|
Fegdefembøringen
Han far låg på Langnes
med seinota. Det kom heim dit nokre kara med ein ny fembøring
dei hadde kjøpt. Dei sette han iland, velta han og skora
han opp på stamnan. Så
var det ei natt han far var ute og såg i veret, eller
han keik etter om seien var i arling. Han tok seg ein tur bort
til nybåten. Han var så høg på stamnan
at far gjekk bein under han. No begynte han i halsen og gjekk
attover for å saumfare båten godt. Men brått
blei han stogga. Han kom ikkje av tverre flekken, men såg
ingen ting. Attom bakrommet kunne han ikkje komme. Dette var
nifst mesta, men far var ingen reddhug. Han prøvde omatt
og omatt, men det var noko som heldt imot. Då gjekk han
heim til bua. Og no sa
han at denne båten var ein fegdebåt. Og ikkje betre
enn sagt var; same hausten sette heile mannskapet til, og båten
kom bort.
|