En uværsdag

Det var en uværsvinter mens ennå gammelferga gikk. Naboene Harald, Hertvik, Jørgen og far hadde fått levert melka om morgenen. Men utover dagen økte vinden på, så de besluttet å sette ut treroringen og være alle i lag da de skulle hente tomspannene om ettermiddagen. Tre mann satte seg på frammeråran mens Hertvik var ausar. De så snart at det ikke var mulig å ekspedere utenfor Elgsnes, så de rodde på innersida av Rateneset.

Vinden var så sterk at det ble mye avdrift under ekspederinga. Igjen satte karene seg på frammeråran for å prøve å ro rundt til Vågen. De tøyde seg framom Løngmyrneset, men det var såvidt det mea i landet. Da de nærmet seg Rateneset, knakk ei åre. Varaåra ble tatt i bruk, men like etter knakk ei åre til. De hadde nå bare to årepar, og måtte gi opp forsøket på å nå fram til Elgsnesvågen. Det var bare å lense unna for å ta land der det var mulig. De la til i Hestenvika og satte opp båten der. Veien var selvsagt ikke brøytet på den tiden, så de måtte grynne til midjen i to kilometer mens de dro meierispannene etter seg.

Kvinnfolkene på gården ble mer og mer urolig etter som det varte og rakk uten at mannfolkene kom tilbake. Ho Andrea gikk opp til Storbakkan og sa til mor: "Ja, nu har de sætt tell ajlle majnnfolkan på går'n, og ka ska det bli me oss nu". Mor sa senere at hun ble skikkelig hjertekjølt da. Hun gikk gravid med meg, og sa mer enn en gang at det var et under at jeg ble så rolig.