Kjerkebyggaren på Trondarnes
Trond heitte han, og var den
første som budde der. Han og ætta hans hadde dyrka
Tor og Odin. Men så kom kong Olav nord til Trondarnes
og herja og kristna. Han reiv hovet og ville byggje kjerka.
Kongen snakka med Trond om dette, og Trond lova at han skulle
byggje kjerka for Gud og kongen. Ho skulle stå ferdig
til fastsett tid.
Men tida lei, og han Trond såg
at det var rådlaust å få kjerka bygd til den
tida dei hadde avtalt. Han søkte om folk, men dei var
i viking eller arbeidde på gardane sine. Ingen hadde tid.
Trond var tung til sinns no det lei fram mot den tida då
kjerka skulle stå ferdig.
Så var det ei natt han
ikkje fekk sove. Han tok seg ein tur ut, og vegen gjekk opp
til Klokkarhågjen. Med eitt vart han lysvaken frå
dei tunge tankane sine. Framfor han stod ein ukjend velvaksen
kar. Han var som ei kjempe å sjå til. Han spurde
Trond ka han ville gje for å få kjerka reist no.
Trond tenkte at dette var uråd å få til. Dette
måtte vere ein tomsing som tala såleis.
Men han ville ikkje vere mannen
svar skuldig. "Sol og måne", svarte han Trond.
Trond vart meir enn undren då mannen tok mot tilbodet
og sa at han skulle byggje kjerka. "Ka heiter du?"
spurde Trond. "Det får du ikkje veta noken gong,
det er æg viss om. Men kan du greie å få veta
ka æg heiter, då skal æg inkje ha for kjerkebygginga
på Trondarnes", sa mannen.
Så tok bygginga til. Natt
og dag. Det gjekk i eitt, og murane reiste seg, kjerka tok form.
No tok han Trond til å bli redd han ikkje kunne skaffe
den løna han hadde lova. Ikkje kunne han gje sol og måne,
og heller ikkje visste han namnet åt han som bygde. Kjerka
stod no så og seie ferdig, berre spiret var att.
Sorgsam i sinn tok Trond seg
ein tur opp mot Klokkarhågjen tidlig ein morra. Brått
høyrde han det song så vakkert inne i haugen. Det
var ei som song åt barnet sitt:
"Sulle, lulle, liten
Linn
imorra kjem han Vindfløy
-
far din - med sol og måne
på ryggen sin -
vakkert spel åt banet."
Der har du det, tenkte han Trond.
Vindfløy heiter han. Det er namnet åt han som bygde.
Troll er han. No gjekk han Trond så fort han kunne ned
mot kjerka. Då stod byggmeisteren høgst på
tårnet og sette opp spiret med gullknoppen på. No
var han Trond glad. Kjerka ferdig og løna klar. "Vindfløy!
Spiret står skakt!" ropte han opp mot tårnet.
Då høyrde
han eit toreskrall mellom fjella, og trollet var vekke.
Vindfløy hadde sagt at
før klokkene ringde første gongen frå Trondarnes
kjerka, så måtte han vere vekke frå staden.
Klokkeljomen svirra så i øyra hans. Ja slik vart
kjerka på Trondarnes bygd under trollham, og ho står
der enno den dag i dag.
|