika. Etter at deler av området ble dyrket opp, er Hestenvika også blitt navn på dette skiftet.
149
Hestenvikteigen Hestenvikteigen tilhører bnr. 1 Den strekker seg fra midt i Hestenvika til Hestesteinen og grenser i nordvest mot Heimteigen og i sørøst mot Inerteigen. Begge de sistnevnte teigene tilhører bnr. 2. Etter at bnr. 1 og 2 ble slått sammen i 1984, har imidlertid de gamle teiggrensene mistet sin betydning.
150
Hestesteinen Hestesteinen er en stor stein like nedenfor veien mellom Aun og Elgsnes. Sagnet sier at en hest sloss med en bjørn her. Hesten drepte bjørnen, men døde selv av sårene. Alle navnene med hest som første stavelse i dette området er trolig avledet av dette sagnet.
151
Hesthålla I Vesterteigen på bnr. 3 er det nedenfor den nest sørligste kanonstillingen ei slukt der berget går bratt opp på nordsiden. Det har nok også vært bratt terreng på østsiden, for det er i dag en høy mur i forkant av kanonfundamentet. Dette området kalte Andrea Hartvigsen (1893 - 1970) Hesthålla. De hadde hest på bruket, så kanskje området har vært brukt som hestebeite. Se også Kanonklipa.
152
Hjalmarmyra Da Hågen ble selvstendig bruk i 1947, fikk bruket også en parsell av den delen av Stormyra som tilhørte bnr. 1. Denne myrteigen ble kalt Hjalmarmyra etter eieren. I forbindelse med at hele Stormyra ble dyrket opp, kjøpte Tore Ruud i 1993 denne parsellen som ble skilt ut som eget bruk med bruksnummer 15.
153
Hjalmarveien Da Hågen ble selvstendig bruk i 1947, fikk bruket også en parsell av den delen av Stormyra som tilhørte bnr. 1. Men ettersom bruket ikke hadde fått veirett over hovedbrukets myr, måtte Hjalmar pakke torvet i sekker og slepe det oppover Storhågen. Han fikk da tillatelse av Edvard Ruud til å hugge en vei fra Bubergsletta og ned til myra si. Nå er både Hjalmarmyra og Bubergsletta dyrket opp, og sporene av gammel nabokrangel er slettet ut
154
Holla Mellom Finnhollet og Korsbergan er det ei klipe i berget. På østsiden går berget bratt opp. Her er det et lite område med overheng. Det er bare mulig å komme seg dit over land på fjære sjø. Dette gjorde det ekstra interessant for barna som lekte der på 1950- og 1960-tallet.
155
Horebanken På Jonsborg, like ved grensen til bnr.4 og et lite stykke nord for Smia der, var det en jordbanke som var avslutningen på et opptaksstykke fra den tiden man drev nybrott med hakke og spett. Det var en avtale mellom bnr. 3 og 4 at man skulle holde okse annet hvert år. Oksen var imidlertid bare en fjorårskalv, og som regel så liten at den hadde vansker med å bestige kua. Johanna Jørgensdtr. (1864 - 196 ) fortalte følgende: "Vi brukte å leie kua og oksen hit, kua ble plassert nedenfor, og oksen oppå banken. Bertel kalte derfor dette stedet for Horebanken." Jordbanken var synlig inntil Jonsborg ble fulldyrket på slutten av 1970-tallet.
156
Horsevika Horsevika ligger mellom Korsbergan og Hanesteinen. Her var det naust den tid Horseviksletta var bebodd. Det er brukbart lende på steinfjæra så fremt ikke vinden er for sterk. Opprinnelig Horsaviki. Første ledd er genitiv flertall av gammelnorsk hors som betyr hoppe, jfr. engelsk horse.
157
Horsevikbakkan Horsevikbakkan er bakken opp fra Horsevika til Horseviksletta.
158
Horsevikbergan Horsevikbergan er bergene nord og sør for Horsevika. Her er ikke bergene så bratte, så det er enklere enn langs Korsbergan å få fast landtauet når man skal sette garn. Maren Amundsdtr. (uttales Maren Ommundsde) kom på sine gamle dager som legdekjerring til Elgsnes. Hun fortalte at hun var født i Horsevika og at faren hadde dragblokk nede på Horsevikbergan slik at han kunne dra garnene selv om det var sterk vind. Se Horseviksletta.
159
Horsevikelva Horsevikelva er en liten bekk som renner ut i Horsevika. Det finnes flere eksempler på at betegnelsen elv er brukt på bekker her på Elgsnes.
160
Horsevikhågen Horsevikhågen er haugen nordøst for Horseviksletta.
161
Horsevikmyran Horsevikmyran er myrene fra Horsevika og oppover mot Kvitberget
162
Horsevikskogen Horsevikskogen er skogen ovenfor Horsevika.
163
Horseviksletta Horseviksletta er ei slette ovenfor Horsevika, mellom Nonshågen og Hovmannstihågen. Her var det en gang cirka 5 daa dyrket jord, og ennå på 1950-tallet var sletta åpen. Man kunne også se gammetuftene etter den samiske boplassen. I 1763 nevnes en Christen Erichsen Fin, Haasevigen. Hans sønn, Amund Kristensen, flyttet fra stedet cirka 1775. Etter dette har plassen ligget øde. Den er nå i ferd med å gro helt igjen med skog.
164
Horsevikveien Fra Nonshågen og ned til Horsevika gikk det en sti, tråkket opp av husdyr på utmarksbeite og av mennesker. Eksempelvis kunne folk fra gårder lengre inne i fjorden ro til Horsevika og gå til fots det siste stykket til Elgsnes, eller gårdens folk fikk båtskyss hit. Ellers hendte det at kyrne la seg borte på Horseviksletta, og hestene pleide å gå her. Så stien var en god del brukt og vistes tydelig i terrenget. I dag må man gjennom et villniss for å komme ned til Horsevika.
165
Hovmannen Hovmannen er et klippeframspring oppe i Hovmannstihågen, i nordenden av denne. En hovmann (norrønt hófmaðr) var i følge Nynorskordboka en fullmektig eller skriver hos fut eller sorenskriver. Og futen stod knapt mye høyere i kurs enn han Tykje selv, noe som kan ha bidratt til at Hovmannen er blitt til mannen med hoven, eller han Tykje.
166
Hovmannstiaksla Hovmannstiaksla er kanten av Elgen fra havet og opp til det flate partiet der den går over i Elgaksla.
167
Hovmannstien Hovmannstien (uttales Håmmainnstien) brukes som områdenavn for det bratte og ulendte terrenget sør for Hanesteinen. Men dersom den folkelige forklaringen på navnet er rett, nemlig at det er en sti så vanskelig at bare mannen med hoven, han Tykje selv, kan gå der, må nok navnet opprinnelig bare ha omfattet det bratte og vanskelige partiet på grensen mot Indre Elgsnes. Her skal man nemlig være både kjent og uredd for å kunne ta seg fram. I en utskiftningningsforretning fra 1824 skrives navnet Hovmandsteigen, og i en utskiftingsforretning fra 1842 skrives navnet Havmannstigen. En fjellformasjon i nordenden av Hovmannstihågen kalles Hovmannen. Like nedenfor er Kveldteigen. Det at teig er brukt ved stedsangivelse i området, styrker formodningen om at skrivemåten fra 1824 er den rette. Dermed blir også Heimste Stien til Heimste teigen, noe som straks blir mer forståelig. Se også Hovmannen.
168
Hovmannstihågen Hovmannstihågen er haugen ovenfor Hovmannstien.
169
Hulderheim Da Forsvaret i 1953 bygde en radarstasjon på Nonshågen, ble det meste av anlegget sprengt inn i fjellet. Her var det aggregatrom og et oppholdsrom der så vel køyer som radarskjerm var plassert. Herfra gikk det trapp opp til utkikkspunktet der det var en kraftig kikkert. Denne bunkeren ble kalt Hulderheim. Se også Nonshågen.
170
Hulderhuset En stor firkantet stein nedenfor Storura på vestsiden av Kvanthågen kalles Hulderhuset fordi ei kone en gang skal ha hørt at det ble vasket klær utenfor denne steinen uten at hun kunne få øye på noen. En annen gang så hun en mann her, men han ble borte foran øynene hennes.
171
Høgebakkan Høgebakkan er den bratte bakken ovenfor Botnbekkmyra og mellom Mølnhågen og Skarhågen.
172
Høgebakksletta Høgebakksletta er sletta nedenfor Høgebakkan. Høgebakkveien går over sletta.
173
Høgebakkveien Høgebakkveien er navnet på stien opp Høgebakkan.
174
Høylåven Høylåven på Raten nevnes i en branntakstprotokoll fra 1879. Ut fra et maleri av handelsstedet fra 1870, stod den trolig på vestsiden av Gammelfjøsen på Raten. Trolig ble den revet på begynnelsen av 1900-tallet. I dag finnes det ingen merker etter tomta.
175
Hågen Hågen ligger oppe i Rateskogen. Kristian Nilsen (f. 1844) satte seg ned som husmann her rundt 1869. Husmannsseddel fikk han imidlertid først i 1878. Plassen benevnes der som Rateskogsletten. Først i 1947 fikk svigersønnen Hjalmar Hansen skjøte på eiendommen som fikk bruksnummer 6. Eiendommen er i dag ikke bebodd.
176
Håkonhyttetomta Da Tore Ruud fikk skjøte på farsgården, bnr. 2, var det et vilkår at hans søsken skulle ha rett til å få fradelt hver sin hyttetomt. Håkon har fått hyttetomt på Torveberget, på nordsiden av Elins hyttetomt. Tomta har bnr. 12.
177
Innerbrønnen Innerbrønnen (uttales Innerbryjn'n) er den innerste eller sørligste av to brønner på Løngmyra. Opprinnelig var dette brønnen som tilhørte Kvamplassen, men i motsetning til Losnedalplassens brønn, gikk denne aldri tørr, så den har vært i bruk så lenge det bodde folk på Løngmyra. Se også Nekkolinabrønnen.
178
Innerleia Innerleia er leia mellom Måsskjæran og land, og videre innenfor Mellabøen, Sørbøen og Kortan.
179
Innerteigen Innerteigen var den innerste av skogsteigene på bnr. 2. Den strekker seg fra Hestesteinen til innom Slåttebakkan, og grenser mot Hestenvikteigen i nordvest og Skjellteigen i sørøst. Etter at bnr. 1 og 2 ble slått sammen i 1984, har imidlertid de gamle teiggrensene mistet sin betydning.
180
Inneråkeren Inneråkeren (uttales Ijnneråkern) var den innerste eller sørligste av to åkrer på Løngmyra, se Ytteråkeren.
181
Instesletta Instesletta ligger i Skjellteigen, oppå første bakken og mellom Molteveien og Skjellet. Det ble plantet granskog på sletta på 1950-tallet.
182
Ishuset I nordenden av Blåbærhågen og ovenfor Feltkjøkkenet er det en tyskebunker. Den ble kalt Ishuset etter krigen, så bunkeren har trolig vært brukt til oppbevaring av mat.
183
Janhyttetomta Da Hallstein Kristiansen overtok bnr. 4 i 2002, fikk brødrene hans, Gjermund og Jan, hver sin hyttetomt ovenfor utmarksgjerdet. Jans hyttetomt fikk bnr. 16.
184
Johannes Olsa-odden Johannes Olsen (1789 - 1852) var fostersønn hos Hans Wang. Han giftet seg 1810 med Maren Olsdtr. (f. 1784) fra Bergseng og satte seg ned som husmann på Jonsborg. På sine eldre dager ble han nesten blind, og i 1852 rodde han seg oppe på den nordligste pynten av Vester-Raten og druknet. Odden har fått navn etter han.
185
Jonsborg Jonsborg var husmannsplass under handelsstedet på Raten, men lå midt inne i fellesskapet til de to andre brukene, sørvest for Oppsetta. Da eiendommen under handelsstedet ble delt i 1881, tilfalt denne husmannsplassen bnr. 2. I forbindelse med utskiftingen mellom bnr. 3 og 4 i 1883, ble det gjort makebytte mellom bnr. 2 og 3, der bnr. 3 fikk Jonsborg, mens bnr. 2 fikk et stykke jord langs grensen mellom de to brukene på sørsiden av gårdshaugen. Husmannsplassen ble nedlagt samme år. Se også teksten under Johannes Olsa-odden. Navnet Jonsborg virker rart for en husmannsplass. Noen borg har det definitivt ikke vært. I en skylddelingsforretning fra 1826 er navnet skrevet Jonsberg, og i følge en muntlig overlevering kalte handelsmannen på Raten de som bodde på plassen for jomsvikinger. Så kanskje det opprinnelige navnet har vært Jomsberg?
186
Jørgengjerdet Jørgengjerdet er utmarkgjerdet fra grensen mot bnr. 3 på Sommarfjøssletta til grensen mot Vesterteigen på vestsiden av Myra vestenfor Nylandshågen.
187
Jørgenmarka Jørgenmarka er en fellesbetegnelse på innmarka på bnr. 4 ovenfor Tømret. Navnet er knyttet til den tidligere eieren Jørgen Kristiansen (1902 - 1984).
188
Kabelfjæra På 1950-tallet la Forsvaret en kabel over Toppsundet som det ble sagt hadde som formål å lytte etter u-båter. Den kom i land ute i Vester-Raten, innenfor Rengskjæret og Russeveien. Mennene på gården fikk oppdraget med å grave ned og dekke til kabelen fra laveste lavvann til et stykke ovenfor flomålet. Navnet Kabelfjæra ble mest brukt mens dette arbeidet pågikk. Det var nemlig mye hysj-hysj om kabelen, så senere ble navnet knapt nok brukt.
189
Kabelhuset På sørvestsiden av Ausweich-Küche, se dette, er det et kabelhus der en sjøkabel som kom i land i Landkonvika ble koblet sammen med det øvrige kabelnettet på tyskefortet. Et tilsvarende kabelhus var det i Kabelhusklipa, se dette navnet.
190
Kabelhusklipa Kabelhusklipa er ei bergklipe nedenfor Lauvholla der tyskerne hadde bygd et kabelhus for sammenkobling av sjø- og landkabler. Kabelhuset ble knust da noen tok det runde stållokket over inngangen, så i dag er det bare noen betongrester igjen her.
191
Kalvegjerdet Kalvegjerdet var ei innhegning for kalver i Stormyrkjerran. Området er nå dyrket opp.
192
Kanalen Da Nyveien ble bygd ned gjennom Gården i 1948, ble det lagt ei stikkrenne gjennom veien ovenfor Gårdshågen. For å få utløp for vannet fra denne stikkrenna, ble det gravd ei meterdyp grøft i nordøstlig retning i øvre kant av Gårdshågen. Grøfta som munnet ut i Elvedalen, ble kalt Kanalen.
193
Kanonan Tyskerne bygde et kystfort nede i Vester-Raten i perioden 1940 - 1945. Fortet var bestykket med fire franske 15 centimeters kanoner, som var et krigsbytte fra Maginotlinjen. Selv om kanonene ble hugget opp og solgt som skrapjern på 1950-tallet, brukes fortsatt begreper som "nordste kanonen", "sørste kanonen" som stedsangivelse.
194
Kanonklipa Den nest sørligste kanonstillingen bygde tyskerne opp i ei slukt mellom bergene. Her ble det en høy mur i forkant av kanonfundamentet. Området nedenfor ble da hetende Kanonklipa. Se også Hesthålla.
195
Kantorhågen Kantorhågen har ikke noe med musikk å gjøre, og i dag ville vi vel sagt Kontorhågen. Trolig har kontoret på handelsstedet ligget like ved. Haugen lå sør for Krambua. I dag er det fylt opp med stein slik at denne haugen ikke lenger er synlig.
196
Karl Ruud-naustet Karl Ruud-naustet (uttales Karlruthnaustet) stod på vestsiden av Gårdsbekkens utløp. Da jorda ble skiftet mellom bnr. 3 og 4 i 1883, ble dette naustet liggende på naboens eiendom. Karl Ruud (1822 - 1907) ble pålagt å flytte hus og fjøs ut av Gårdshågen, men fikk lov til å ha naustet stående så lenge han levde mot at Hartvig Bertelsen (1834 - 1907) fikk kompensert avlingstapet for nausttomta og stien ned til naustet med et tilsvarende markestykke på Karl Ruuds eiendom.
197
Kattbekken Fra en brønn like ovenfor veien til Raten rett sør for fjøset på bruket var det ikke utløp. Derfor rant det vann over veien der bestandig. I dag er det sprengt utløp for vannet, og brønnen er fylt igjen, så Kattbekken finnes ikke mer. Hvorfor første stavelsen i navnet var katt, er det i dag ingen som vet.
198
Kattrinasteinen Nord for Ura, der dyrkamarka på Løngmyra slutter, ligger det en stor stein utenfor landet. Den er overflødd ved flo sjø. Her skal Katrine Borch Jørgensdtr. (1842 - 1913), som var gift med Kristen Nilsen på Hågen, ha rodd seg oppe en gang. Derav navnet Kattrinasteinen.
199
Kilda I gamle dokumenter omtales "Kilden". Den hadde sitt utspring under Storbakkan, mellom der nyfjøset nå ligger og Nyveien. Opprinnelig gikk grensen mellom bnr. 2 og 3 langs bekkefaret herfra og ned til Bekkhuset. Men ved makebyttet som er beskrevet under Jonsborg, ble grensen flyttet vestover og nytt vannløp ble laget i grensen. Det gamle bekkefaret ble deretter fylt igjen med stein fra jordene. Etter at bnr. 2 og 3 ble slått sammen i 1978, ble åpengrøften igjen flyttet slik at den nå følger Nyveien ned til Gårdshågen. Herfra går vannet i rør ned til havet. Se også Elva og Gårdsbekken.
200
Kilda innom Hestesteinen Dette er en kilde som kommer ut av grunnen like ovenfor stranda et stykke innenfor Hestesteinen. Vannet her er uvanlig klart og rent, og kilden går aldri tørr.
201
Kjerka Kjerka er trolig den mest brukte betegnelsen på kapellet her på Elgsnes. For nærmere beskrivelse, se Hans Egedes Minne.
202
Kjerkebakkan Kjerkebakkan er et flatt berg som strekker seg nordover fra Finnkjerka. Se nærmere om betydningen av ordet kjerke under Finnkjerka.
203
Kjerkebrakka Kjerkebrakka var ei tyskebrakke nede i Vester-Raten, nordvest for Oppsetta, som ble brukt til kirkelige formål etter krigen. Bak brakka var det reist opp ei trapp til taket, og ettersom taket var flatt, hadde ungene på gården moro av å springe rundt der under gudstjenesten, selvsagt til stor forargelse for kirkegjengerne. Brakka ble revet, og brakkelemmene ble brukt som isolasjon i veggene på det første kapellet som ble innviet i 1961, se Hans Egedes Minne. Se også Rheinland.
204
Kjerkegården Kjerkegården (uttales Kjerkegår'n eller Kjergår'n) ble på 1940-tallet anlagt på østsiden av Mølnelva og ovenfor veien mot Aun.
205
Kjærlighetsflua Kjærlighetsflua er den samme som Litjeknausflua. Dette er et skjemtenavn etter at en skipper grunnstøtte her fordi han var for opptatt med kjæresten.
206
Klapparsteinen I Høgebakkveien, der stigningen opp Høgebakkan fra Høgebakksletta begynner, ligger det en flat stein midt i stien. Hvis man tråkker på ene enden av denne steinen, vipper den og lager en klappende lyd idet den faller tilbake. Den kalles derfor Klapparsteinen.
207
Kobbeskjæret Kobbeskjæret ligger nordøst for Nordste Måsskjæret og er overflødd ved flo sjø. Navnet henger sammen med at kobben pleier å ligge og sole seg der.
208
Kommandantbunkersen Den tyske kommandanten her under krigen hadde sin bolig på øvre side av Oppsettnaustet. Etter krigen bodde William Hansen fra Løngmyra der med familien sin fram til cirka 1960. Deretter bodde et taterfølge der en kort periode. Etter dette stod bunkeren tom i mange år, og var på 1980-tallet så forfalt at den ble revet
209
Kongrokjerran Kongrokjerran er et område sør for Skarhågen med imponerende edderkoppnett.
210
Koppeskjåen Mellom Matstua og Rullskjåen på Raten stod det en skjå der man oppbevarte kjørel av ulike slag. Den fikk derfor navnet Koppeskjåen. Det er ukjent når den ble revet, og i dag finnes det ingen merker i terrenget etter den.
211
Korsbergan I utgangspunktet er Korsberget et mørkt berg med en lysere steinsort som danner et kors et stykke sør for Finnhållet. Flertallsformen av navnet brukes om området herfra og fram i mot Horsevika. De fleste steder er berget steilt, så om det ikke er stille vær, kan det være vanskelig å komme seg i land for å feste landtauet når man skal sette sildgarn.
212
Korsveien Korsveien var punktet der sjøveien fra Storbakkan krysset veien fra Gården til Raten. Begge veiene er i dag borte.
213
Kortan Kortan er en klippe som så vidt stikker opp av havet utenfor Horsevika. Før det ble bygd varde her på begynnelsen av 1900-tallet, var skjæret en fare for skipstrafikken. Senere, under den kalde krigen, var faren innbilt. Mer enn en gang gikk ubåtalarmen i sjøforsvarsavsnittet på grunn av Kortan. Betydningen av navnet er usikker.
214
Koven Mellom Hovmannstiaksla og Elgaksla er det et flatt parti. Derfra går Koven bratt ned på baksiden av Elgen. Lia ender i et høyt stup. En kove er et avlukke eller et kammers, så den spesielle beliggenheten har nok vært grunnen til navnesettingen.
215
Krambua Krambua på Raten var en toetasjes bygning som i likhet med hovedbygningen ble hvitmalt før 1870. Den ble revet en gang mellom 1911 og 1914, og materialene ble brukt til å bygge nytt fjøs. Bygningen lå vest for hovedbygningen, ned mot Vågen. Grunnmuren er fortsatt synlig sørøst for det nåværende naustet. Etter at Krambua var revet, ble Bestespiskammerset i sørenden av hovedbygningen tatt i bruk til handel. Denne delen av Normangården kalles fortsatt Krambua.
216
Krambuhågen Den sørligste delen av hovedbygningen på Raten ble brukt til handel etter at Krambua var revet. Haugen på sørsiden av huset kalles derfor Krambuhågen.
217
Krestenbrønnen Krestenbrønnen (uttales Krestnbryjn'n) ligger på Hågen, nær grensen til bnr. 5 og rett ved stien fra Hågen og ned til Løngmyra. Brønnen har navn etter husmannen på Hågen, Kristen Nilsen (f. 1844). Over brønnen var det et brønnhus med torvtak. Det ble imidlertid skjevere og skjevere selv om det var satt en stokk på ene siden for å støtte det opp. Brønnhuset ble revet på 1970-tallet. Se også Brønnhuset.
218
Krestenstøa Krestenstøa ligger nord for Ratestøa og ble ryddet av husmannen på Hågen, Kristen Nilsen (f. 1844).
219
Kroken Kroken er jordet vest for Nord-Durmålstuva. Jordene var tydelig atskilt med en bratt bakke med stor stein og trær. I dag er disse jordene slått sammen, selv om bakken fortsatt viser hvor skillet har vært. Navnet skyldes nok at dette markestykket tidligere var omkranset av skog på tre sider, bare mot vest var det åpent lende.
220
Krokåkeren Krokåkeren lå oppe i Kroken. I en utskiftingsforretning fra 1825 opplyses det at åkeren er på 1214 # alen, det vil si knapt 0,5 daa. Inntil hele Kroken ble fulldyrket på begynnelsen av 1990-tallet, var åkerreina godt synlig i terrenget.
221
Kvamplassen Kvamplassen var husmannsplassen på Løngmyra innenfor Losnedalplassen. Anton Kvam satte opp hus her cirka 1876 og bodde på plassen sammen med kona Nikoline Danielsen og barna til de flyttet til Geitberget i Dverberg kommune en gang mellom 1885 og 1900. Etter dette ble plassen slått sammen med Losnedalplassen. I dag står bare grunnmuren av huset igjen. Denne kalles Nekkolinamuren Se også Nekkolinahållet.
222
Kvanthågen Kvanthågen ligger oppe under Elgen, nedenfor Storura. Ganske sikkert har første delen av navnet sammenheng med planten kvann. T-en i navnet kan være resten av ordet to som betyr grasflekk mellom steiner eller kjerr; eller liten grasvokst hylle i berg. Se også Storkvanthågen.
223
Kveitskjæret Kveitskjæret ligger på vestsiden av Vågen mellom Oppsetta og Rengskjæret. Navnet kommer trolig av at det var bedre å dra i land storkveita her enn på sandfjæra i Oppsetta. Det er fylt opp med stein til land så det er mulig å komme ut hit også ved flo sjø. Dette er beste stedet til å legge båter for røkkedregg her på Elgsnes.
224
Kveldteigen På sørsiden av Horsevika er det et bratt berg. Ovenfor dette berget er det ei skrånende slette som kalles Kveldteigen. Her vokser det ganske stor, men kronglete bjørk. Ved som ble hugd i Kveldteigen, ble sendt ned til Horsevika på løpestreng. Deretter ble veden ført med båt til Landkonvika og båret eller dratt hjem derfra. Navnet henger trolig sammen med at Kveldteigen ligger i skyggen av fjellet, men at kveldssola skinner her.
225
Kvilarbekken Elgbekken krysser Aunveien nedenfor Slåttebakkan. Dette er midtveis mellom Elgsnes og Meaun. Her var det alltid friskt og godt vann. Det var derfor naturlig å ta en pust i bakken her og drikke. Bekken ble derfor også kalt Kvilarbekken.
226
Kvilarberget Kvilarberget er et berg ved Skjettveien der det var lov å sette seg ned og hvile litt etter at man hadde jagd kyrne i marka.
227
Kvilarsteinen Kvilarsteinen er en stein på nordvestsiden av Gavemyra. Her var det vanlig å ta en pust i bakken før man gikk videre.
228
Kvitberget Kvitberget er et stort, ganske lyst berg med lite vegetasjon som strekker seg nesten fra foten av Elgen og ned mot Ørnhågen. Se også Storkvitberget.
229
Lakseberget Lakseberget er et berg som går ut i havet i Finnevika. Her er det et godt laksesett, noe som har gitt navn til berget.
230
Landkonvika Landkonvika er ei vik på vestsiden av Elgsneshalvøya, nedenfor Steinsletta. Sjøburden bryter av på Landkonvikspira, så det er godt lende her. Det kan derfor være lett å tro at det skal være Landkomvika, noe som også er blitt sagt. Men det er trolig mer sannsynlig at ei landkone, dvs. ei kokke som laget mat til fiskerne, en gang holdt til her.
231
Landkonvikbergan Landkonvikbergan er en betegnelse som ble brukt om bergene rundt Landkonvika. Særlig ble den brukt om bergene på nordsiden av Landkonvika, da de gikk så bratt i havet at det var mulig å legge til med sjark her. Dermed kunne folk hoppe i land eller om bord.
232
Landkonvikberget Mens Landkonvikbergan er en betegnelse som ble brukt om bergene rundt Landkonvika, er entallsformen Landkonvikberget betegnelsen på det bratte berget rett ovenfor Landkonvika.
233
Landkonvikklipa Landkonvikklipa er ei klipe i berget på nordsiden av Landkonvika. Her var det mulig å legge til med sjark når folk skulle til eller fra. Se også Landkonvikbergan.
234
Landkonvikspira På nordsiden av Landkonvika går det ei bergtunge ut som en naturlig molo. Selv om Landkonvikspira, som denne bergtunga kalles, er overflødd når det er flo sjø, bryter bølgene av, så det som regel er smult innenfor.
235
Larsebrønnen Larsebrønnen (uttales Larsebryjn'n) lå like ovenfor veien der den har sitt høyeste punkt på sørsiden av Ratefjøset. I forbindelse med at det ble lagt ny vannforsyning til Raten i 1991, ble brønnen fylt igjen.
236
Lauras Minde Opphavet til navnet Lauras Minde skal ha vært ei dame med navnet Laura som dro til Amerika. Ovenfor Løngmyrsommarfjøsveien, omtrent midt oppe i lia, er et område på et par kvadratmeter ryddet for stein. I nedre kant er det lagt opp en buet steinkrans. Om det var Laura selv som gjorde dette før hun dro, eller en forsmådd kjæreste gjorde det i ettertid, er det ikke lenger noen som vet, men i følge muntlig overlevering pleide forelskede par å møtes her tidlig på 1900-tallet.
237
Lauvhålla Lauvhålla er ei slette mellom bergene i utmarka sør for Landkonvika. Den er delvis skogvokst. Kanskje har det vært enda mer skog her tidligere, eller var det kanskje et område der man pleide å lauve, det vil si skjære løv for å drøye vinterfôret til husdyrene.
238
Lauvhållhågen Lauvhållhågen ligger mellom Lauvhålla og Landkonvika. Se også Entenberg.
239
Leikestua Leikestua ble et skjemtenavn for Marilund etter at Leik Ruud Jørgensen fikk skilt dette ut fra bnr. 3. Se Marilund og Strømstua.
240
Lekestua På Storbakkan er det ei lita bu som ble flyttet til hagen etter krigen. Barna på gården pleide å leke der, så det naturlige navnet ble Lekestua. Nå brukes den til å lagre hageredskaper.
241
Litjebakkan Litjebakkan er bakken ovenfor Stormyra, vestenfor Buberget, østenfor Blåbærhågen og nedenfor Skarhågen. Den delen som tilhører bnr. 2 ble dyrket opp på 1980-tallet.
242
Litjefinnevikhågen Litjefinnevikhågen er den lille haugen som ligger sør for Finnevikhågen, øst for Russeleiren, nord for Skjettveien og vest for Finneviksletta.
243
Litjeknausen Litjeknausen er et skjær utenfor Rengskjæret. Ved flo sjø er det bare en rund liten knaus på mindre enn en kvadratmeter som stikker opp. Dette er nok bakgrunnen for navnet. En gang på 1800-tallet ble det satt ned en tørnering her. Et eldre navn er Litjåborskjæret, se dette.
244
Litjeknausflua Litjeknausflua er flua som ligger på nordsiden av Litjeknausen. Toppen av flua er tørr ved storfjære. Det har i årenes løp vært noen grunnstøtinger her, så på begynnelsen av 1960-tallet ble det satt opp sjømerke i ytterkant av flua. Se også Kjærlighetsflua.
245
Litjekvanthågen Litjekvanthågen ligger oppe under Elgen, øst for Storkvanthågen. For betydningen av navnet, se Kvanthågen.
246
Litjekvitberget Litjekvitberget ligger vest for Storkvitberget, og er som navnet sier mindre enn Storkvitberget.
247
Litjelakseberget Litjelakseberget er et mindre berg i strandkanten litt innenfor Lakseberget. Navnet på berget er avledet av Lakseberget.
248
Litjerateskogen Litjerateskogen er den delen av Rateskogen som ligger sørøst for Hågen.
249
Litjeskarhågen Litjeskarhågen er den nordligste enden av Skarhågen. Denne delen er mye lavere enn resten av haugen, og skiller seg på den måten ut. Dette er vel også grunnen til at området har eget navn.
250
Litjeskjæret Litjeskjæret er et lite skjær som ligger like ved land mellom Landkonvika og Finnhollet, og ganske nær sistnevnte.
251
Litjeskjærfjæra Litjeskjærfjæra er ei steinfjære innenfor Litjeskjæret.
252
Litjestormyrkjerran Litjestormyrkjerran var en skogkrull mellom Nyveien og utmarkgjerdet, vest for Grinda og øst for sommerfjøset på bnr. 2. Området er nå dyrket opp og er en del av skiftet Stormyra Øst.
253
Litjhågen Litjhågen er haugen vest for Litjebakkan.
254
Litjåborskjæret Litjåborskjæret er det ytterste skjæret på vestsiden av Vågen. Åbor kommer av norrønt áburðr, og forklares slik av Ivar Aasen i Norsk Ordbog: "Steen eller Steenhob som er oplagt paa Strandbredden for at Baade og Skuder kunne fortøies deri." I dag er navnet Litjeknausen mest brukt, se dette.
255
Lorentzenhytta Lorentzenhytta har navn etter eierne i perioden 1968 - 2014, Gunnar og Gunhild Lorentzen. De kjøpte hytta i 1968 fra Leik Ruud Jørgensen. Se også Strømstua, Marilund og Leikestua.
256
Losnedalplassen Matias Losnedal (f. 1841) var fra Eivindvik i Sogn. Han kom til handelsstedet på Raten som dreng i 1868 og var da den første med agronomutdannelse i Trondenes. Han ble gift med Johanna Tollefsdtr. (f. 1835). De fikk seg husmannsplass på Løngmyra hvor det så var to husmannsplasser inntil Anton Kvam med familie flyttet til Andøy. Disse to husmannsplassene ble deretter slått sammen. Matias og Johannas fostersønn Hans Wilhelm Hansen (1886 - 1943) kjøpte så hele Løngmyra som selveierbruk i 1922. Bruket, som fikk bnr. 5, eies i dag av Harry Hansen på Aun og er ikke lenger bebodd.
257
Losnedalstøa Losnedalstøa er støa som Matias Losnedal ryddet innenfor Løngmyrneset.
258
Lovisemyra Lovisemyra er myra like nedenfor Kvanthågen. Den har fått navnet sitt fordi ei kone som het Lovise ble oppdaget mens hun plukket molte her.
259
Løngmyra Løngmyra ligger på østsiden av Elgsneshalvøya, mellom Løngmyrbergan og Ura. Navnet tilsier at det var lyngmark her før området ble dyrket opp. Se også Losnedalplassen og Kvamplassen.
260
Løngmyrbergan Raten og Løngmyra er skilt med Løngmyrbergan som går bratt opp fra fjæra. Nedenfor berget er det murt opp en smal vei, og der det er som smalest, er det også sprengt ut i berget slik at det ble mulig å komme forbi med hest og vogn.
261
Løngmyrfjæra Løngmyrfjæra er fjæra på Løngmyra. Her er det steinfjære, og mellom Løngmyrbergan og Losnedalstøa er det store mengder koppmåll, dvs. småstein, i fjæra.
262
Løngmyrfjøsen Løngmyrfjøsen er fjøset på bnr. 5. Det ble bygd av Mathias Losnedal (f. 1841). Kona Johanna Tollefsdtr. (f. 1835), hadde vært tjenestejente på Raten for 20 kroner året. I tillegg drev hun med søm og veving om nettene på borgstueloftet. Da hun giftet seg med Mathias, hadde hun spart opp nok penger til å betale tømmeret til både hus og fjøs på husmannsplassen. Løngmyrfjøsen er nå mye forfalt.
263
Løngmyrgjerdet Løngmyrgjerdet er gjerdet fra sjøen sør for Ura og cirka 90 meter opp til der gjerdet når innmarka på bnr. 1 og skifter retning mot sør. Opprinnelig var dette et utmarkgjerde, men området sør for gjerdet er nå inngjerdet til beite.
264
Løngmyrneset Løngmyrneset er som navnet sier neset på Løngmyra. Her skifter kystlinjen fra nordlig til nordvestlig retning.
265
Løngmyrsommarfjøsen Løngmyrsommarfjøsen var sommerfjøset på bnr. 5. Den stod ovenfor Verselbakkan og ved utmarksgjerdet der dette skifter fra nordlig til østlig retning. Sommerfjøset ble revet en gang på 1960-tallet. Se også Petrasommarfjøsen.
266
Løngmyrsommarfjøssletta Som regel er det området i utmarka nær sommerfjøset som kalles Sommarfjøssletta. På bnr. 5 derimot, var det sletta på innmarka nord for sommerfjøset som bar dette navnet. Selv om det vokste skog her, ble grasstråene mellom trærne tatt vare på og tørket til vinterfôr. Geir Hanssen fra Aun har nå bygd hytte her. Se Geirhytta.
267
Løngmyrsommarfjøsveien I følge muntlig overlevering pleide husmannskona på Løngmyra å leie kua si fra Løngmyra til Raten og derfra opp Rateskogen til utmarka og tilbake igjen hver dag i beitesesongen. På Raten måtte man gå forbi kloss ved hovedbygningen. En dag gjorde kua sitt fornødne rett utenfor kjøkkenvinduet. Husfrua på handelsstedet kom da ut og gav beskjed om at det heretter ikke var lov å leie kua forbi der. Dermed måtte husmannen på Løngmyra til med å lage en sti fra Løngmyra, opp gjennom flåg og ulende, til utmarka. Dette ble Løngmyrsommarfjøsveien.
268
Løngmyrstua Løngmyrstua er våningshuset på bnr. 5. Huset ble bygd av Mathias Losnedal av materialer betalt av kona Johanna Tollefsdtr. (f. 1835). Les mer under Løngmyrfjøsen. Huset er i dag ikke bebodd.
269
Løngmyrveien Løngmyrveien er veien fra Raten til Løngmyra. Se også Løngmyrbergan.
270
Marilund Leik Ruud Jørgensen fra Harstad fikk i 1966 kjøpt Strømstua og et kileformet markestykke avgrenset av Nyveien, grensen mot bnr. 4 og en grense i retning øst - vest i øvre kant av haugen sørvest for Strømstua. Tomta, som ble skilt ut fra bnr. 3, fikk bnr.11, og ble gitt navnet Marilund etter Leiks kone Marie. Bare to år senere solgte Leik eiendommen videre til Gunnar og Gunhild Lorentzen som er dagens eiere.
271
Maritflua Maritflua ligger mellom Litjeknausen og Johannes Olsa-odden. Ved storfjære er store deler av flua over vann. Flua ligger imidlertid slik til at den ikke er noen fare for skipsfarten. Bakgrunnen for navnet er ikke lenger kjent.
272
Marka Med uttrykket "gå i marka" mener man å gå i utmarka, kanskje særlig for å hugge ved eller plukke bær. Andre grunner kunne være hesteleting, leting etter kyr som hadde lagt seg borte eller sausanking.
273
Marnåsmyra Marnåsmyra har sitt navn etter ei kone ved navn Maren Ås som pleide å plukke moltebær her uten grunneierens tillatelse. Navnet stammer fra slutten av 1800-tallet og er opprinnelsen til tradisjonen med å kalle opp myrer etter folk, og da i første rekke kvinner, som plukket molte uten grunneiers tillatelse. Man kan vel si at det var en slags lokal gapestokk. Myra ligger mellom Djupedalen og Vesterdjupedalen.
274
Marnåsmyrhågen Marnåsmyrhågen ligger ovenfor Marnåsmyra. Se også Øvste Marnåsmyrhågen.
275
Marnåsmyrslåka Marnåsmyrslåka er ei myrslåk opp mot Marnåsmyra.
276
Masterhågen Masterhågen er den høyeste haugen ute i Rateneset. På toppen av denne haugen lå det tidligere en gravhaug fra tidlig metalltid, eller bronsealder som man sier i Sør-Norge. Haugen har nok fått det navnet den har fordi det sto ei mast, eller flaggstang der. I følge muntlig overlevering flagget den mektige handelsmannen på Raten når Hans Wang (1750 - 1824) som bodde på Gårdshågen, kom hjem fra fiske med fembøringen sin. Men den viktigste funksjonen til stanga var nok å heise et bestemt flagg, slik at de som seilte forbi kunne se at man trengte arbeidskraft på handelsstedet.
277
Matstua Matstua på Raten lå øst for Krambuhågen, på den andre siden av veien. Her var det bakerovn der man stekte brød og flatbrød til mange mennesker. Bakerovnen er fortsatt synlig som en forhøyning i terrenget, og dørhella til matstua ligger fortsatt der den lå da huset stod der.
278
Mekkalbrønnen Mekkalbrønnen (uttales Mekkalbryjn'n) er brønnen på bnr. 4. Den ligger nært det sørøstre hjørnet til fjøset på eiendommen.
279
Mekkalfjøsen Mekkalfjøsen har navn etter Mikal Kristiansen (1862 - 1948). Han kom fra Meløyvær i 1895 og overtok bnr. 4 som han drev til sin død. Fjøset som ble bygd i 1930-årene, har ikke vært i bruk siden 1960-tallet.
280
Mekkalsommarfjøsen Mekkalsommarfjøsen stod oppe ved Skarberget. Den ble revet på 1960-tallet. Grunnmuren er fortsatt synlig. For nærmere forklaring på førsteleddet i navnet, se Mekkalfjøsen.
281
Mekkalstua Mekkalstua er våningshuset på bnr. 4. Eiendommen eies i dag av Hallstein Kristiansen som bor inne i byen. Huset er i dag fritidsbolig. For nærmere forklaring på førsteleddet i navnet, se Mekkalfjøsen.
282
Mekkalåkeren Mekkalåkeren er åkeren nedenfor husene på bnr. 4. Da Nyveien ble bygd, skar den over åkeren. I noen år etterpå beholdt man en liten trekantet åker ovenfor veien. Nå er det plen her, og nedenfor veien er det eng. For nærmere forklaring på førsteleddet i navnet, se Mekkalfjøsen.
283
Melkebrønnen Melkebrønnen (uttales Melkebryjn'n) er den samme som Øverbrønnen på bnr. 2. Den ble som navnet indikerer, brukt til å kjøle melk.
284
Middagstinden Middagstinden er nordvestre kanten på fjellet Elgen. Nede fra Gården ser det også ut som Middagstinden er høyeste punktet på Elgen. Navnet Middagstinden kommer selvsagt av at sola står over dette punktet kl. 12.
285
Militærbrønnen Militærbrønnen (uttales Militærbryjn'n) ligger i ei myr mellom Nonshågen og Horsevika. Den ble anlagt i forbindelse med at Radarstasjonen ble bygd på Nonshågen. Brønnen ble gravd helt ned på fjellet, og anleggsarbeiderne fortalte at det var jernmalm i bunnen av brønnen. Så vannet fra denne brønnen var veldig jernholdig. For noen år siden ble Forsvaret varslet om at lokket over brønnen var borte, og at brønnen utgjorde en fare for husdyr.
286
Minefeltet Minefeltet var et markestykke på østsiden av steingjerdet mellom bnr. 2 og 3, mellom Nyveien og Stormyrkjerran, der det var et minefelt under andre verdenskrig. Da minene ble sprengt i 1945, ble området utseende som et månelandskap. Slik ble det liggende til begynnelsen av 1960-tallet da det ble mulig å få leid traktor til å dyrke opp området på nytt. Nå er bnr. 2 og 3 slått sammen og Minefeltet er delt mellom skiftene Bertelmarka og Sommarfjøsstykket.
287
Molteveien Da Tore Ruud startet byggingen av en skogsvei med start nær grensen til Ytre Aun på slutten av 1980-tallet, ytret hans far, Edvard Ruud, at dette ble en vei for moltetyver. Dette resulterte i at veien promte ble døpt til Molteveien.
288
Motorhuset Motorhuset stod opprinnelig på Nonshågen, men ble revet på 1950-tallet og flyttet til Storbakkan der det ble gjenoppbygd like vest for skjåen som hus for en stasjonærmotor som ble brukt til å kappe ved. Etter at man fikk traktormontert kappsag og etter hvert vedmaskin, var det ikke lenger bruk for det gamle utstyret. Materialene i bygget var også av krigskvalitet, så det var etter hvert så forfallent at det ble revet en gang etter 2000.
289
Myra Myra nedenfor Storbakkan var tidligere delt av Sjyveien. Den delen som lå på østsiden, ble kalt Austermyra, og den delen som lå på vestsiden, ble kalt Vestermyra. Etter at veien ble fjernet, har skiftet fått navnet Myra. Se også Heimemyra.
290
Myra vestom Nylandshågen Myra vestom Nylandshågen har vært delvis dyrket, selv om det i dag er svære sølvbunketuer der. Tidligere har dette vært torvemyr, derfor er myra delt mellom bnr. 3 og 4. Fortsatt er det synlige torvedammer på den delen som tilhører bnr. 3. Denne delen er skogvokst, men det er noen åpengrøfter her. Det er sågar kjørt fram stein, men Hartvig Bertelsen (1891 - 1961) hadde dårlig helse, så jobben ble aldri fullført.
291
Myrbanken Nederst på Stormyra og rett ovenfor Storbakksommarfjøsen, var det tatt ut myr til å fylle opp ujevnheter på innmarka. Kanskje det også var her de som bygde Nyveien hentet myr til veifyll i stedet for grus da dette gav bedre akkord. På grunn av masseuttaket, var det en kant på om lag en meter fra myroverflaten og ned til fastmarka nedenfor. Dette var Myrbanken. I dag er området planert ut og fulldyrket.
292
Myrhågen Myrhågen ligger sør for Nylandshågen. Utmarksgjerdet går sør og vest for denne haugen.
293
Myråkeren I en utskiftingsforretning fra 1825 nevnes Myrageren. Den var på 1053 ½ # alen (cirka 0,4 daa). Trolig har denne åkeren ligget på østsiden av Gårdsbekken, ovenfor Bekkhuset. Både nærheten til bebyggelsen på Gårdshågen, og at jordsmonnet her er mye mer oppsmuldret enn resten av myrområdet, taler for at Myråkeren har ligget her.
294
Mølnelva Etter at Hans Wang (1750 - 1824) hadde overtatt Elgsnes som farsarv i 1776, flyttet han hit og igangsatte oppdyrking av jord. Han lot også demme opp Botnbekken slik at det ble mulig å anlegge ei flomkvern i bekken. Som en følge av dette skiftet bekken navn til det mer pretensiøse navnet Mølnelva.
295
Mølnelvbakkan Opprinnelig kan dette ha vært navnet på bakkene på begge sider av Mølnelva, men etter at det ble bygd vei her, ble navnet et samlebegrep for stigningen fra Hestenvika til Storhågen. Se også Sneveien.
296
Mølnelvsletta Mølnelvsletta ligger på sørøstsiden av Mølnelva. Nærmest bekken ligger kirkegården, mens resten av sletta nå er oppdyrket med skiftenavnet Mølnelvsletta.
297
Mølnhågen Mølnhågen er haugen på sørøstsiden av Botnbekkmyra. Se naveforklaring under Mølnelva.
298
Målla Østsiden av Nordste Måsskjæret består av rullesteiner. Navnet kommer fra norrønt mòl (egentlig o med kvist) som betyr banke eller øyr av småstein i strandkanten. Målla kunne også brukes mer generelt når det var steinfjære i strandkanten. "Brynne båten opp på målla" var uttrykk som ble brukt.
299
Målåkeren I en utskiftingsforretning fra 1825 nevnes Maalageren. Den var på 1211 ¼ # alen (cirka 477 m2). Hvor denne åkeren lå, er i dag ukjent. Et gammelt mål var på 2500 # alen, eller 984,34 meter2. Åkeren var altså mindre enn halvparten så stor, så navnet kan ikke ha noe med størrelsen å gjøre. Men dersom navnet skal være Mållåkeren, gir det straks mer mening. Da er det en åker med mye småstein nær sjøen. Mer om betydningen av ordet finnes under Målla. Åkeren kan i så fall ha ligget enten på Løngmyra eller i Steinsletta.
300
Måsskjæran Måsskjæran er to skjær utenfor Vester-Raten der måsen hekker. Derav navnet. Måsskjæran er felleseie for gården. I dag har de ikke økonomisk betydning, men i handelsstedets storhetstid ble de brukt som klippfiskberg.
301
Nattulfsteinen I forbindelse med en grensegang mellom bnr. 2 og 3 på 1950-tallet, ble det hugd inn kors i en stein midt oppå Skarhågen for å markere grensen. Denne steinen ble da døpt Nattulfsteinen etter Nattulf Nattulfson som er den første innbyggeren på Elgsnes som vi vet navnet på. Han levde trolig her rundt år 1400.
302
Nausttomta ved Kattbekken Notnaustet stod nedenfor Kattbekken. Det ble solgt sammen med halve einedommen på auksjonen i 1881 og flyttet til bnr. 2. Nausttomta var godt synlig inntil Ørnulfnaustet ble bygd i 1978. Da området vest for Ørnulfnaustet ble fulldyrket på 1980-tallet, ble de siste spor av denne nausttomta borte. Se Notnaustet og Edvart-naustet.
303
Nausttufta ved Mølnelva På sørsiden av Mølnelvas utløp er det ei tydelig nausttuft fra jernalderen. Langveggene og bakveggen er synlige som lave voller, mens tufta er åpen mot sjøen. Naustet har vært stort nok til en 18 fots båt.
304
Nauståkeren På sørsiden av sjøhusene i Oppsetta lå det en åker som ble kalt Nauståkeren. Da tyskerne sprengte ut Tunnelen, laget de ei steinfylling her som ble utgangspunktet for Snuplassen på enden av Nyveien. Åkeren eksisterer derfor ikke lenger.
305
Nedom Slåttebakkan Nedom Slåttebakkan var området fra Slåttebakkan og ned til havet, og fra grensen mot Skjellteigen til et stykke innom Ungdomshuset.
306
Nedre Elgsnes I gamle matrikler blir Raten benevnt som Nedre Elgsnes (uttales Nerællsness). Ennå rundt 1960 kunne man av og til høre gamle folk bruke dette navnet. Det er nå gått ut av bruk. Se også Øvre Elgsnes.
307
Nekkolinabrønnen Nekkolinabrønnen (uttales Nekkolinabryjn'n) er brønnen som tilhørte Kvamplassen. Se også Innerbrønnen som er et annet navn på samme brønnen.
308
Nekkolinahållet På sørsiden av utmarkgjerdet midt i bratte berget ned mot Toppsundet er det et lite område der det vokser gras. Området er farlig for husdyr på beite, for kommer de seg først ned dit, er det vanskelig for dem å komme seg opp igjen. Og nedenfor er det bare bratte svaberg. Det har hendt at dyr har stått fast her. Derfor ble det lagt opp en steinbarriere i overkanten. Husmannskona på Kvamplassen, Nikoline Danielsen, fikk lov til å høste graset som vokste her til husdyrene sine. Derav kommer navnet Nekkolinahållet.
309
Nekkolinamuren Nekkolinamuren er navnet på grunnmuren som står igjen etter huset på Kvamplassen. Når det er kona på denne husmannsplassen som har satt spor etter seg i navnebruken, er det nok et uttrykk for maktforholdene der i gården. Det ble sagt at Nikoline ikke var snill mot mannen sin. De var begge baptister, og dette kom baptistpastoren for øre. En søndag formiddag skulle han besøke dem. Men for å komme til Kvamplassen, måtte han passere Losnedalplassen. Da han kom forbi der med storbibelen under armen, bad Johanna han inn på kaffe. Hun måtte bare i brønnen og hente vann først. Raskt sprang hun innover og advarte Nikoline. Så hentet hun vann og kokte kaffe. Da baptistpastoren endelig kom fram, satt Anton Kvam i finstasen i gyngestolen mens Nikoline leste fra huspostillen til han. Pastoren kunne bare konstatere at i denne familien var alt i skjønneste orden. Se også Nekkolinahållet og Nekkolinastøa.
310
Nekkolinastøa Nekkolinastøa er støa nedenfor Kvamplassen. Se også Nekkolinabrønnen, Nekkolinahållet og Nekkolinamuren.
311
Nerbrønnen Nerbrønnen (uttales Nerbryjn'n) lå der vestveggen på silobygget på Storbakkan nå er. Den var eneste vannkilde til drikkevann, matlaging og klesvask på Storbakkan fram til det ble innlagt springvann av god kvalitet fra et reservoar ovenfor Stormyra i 1979. Til da hadde det bare vært innlagt jernholdig springvann fra en brønn nedenfor Stormyra. Fra 1963 var det imidlertid installert pumpe for vannet fra Nerbrønnen.
312
Nermarka Nermarka var en fellesbetegnelse for innmarka nedenfor tunet på bnr. 2.
313
Nesset Nesset ble ofte brukt som navn på Vester-Raten. Man gikk ned i Nesset eller man slo i Nesset var uttrykk som ble brukt.
314
Nonshågen Nonshågen ligger vest for Skarhågen og nordøst for Horsevika. Den skiller seg ut i landskapet både fordi den er høyere enn de andre haugene, og fordi den ligger for seg selv med bratte skråninger til tre sider. Her var det ei bygdeborg, trolig helt tilbake til folkevandringstid (400 - 600 e.Kr.) Ikke bare lot haugen seg forsvare, men her var det god utsikt, så man mener at den også har hatt en funksjon som framskutt posisjon i forsvaret av høvdingsetet på Trondenes. Under andre verdenskrig hadde tyskerne en peilestasjon her, og da ble restene av bygdeborga ødelagt. I 1953 bygde så Forsvaret en stasjon på Nonshågen. Den var i drift først som radarstasjon og senere som linkstasjon fram til midten av 1970-tallet da den ble nedlagt. Navnet Nonshågen tyder på at sola har stått over haugen ved nonsmattid. Men enten man etter vanlig nordnorsk skikk regner at nonsmaten spises kl. 17, eller man legger sørnorsk nonsmattid kl. 15 til grunn, er det ingen av boplassene fra historisk tid som passer. Det nærmeste er hustufta oppom Øverlandet, som passer noenlunde med nonsmattid kl. 15, men den er fra jernalderen. Det er imidlertid funnet rester av krittpiper ikke langt unna tufta oppom Øverlandet, så det kan ha vært bosetting i området over en lang periode. Se også Hulderheim.
315
Nonshågveien Da radarstasjonen på Nonshågen ble anlagt i 1953, ble det bygd en anleggsvei fram dit. Fra Nyveien ved Storhågen fulgte den Bubergveien til Litjebakkan og videre Skarveien opp til vestsiden av Skarhågen. Derfra ble det bygd ny vei opp til toppen av Nonshågen.
316
Nord-Durmålstuva Nord-Durmålstuva er den delen av Durmålstuva som ligger nord for Durmålstuvhågen. I dag er dette markestykket slått sammen med Kroken og Hans Peder-åkeren til ett skifte under navnet Nord-Durmålstuva. Se også Durmålstuvsletta.
317
Nordhågen Nordhågen er den nordligste haugen i Vester-Raten. Her anla tyskerne en luftvernstilling under andre verdenskrig. I dag er dette en yndet grillplass for turister som nyter midnattsola i fine sommernetter. Utenfor Nordhågen ligger Johannes Olsa-odden.
318
Nordste Måsskjæret Dette er det nordste av de to Måsskjærene. Målla er en del av dette skjæret, se dette navnet. Og like ved ligger Kobbeskjæret.
319
Normangården Nils Johnsen Norman (1673 - 1726) bygde i 1723 et nytt hus på Raten. Dette var trolig første byggetrinn av det som ble hovedbygningen på handelsstedet. Utvidelsen til den størrelsen Normangården har i dag skjedde trolig i forkant av at borgerenken Elisabeth Hedvig Strøm (1758 - 1811) fikk gjestgiverbevilling i 1798. Bygningen er i dag restaurert utvendig og ført tilbake til den stilen den hadde midt på 1800-tallet.
320
Normanhågen Edvard Ruud fikk på 1980-tallet satt opp en bautastein på Tyttebærhågen til minne om handelsmannen Nicolai Norman på Raten (1780 - 1859). Etter den tid brukte han konsekvent Normanhågen som navn på denne haugen. Men dette nye navnet har ikke fått gjennomslag. For haugens beliggenhet, se Tyttebærhågen.
321
Notnaustet Notnaustet var det tredje av de store naustene som tilhørte handelsstedet på Raten. Det stod nedenfor Kattbekken, omtrent der Ørnulfnaustet står i dag. Det ble solgt sammen med halve einedommen på auksjonen i 1881 og flyttet til bnr. 2. Se Edvart-naustet og Nausttomta ved Kattbekken.
322
Nyfjøsen Da det ble bygd nytt fjøs på Storbakkan først på 1980-tallet, ble denne kalt Nyfjøsen.
323
Nylandshågen Nylandshågen er en nesten rund haug på innmarka på bnr. 4. Den ligger på vestsiden av Gårdssommarfjøsveien, rett vest av bebyggelsen på Storbakkan. Området rundt haugen har vært dyrket, så navnet på haugen henger sikkert sammen med at det ble dyrket nytt land i området.
324
Nyveien Den gamle veien mot Aun gikk fra Gården, over tunet på Storbakkan, fortsatte i sørøstlig retning og videre over Torveberget. På slutten av 1940-tallet ble det bygd ny vei her. Det ble sprengt ut for vei i nedkanten av Torveberget. Herfra gikk veien i vestnordvestlig retning til den svingte slakt mot høyre og så gikk i rett linje ned mellom husene på bnr. 3 og bnr. 4 for å ende ovenfor Oppsetta. Denne veien fikk selvfølgelig navnet Nyveien. Det er vel tvilsomt om dette navnet vil holde seg etter som tiden går. Se også Veienden.
325
Olderstokkflata Olderstokkflata er flata innom Mølnelvsletta og litt høyere i terrenget. I indre kant av denne sletta vokser det older. Dette er sikkert grunnen til navnet.
326
Oppom Øverlandet Fra tunet på Storbakkan skråner terrenget jevnt oppover. Dette området kalles Øverlandet. Men på toppen er det et lite flatt område som dermed ikke er synlig når man står nede på gårdstunet. Dette området ble derfor kalt Oppom Øverlandet. Selv om dette nå er en del av skiftet Øverlandet, må det likevel behandles spesielt ettersom det er nedlagt pløyeforbud her på grunn av at det ligger ei jernaldertuft der. Se også Tempeltomta.
327
Oppsetta Helt sørvest i Vågen ligger Oppsetta. Som navnet tilsier, satte man opp båtene her. Dette er det beste landingsstedet på hele Elgsnes, for her kan man komme til og fra land i all slags vær. Oppsetta har da også vært brukt som landingssted i uminnelige tider.
328
Oppsettnaustet I Oppsetta har det sikkert stått naust helt tilbake til jernalderen. På 1980-tallet var det naustet som sto der så falleferdig at det ble revet.
329
Oppsettvorren Oppsettvorren er landingsvorren i Oppsetta.
330
Oppsettåkran Oppsettåkran er en samlebetegnelse på åkrene fra Oppsetta til Gårdsbekken. Opprinnelig var dette en åker som i en skylddelingsforretning fra 1825 oppgis å være på i alt 14657 # alen, eller om lag 5,8 daa. Ved utskiftingen i 1883 ble området delt i to, se Bertelåkeren og Mekkalåkeren.
331
Oppå Storbakkan Før Storbakkan ble planert på 1980-tallet, var den delen som lå på bnr. 1 bratt. Når man kom opp bakken, var derimot terrenget flatt. Dette området, fra Rateskogen til grensen mot bnr. 2 og oppover til Kroken, ble kalt Oppå Storbakkan. Nå er hele Storbakkan, fra Rateskogen til gammelfjøset på bnr. 2, samt områdene som ble kalt Oppå Storbakkan og Under Storbakkan, nå slått sammen til ett skifte med navnet Storbakkan.
332
Petrakjerran Petrakjerran ligger nedenfor foten av Storkvitberget og østenfor Ørnhågen. Ei kone ved navn Petra ble oppdaget idet hun plukket molte her. Derav navnet.
333
Petramyra Da torvemyrene ble skiftet mellom bnr. 1 og 2 i 1883, tilfalt Botnbekkmyra Hans S. Blydt, handelsmannen i Bergen som hadde vært hovedkreditor ved konkursen på handelsstedet to år tidligere, og som hadde tiltrådt pantet. Men, som det heter i skylddelingsforretningen: "dog fik Edvard Ruud et Tillæg til Skarmyren, der blev taget i nordre Kant i Bottolfbækmyren hvor Mærekstener blev nedsat". Da så husmannsplassen Løngmyra ble skilt ut fra bnr. 1 som eget bruk i 1922, fulgte den delen av Botnbekkmyra som tilhørte bnr. 1 med. Denne delen ble kalt Petramyra etter Petra Hansen (1889 - 1970) som eide Løngmyra i mange år etter krigen.
334
Petrasommarfjøsen Petrasommarfjøsen var en benevnelse som ble brukt om sommerfjøset på bnr. 5. Navnet hadde den etter Petra Hansen (1889 - 1970) som var den siste som hadde kyr der. Sommerfjøset stod ovenfor Verselbakkan og ved utmarksgjerdet der dette skifter fra nordlig til østlig retning. Sommerfjøset ble revet en gang på 1960-tallet. Se også Løngmyrsommarfjøsen.
335
Plaskenes Sør for Landkonvika og nordvest for Lauvhållhågen stikker et glatt berg ut i havet. Barna som lekte her på 1950-tallet, la navnet på neset.
336
Plaskenesvatnet Plaskenes, se dette, var spesielt ved at det var ei revne i berget tvers over neset. I denne stod det alltid vann, og barna kalte dette for Plaskenesvatnet.
337
Porten Etter at Grinda på Nyveien fikk hengsler, ble det vanlig å si Porten i stedet. Se også Grinda.
338
Potetkjellaren ved Feltkjøkkenet Vest for Feltkjøkkenet, på bnr. 4, ligger Potetkjellaren som tyskerne bygde. Det er en betongbunker som er gravd ned i bakken og som fortsatt er slik den ble bygd; bare dør og vindu mangler.
339
På Skjellet På Skjellet er området på begge sider av Skjellet mot Aun, fra havet og opp til første bakkekant. Utsagnet "Krætturan går på Skjellet" betydde altså at husdyrene beitet i dette området.
340
Rabban Rabban er de grasvokste rabbene mellom Jonsborg og Landkonvika. Bertel Hartvigsen (1858 - 1934) stakk torv og kjørte på disse tørre rabbene for å øke grasveksten. Se også Vester-Rabben.
341
Radarstasjonen Forsvaret bygde i 1953 en radarstasjon på Nonshågen. Den ble i dagligtale kalt Radarstasjonen, selv om Forsvaret selv kalte stasjonen Hulderheim, se dette navnet.
342
Ratebergan Ratebergan er bergene mellom Sanden og Ratestøa. Det er bare ved fjære sjø at man kan gå nedenfor disse bergene. Ved flo sjø må man klatre opp fra fjæra for å ta snarveien til Raten.
343
Ratebrønnen Ratebrønnen (uttales Ratebryjn'n) lå omtrent midt mellom Larsebrønnen og Kattbekken. Her var det godt og rikelig med vann. Men så var ulykken ute, og et av barna til Nicolai Norman (1812 - 1874) druknet i brønnen. Dermed ble det gitt ordre om å fylle igjen brønnen, og drengene på Raten måtte ro til Dale på andre siden av sundet for å hente vann. Larsebrønnen ble så gravd, men vannforsyningen var ikke så sikker her. Derfor ble det senere gravd en ny brønn oppe i Rateskogen. Etter hvert overtok denne brønnen navnet Ratebrønnen.
344
Ratefjæra Ratefjæra er fjæra på Raten, men navnet ble fortrinnsvis brukt om fjæra fra Bryggestøa til Løngmyrbergan.
345
Ratefjøsen Det nåværende fjøset på Raten ble i perioden 1911 - 1914 bygd av materialer fra Krambua. På 1930-tallet ble bygningen utvidet. Dette fjøset er i dag ikke i bruk.
346
Rategrinda Grinda over Gårdsveien i skillet mellom bnr. 1 og 2 ble kalt Rategrinda. Disse to brukene ble slått sammen i 1984, og gjerde og grind er fjernet.
347
Ratemyra Ratemyra ble brukt om den østre halvdelen av Stormyra som tilhørte bnr. 1. Se også Haraldmyra.
348
Raten Området på østsiden av Vågen kaller Raten. Navnet kommer fra norrønt hrati som betyr skrap eller avfall. Her lå handelsstedet. Det var vanlig å legge handelsstedene på steder som ikke hadde stor verdi som jordbruksområde. Dette var nok ikke av jordvernhensyn, men fordi jordleien til Kronen dermed ble lavere. Se også Vester-Raten.
349
Ratenaustet Det gamle Feskenaustet på Raten ble etter hvert så falleferdig at det ble revet på slutten av 1950-tallet. Materialer fra Feskenaustet ble brukt til å bygge et mindre naust som ble kalt Ratenaustet. Dette naustet står der fortsatt. Se også Feskenaustet.
350
Rateneset Rateneset stikker ut på østsiden av Vågen. Se også Masterhågen og Valen.
351
Rateskogen Rateskogen er skogen fra Raten og oppover til Durmålstuva og Kroken. Fram til 1960-tallet ble det slått med ljå og sigd opp gjennom Rateskogen. Se også Litjerateskogen.
352
Rateskogsletta Et gammelt navn på Hågen. Navnet er ikke lenger i bruk. Se mer under beskrivelsen av Hågen.
353
Rateskogveien Veien opp gjennom Rateskogen til Durmålstuva kaltes Rateskogveien. Den er nå gjengrodd fra Raten opp til Hågen. Se også Ratesommarfjøsveien.
354
Ratesommarfjøsen Ratesommarfjøsen står fortsatt i grensen mellom Sør-Durmålstuva og Durmålstuvsletta. Det gamle utmarkgjerdet er nå fjernet, bare steinene som er rester av det enda eldre Gammelgjerdet, står igjen.
355
Ratesommarfjøsgrinda Ratesommarfjøsgrinda var mer enn ei vanlig sommerfjøsgrind. Her gikk ikke bare ferdselen til og fra Ratesommarfjøsen, men også mye av ferdselen til og fra Hågen og Løngmyra. Som regel ble denne veien brukt når man skulle til eller fra Aun.
356
Ratesommarfjøssletta Sør for det dyrkede området på Durmålstuva er det ei slette som er så grunnlendt at den ikke er dyrkbar. Her hadde ungene på gården lekeplass i gammel tid. Deler av sletta ble ødelagt da man tok ut det som var av grus her da Nyveien ble bygd på slutten av 1940-tallet. Nå brukes sletta til vedproduksjon og som lagringsplass for landbruksmaskiner.
357
Ratesommarfjøsveien Alle sa Sommarfjøsveien om sin egen vei eller sti til sommerfjøset, mens man når det gjaldt de andre brukene, måtte knytte gårdsnavnet til for å få fram hvilken sommerfjøsvei man snakket om. Ratesommarfjøsveien og Rateskogveien er to navn på samme vei, selv om strekningen fra der veien kommer opp på Durmålstuva og fram til sommerfjøset nok oftest ble kalt Sommarfjøsveien eller Durmålstuvveien. Hvis man kjørte med hest, var det nok også mest naturlig å si at man tok Rateskogveien eller Storbakkveien. Bar man derimot melkespann, ble utvilsomt Sommarfjøsveien brukt som betegnelse. Gikk man i annet ærend, sa man som oftest at man gikk opp eller ned Rateskogen. Se også Durmålstuvveien.
358
Ratesteinen Utenfor pynten av Rateneset er det en stein eller en liten bergknaus som stikker opp av havet ved lavvann. Der kan man ro seg oppe når sjøen er halvflødd. Kanskje det er grunnen til at den har fått navnet Ratesteinen.
359
Ratestua Ratestua er et annet navn på Normangården og var det vanlige navnet da det bare ble drevet gårdsbruk her. For ytterligere informasjon om bygningen, se Normangården.
360
Ratestøa Ratestøa er støa opp til Ratenaustet på østsiden av Vågen. Her er det langgrunt og smalt mellom store steiner på begge sider av støa. Så man skal méde rett, om man skal komme velberget til land når vinden står på og man rir inn på båra.
361
Rateveien Etter at Gårdsveien og Storbakkveien ble fjernet etter at bnr. 1, 2 og 3 ble slått sammen på 1970- og 1980-tallet, ble det bygd ny vei fra Nyfjøsen på Storbakkan og ned til der de to førstnevnte veiene møttes nedenfor Ebergplassen. Denne veien og veien videre til Raten kalles nå Rateveien.
362
Reina Reina var den jordbanken som gjennom århundrer var blitt dannet i nedre kant av Storåkeren. I tillegg hadde bølgene gravd ut sand og jord slik at det hadde dannet seg en høy kant ned mot stranda. Området nedenfor denne kanten ble fylt med tang, småstein og tare i løpet av vinteren, og siden all jord ble høstet, ble Reina raket med jernrive hver vår. På 1980-tallet ble det lagt en barriere av stein langs stranda som beskyttelse mot bølgene, og Reina ble planert ut slik at hele arealet nå kan høstes maskinelt.
363
Rengskjæret Rengskjæret ligger på vestsiden av Vågen, mellom Vester-Raten og Litjeknausen. Før Russeveien ble bygd ut til skjæret, var det mulig å ro oppom skjæret ved flo sjø. Navnet kommer av at det en gang på 1800-tallet ble satt ned en tørnering her. Det opprinnelige navnet har nok vært Storåborskjæret, men Rengskjæret er nok mest brukt i dag. For forklaring av ordet åbor, se under Litjåborskjæret. Se også Tyskekaia.
364
Revehiet I Durmålstuvhågen anla tyskerne ei mitraljøsestilling. Etter krigen, mens kamuflasjen ennå var intakt, pleide Harald Hansen (1907 - 1978) å drive åtejakt på rev derfra. Stedet ble derfor kalt Revehiet.
365
Rullskjåen Rullskjåen stod øst for hovedbygningen på Raten, på toppen av bakken der Løngmyrveien går ned til Løngmyrbergan. I Rullskjåen rullet man klærne, derav navnet. Under Rullskjåen var Brennevinskjellaren.
366
Russeleiren På sletta mellom Finnevikhågen og Skjettveien hadde tyskerne en leir for russiske krigsfanger. Området er nå dyrket opp, men bærer fortsatt navnet Russeleiren.
367
Russeveien Russeveien er veien som ble bygd av russiske krigsfanger fra Vester-Raten og ut til Rengskjæret.
368
Sanden Sanden (uttales Saajn'n) er sandfjæra fra Oppsetta til Ratebergan. Se også Elgsnessanden og Silsanden.
369
Sandskjæret Sandskjæret ligger utenfor grensen mellom Ytre Aun og Elgsnes. Fram til begynnelsen av 1900-tallet ble det satt kobbegarn her. Derfor var det økonomisk interesse knyttet til skjæret. På et tidspunkt var det enighet mellom grunneierne på Elgsnes og den ene av grunneierne på Ytre Aun om at Sandskjæret var felleseie mellom de to gårdene. Den andre grunneieren på Ytre Aun mente imidlertid at skjæret tilhørte Ytre Aun. Det ble derfor ingen avklaring av eiendomsspørsmålet. I dag har ikke dette noen økonomisk betydning.
370
Sandskjærrevet Sandskjærrevet er det grunne området mellom Sandskjæret og land. Det er så grunt at det ikke er tilrådelig å passere med skøyter om man ikke kan den rette meda.
371
Sankthanshågen Sankthanshågen er haugen ovenfor hovedbygningen på Raten. Ovenfor Sankthanshågen møtes skillene mellom bnr. 1, 5, og 6, og skillet mellom bnr. 1 og bnr. 5 går nedover Sankthanshågen og videre ned til Løngmyrbergan. Navnet på haugen skal ha sammenheng med at dette var et sted man før i tiden pleide å møtes sankthansaften. Se også Flakhöhe.
372
Silsanden I en skylddelingsforretning fra 1826 heter det at "Siilsanden vedbliver som forhen at være i fællesskab". Dette var den grovkornede delen av sandfjæra, særlig på sørøstsiden av Vågen. Her grov silen seg ned ved lavvann og kunne spas opp og brukes til agn. Dette var derfor en viktig ressurs som ble forvaltet i fellesskap. Under den tyske okkupasjonen 1940 - 45 ble mye av denne sanden brukt til bygging av festningsverker, så andelen av grov sand ble redusert. Likevel kunne man ennå mot slutten av 1950-tallet grave sil i fjæra innenfor Storsteinen. Siden den gang har tilbakegangen i silbestanden gjort slutt på denne tradisjonen.
373
Sisselåkeren Litt nedenfor Steinrevva, på østsiden av Gårdssommarfjøsveien, er det et lite flatt stykke mark. Det er et opptaksstykke etter Mikal Kristiansen (1862 - 1948). Han kalte dette for Sisselåkeren, antakelig etter ei av søstrene hans. Her pleide han og så bygg. Så lenge han levde, drev han på med denne geskjeften, og det ble alltid ei tønne med noe bygg i på låven. Dette ble brukt til hønsefôr.
374
Sjyveien Sjyveien er et vanlig navn på veien fra boplassen og ned til sjøen. Den lengste sjøveien gikk fra Storbakkan ned til naustet på bnr. 2, så betegnelsen Sjyveien ble nok mest brukt om denne veien. Etter at det gamle fembøringsnaustet på eiendommen falt ned og skifter ble slått sammen, ble denne veien fjernet.
375
Skarhågen Skarhågen ligger sør for Buberget og Litjebakkan, og øst for Nonshågen.
376
Skarmyra Skarmyra ligger på sørsiden av Skarhågen. Torvedammer viser at det ble stukket torv her en gang i tiden.
377
Skarmyrkjerran I østkanten av Skarmyra er det torvedammer som vitner om at det har vært stukket torv der. Torvstikkingen har drenert området, slik at det vokser kratt og småbjørk der. Derav navnet Skarmyrkjerran.
378
Skarveiberget Skarveiberget er berget på sørsiden av utmarkgjerdet til bnr. 3 og 4, like ved der Gårdssommarfjøsan lå.
379
Skarveien Skarveien går fra Gårdssommarfjøsan, opp over Litjebakkan og på vestsiden av Skarhågen. Navnet Skarveien ble også brukt om husmannsplassen som lå øverst på innmarka på bnr. 4. og like ved Skarveiberget. Cirka 1868 satte Hans Kristian Hansen (f. 1840) seg ned som husmann her. Han var gift med datter på hovedbruket, Lovise Kristine Rud. Hun døde ung, og Hans Kristian forlot husmannsplassen og dro til Sortland.
380
Skivebunkersen Tyskebunkeren i Tyttebærhågen ble etter krigen brukt til å lagre skytterlagets skiver. Den ble derfor kalt Skivebunkersen. Se Skiven og Tyttebærhågen.
381
Skiven Like etter krigen ble Aun - Elgsnes skytterlag stiftet. Primus motor var John Mageland som var fra Moi, men gift med ei dame fra Aun. Vest for Storhågmyra, i nordkanten av Storhågen satte skytterlaget opp skiver for å drive skytetrening. Standplass var på Tyttebærhågen, så det var en 100-meters skytebane. På midten av 1950-tallet hadde virksomheten tatt slutt. Bare stativet for skivene stod oppe, og skivene lå fortsatt i Skivebunkersen i Tyttebærhågen.
382
Skjellberget Skjellberget ligger øst for Gårdssommarfjøsan, rett innenfor utmarksgjerdet. I østre kant av berget er det fortsatt et steingjerde som markerer grensen mellom bnr. 2 på østsiden og bnr. 3 på vestsiden. Sør for berget ligger utmarka på bnr. 4.
383
Skjellelva Bekken som renner ut i grensen mellom Ytre Elgsnes og Ytre Aun kalles Skjellelva. Det finnes flere eksempler på at betegnelsen elv er brukt på bekker her på Elgsnes. Se også Fjellelva.
384
Skjellet Skjellet er grensen mot gnr. 95 Ytre Aun.
385
Skjellhammaren Skjellhammaren er et bergutspring oppe i Elgen hvor grensen mellom Ytre Aun og Elgsnes gikk. Ved en grensegang på 1950-tallet ble grensen av uviss grunn lagt om slik at den nå skrår vestover oppe i Elgen.
386
Skjellrabben Skjellrabben er en steinrabbe som går fra veien og oppover et stykke i retning fjellet. Den ligger litt nærmere Aun enn der grensen går i dag. Navnet tyder på at grensen en gang i tiden har gått her.
387
Skjellsletta Skjellsletta er sletta nedenfor veien og sørøst for Skjellelva.
388
Skjellteigen Skjellteigen var den innerste av skogsteigene på bnr. 1. Den grenset mot Skjellet i sørøst, hvorav navnet. I nordvest grenser den mot Innerteigen på bnr. 2, se dette navnet. Etter at bnr. 1 og 2 ble slått sammen i 1984, har imidlertid de gamle teiggrensene mistet sin betydning.
389
Skjettveien Før Nyveien ble bygd, gikk veien til Aun ned til Finneviksletta mellom Kvilarberget og et annet berg på østsiden av Storhågen. Her var det alltid vått, og ettersom kyrne gikk her hver dag, ble det gjørmete. Derav navnet Skjettveien. Veien brukes fortsatt som atkomst til skiftet Finneviksletta, men nå er det fylt opp med stein, så det er ikke lenger vått her.
390
Skjåen på Raten Etter at Borgstua og Vedskjåen var flyttet til Storbakkan, ble det behov for en ny skjå på Raten. Denne ble bygd på tomta etter Borgstua. Den stod her til en gang på 1970-tallet.
391
Skuret På nordsiden av Skjåen på Storbakkan ble det bygd et skur etter krigen ved gjenbruk av materialer som var igjen etter tyskerne. Her ble det satt inn høvelbenk og et skap med verktøy og håndredskaper. Skuret er nå i dårlig forfatning.
392
Sledveien På vestsiden av Skarmyra der terrenget heller ned mot Horsevika, er det et vått område i Skarveien som kalles Sledveien. Navnet henger nok sammen med at det bare var på vinterføre det var mulig å komme over der med hest.
393
Slåttebakkan Slåttebakkan er ei slette som ligger oppå bakken ovenfor veien mot Aun et stykke innenfor Ungdomshuset. Stedet har enten fått navnet sitt fordi det ble slått gras her etter at samene var flyttet vekk, eller så er grunnen at det ble høstet vinterfôr her allerede før samene slo seg ned. Se også Gammetuften på Slåttebakkan.
394
Smia Smia stod opprinnelig på Raten, sør for der fjøset i dag ligger. Den ble solgt på auksjon, og står i dag på bnr. 4, like ovenfor våningshuset der.
395
Smååkran Fram til 1990-tallet var det en liten potetåker vestenfor husene på Storbakkan, men flertallsformen kan tyde på at det også var åker der Edvard Ruud senior bygde våningshuset sitt i 1882.
396
Sneveien Før det ble bygd ny vei ned Mølnelvbakkan, kjørte man ned i Mølnelva og opp igjen. Når man så skulle ned mot Hestenvika, var det bratt og skrånende terreng. Derfor var det gravd ut en vei på skrå ned bakken. Denne ble kalt Sneveien. Førsteleddet i navnet har ikke noe med snø å gjøre, men kommer fra norrønt snið som betyr skjæring. Den gamle veien var godt synlig i terrenget helt til den nåværende veien ble utvidet i forbindelse med at veianlegget Grunnvassbotn - Elgsnes ble fullført i 1974.
397
Snuplassen Nyveien endte fram til 1974 i Oppsetta, i kanten av steinfyllinga fra masseuttaket da Tunnelen ble bygd. Da veianlegget Grunnvassbotn - Elgsnes ble fullført dette året, ble det behov for snuplass for buss. Fyllmassene ble da planert til snuplass i området mellom Jonsborg og Oppsettnaustet. Se også Nauståkeren.
398
Sofiamyra Sofiamyra er ei lita myr øst for Skarhågen der ei tilreisende kone med navnet Sofie ble oppdaget idet hun plukket molte ulovlig. Som "belønning" fikk hun myra oppkalt etter seg.
399
Sommarfjøsgrinda Alle brukene hadde grind ved sommerfjøset, og det ble sagt Sommarfjøsgrinda om egen sommerfjøsgrind. For de andre grindene pleide man å knytte navnet på bruket eller eieren til for å gjøre det klart hvilken grind man mente.
400
Sommarfjøssletta Sommarfjøssletta er sletta i utmarka like ved Gårdssommarfjøsan. I dag er Gårdssommarfjøsan revet og den delen av sletta som lå på bnr. 2 er dyrket opp. Men fortsatt er det sauer som beiter her, så sletta er ikke grodd til. På sletta ligger det to godt bevarte gravhauger og fundamentet av en som ble brukt som fyllmasse da tyskerne bygde Tyskeveien.
401
Sommarfjøsstykket Sommarfjøsstykket var opprinnelig navnet på markestykket nedenfor sommerfjøset på bnr. 2. Etter at Stormyrkjerran og den delen av Sommarfjøssletta som lå på bnr. 2, ble dyrket opp, ble disse tre delene samt deler av Minefeltet til ett skifte med navnet Sommarfjøsstykket.
402
Sommarfjøsveien Hvert bruk hadde sin sti eller vei opp til sommerfjøset som lå i skillet mellom innmark og utmark, så hvilken vei man mente avhang i hvem som sa det. Skulle man si noe om de andre brukenes sommerfjøsveier, ble det som regel knyttet et bruks- eller personnavn til veien.
403
Stabburet på Raten Stabburet på Raten stod mellom hovedbygningen og Størhuset. I følge tradisjonen brant stabburet ned etter at ei finnkjerring ble nektet husrom på handelsstedet. Finnegann sa folk. Stabburet ble aldri bygd opp igjen. Se også Brygga.
404
Stabburet på Storbakkan Opprinnelig var det stabbur i vestre kant av fjøset, men da dette ble tatt i bruk som høyrom, ble det behov for et eget stabbur som ble bygd sørøst for hovedbygningen på bruket på midten av 1930-tallet. Stabburet står der fortsatt, selv om det i dag ikke er behov for tønner med saltet kjøtt og fisk, samt mel og flatbrødleiver.
405
Stallen på Raten Stallen på Raten stod sammen med det gamle fjøset ovenfor Bryggestøa. Den ble trolig revet etter at nytt fjøs var bygd en gang mellom 1911 og 1914. Se også Gammelfjøsen på Raten og Ratefjøsen.
406
Steinrevva I Tømret er det ei åpning i berget der Gårdssommarfjøsveien går gjennom. Tyskeveien fulgte samme traséen. Denne åpningen kalles Steinrevva.
407
Steinsletta Steinsletta ligger ovenfor Landkonvika, i Vesterteigen av bnr. 3. Her satte Ole Eberg Pedersen (f. 1849) fra Harstadhamn seg ned som husmann i 1874. I 1898 flyttet han til Ytre Aun der han kjøpte et bruk, og plassen ble nedlagt. I dag står bare en grunnmur igjen.
408
Steirohytta Da Hallstein Kristiansen overtok bnr. 4 i 2002, fikk brødrene hans, Gjermund og Jan, hver sin hyttetomt ovenfor utmarksgjerdet. I 2006 solgte Gjermund Kristiansen sin hyttetomt, bnr. 17, videre til Arne Jakob Mortensen fra Harstad. Han bygde hytte der i 2007. Denne hytta har fått navnet Steirohytta etter kona hans, Bjørg Steiro.
409
Stenhaug Etter at Ebergplassen/Hans Peder-plassen ble lagt øde, gikk den tilbake til hovedbruket. Den ble så skylddelt som eget bruk i 1947 som bnr. 7 Stenhaug, men da det ikke ble noe av salget til Olaf Hansen, ble området brukt som før. I 1972 fikk så Ørnulf Andersen (senere Drøsshaug) skjøte på eiendommen. Han førte opp hus på stedet i 1973 og tilhørende naust på hovedbrukets eiendom i 1978, men solgte eiendommen videre til Tore Ruud i 1991.
410
Stien vestom Nonshågen På vestsiden av Nonshågen, på et platå som går fra Finnhållet til Horsevika, gikk det en sti. Den var nok mest brukt av sauer på utmarksbeite, men ble også brukt av folk som skulle til og fra Horsevika. I dag er stien omtrent gjengrodd.
411
Stillinga Stillinga var et navn som i årene etter krigen ble brukt om festningsverkene nede i Vester-Raten. Det var trolig en fornorsking av det tyske ordet Stellung som tyskerne brukte om befestningen. Navnet er nå gått ut av bruk.
412
Storbakkan Storbakkan er bakken som går vestover fra Rateskogen om lag 200 meter fra havet. Etter at Edvard Ruud senior i 1881 overtok halvparten av jordveien som tilhørte handelsstedet på Raten, bygde han et nytt tun på Storbakkan. Bnr. 2 ble derfor i dagligtale kalt Storbakkan. I den bratteste delen av Storbakkan pleide barna på gården å lage hoppbakke vinterstid. På 1980-tallet ble denne delen av bakken planert slik at den nå kan høstes maskinelt.
413
Storbakkmyra Storbakkmyra ble brukt som navn på den vestre halvdelen av Stormyra som tilhørte bnr. 2.
414
Storbakksommarfjøsen Storbakksommarfjøsen ble bygd av materialer som ble tatt fra Notnaustet da det ble flyttet fra bnr. 1 til bnr. 2. Sommerfjøset ble naturlig nok bygd i grensen mellom inn- og utmark, og var i bruk til begynnelsen av 1970-tallet. Nydyrkingen som fulgte, gjør at sommerfjøset nå ligger som ei øy inne i et skifte som kalles Sommarfjøsstykket.
415
Storbakkveien Storbakkveien gikk fra Rateporten og opp til kanten av Rateskogen ved foten av Storbakkan. Derfra i skjæring i bratteste bakken i sørvestlig retning til gjerdet i skillet mot bnr. 2. Videre fulgte den på østsiden langs gjerdet opp til Torveberget hvor det var port i utmarksgjerdet. Veien ble fjernet da det ble anlagt ny vei fra bebyggelsen på Storbakkan direkte ned til Raten etter at brukene ble slått sammen i 1984, se Rateveien.
416
Storhågen Storhågen ligger nordøst for Bubergsletta og sørvest for Storhågmyra.
417
Storhågmyra Storhågmyra ligger nordøst for Storhågen og vest for Nyveien. Dette var ei grunn myr der vannet ikke fikk utløp fordi det var en tett morenerygg på nordsiden. I forbindelse med oppdyrking på 1990-tallet, ble myra gravd om slik at området i dag er fastmark. Skiftet kalles imidlertid fortsatt for Storhågmyra.
418
Storkarsdasset På handelsstedet Raten var det ikke bare klasseskille i forhold til hvor man spiste og sov, men også hvor man gjorde sitt fornødne. Storkarsdasset stod bak Rullskjåen og ble bare brukt av handelsmannsfamilien og fornemme gjester. Tjenestefolket og allmuen for øvrig måtte ta til takke med avtredet bak fjøset. Navnesettingen på Storkarsdasset kom nok fra den sistnevte gruppen.
419
Storkvanthågen Storkvanthågen ligger oppe under Elgen, nedenfor Storura. Vanligvis brukes kortformen Kvanthågen, se dette navnet.
420
Storkvitberget Storkvitberget er et stort, ganske lyst berg med lite vegetasjon som strekker seg nesten fra foten av Elgen og ned mot Ørnhågen. Se også kortformen Kvitberget.
421
Stormyra Stormyra er den store myra sør for utmarkgjerdet slik det gikk inntil storstilt nydyrking ble startet på 1970-tallet. Dette var den største og viktigste torvemyra her på Elgsnes. Den var delt mellom bnr. 1 og 2, men så vel bnr. 3 og 4 som grytværinger fikk torve der. Myra var før den ble drenert opp til 5 meter dyp, så det ble to hivinger på lompen når man kom langt ned i dammen. Det beste brenntorvet var i nederst i myra, så det var viktig å komme så dypt som mulig. Dette var imidlertid ikke ufarlig, ettersom myra fløt på vann. Derfor pleide bunnen i dammen å komme opp når man var nede på om lag 14 lompedybder. Da måtte man være snar med å komme seg opp. Myra ble kanalisert, profilert og fulldyrket på 1980- og 1990-tallet.
422
Stormyrkjerran Mellom Stormyra og utmarkgjerdet, og mellom Gårdssommarfjøsan og sommerfjøset på bnr. 2, vokste det kratt. Skogen her ble nok aldri stor, for området ble brukt til beite. Her var det da også en innhegning for kalver, se Kalvegjerdet. Området er nå dyrket opp, se Sommarfjøsstykket. Se også Litjestormyrkjerran.
423
Storsandskjæret Storsandskjæret ligger utenfor grensen mellom Ytre Aun og Elgsnes. Vanligvis brukes navnet Sandskjæret, se dette; mens Storsandskjæret brukes for å skille det fra Litjesandskjæret som ligger lengre inn mot Aun.
424
Storsteinen Storsteinen er en stor stein som ligger et stykke fra land sørøst i Vågen. Ved springflo er den overflødd, og ved storfjære kan man gå tørrskodd ut til steinen. Som barn kunne man da klatre opp på den.
425
Storura Ovenfor Kvanthågen er det ei stor ur oppe i Elgen. Nederst er steinene kjempestore, mens de er mindre lengre opp. Ura går halvveis opp i Elgen og et stykke ned på begge sider av Kvanthågen. Naturlig nok har ura fått navnet Storura.
426
Storåborskjæret Skjæret ligger på vestsiden av Vågen, mellom Vester-Raten og Litjeknausen. Andre navn er Åborskjæret og Rengskjæret. For nærmere beskrivelse, se Rengskjæret. For forklaring av ordet åbor, se Litjåborskjæret. Se også Tyskekaia.
427
Storåkeren Storåkeren er området fra Ebergplassen til Gårdsbekken. Her er det lett jord og det blir tidlig bart, så området egnet seg godt for korn. Denne åkeren ble regnet som den beste kornåkeren her omkring. Det ble sagt at ble det ikke modent korn her, ble det ikke modent korn her nord. Et utsagn fra ei av handelsfruene på Raten om at Storåkeren var gullgruva deres, sier litt om viktigheten av denne åkeren. I en utskiftingsforretning fra 1825 opplyses det at åkeren er på 19861 ½ # alen, eller vel 7,8 daa etter dagens målesystem. Det ble under andre verdenskrig dyrket bygg på de deler av åkeren som ikke var minelagt. Senere ble området brukt til potetåker. I dag er det bare gras eller grønnfôr her.
428
Stremmeln på Botnbekkmyra Stremmeln er et navn som brukes om den kjøreveien som blir satt igjen når man torver ut ei myr. Stremmeln på Botnbekkmyra går fra Tørkeplassen på sørsiden av Geitberget og oppover Botnbekkmyra.
429
Stremmeln på Stormyra Stremmeln er et navn som brukes om den kjøreveien som blir satt igjen når man torver ut ei myr. Her på Stremmeln på Stormyra gikk fra nedre enden av Torveberget og oppover den østre delen av Stormyra. Ennå på slutten av 1950-tallet var det synlige rester etter ei trebru like ovenfor porten på Nyveien. Da den østligste delen av Stormyra ble dyrket opp på slutten av 1990-tallet, ble alle spor etter Stremmeln borte.
430
Strupen Strupen er ei lita myr mellom Gavemyra og Lovisemyra. Elgbekken renner gjennom myra.
431
Strømstua Forsvaret planla på 1950-tallet å bygge ut et fort her på Elgsnes der tyskerne under krigen hadde hatt sitt kanonbatteri. Man var kommet så langt i forberedelsene at Ingeniør Kr. Strøm AS i Harstad hadde begynt forberedelser til anleggsarbeidet. I den forbindelse førte man opp ei anleggsbrakke på bnr. 3, om lag 80 meter sør for Gårdshågen. Så kom det kontraordre fra Forsvaret, det skulle bygges fort på Sandsøy i stedet. Brakka ble da overtatt av grunneieren, men ble hetende Strømstua etter ingeniørfirmaet som bygde den. Se også Leikestua og Marilund.
432
Stua på Hågen Stua på Hågen er som navnet tilsier våningshuset på bnr. 6. Den ble bygd av Kristian Nilsen (f. 1844) som satte seg ned som husmann her rundt 1869. Se Hågen og Fjøsen på Hågen.
433
Størhuset Størhuset på Raten stod nordøst for Borgstua og sørøst for det gamle fjøset. Navnet kommer av norrønt steikarahús, som betyr eldhus. Her ble det kokt løyping til buskapen. Størhuset ble trolig solgt cirka 1914. Fortsatt er tomta for dette huset godt synlig i terrenget.
434
Sør-Durmålstuva Sør-Durmålstuva er den delen av Durmålstuva som ligger sør og øst for Durmålstuvhågen. Dette markestykket var delt av Durmålstuvveien. Denne veien ble på 1990-tallet lagt om slik at den nå går ned til Nyveien på sørsiden av Durmålstuvhågen og Torveberget. To berghauger ble sprengt vekk og terrenget jevnet ut slik at området i dag er et godt arrondert skifte med navnet Sør-Durmålstuva.
435
Sørste Litjeskjæret Sør for Litjeskjæret ligger et lite skjær som er landfast ved fjære sjø. Det kalles Sørste Litjeskjæret og nevnes i gamle dokumenter fra gården. Grunnen er at det herfra og sørover er dypt helt opp mot land, slik at det er mulig å sette garn med feste i berget.
436
Sørste Måsskjæret Sørste Måsskjæret er som navnet tilsier det sørligste av de to Måsskjærene. Her er det ikke steinfjære slik som på Nordste Måsskjæret. Det er derfor vanskeligere å legge til med båt. Bare på østsiden er det noenlunde forhold for å legge til.
437
Tempeltomta Oppom Øverlandet har det stått et langhus i jernalderen. Fram til 1950-tallet da området ble pløyd, var tufta godt synlig. I folkefantasien ble det til at det hadde stått et tempel her.
438
Tjønna oppom Kalvegjerdet Ovenfor Kalvegjerdet, i sørvestre kant av Stormyra, var det en forsenkning i terrenget der det stod vann utenom de aller tørreste periodene. Her kunne man som barn leke med hjemmelagede fjølbåter fra vår til høst, og om vinteren var det skøyteis. Da området ble dyrket på slutten av 1970-tallet, ble forsenkningen fylt igjen for å unngå isbrann. Navnet var Tjønna oppom Kalvegjerdet (uttales Tjøøjna).
439
Torvebenkan Torvebenkan er den kanten med torv som må settes igjen mot den siden som alt er uttorvet. Bredden på torvebenken må avpasses etter myrdybden. På Stormyra som var 5 meter dyp og fløt på vann, var det nødvendig med bredere torvebenker enn det som ellers var vanlig. For å være sikker, måtte man beregne en meters torvebenker. Det fortelles at en grytværing som ville ha mest mulig torv, ikke lyttet til råd og torvet med bare en halv meters torvebenker. Så da bunnen kom opp i dammen, kom torvebenkene samtidig inn. Han berget seg så vidt, men støvlene hans ble igjen i dammen. Stormyra ble dyrket opp på 1980- og 1990-tallet, så både Torvebenkan og Damman der er borte.
440
Torveberget Torveberget er et berg ved nordøstkanten av Stormyra. Som navnet tilsier, ble det tørket torv på berget en gang i tiden. Etter at den nærmeste delen av Stormyra var uttorvet, ble det funnet andre steder å tørke torvet, jfr. Tørkeplassen.
441
Torvgjerdet Torvgjerdet er den delen av Gammelgjerdet (se dette) som gikk over Stormyra. Det var laget ved at det var spadd opp lomp som så ble lagt opp nedenfor den oppspadde renna. Dermed ble det et effektivt gjerde mot utmarka. Etter hvert som lompen smuldret opp og grøfta grodde igjen, ble gjerdet lavere. Det ble da satt ned påler og strukket en piggtråd oppå Torvgjerdet. Rester av dette var synlig ennå på 1950-tallet, selv om det for lengst var bygd nye utmarksgjerder i grensen mot dyrkamarka.
442
Torvskjåen På den delen av Stormyra som tilhørte bnr. 1, var det en skjå der man lagret torv. Den var etter hvert i en dårlig forfatning, og falt sammen av seg selv da den ble tømt for torv først på 1970-tallet.
443
Tranbrenneriet Tranbrenneriet på handelsstedet stod ytterst på Valen, ovenfor der Krestenstøa er i dag. I dag er det ingen merker etter denne bygningen.
444
Trannaustet Trannaustet stod på nordsiden av Feskenaustet på Raten. Som navnet tilsier, ble det i tillegg til båter lagret tran her. Naustet ble solgt på en av de mange auksjonene på slutten av 1800-tallet til Meløyvær.
445
Trollsteinen Oppe på Kvitberget ligger det en stor, nesten firkantet stein. For folk som aldri hadde hørt om istid, var det nærliggende å tro at bare troll var store og sterke nok til å frakte steinen hit. Det er ganske sikkert grunnen til at steinen kalles Trollsteinen.
446
Tunnelen Under krigen sprengte tyskerne en tunnel fra Kommandantbunkersen i Oppsetta og opp til Vakttårnet. Det var også bygd et hus og to brede trapper inne i fjellet. Nå er disse installasjonene borte, og innslaget nede ved Snuplassen er fylt med stein fra oppdyrkingen på Jonsborg på slutten av 1970-tallet.
447
Tverrelva I en utskiftingsforretning fra 1882 nevnes Tværelven som en del av grensen mellom Øvre og Nedre Elgsnes. I en utskiftingsforretning fra 1826 heter det: "Grænseskjellet blev da bestemt fra Fjæren opefter Elven til den østre Haug, av Hjemmemyren hvor Elven ender, derfra i ret Vinkel vestefter en skaaren Grøft…". Det må være denne grøfta som nærmere 60 år senere kalles Tverrelva.
448
Tyskebrønnen på Litjebakkan Oppå Litjebakkan, like ved Skarveien ligger brønnen som tyskerne grov for å forsyne Feltkjøkkenet med vann. Vannledningen ble gravd opp etter krigen, og brønnen er i dag tørr. De to lukene over brønnen var opprinnelig av tre som etter hvert råtnet. Forsvaret sikret brønnen med to stålluker rundt 1960.
449
Tyskebua i Oppsetta Mellom Kommandantbunkersen og tunnelinnslaget bygde tyskerne ei bu med reisverk av tre og betongtak. På slutten av 1960-tallet var reisverket råtent, og det var fare for at bua skulle falle sammen. Den ble derfor sprengt av Forsvaret. Nå er dette området under snuplassen.
450
Tyskekaia Tyskerne bygde kai på østsiden av Ringskjæret. Den ble etter krigen solgt til Ragnar Selvik på Aun som bygde kai på Meaun. I dag er en haug stein på østsiden av Ringskjæret rester av kaia.
451
Tyskesmia Under krigen hadde tyskerne smie på østsiden av Oppsettnaustet. Den er nå revet.
452
Tyskestallen De tyske okkupantene under andre verdenskrig rekvirerte ikke bare de lokale bøndenes hester, men hadde også egne hester på stall. Denne stod oppe på Skarveiberget, like sørvest for Mekkalsommarfjøsen. Bygningen er for lengst falt sammen, bare betongtaket er fortsatt synlig i terrenget. Se Pferdestall.
453
Tyskeveien Under andre verdenskrig bygde de tyske okkupantene vei fra den nordligste kanonstillingen i Vester-Raten til Feltkjøkkenet og fra Tyskekaia til Oppsetta. Veien eksisterer fortsatt i utmarka, men deler av den er fjernet på innmarka i forbindelse med oppdyrking. Steinfyllingen nedenfor Oppsettnaustet ble brukt som fyllmasse da Nyfjøsen på Storbakkan ble bygd på begynnelsen av 1980-tallet.
454
Tyttebærhågen Tyttebærhågen ligger mellom Ratesommarfjøssletta og Stormyra, på vestsiden av Nyveien. Da dette ennå var utmark og graset ble holdt nede av dyr på beite, vokste det godt med tyttebær på haugen. Dette er sikkert bakgrunnen for navnet. I ei klipe i berget hadde tyskerne bygd en bunker. Denne ble brukt som skivebu for det lokale skytterlaget etter krigen. Se også Normanhågen og Skivebunkersen.
455
Tømret Tømret er navnet på fjellknausene ovenfor husene på bnr. 4. Det er vanskelig å se for seg at det her har vært tømmerskog, men kanskje ble det en gang i tiden tørket eller lagret tømmer her. Eller kanskje har navnet en helt annen opprinnelse.
456
Tørkeplassen på Botnbekkmyra Tørkeplassen på Botnbekkmyra var stedet der man tørket torvet som ble stukket på Botnbekkmyra. Opprinnelig var det området mellom Geitberget og Botnbekkmyra, men etter hvert som myra ble torvet ut, begynte man å tørke torvet på Stremmeln.
457
Tørkeplassen på Stormyra Opprinnelig har man nok tørket tovet fra Stormyra på Torveberget, men etter hvert som myra ble torvet ut, ble det langt å trille lompen. Derfor ble tørket torv på området vest for Tyttebærhågen. Dette området ble kalt Tørkeplassen på Stormyra.
458
Under Elgen Langs foten av Elgen er det et relativt flatt område mellom Kvanthågen og Kvitberget. Her er det myr og lyngbevokst fastmark. Bare ei og anna krongelbjørk har vokst i dette området. Men klimaendring og redusert beitepress har gjort at bjørkekratt vokser opp. Når man sier man skal gå under Elgen, mener man dette området.
459
Under Storbakkan Området på bnr. 1 nedenfor Storbakkan ble kalt Under Storbakkan. Da Storbakkan ble planert på 1980-tallet ble dette området slått sammen med andre områder til skiftet Storbakkan. Se Storbakkan og Oppå Storbakkan.
460
Ungdomshuset I 1938 ble det bygd et ungdomshus mellom Aun og Elgsnes. Opprinnelig var planen å bygge huset nær grensen mellom de to gårdene, men leire i grunnen gjorde at man måtte bygge det nærmere Elgsnes. Etter krigen var huset ute av bruk i mange år, men for noen år siden ble det igjen blåst liv i ungdomslaget. Huset er nå lite brukt. Se også Elgheim.
461
Ura På Løngmyra, mellom Verselbakkan og Nekkolinahållet, er det ei ur med store steiner. Ura går ut i havet og danner et naturlig skille mellom utmark og innmark. Imidlertid er geiter og en del sauer i stand til å passere Ura, så det ble bygd gjerde ut i havet på sørsiden av Ura. Et sagn forteller at ei sjørøverskute en gang i tiden drev mot Ura i en forrykende østlig storm. De kastet anker på Urgrunnen, men skuta drev likevel i land i Ura og ble knust til pinneved. Sjørøverne hadde en skatt om bord som de greide å berge i land. Den ble gjemt i Ura. Harry Hanssen fra Løngmyra fant i 1948 et gammelt anker på Urgrunnen. Det var et par meter kjetting festet til ankeret, og den pekte rett mot Ura.
462
Urgrunnen Urgrunnen er et grunt område med lysbotn utenfor Ura.
463
Utmarksgjerdet Utmarksgjerdet er gjerdet mellom inn- og utmark. Hvert bruk hadde plikt til å holde gjerde for egen innmark. Mellom bnr. 1, 5 og 6 og mellom bnr. 3 og 4 var det heller ikke grannegjerde, så manglende gjerdehold mot utmark rammet flere. Det var vanlig å føye navnet på bruket eller eieren til gjerdet for å klargjøre hvilken gjerdepart man snakket om.
464
Vakttårnet Vakttårnet er det høyeste punktet på Vester-Raten. Det er en betongkloss og kanskje det mest markante minnet om den tyske okkupasjonen fra 1940 - 1945. Her stod kikkertene som leverte måldata til ildkoordineringssentralen i etasjen under. Dette var før datamaskinenes tid, men det sies at batterisjefen, som i det sivile var matematikkprofessor ved universitetet i Ulm an der Donau, beregnet prosjektilbanene ved hoderegning, og at dette batteriet hadde de beste skyteresultatene i området. I etasjen under lå også telefonsentralen på fortet.
465
Valen Valen er den smale landtunga av løsmasse mellom Normangården på Raten og Masterhågen som skiller Toppsundet fra Elgsnesvågen.
466
Varden Varden er navnet på toppen av Vester-Raten hvor det stod en steinvarde helt til tyskerne fjernet den da de bygde et kystfort her i perioden 1940 - 1945. Se også Vakttårnet.
467
Vaskhuset Vaskhuset ble etter krigen bygd like nedenfor Nerbrønnen på bnr. 2 av betongstein fra tysketiden. Det ble revet i forbindelse med byggingen av nytt fjøs på bruket rundt 1980.
468
Vedskjåen Vedskjåen stod opprinnelig på Raten, men var med i handelen da Edvard Ruud senior kjøpte halve jordveien som tilhørte handelsstedet på konkursen i 1881. Vedskjåen ble flyttet til Storbakkan, men ble i veien da fjøset ble utvidet på 1930-tallet. Den ble derfor flyttet et stykke østover til der den står i dag.
469
Veienden Da Nyveien ble bygd ned til Oppsetta på slutten av 1940-tallet, endte den i kanten av en stor steinhaug fra tyskernes tunneldriving. Ettersom det på den tiden ikke var noen motorisert ferdsel her, ble det ikke anlagt snuplass. Stedet fikk derfor navnet Veienden. Se også Snuplassen.
470
Verselbakkan Verselbakkan er den bratte bakken fra Durmålstuva, forbi Verslet og ned til havet på Løngmyra.
471
Verslet Verslet er en kilde som kommer opp av grunnen oppe i Verselbakkan der terrenget flater ut før det igjen stiger bratt opp. Navnet versel kommer fra vermsel, dvs. det som varmer opp. Fordi vannet fra et versel er temperert, vil det sjelden legge seg snø der. Det merkelige med dette oppkommet er at selv om det ligger nær toppen av Durmålstuva med lavere terreng rundt om, har dette vært den sikreste vannkilden her på Elgsnes hvor alle hentet vann i tørre somrer. I dag brukes Verslet bare som vannforsyning til Durmålshytta.
472
Vest på Bergan Vest på Bergan ble ofte brukt om bergene ned mot havet fra ytterst i Vester-Raten til Finnhållet. Ungene ble formant om at det var farlig å oppholde seg der, så dette ble en yndet lekeplass.
473
Vest på Hågan Vest på Hågan ble brukt som et samlebegrep for haugene i utmarka fra Landkonvika til Nonshågen.
474
Vesterdjupedalen Vesterdjupedalen er den dalen som går nedover mellom Marnåsmyrhågen og Kvitberget.
475
Vestermyra Vestermyra var den delen av myra nedenfor husene på Storbakkan som lå på vestsiden av Sjyveien. Denne veien er nå fjernet, så fellesnavnet Myra vil nok bli rådende i framtiden.
476
Vester-Rabben I en utskiftingsforretning fra 1826 heter det "… fik til eqivalang herfor Vester-Rabben med Landkonvig ligetil Søndre lille Skjærret…". Navnet er i dag ikke kjent, men det kan ha vært det samme som Rabban ovenfor Landkonvika, se dette navnet. Det kan også ha vært navnet på området sørvest for den sørligste av Kanonan og nord for Landkonvikspira, et område som i dag ikke har noe kjent navn.
477
Vester-Raten Vester-Raten er neset som stikker ut på vestsiden av Vågen. Se Raten for navneforklaring.
478
Vesterteigen Ved utskiftingen mellom bnr. 3 og 4 i 1883, ble begge brukene delt i to teiger. Vesterteigen er den delen av innmarka på bnr. 3 som ligger mellom Oppsetta og Lauvhållhågen.
479
Vågen Vågen er kortform for Elgsnesvågen og er navnet på den hesteskoformede bukta som omkranses av Rateneset på østsiden og Vester-Raten på vestsiden.
480
Ytre Elgsnes Gnr. 96 Ytre Elgsnes (uttales Ytterællsness), har grenser mot gnr. 95 Ytre Aun, og gnr. 92 Indre Elgsnes. Se også Elgsnes.
481
Ytste Rateneset Utenfor Masterhågen går først terrenget ned nesten til havnivå før det igjen stiger til en ny berghaug ytterst i Rateneset. Dette området kalles Ytste Rateneset. Her ble det tatt ut stein da det ble bygd varde på Kortan tidlig på 1900-tallet. Se også Kortan.
482
Ytteråkeren Ytteråkeren var den ytterste eller nordligste av to åkrer på Løngmyra, se Inneråkeren.
483
Ørnhågen Ørnhågen ligger mellom Kvitberget og Skarhågen. Her møtes skillene mellom bnr. 2, 3 og 4.
484
Ørnulfbrønnen Etter at Ørnulf Andersen (senere Drøsshaug) bygde hus på eiendommen bnr. 7 Stenhaug i 1973, la han inn springvann fra en brønn som han støpte innerst i Kroken. Det var imidlertid utilstrekkelig vanntilsig der, så da Tore Ruud overtok Stenhaug i 1991, ble vannforsyningen til denne eiendommen knyttet sammen med vannforsyningsanlegget på Storbakkan. Da så Kroken ble fulldyrket like etter, ble Ørnulfbrønnen (uttales Ørnulfbryjn'n) fjernet og vannet ledet vekk gjennom drensgrøft.
485
Ørnulfnaustet Ørnulf Andersen (senere Drøsshaug) bygde i 1978 naust på bnr.1 nedenfor Kattbekken. Se også Ørnulfstua og Stenhaug.
486
Ørnulfstua Ørnulf Andersen (senere Drøsshaug) bygde i 1973 hus på eiendommen bnr. 7 Stenhaug. I 1991 solgte han eiendommen med påstående hus til Tore Ruud som nå bor der. Se også Stenhaug.
487
Øverbrønnen Øverbrønnen (uttales Øverbryjn'n) var den første brønnen som ble gravd da det ble etablert tun på Storbakkan. Men det viste seg at den kunne gå tørr, så derfor ble det gravd en ny og større brønn noen meter lengre ned. Den første brønnen fikk da navnet Øverbrønnen og den nye brønnen fikk navnet Nerbrønnen. Brønnen ble fylt igjen i forbindelse med byggingen av nytt fjøs i 1981. Den lå litt sør for sørvestre kant på silobygget. Se også Melkebrønnen.
488
Øverlandet Øverlandet er området fra tunet på Storbakkan og oppover til terrenget flater ut på toppen av bakken. Se også Oppom Øverlandet.
489
Øverlandsåkeren Oppom gårdstunet på Storbakkan var det en åker som nevnes alt i en utskiftningsforretning fra 1825. Den var da oppgitt å være på 5500 # alen (cirka 2,2 daa) Her ble det dyrket korn til begynnelsen av 1900-tallet. Fram til om lag 1980 var åkerreina synlig parallelt med lavspentlinja østover fra transformatoren.
490
Øvermarka Øvermarka var et fellesnavn på sletta med dyrket mark sør for Tømret før innmarka ble skiftet mellom bnr. 3 og 4 i 1883. I dag er dette området delt på to skifter, Bertelmarka og Jørgenmarka. Senere ble navnet Øvermarka brukt om innmarka ovenfor tunet på bnr. 2.
491
Øvermyra Øvermyra var den delen av Stormyra som lå ovenfor Torvgjerdet. Hele Stormyra er nå dyrket opp, så denne betegnelsen er gått ut av bruk.
492
Øvre Elgsnes Den gang Elgsnes var delt i to langs Gårdsbekken, tilhørte eiendommen på østsiden handelsstedet på Raten, og eiendommen på vestsiden fellesskapet på Gårdshågen. Eiendommen under Raten ble kalt Nedre Elgsnes, se dette. I en skyddelingsforretning fra 1883 nevnes også Øvre Elgsnes som benevnelse på eiendomsfellesskapet vest for Gårdsbekken.
493
Øvste Djupedalshågen Øvste Djupedalshågen er haugen på østsiden av Djupedalen og ovenfor Anton Ribes vei.
494
Øvste Instesletta Øvste Instesletta ligger i Skjellteigen og høyere opp i terrenget enn Instesletta. Tidligere gikk det en sti dit opp, men på 1990-tallet ble det bygd en sidearm til Molteveien opp til sletta. Øvste Instesletta er ei lita slette, så grunnen til at den har navn er trolig at hestene på utmarksbeite pleide å trekke hit opp når det nærmet seg kveld. Og hesteleting var som regel kveldsarbeid, så ofte fant man hesten her.
495
Øvste Marnåsmyrhågen Oppe i Marnåsmyrhågen går det et lite dalsøkk i retning øst - vest. Den delen av haugen som ligger ovenfor kalles Øvste Marnåsmyrhågen.
496
Øvste Slåttebakkan Øvste Slåttebakkan er flata oppom Slåttebakkan. Selv om dette området ikke har vært dyrket, er det høy bonitet her og bra grasvekst. Så i en tid da man gjette buskapen, var det kanskje mulig å holde husdyrene unna slik at det var mulig å høste vinterfôr her.
497
Åborskjæret Dette er en kortform for Storåborskjæret, se dette. For forklaring av ordet åbor, se Litjåborskjæret.


Nr.
Tyske navn fra okkupasjonsårene 1940 - 1945 Forklaring
498
19. Batterie Heeres Küsten Artillerie Regiment 973 Dette var den offisielle tyske betegnelsen på fortet okkupantene anla nede i Vester-Raten under Andre verdenskrig.
499
Ausweich-Küche Ausweich-Küche var navnet på bygningen som tyskerne murte av gråstein og sement i Vesterteigen på bnr. 3, cirka 40 meter sørvest for Smia på bnr. 4.
500
Barackenfels Barackenfels var de tyske okkupantenes navn på Blåbærhågen.
501
Batterie Dietl Batterie Dietl lå på toppen av Vester-Raten, men kanonen ble flyttet og ble en del av Batterie Grate. Grunnen skal ha vært at kanonen og røken fra den skapte problemer for utsikten fra Vakttårnet der kikkertene stod.
502
Batterie Grate Batterie Grate bestod av de to sørligste kanonene i tyskernes festning nede i Vester-Raten.
503
Batterie Heinrich Batterie Heinrich bestod av de to nordligste kanonene i tyskernes festning nede i Vester-Raten.
504
Brandenburg Brandenburg var navnet på tyskebrakka oppom Tømret. Brakkemuren står der ennå.
505
Entenberg Entenberg var de tyske okkupantenes navn på Lauvhållhågen. Her hadde tyskerne en luftvernstilling.
506
Entenbucht Entenbucht var de tyske okkupantenes navn på Landkonvika.
507
Flakhöhe Flakhöhe var de tyske okkupantenes navn på Sankthanshågen der de hadde plassert en luftvernstilling. Flak er en tysk militær forkortelse for Flugabwehrkanone.
508
Fuchsberg Fuchsberg var de tyske okkupantenes navn på Skarhågen.
509
Helgoland Helgoland var navnet på tyskebrakka i sørkant av Sankthanshågen. Besetningen på luftvernkanonen bodde der. Se også Flakhöhe og Helgeland.
510
Holzschuppen Holzschuppen var de tyske okkupantenes navn på Edvartnaustet.
511
Hufeisenbucht Hufeisenbucht var de tyske okkupantenes navn på Elgsnesvågen.
512
Infanteriehöhe Infanteriehöhe var de tyske okkupantenes navn på platået i Rateskogen ovenfor Hågen der infanteristene hadde forlegning.
513
Krankenrevier Krankenrevier var de tyske okkupantenes navn på Ratestua, noe som kan tyde på at de hadde lasarett der.
514
Küche Küche var navnet på Feltkjøkkenet.
515
Moor Moor var de tyske okkupantenes navn på Stormyra.
516
Ostfels Ostfels var de tyske okkupantenes navn på Storhågen.
517
Ostspitze Ostspitze var de tyske okkupantenes navn på Rateneset.
518
Pferdestall Pferdestall var navnet på Tyskestallen.
519
Rheinland Rheinland var navnet på tyskebrakka ute i Vester-Raten som ble brukt til kirkelige formål etter krigen. Brakka ble revet og brukt som materialer da den første kirka ble bygd rundt 1960. Brakkemuren står der fortsatt. Se også Kjerkebrakka.
520
Sachsen Sachsen var navnet på tyskebrakka i Marilund. Brakkemuren er der fortsatt, og Lorentzenhytta er bygd på deler av denne muren.
521
Schützentoppe Schützentoppe var de tyske okkupantenes navn på Durmålstuvhågen. Her hadde de en mitraljøsestilling. Se også Revehiet.
522
Verpfügungsraum Verpfügungsraum lå i Vesterteigen på bnr. 3, om lag 50 meter vest for tyskebrakka Brandenburg. Det var et lite, rødmalt hus med spontak. Veggene var av trespon blandet med sement. Ikke noe solid hus altså, og det falt da også ned noen år etter krigen.
523
Wache De tyske okkupantene hadde innredet den nedre delen av Oppsettnaustet til vaktstue, eller Wache på tysk.
524
Westfalen Westfalen var navnet på tyskebrakka ute i Vester-Raten oppe i bakken, sørvest for Kjerkebrakka, eller Rheinland som tyskerne sa. Brakkemuren står der fortsatt.
525
Westfels Westfels var de tyske okkupantenes navn på Finnhållhågen.
526
Wiesenfels Wiesenfels var de tyske okkupantenes navn på Nylandshågen.
527
Wirtschaftsbaracke Wirtschaftsbaracke var navnet på tyskebrakka på Blåbærhågsletta.