Velkommen til elgsnes.no

Denne siden er en nyhetsside der det blir fortalt om vær og vind, samt store og små hendelser på gården. Innholdet vil derfor stadig skifte. I menyen til venstre finner du sider med mer statisk informasjon.


Bildet til høyre viser bebyggelsen nede på Raten. Fra venstre er det Bua og Ratenaustet, Normangården og Ratefjøsen. Til høyre ses Ørnulfnaustet som er tatt i bruk til middager og annet innenfor reiselivet, og bakenfor skimtes toalettet som ble bygd i 2019 for å dekke påtrengende behov hos gjester i Ørnulfnaustet.

(18.04.2024)


I dag er været upåkalgelig med sol fra skyfri himmel. Men klarværet gir nattefrost, så det var langt på dag før sola hadde tint det som hadde frosset i løpet av natta. Fortsatt er det tele i jorda, og veiene er i dårlig forfatning inntil frostlaget nede i veibanen forsvinner og topplaget tørker opp.

(17.04.2024)


Styresylinderen til en av båtmotorene var blitt lekk, så det var behov for å skifte pakninger. På bildet er Stephan i ferd med å utføre jobben. Det er tidligere gjort på de to andre båtene, så da bør dette være bra. Slanger til styringen samt gass- og gearvaiere er også skiftet på alle båtene, og motorene er skikkelig vedlikeholdt. Så da bør utstyret holde enda en stund.

(16.04.2024)


Tjelden som kom 27. mars, har trolig mistet maken sin, for den er fortsatt alene på sandfjæra. Den ønsker nok ikke å oppgi reviret, for her er det god tilgang på fjæremark, og etter hvert også meitemark på engene. Mens vi ennå satte potet på Storåkeren, la tjelden reiret i åkeren. Etter at det bare ble eng der, ble reiret mer utsatt for predatorer, så i det siste har tjelden lagt reiret på fyllinga ved havna nede på Raten. Der har de årvisst fått fram avkom. Men da må de være to.

(15.04.2024)


14. april kalles sommermålsdagen, for nå startet sommerhalvåret og sommersiden på primstaven ble vendt ut. Det var værmerker knyttet til dagen, for om det var frost natt til sommermål, ville det bli tre frostnetter til sommeren, den første ved jonsok, den andre ved olsok og den tredje ved barsok. Heldigvis var det ikke frost sist natt. I dag blomstret årets første hestehov, men det er nok i tidligste laget, for nå kommer sommermålsria med kaldvær.

(14.04.2024)


I dag hadde vi en maksimumstemperatur på 12,1 plussgrader, og det er bare snøskavlene som fortsatt holder stand. Men det er tele i jorda, så det tar nok en god stund før det tørker opp. Og nå står sommermålsria for døra, og ved neste månedsskifte har vi reinkalvria. Så det er nok alt for tidlig å begynne å tenke på våronn.

(13.04.2024)


Med rask tining og veigrøfta fylt med snø og is, renner det mye vann etter gårdsveien. I bakken nedenfor Ebergplassen får vannet ekstra fart og graver dermed veiter i grusen. Dette skjer hver vår, og er noe som må repareres etter at telen har tint og veien tørker opp.

(12.04.2024)


Snøsmeltingen fortsetter, og nå er det stort sett snøbart på Øvermarka ovenfor bebyggelsen på Storbakkan. Nå er det også full teleløsning i veiene, så både den kommunale veien og gårdsveien ned til Raten er blitt veldig hullet og sporet. Men fortsatt er det nok en god stund til telen forsvinner og veiene tørker opp. Og enda lengre er det til våronna kan starte.

(11.04.2024)


Tre dager med med plussgrader og regn fikk fart på snøsmeltingen. Og best av alt: Også det meste av isen på jordene er i ferd med å forsvinne. Tidligere var det mye is, og dersom den skal tine i solskinn, blir resultatet mye isbrann. Forhåpentligvis er den faren nå stort sett over.

(10.04.2024)


Da bildet til høyre ble tatt i formiddag, var det fortsatt snø på jordene. Men med plussgrader nattestid og 11,7 grader på det meste i dag, var det stort sett barmark før mørket falt på. Det er nesten som man begynner å tro på at våren er på vei.

(09.04.2024)


I dag spratt temperaturen opp til ti plussgrader, og da ble det fart på snøsmeltingen selv uten regn. Dermed ble gårdsveien bar selv om det ikke var brøytet etter snøfallet i går. Forhåpentligvis blir det ikke behov for så mye snørydding framover. Men sommermålsria, reinkalvria og pinseria gjenstår fortsatt.

(08.04.2024)


Etter mange dager med sol fra skyfri himmel, er det igjen gråvær og snø. Da bildet ble tatt i ettermiddag, var det lavvann, men sandfjæra var dekt med snø. Det er imidlertid tvilsomt om snøen fra i dag blir liggende lenge. Det er vel helst hva de gamle kalte tinesnø. Og meteorologene melder om høyere temperaturer, og da kommer nedbøren som regn. Det får ihvertfall fart på snøsmeltingen.

(07.04.2024)


Det er godt og vel to uker siden vårjevndøgn, så nå går vi inn i perioden med fine farger på nordvesthimmelen etter solnedgang. Bildet ble tatt ved 21-tiden, eller 20-tiden etter normaltid, og viser Vester-Raten med Ringskjæret og Litjeknausen til høyre. Bakenfor ses deler av Andøya.

(06.04.2024)


Finværet fortsetter, men det er uvanlig kaldt til å være april. I natt var det hele 8,9 minusgrader, noe som er kaldere enn vanlig selv midtvinters. Golfstrømmen renner forbi like utenfor Andenes, og litt av den kommer også inn i Andfjorden. Derfor blir det sjelden veldig kaldt her. Men når vinden kommer fra Sibir, hjelper det lite. Eller som man sier i Øst-Europa: "Alle kalde vinder kommer fra Russland:" Men da tenker man kanskje ikke bare på vind.

(05.04.2024)


I ettermiddag kom årets første fisketurister. De er fra Øst-Tyskland, så det eneste fremmedspråket godt voksne derfra har lært på skolen er russisk. Og siden det er lenge siden verten har praktisert sin skoletysk, var ikke kommunikasjonen helt enkel. Men en av gjestene kunne litt engelsk, så med å kombinere tysk og engelsk gikk samtalen på et vis.

(04.04.2024)


I morgen kommer de første fisketuristene, så da var det på tide med en hovedrengjøring av gjestehuset. Bygningen har en historie tilbake til 1723, så renholdet er ikke like enkelt her som i dagens bygninger. Men gamle hus har sjel, og kanskje også et og annet gjenferd, mens dagens bygninger er sjelløse, sterile og ofte arkitektoniske katastrofer.

(03.04.2024)


I dag har det vært en flott vinterdag med snødekte jorder, blå himmel, solskinn og stille hav. Etter kalenderen er april den andre vårmåneden, men i natt var det 6,9 minusgrader, og selv på dagtid holdt temperaturen seg under frysepunktet. Og kommende natt skal det komme mer snø om meteorologene har tolket været rett.

(02.04.2024)


Over hele Europa og i Nord-Amerika er 1. april kjent for narreskikken som er knyttet til dagen. Skikken skal visstnok, som så mye annet, ha oppstått i Roma i gammel tid. Den som blir narret april, kalles aprilsnarr. Et annet navn på dagen er gamle vårfrumesse eller gamle marimesse. Dette henger sammen med den julianske kalenderen som var i bruk i Norge fram til år 1700.

(01.04.2024)


I ettermiddag var det godværsskyer på nordvesthimmelen etter at det har vært mye solskinn tidligere på dagen. Selv om det har vært mye sur vind nå i påsken, har det også vært solskinn de fleste dagene. Og i ly for vinden varmer sola godt nå.

(31.03.2024)


I dag passerte Havila Castor Elgsnes på sør. Før kalte man alle skipene som gikk i ruten mellom Bergen og Kirkenes for hurtigruteskip, men etter at Hurtigruten ASA la beslag på navnet, ble denne kommunikasjonen omdøpt til Kystruten. Men for oss som husker at Erling Jarl, Finnmarken, Polarlys og Sanct Svithun alle var hurtigruteskip, selv om de tilhørte ulike rederier, vil fortsatt alle kystruteskip være hurtigruter.

(30.03.2024)


To turistfiskebåter er på plass i havna i Bryggestøa. Navnet Bryggestøa stammer fra den gang det ikke bare var båtstø her, men også brygge i tilknytning til handelsstedet på Raten. Utenfor der yttermoloen nå går var det i sin tid også bygd kai. Dette var visstnok den første kaia i gamle Trondens. Men det er værhardt her, så stormen tok kaia, og etter det ble den ikke bygd opp igjen.

(29.03.2024)


Da bildet ble tatt nå i ettermiddag, var den første turistfiskebåten på plass mellom nyrestaurerte utriggere i havna i Bryggestøa. I kveld var også båt nummer to på plass, men da var det for mørkt til å ta bilde. Nå gjenstår bare en båt, og den skal vi nok få ut før de første fisketuristene kommer fjerde april.

(28.03.2024)


Det har vært en fin og solrik vinterdag. Sola har nå kommet så høyt på himmelen at den varmer skikkelig. Men så snart man er inne i skyggen, merker man hvor kald snoen er. Uaktet et vinterlig landskap fikk årets første tjeld på sandfjæra dagen til å virke mer vårlig.

(27.03.2024)


Havna i Bryggestøa var ferdig til oppstarten av fisketurismen i 2013. Den første flytebrygga var av tre og ble kjøpt brukt fra Grøtavær. Ny betongbrygge kom på plass i 2020, mens utriggerne er de samme som i 2013. Nå var det så stor slittasje i hengslene mellom flytebrygga og utriggerne at disse delene måtte skiftes. I går og i dag har det vært lite vind, så nå er heldigvis denne jobben gjort.

(26.03.2024)


25. mars har navnet vårfrumesse. Et annet navn er Marias budskapsdag. I den katolske kirka er dette en av mange minnedager for jomfru Maria. Men i det gamle bondesamfunnet var det nok av større betydning at dette var den siste viktige merkedagen før sommermål. For slik været var denne dagen, skulle det forbli i seks uker framover.

(25.03.2024)


Etter solskinn og plussgrader slo været plutselig om med tett snøvær og minusgrader. Nei, mars måned fornekter seg ikke, så egentlig burde ikke dette væromslaget overraske. Og at det er dårlig vær i påsken er heller ikke noe nytt.

(24.03.2024)


Dagens bilde er tatt fra Øverlandet og nedover mot Raten. Bygningene er foran fra venstre Ørnulfnaustet, turisttoalettet og huset på Ebergplassen. Bakenfor ses fra venstre taket på Rantenaustet, Ratefjøsen og Normangården. Bakerst i bildet ses litt av Alvestadlian på andre siden av Toppsundet.

(23.03.2024)


Nå som vi har passert vårjevndøgn, går sola ned bak fjellene på vestsiden av Kvæfjorden. Bildet ble tatt ved 17-tiden, og da lyste sola opp skyene på himmelen. Det er litt vanskelig å plassere skyene på bildet inn i riktig skykategori, for det kan se ut som om det er en blanding av høye og lavere skysystemer. Men i den folkelige differensieringen mellom uværsskyer og godværsskyer, tilhører disse definitivt sistnevnte kategori.

(22.03.2024)


Dagen kalles bendiksmesse og er i den katolske kirken minnedag for Benedikt av Nursia som rundt år 500 grunnla benediktinerordenen. Men som vanlig er det andre grunner til at navnet på dagen er bevart også i protestantiske Norge. For nå var det på tide å hjeøpe våren fram. Eller som Wille skrev: "Da kastes Aat (Muld) paa Snøen paa Ageren, at den kan borttæres, og man betids kan komme til at pløie."

(21.03.2024)


I dag er det vårjevndøgn. Da er dag og natt like lang, ikke bare her, men over hele jordkloden. Fra nå av øker daglengden med breddegraden på den nordlige halvkulen, og avtar med breddegraden på den sørlige. Mens det i Sørishavet går mot vinter, er våren i anmarsj her nord. Og i dag kom den første flokken med snøspurv - eller snytiting som vi sier på dialekt.

(20.03.2024)


Dagens bilde er tatt fra smplassen nede på Raten og oppover mot Storbakkan i bakgrunnen til venster og Gården i bakgrunnen til høyre. Naustet i venstre billedkant kalles Ørnulfnaustet etter han som bygde det. Som fortalt i går, brukes det nå til turistvirksomhet. I høyre billedkant ses Storsteinen, ei stor steinblokk som ligger tørt når det er storfjære slik det alltid er ved påsketider.

(19.03.2024)


I det siste har det vært liten aktivitet i naustet som er møblert med bord og benker og brukes til middager og lignende samlinger. Selv om det er vedovn og terrassevarmere i naustet, er det nok triveligere der sommerstid. Nå kom det akkurat inn en ny booking for juni. Det er folk som har vært her før, så de har tydeligvis vært fornøyd med tilbudet. Se mer her.

(18.03.2024)


Etter uvær og snøfall i går har vinden stilnet, og med bare et tynt skylag på himmelen som sola skinner gjennom, har det ikke kommet nedbør. Så nå er været slik man drømmer om at det skal være i påsken, men som sjelden inntreffer i påskeuka. Bildet er tatt fra snuplassen nede i Oppsetta oppover mot bebyggelsen i Gården og med husene på Storbakkan bakerst til venstre.

(17.03.2024)


Marsværet har lenge vært så fint at man begynte nesten å tvile på det gamle utsagnet om at "mars e en snymåne". Men til tross for klimaendringer med høyere temperatur og kortere vinter, Kommer det fortsatt snø i mars. Og nå som påsken snart stunder til, får vi garantert mer grisvær mot slutten av måneden.

(16.03.2024)


Før det ble bygd vei over Aunfjellet var det massevis av kokkelur, i ulike størrelser og i alle regnbuens farger, nede i fjæra. Men gjennom årene har folk som har kommet hit ut, plukket med seg ikke bare de store, men også de fargerike små kokkelurene. Ordet kokkelur er ingen nordnorsk raritet. Det har kommet til oss fra lavtysk, og da mest sannsynlig via hanseatene i Bergen. Men opphavet er gammelhollandsk kokeloer som betyr sneglehus.

(15.03.2024)


I dag kom det litt snø, men så langt er det mest for tinesnø å regne. Det må bli kaldere og komme mer snø for at det skal bli skikkelig vinter igjen. Dagens bilde er tatt fra parkeringsplassen ovenfor Ørnulfnaustet. Til høyre i bildet ses turisttoalettet som er bygd for dem som deltar på middager og lignende i naustet. Til venstre ses huset på Ebergplassen, og bakenfor skimtes bygningene på Storbakkan.

(14.03.2024)


Bildet viser ytterste pynten av Vester-Raten med Ringskjæret til høyre. Før krigen var det mulig å ro innenfor skjæret ved flo sjø, men da de tyske okkupantene anla kai i Ringskjæret, ble sovjetiske krigsfanger tvunget til å bygge vei ut til skjæret. Sjøburden har gjennom årene romstert mye med steinfyllingen ovenfor Ringskjæret, men fortsatt bærer denne veistubben navnet Russeveien.

(13.03.2024)


Gregorsmesse var i koatolsk tid en kirkehøytid til minne om pave Gregor den store, en viktig kirkeorganisator rundt år 600. I det gamle bondesamfunnet var det nok viktigere at dette var en merkedag for årsveksten kommende sommer. Over hele landet het det: "Gregesmess tøy er bedre enn ti lass høy". Dette betyr at tøvær denne dagen lovet godt for høyavlingen til sommeren. I dag var det plussgrader og mye barmark, så dermed bør det bli god avling kommende sesong.

(12.03.2024)


De siste årene har det vært alt for lite rev her. Det har ført til en eksplosjonsartet vekst i harebestanden, noe som har gått hardt ut over rundballene hvor haren har gnagd hull på plasten. I fjor var det særlig ille, mens harene har blit borte i løpet av denne vinteren. Men det er nok ikke ungreven på bildet som har spist alle harene, så harepest er vel en mer nærliggende årsak.

(11.03.2024)


Dagens bilde er tatt fra Myra nedenfor tunet på Storbakkan. Etter at Edvard Ruud senior kjøpte halvparten av eiendommen som tilhørte handelsstedet på Raten etter konkursen i 1881, bygde han nytt tiun oppe på Storbakkan. Selv om det var klokt å bygge sentralt på innmarka, ble det 200 meter ned til naustet. Og sjøveien gikk over myr, så det måtte mye stein og grus til for å lage kjerrevei. Den er forlengst nedlagt, men mineraljorda synker ikke like mye sammen som myra rundt. Derfor blir det først bart der veien gikk.

(10.03.2024)


En nydelig dag med sol fra nesten skyfri himmel. Dagen kalles De 40 ridderne og er minnedag for 40 romerske soldater som ble pint til døde i Armenia på 300-tallet. Over hele landet heter det at som været er denne dagen, skal det fortsette de neste 40 dagene. Det lover med andre ord godt for været til langt ut i april.

(09.03.2024)


I dag har det vært en god del skyer på himmelen, men cirrocumulus-skyene på bildet er nok ikke et tegn på at en front er på vei. For det er stabilt høytrykk og så og si vindstille, så da er de nok bare for godværsskyer å regne. Bildet er tatt fra låvebrua på Ratefjøsen over mot Oppsetta på vestsiden av Vågen.

(08.03.2024)


Oppe på Durmålstuva er det nå mye barmark, mens det fortsatt ligger en del snø både på Storbakkan og nedover mot Gården. Klarværet den siste uka har ført til strålingsfrost nattestid, så dermed har snøsmeltingen gått langsommere. I dag er det overskyet, så da er det mindre sjanse for frost kommende natt.

(07.03.2024)


Det er fortsatt finvær med solskinn fra skyfri himmel. Og i dag var det 5,3 plussgrader på det meste. Men med klarvær blir det strålingsfrost, så i natt var det minusgrader. Bildet ble tatt like før solnedgang i ettermiddag fra Oppsetta over mot Raten på andre siden av Vågen.

(06.03.2024)


I dag var det folk fra Noranett her og skiftet luftstrekket fra transformatoren inn til gammelfjøset. Selv om dette fjøset forlengst er tatt ut av bruk, er det derfra strømmen til vannpumpa hentes. Så strømmforsyningen dit er veldig viktig. I morgen kommer pumpeleverandøren og gjør ferdig sitt arbeid, så da er forhåpentligvis alt i orden igjen.

(05.03.2024)


NATO-øvelsen Nordic Response er i gang, og Den kongelige norske marinen passer på Andfjorden med slepebåten KNM Sleipner og en gammel ubåt i overflatestilling. Men kanskje er det ikke viktig å bruke mye penger på å fornye marinen, for sjøkrigen i Svartehavet har vist at Ukraina, som ikke har en egen marine, med droner og missiler har ødelagt om lag en tredel av den russiske svartehavsflåten og jaget resten helt øst i Svartehavet.

(04.03.2024)


Det er fortsatt mildvær, men med litt yr i luften. Det er nok nedbøren som gjør at det ikke var folk på fjæra i dag. For i går, da det var solskinn, var det ganske folksomt der. Det er nok fortsatt en stund til badesesongen starter, selv om det er enkelte som starter tidlig.

(03.03.2024)


I dag var det folk her og skiftet vannpumpa i grunnvannsbrønnen. Men det var ikke det eneste problemet. For det er også feil med strømforsyningen, så da er spørsmålet om feilen er på tilførselsledningen eller på eget anlegg. Men det kan nok ikke avdekkes før over helga.

(02.03.2024)


Tradisjonelt har ikke mars vært en vårmåned her nord. Men i dag har det vært over ni plussgrader, noe som har fått fart på snøsmeltingen. Og værprognosen framover viser også plussgrader. Senere i måneden kan det komme mye nedbør, og da er prognosen at temperaturen er rundt frysepunktet, så det er uvisst om nedbøren kommer som regn eller snø.

(01.03.2024)


Dagens bilde er tatt fra Ringskjæret ytterst i Vester-Raten. Dette navnet fikk skjæret etter at det ble satt ned et fortøyningsfeste i berget for et par hundre år siden. Det gamle navnet var Storåborskjæret, der åbor kommer av norrønt áburðr, og forklares slik av Ivar Aasen i Norsk Ordbog: "Steen eller Steenhob som er oplagt paa Strandbredden for at Baade og Skuder kunne fortøies deri."

(29.02.2024)


I dag var det skyer på vesthimmelen og kraftig drått. Etter hvert økte vinden på også på bakkenivå. Vinden var mild, for i dag nådde temperaturen hele 7,2 plussgrader. Og meterorologene lover at mildværet skal fortsette, så da varer det vel ikke lenge før det igjen er barmark.

(28.02.2024)


Mildværet i det siste har fått mye av snøen til å tine, og nede i Vester-Raten er det lite snø igjen. Det er nok for tidlig å begynne å tenke på vår, men det er uansett bra at snøen har satt seg slik at den ikke fyker rundt og blokkerer veiene. Sola kommer stadig høyere på himmelen, og selv om det ikke har vært så mange solskinnsdager, merkes det godt at dagene blir lengre.

(27.02.2024)


Det begynner så smått å bli barmark nede i Rateneset. Bildet er tatt fra Masterhågen oppover mot bebyggelsen på Raten. Navnet Masterhågen er et minne fra handelsstedets velmaktsdager. Da hadde man ei flaggstang, eller master som man sa den gang, øverst på haugen ute i Rateneset. Der heiste man en spesiell vimpel som tegn på at man trenkte ekstra arbeidshjelp. Dermed kunne folk som seilte forbi se dette, og om de hadde tid, stoppet de og tok ei arbeidsøkt. Betaling fikk de gjerne i form av varer fra krambua - eller brennevin.

(26.02.2024)


Den siste uka har det stort sett vært plussgrader både natt og dag. Dermed har det vært mye snøsmelting slik at snødybden på målepinnen nede på Myra er redusert fra 40 til 20 centimeter. Og på gårdsveien har til og med stålisen begynt å tine.

(25.02.2024)


Nå som Europa skal gjøre seg uavhengig av kinesiske leveranser av essensielle mineraler for det grønne skiftet, er det mange som ser nordover til det fennoskandiske skjoldet. For det er her nord at grunnfjellet ligger nær eller helt i dagen, og i grunnfjellet finnes mange av de strategisk viktige mineralene. Da magmaen størknet, inneholdt den også vann som med innhold av oppløste silikater trengte ut i sprekker i magmaen. Disse gangene kalles pegmatitter og er av særlig interesse siden de kan inneholde verdifulle mineraler.

(24.02.2024)


Skyggene er fortsatt lange, men nå har sola kommet så høyt på himmelen at den går over fjellet Elgen sør for gården. Dermed har vi solskinn ganske lenge nå såfremt det er klarvær. Framover blir det mye ettermiddagssol bare været er laglig.

(23.02.2024)


Denne dagen kalles Peder stol etter det latinske navnet Petrus Cathedatrus. I den katolske kirken blir dagen feiret til minne om at apostelen Peter ble overhode for den kristne kirken. I folketradisjonen ble dagen kalt Per varmestein. Dette har sammenheng med legenden om at sankt Peter kastet varme steiner i vannet på denne dagen for at telen skulle gå opp og vann og sjø ikke fryse lenger.

(22.02.2024)


På gråværsdager blir lyset flatt, så da blir bildene ofte stusslige, særlig i lite format slik som her. På dagens bilde ses bebyggelsen nede på Raten. Det er fra venstre Bua og Ratenaustet, Normangården, Ratefjøsen, og til høyre Ørnulfnaustet med turisttoalettet bakenfor. Helt bakerst i bildet skimtes bebyggelsen i Dale på Grytøya.

(21.02.2024)


En skikkelig gråværsdag i dag med plussgrader og lette byger med våt snø. Heldigvis får plussgradene snøen til å sette seg slik at det ikke blir så mye bakkefokk som stenger veiene. BIldet er tatt fra snuplassen nede på Raten og viser Ørnulfnaustet i venstre billdekant. Bakenfor skimtes bebyggelsen på Storbakkan, og til høyre bebyggelsen nede i Gården.

(20.02.2024)


Dagens bilde er tatt fra andre etasje i Normangården nede på Raten. Bygningene på bildet er Ratenaustet og sløyebua som brukes av fisketuristene i sommerhalvåret. Bakenfor ses Vester-Raten på andre siden av Vågen.

(19.02.2024)


I dag har det vært mye bedre vær, både med mindre snøvær og mindre vind. For når det er så mye løssnø som nå, skal det ikke mye vind til før gårdsveien blir uframkommelig med bil på grunn av snøskavler. Og det hjleper lite å brøyte, for med mye bakkefokk tar det ikke lange stunden før veien igjen er blokkert. Men siden vinden i dag hadde spaknet, var det tid for snørydding.

(18.02.2024)


Etter noen fine dager lavet snøen igjen ned. Nå er det mye løssnø, så det skal ikke mye vind til før veiene fyker igjen. Så etter at gårdsveien var frest opp i formiddag, gikk det ikke lange studen før den på ny hadde føket igjen. Så fram til det blir midlvær og snøen setter seg, blir det bare brøytet ved behov.

(17.02.2024)


I formiddag var KV Barentshav til venstre i bildet på vei ut Andfjorden samtidig som hurtigruten MS Polarlys var på sør, i rute fra Harstad til Risøyhamn. I forgrunnen ses ytterste pynten av Ringskjæret til venstre og Litjeknausen mer mot høyre. Og bakerst i bilde ses Prestaksla og Dverberg på Andøya.

(16.02.2024)


I dag var Sigurd fra Hemmestad her og hentet rundballer. Det er best å få brukt dem før det blir varme i været. For i år som i fjor har haren gnagd hull på rundballeplasten. Egentlig var det ventet at dette skulle bli verre enn året før, for sist sommer krydde det med hareunger. Men det har faktisk vært færre harer nå i vinter. Ørna har tatt en del harer, men nedgangen i bestanden har vært så stor at det er nærliggende å tenke på harepest.

(15.02.2024)


De spanske turistene som dro i dag morges etterlot seg en snømann utenfor gjestehuset. Det var godt voksne folk, men når man kommer fra solsvidde Spania, kan tydeligvis snøen få fram det barnlige også i folk som har kommet til skjells år og alder.

(14.02.2024)


Dagens bilde er tatt fra Nakkjen og utover mot Elgsnes på spissen av Elgsneshalvøya som peker som en finger ut mot Andfjorden og Andøya i bakgrunnen. Nederst i bildet skimtes deler av Aun-gårdene og Meaunneset som stikker ut.

(13.02.2024)


Endelig fikk vi en dag uten tett skydekke, så selv om det lå et slør på sørhimmelen, slapp sollyset gjennom. Og sola er nå kommet så høyt på himmelen at den skinner gjennom søkket mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen. Dermed nådde solstrålene helt ned til Ebergplassen der dagens bilde er tatt fra.

(12.02.2024)


I primstavmerknadene het det i bladet "Norden" fra 1867: "Da meente de Gamle, at Christi Kors var hugget, og paa den Dag maatte intet hugges." Dagen ble også sett på som farlig, så det var enda en god grunn til å la øksa hvile.

(11.02.2024)


Det har ikke vært mange soldager i det siste. Men i ettermiddag var det et solgløtt såpass at sola skinte både nede i Vester-Raten og ytterst i Rateneset på bildet. Og på Grytlandet er det nå sol fra fjære til fjell. Naustet i bildet kalles Ørnulfnaustet etter han som bygde det, men bruken er endret. Nå er det innredet med bord og benker og brukes til middager og lignende.

(10.02.2024)


En mørk og nedbørstung sky viste seg på vesthimmelen i ettermiddag. Men kraftig sørøstlig vind blåste skyen nordvestover, så snøen falt nok ute i Vesterålen, eller aller helst i havet utenfor. Selv om vi ikke fikk nedbør, er det likevel nok snø til å fyke igjen gårdsveien. I kveld ble det derfor en ekstra runde med brøyting slik at turistene kom seg ned til gjestehuset.

(09.02.2024)


I dag var det på tide å klargjøre Normangården for de spanske turistene som kommer i morgten. Men det var ikke enkelt å komme seg inn i huset. For hoveddøra var fastfrosset, og på Krambudøra var låset frosset. Gassbrenner ble tatt i bruk, og låssylinderen ble tint. Men også reilen var frosset fast, så det tok sin tid å komme inn i huset.

(08.02.2024)


I dag kom det enda mer snø, så nå trenger vi ikke mer på en stund. Heldigvis klarnet det opp utover dagen, og værutsiktene framover tegner også bra. Men vinden skal øke på, så bakkefokket gjør at veiene må brøytes selv om det ikke kommer nedbør.

(07.02.2024)


Det er sjelden at det ligger mye snø på trærne her ute i havgapet. Men under den siste kulingen kom det mye våt snø etterfulgt av minusgrader. Dermed frøs snøen fast på trærne. Så nå er granskogen så tung, at det kan bli skader om det blir kraftig vind før snøen har falt av trærne.

(06.02.2024)


Sola er tilbake! Egentlig er soldagen her på Elgsnes 28. januar, men værforholdene har gjort at første solgløttet kom i dag. Nå har sola kommet såpass høyt på himmelen at den skinner både på formiddagen og på ettermiddagen. Men det er fortsatt en stund til Peder stol (22. februar) da sola går over fjellet Elgen sør for gården. Fra da av har vi mye sol her.

(05.02.2024)


Etter et par dagers opphold kom en ny nordavindskuling. Vinden har ikke vært uvanlig sterk, men det har kommet mye snø inn fra havet. På værradaren så det ut som om nesten all snøen var konsentrert i Andfjorden. Bildet viser at snødrevet har vært ganske tett i dag. Veien over Aunfjellet har vært stengt siden i dag morges, og åpner tidligst klokken 12 i morgen.

(04.02.2024)


Heldigvis kom stormen Ingunn fra nordvest, og det er den vindretningen yttermoloen er bygd for å stå imot. For da kommer bølgene inn på skrå slik at de bryter av litt etter litt. I 2015 kom stormen fra nord, og da kom bølgene rett på moloen, så den ble mye skadet. Etter det ble moloen både forsterket med stor stein og gjort høyere.

(03.02.2024)


Det gikk nådig med bygningene her på gården i går. Men stormen Ingunn tok med seg taket på traktoren på bildet da hun føk forbi. 2. februar kalles kyndelsmesse og var en sentral merkedag. Nå kunne man vente seg en periode med hardt vær, og man ventet også snø. Det er bare å konstatere at uværet kom litt på forskudd i år, men det er nok ikke over ennå.

(02.02.2024)


Februar startet med et uvanlig kraftig uvær. Her var strømmen borte i om lag ni timer i dag, og man kan bare tenke seg hvordan det har vært for linjereparatørene å arbeide ute under slike værforhold. Når det blir lyst i morgen, er det tid for å skaffe seg oversikt over hvordan det har gått med bygninger, havna og annet i nærområdet.

(01.02.2024)


Flere dager med plussgrader, vind og regn har gjort at snøen har tint vekk. Halve vinteren er imidlertid fortsatt igjen, så det kan ennå komme mye snø. Mørketiden er ihvertfall over, og dagene blir lengre. Men skydekket er tett og lavt slik at sola ennå ikke har fått skinne her på Elgsnes.

(31.01.2024)


Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe, for selv om veien er stengt, og vi er uten radio- og TV-dekning, så har ihvertfall det meste av isen på jordene tint vekk. Og nå blir det visst en liten pause før neste uvær når hit nord.

(30.01.2024)


Det har blåst friskt i dag, men ikke noe i nærheten av det som media har fortalt om. yr.no er blitt så alarmistisk at man må følge med på storm.no som melder mye bedre vær. En mellomting mellom disse to tjenestene gir trolig et bedre værvarsel. I tillegg gir windy.com en pekepinn om hvordan været blir.

(29.01.2024)


28. januar er soldagen her på Elgsnes. Da er det mulig å få et glimt av øverste solranda om man er nede i Varden i Vester-Raten. Men det var ingen vits i å gå dit i dag, for skydekket var både lavt og tett. Så i stedet ble det et bilde av isdekte jorder. Den stadige skiftingen mellom mildvær og frost gjør at det bygger seg opp islag som kan skape mye isbrann til våren om det ikke smuldrer opp før den tid.

(28.01.2024)


Dagens bilde ble tatt i formiddag mens det ennå var bra vær. Alt da var det stort sett barmark nede på Raten, men etter det har temperaturen vært oppe i seks plussgrader. Det har også kommet en god del regn samtidig som det har blåst kraftig. Så når det igjen blir lyst, er det nok stort sett bare is igjen på jordene i bakgrunnen på bildet.

(27.01.2024)


Fjellet Toppen på Grytøya ligger badet i solskinn på bildet til høyre, mens Elgsnes fortsatt ligger i skygge. Soldagen her på Elgsnes er nå på søndag, men om ikke meteorologene tar mye feil, kan det bli en god stund før vi får se sola. For nå blir det slutt på finværet for en stund.

(26.01.2024)


Demringslyset er spesielt, og i formiddag var vesthimmelen gammelrosa ved titiden. Senere på dagen var Yttergryta badet i solskinn, mens her på Elgsnes er det nedtelling til første soldagen 28. januar. Fordi gården ligger nordvendt med fjellet Elgen på sørsiden, er sola borte en måned lenger enn om det hadde vært hav mot sør.

(25.01.2024)


Nå er det bare fire dager til vi kan få det første gløttet av sola her på Elgsnes om det er klarvær. Inntil da får vi nøye oss med månen som speiler seg i havet. Bildet ble tatt i grålysningen ved halvnitiden i dag morges.

(24.01.2024)


Da han som kjøper rundballer hentet et lass før jul, måtte han sette av en rundballe for å få igjen skapdørene på lastebilen. Allerede da var det et islag på bakken, men nå er det blitt nærmere ti centimeter tykkere slik det framgår av bildet.

(23.01.2024)


Bildet viser den gamle bebyggelsen oppe på Storbakkan. Da Edvard Ruud senior i 1881 kjøpte halve eiendommen som tilhørte handelsstedet på Raten, fikk han med bårstua og notnaustet. Bårstua ble flyttet opp til Storbakkan der det ble anlagt nytt tun. Men det skulle gå tolv år før han fikk råd til å bygge fjøs, så inntil da ble buskapen holdt i en fjøsgamme.

(22.01.2024)


Nå er det rolig nede på Raten, for det har ikke vært gjester der siden julhelga. Neste turistgruppe kommer 9. februar. Bildet viser fra venstre Ratenaustet, Normangården og Ratefjøsen. I høyre billdekant ses Ørnulfnaustet, og bakenfor skimtes turisttoalettet som er bygd i forbindelse med at naustet ble tatt i bruk til middager og lignende arrangementer.

(21.01.2024)


Det er ikke så ofte at det fryser is på fjæra her på Elgsnes, men nå der det is rundt hele Vågen. Bildet er tatt i Oppsetta med Vorren nærmest. Utenfor ses Kveitskjæret der storkveita ble dradd i land i gammel tid. Trolig var det for ikke å få sand på den dyrebare fisken. Ytterst ses Ringskjæret, eller Storåborskjæret som var navnet før det ble satt ned en tørnering der.

(20.01.2024)


Kaldværet fortsetter, og da blir nordhimmelen gul og gammelrosa. Bildet er tatt fra Øverlandet nedover mot bebyggelsen på Storbakkan. Bakenfor til venstre ses hytta i Marilund og husene på bnr. 4. Helt bakerst i bildet skimtes fjellene på Andøya.

(19.01.2024)


Her på Elgsnes, hvor det ikke ligger mye snø, er vi særlig plaget med ulovlig reinbeiting på innmarka. Dette er noe vi har vært utsatt for siden tidlig på 1970-tallet. Det nytter ikke å klage, for verken reineierne eller reindriftsforvaltningen gjør noe effektivt for å få slutt på problemet.

(18.01.2024)


Nå er det uvanlig kaldt her ute i Golfstrømmen. Hele 11,2 minusgrader var det i dag morges. Men det er egentlig ikke noe å snakke om når man tenker på snøkaoset på Østlandet og de forhold som Oslo-folk gjennomlever for tiden.

(17.01.2024)


Det har vært overskyet noen dager, så da sola slapp til, nådde solstrålene allerede langt ned i Grytlandsfjellene. Fortsatt er det tolv dager til vi her på Elgsnes kan se det første solgløttet nede i Vester-Raten. Men da må det være skyfritt på sørhimmelen. Uansett er det mer moteslig når vi kan se at sola skinner på fjellene rundt oss.

(16.01.2024)


I dag svevde fire havørner over Rateskogen mens de hadde en ivrig samtale. Men når man ikke kan ørnespråket, er det vanskelig å si hva samtaletemaet var. Kanskje var det kvotemeldingen og mangelen på fisk i havet? Uansett har ørnene tilpasset seg, for nå tar de både oter og hare. Det er bare bra, for begge bestandene er nå for store.

(15.01.2024)


Det polare lavtrykket som traff Vesterålen i dag, nådde heldigvis ikke inn hit til Elgsnes. Men meteorologene melder at et nytt polart lavtrykk er på vei. Det er ventet å gå på land lengre nord. Så forhåpentligvis har det blåst fra seg før det når hit. Som regel kommer denne vinden fra nordnordøst, og den var den mest fryktede vindsorten den gang man drev fiske i åpne båter. Den kalles landnorøy og fra blikkstille til full storm kan det gå bare ti minutter.

(14.01.2024)


Dagens bilde er tatt fra nede i Gården og over mot Raten på andre siden av Vågen. Den ærverdige Normangården pluss naust og fjøs er midt i bildet, mens Ørnulfnaustet som er tatt i bruk til reiselivsformål, ses til høyre. Bakenfor til venstre skimtes bygda Dale på Grytøya.

(13.01.2024)


Selv om mørketiden tok slutt i går, var det nok ikke sola som skinte på fjellene på vestsiden av Kvæfjorden da bildet ble tatt tidlig i formiddag. Men gjenskinnet av morgenrøden på sørhimmelen er uansett et tegn på at det går mot lysere tider.

(12.01.2024)


Når det er snø på marka, blir det fort mange oterspor i snøen. Så det er nok mye oter i området. Det var sikkert riktig at den i sin tid ble fredet, men nå er det så mange at det går hardt ut over steinbitbestanden. Og vi skulle ha hatt mye mer steinbit til å ete kråkeboller, for kråkebollene eter opp tareskogen som er viktig som gjemmested for småfisk, mer generelt som biotop og som CO2-samler.

(11.01.2024)


Vinden har snudd på nordvest, og temperaturen har falt. Fortsatt er det plussgrader, så nedbøren kommer fremdeles som regn. Men i morgen er det nymåne, så om nedbøren snart blir hvit, er det lite egnet til å overraske.

(10.01.2024)


Mildvær og regn har gjort underverker, for nå har mye av isen på jordene tint vekk, og den som er igjen er heller ikke like kompakt. Litt mer tining nå og så snø vil være ideelt for grasets evne til å overleve vinteren. På torsdag er det nymåne, så da kan vi vente værskifte.

(09.01.2024)


I dag har det vært hele seks plussgrader og regn. Så dermed forsvant snøen slik at det bare er isdekke igjen på engene. Nå er det å håpe at det enten blir så mye mildvær at isen tiner, eller at det kommer skikkelig snølag som blir liggende så lenge at isen smuldrer opp under snøen til våren. Hvis ikke, kan det bli mye isbrann.

(08.01.2024)


I dag er det plussgrader og regn, så det lille snøfallet i går er nok snart borte. At det blir glarhålke på veiene er et mindre problem enn at det nå blir isdekke også på jordene. Dermed øker faren for isbrann til våren når sola skinner på isen slik at det blir varmt og fuktig under isdekket. Da blir det ideelle forhold for sopp som dreper graset.

(07.01.2024)


6. januar var første juledag fram til år 1700 da danskekongen bestemte at Danmark-Norge skulle gå over fra den julianske til den gregorianske kalenderen. Da ble det et rom mellom ny og gammel jul, eller romjula som den fortsatt kalles. Og den gamle juldagen ble kalt hellige tre kongers dag, eller bare trettendagen. I romjula ble bare nødtørftig arbeid utført, men trettendagen ble juletreet høstet og kastet ut, for nå var jula slutt.

(06.01.2024)


I motsetning til den kommunale veien, er gårdsveien godt strødd. Skjellsand er det nok av i fjæra, og med full bakskuffe er det bare å kjøre fort etter veien med skuffa nede. Da drysser det passelig mye sand ut. Og etter hvert som det minker med sand i skuffa, er det bare å tilte den slik at all sanden ryr ut.

(05.01.2024)


Det er speilis fra Torveberget og helt ned til snuplassen i Oppsetta. Den gang en spark med blanke meier og ei god sparkeklo var et vanlig framkomstmiddel vinterstid, var glarhålka kjærkommen. Da gikk skoleveien til Me-Aun i en fei. Glattisen er ikke like populær nå som bilen er det primære framkomstmiddelet. Heldigvis brukes det fortsatt piggdekk her ute hvor temperaturen ofte svinger mellom pluss og minus, og hvor det derfor blir mye is på veiene.

(04.01.2024)


Normangården nede på Raten hadde 300-årsjubileum i 2023, og planen var å markere det med åpent hus nå i romjula. Men så kom det en hastebooking på lillejulaften fra ei gruppe som var blitt husløse fordi bookingen de hadde gjort i Narvik var blitt kansellert. Så da fikk de prioritet. Men kanskje det er mulig å gjennomføre markeringen på etterskudd?

(03.01.2024)


Finværet fortsetter også inn i 2024. Dagens bilde er tatt fra Normangården nede på Raten og over mot Vester-Raten på andre siden av Vågen. Bakenfor skimtes Kinneset som er den andre nordpynten på Hinnøya, og til høyre deler av Andøya. Gården Kinn var fram til 1. januar 2000 en del av Kvæfjord kommune, men ble da overført til Sortland. Så nå tilhører alle fjellene i bakgrunnen Nordland fylke.

(02.01.2024)


Godt nyttår!
(01.01.2024)

2023 går mot slutten. I globalt perspektiv har ikke dette vært et godt år, med krig i Europa og i Midt-Østen, og et klima i endring med stadig større utfordringer. Her på Elgsnes har det gått bedre. Turistvirksomheten har gått bra, til tross for noe sen oppstart i vår, hust på Ebergplassen er restaurert, noe som ble utsatt under pandemien, og boka "Sagn og saga fra Elgsnes" ble omsider publisert.

(31.12.2023)


Dagens bilde er tatt fra Raten over mot fjellet Toppen på Grytøya. Det er dette karakteristiske fjellet som også har gitt Toppsundet navn. Det er et forunderlig vær vi har for tiden. Vinden kommer fra sørøstlig retning og blåser ut Toppsundet dag etter dag. Og som bildet viser, er det klarvær uten en sky på himmelen.

(30.12.2023)


Da bildet ble tatt i ettermiddag hadde tussmørket allerede begynt å senke seg. Men rødfargen på vesthimmelen bærer bud om at det smått om senn går mot lysere tider. De gamle pleide å si at hver dag ble et hanefjed lengre enn den forrige på denne tiden av året.

(29.12.2023)


Nei, det er nok ikke sola som er tilbake, men månen som står stor og rund over Prestaksla på Andøya. Lavtrykkene fortsetter å gå Sør-Norge på tvers og ikke oppover langs kysten slik det har vært vanlig tidligere. Dermed er det Sør-Norge som får alt skitværet. Men likevel er det noen som påstår at folk som bor her nord rømmer sørover på grunn av været!

(28.12.2023)


En ravn hadde funnet noe etendes i fjæra nede på Raten, og straks var en måse der i håp om å få sin del. Måser deler andre måser, men ravnen slipper nok ikke måser til. Denne måsen var en skårunge i ferd med å skifte til voksendrakt. I løpet av første vinteren må skårungene lære seg alle triksene for å skaffe seg mat om de skal leve opp til voksen alder.

(27.12.2023)


Da hurtigruteskipet MS Nordnorge passerte Elgsnes på sør klokken 09.25 i formiddag, var det fortsatt ganske mørkt. Det ble derfor brukt stativ da bildet ble tatt. Men MS Nordnorge beveget seg ganske hurtig sideveis i bildet, så det var i tillegg nødvendig å benytte et Sony Alpha 7 III fullformatkamera for at skipet skulle bli gjengitt noenlunde skarpt.

(26.12.2023)


God jul!
(25.12.2023)

Kapellet her på Elgsnes, som bærer navnet "Hans Egedes Minne" og er et minnekapell for Grønlands apostel Hans Egede fra gården Harstad i Trondenes, er lite i bruk vinterstid. Men nå er parkeringsplassen foran kirka ryddet for snø, så kanskje det skal skje noe i jula. Om sommeren er det kveldsgudstjenester i kapellet, og da er ikke folk så redde for å kjøre over Aunfjellet.

(24.12.2023)


23. desember kalles tollesmessdagen og er en minnedag for den islandske biskopen Þórlákr Helgi Þórhalsson som ble gjort til helgen av Alltinget på Island i 1198. Utenfor Island ble han bare dyrket på Vestlandet og i Nord-Norge. Et gammelt værmerke er at om det er uvær på tollesmessdagen, vil det vare til kyndelsmesse (2. februar). Så finværet i dag lover godt for værforholdene framover.

(23.12.2023)


Så nådde vi bunnen, igjen går det oppad,
igjen går det fremad mot lys og mot sol.
I tåkegrå dage og regntunge netter
skred mørket imot sin ytterste pol.

(Ukjent dikter)

(22.12.2023)


Tomasmesse er i kirkekalenderen minnehøytid for apostelen Tomas. Den norske tradisjonen har imidlertid lite med den kristne Tomas å gjøre. Nå skulle juleølet brygges. I "Nordens" primstavmelding fra 1867 blir det sagt at "før Thomas og Solhvervene maatte Juleøl ikke brygges, og den gemene Mand er meget for ferskt Øl til Julen, som de sige, giver friskt Blod".

(21.12.2023)


Dagens bilde er tatt fra avkjørselen til den private veien som går ned til Raten. Men motivet i bildet er nedover langs den kommunale veien mot Gården og Oppsetta, med Vester-Raten i bakgrunnen. Det er på denne tiden ikke skikkelig dagslys, for nå møtes demringslyset og skumringslyset midt på dagen.

(20.12.2023)


Det er fortsatt plussgrader, så det meste av snøen har smeltet vekk, også det snøslapset som kom i formiddag. Bildet er tatt fra parkeringsplassen som ble laget for arrangementer i naustet til høyre. Det lille huset foran naustet er et toalett av høy standard til bruk for gjester i naustet. Til venstre i bildet er huset på Ebergplassen, og bakerst skimtes bygningene oppe på Storbakkan.

(19.12.2023)


"Gud kajnn et blekk av stormen gjære", sa de gamle. Om høyere makter en involvert er uvisst, men fra liten storm i går er det ihvertfall blikkstille hav i dag. Men dette vil neppe vare ved, for vanligvis er det urolig vær i uka før jul. Det var derfor strabasiøst å få fisket julkveita, for den som ikke hadde fått kveite til jul, måtte sitte på nausttaket til spott og spe.

(18.12.2023)


Mildværet fortsetter, og i dag var det nesten 5 plussgrader på det meste. Ved 13-tiden dreide vinden fra sørvest til vest, og da økte vinden på til liten storm. Men etter at lavtrykket hadde passert, roet vinden seg. Dette er vær man er vant med, så kanskje er lavtrykkene tilbake i sin vante bane fra Island og oppover langs norskekysten.

(17.12.2023)


Med nymåne nå på onsdag og den årvisse kakelinna før jul i tillegg, var det ingen overraskelse at det ble plussgrader, vind og regn i dag. Meteorologene kaller det "atmosfærins elv" som bringer varm luft nordover. Før man madde oversikt over værsystemene var det all fyringen i forbindelse med julebaksten som fikk skylden for det årvisse mildværet før jul. Derav navnet kakelinna.

(16.12.2023)


Dagens bilde ble tatt fra låvebrua nede på Raten og over mot Gården på vestsiden av Vågen. Da bildet ble tatt ved 13-tiden, kom vinden fortsatt fra sørøst, så derfor er det lite bølger inne på Vågen der Rateneset og Vester-Raten beskytter mot vinder som ikke kommer fra nordlig retning.

(15.12.2023)


Den ærverdige Normangården her på Elgsnes har en historie tilbake til 1723, så akkurat i år er det 300-års jubileum. Huset var hovedbygning på det gamle handelsstedet, og her levde blant andre Maren Grønbech som ble modell for Herbjørg Wassmos romanskikkelse Dina Grønelv. Kongelig gjestgiverbevilling ble innvilget i 1798, men da handelen opphørte i 1914, var det også slutt på gjestgiveriet. 99 år senere ble gjestgiverivirksomheten gjenopptatt, men nå som et tilbud primært til utenlandsek turister.

(14.12.2023)


Det er mange oterspor ned til havet. Oteren har vært fredet lenge, så den er blitt tallrik. Sammen med bruken av trollgarn har dette gått hardt ut over steinbitbestanden. Det er ikke bra, for steinbiten eter kråkeboller, og alt for mange kråkeboller har beitet ned tareskogen slik at det ikke lenger er gjemmesteder for småfisken. Men når ikke forvaltningen ordner opp, gjør naturen det selv. For nå har ørna begynt å ta oter.

(13.12.2023)


I år er det et merkelig førjulsvær med østlige vinder og klarvær over lang tid. Men i morgen er det nymåne, og da kan man vente værskifte. De gamle mente at i hvilken himmelretning månen tente også betydde mye for været framover. Men selv om værsystemene er i ulage, skal det mye til for at ikke kakelinna kommer med mildvær før jul.

(12.12.2023)


I dag var det ikke folk ute i Vester-Raten, så da hadde to havørner slått seg ned på toppen av Nordhågen. Dette er en av ørnenes favorittplasser å sitte, for her er det bratt ned, så det er enkelt å få luft under vingene når ørnene skal lette. Men når de blir forstyrret av folk, setter de seg i stedet ytterst i Rateneset på andre siden av Vågen.

(11.12.2023)


I 2017 ble Ørnulfnaustet innredet med bord og benker for å kunne ha det som møtelokale til middager og lignende arrangementer. Behovet for bedre toalettforhold meldte seg snart, så i 2019 ble det oppført et toalett av høy standard i tilknytning til naustet. Men det året var veien mye stengt grunnet sikringsarbeid i Aunfjellet, og så kom covid med nedstengning. Og deretter la Harstad kommune ned Visit Harstad, så det har vært liten aktivitet i naustet.

(10.12.2023)


Dagens bilde er tatt fra oppe i Gården over mot Raten på andre siden av Vågen. I dag er det bare den 300 år gamle Normangården som er igjen av det gamle handelsstedets fordums storhet. Hvor lenge det har vært handel der er uvisst, men i en artikkel i Håløygminne fra 1938 heter det at "Hans Andersen ... tog 1660 Borgerskab i Trondhjem som Udligger paa det gamle Leie Elsnes". Dersom handelsstedet var gammelt alt i 1660, kan det ha hatt en veldig lang historie.

(09.12.2023)


8. desember er en katolsk festdag, og kalles i kirkekalenderen Marias unnfangelse. I 1867 het det i "Nordens" primstavmeldinger: "Den Dag, sagde Munkene, at Maria tog feil i sin Regning; ellers havde hun ikke indgivet sig til Betlehem. De gamle kaldte den Mariae Ventedør; paa den Dag skulde frugtsommelige norske Kvinder bede Maria om god Udregning.

(08.12.2023)


Nå er sola godt og vel under horisonten hele døgnet, men i dag ble både himmel og hav forgylt av sola likevel. Bildet er tatt fra Masterhågen ute i Rateneset og viser Normangården til venstre og bygningene videre oppover mot Storbakkan. Bakerst i bildet ses fjellet Elgen som har gitt gården navn, og til høyre Nonshågen hvor det alt i folkevanringstid var ei bygdeborg. Restene av den ble ødelagt da tyskerne bygde en peilestasjon der under krigen.

(07.12.2023)


Dagen kalles nilsmesse etter Sankt Nikolaus som var biskop i Myra i Lilleasia på 300-tallet. Det er mange legender knyttet til han. En av dem er at han reddet et skip i storm på havet. Han ble derfor vernehelgen for sjøfarende. I "Norden" fra 1867 siteres en opptegnelse fra 1700-tallet: "Efter den Dag maatte intet Skib fare af Havn, og hvilken Fremmed efter den Dag blev i Havn, skulde som en Borger svare Landets og Byens onera samt sælge som en Borger om Vaaren."

(06.12.2023)


Med veilys blir det ikke fullt så mørkt nå i adventa. Bildet ble tatt ved 14-tiden, og da var det fortsatt dagslys, selv om veilysene hadde tent. Men strømprisen her nord er nå over 4 kroner per kilowattime på det meste, så det er ikke gratis å lyse opp gårdsveien.

(05.12.2023)


I dag var det tett snøvær, og selv om båtene nå til dags er utstyrt med mange slags tekniske hjelpemidler, var det faktisk en båt som fløytet inne i snøbygen i formiddag. Før i tiden var dette vanlig i skodde og snøvær, men nå er det en sjeldenhet. Trolig har man sett et mindre fartøy på radaren og ville gi seg til kjenne.

(04.12.2023)


Nå i desember er det få bookinger i gjestehuset nede på Raten. Det har vært mye klarvær i det siste og derfor gode muligheter til å se nordlys. Enda sikrere er det å få oppleve det helt spesielle mørketidslyset med sine sjatteringer i blått. Og siden det er lite lysforurensning her ute, er det et ideelt sted for å oppleve mørketidens spesielle sjarm.

(03.12.2023)


Dagens bilde er tatt fra det gamle hovedbølet nede på Gårdshågen og over mot Raten på andre siden av Vågen hvor det gamle handelsstedet lå. Det ble bestyrt av Norman-familien fra slutten av 1600-tallet til slutten av 1800-tallet. Handelen endte for godt i 1914, og i dag er det bare hovedbygningen fra 1723 som fortsatt står der.

(02.12.2023)


Også om det hadde vært hav mot sør, hadde nå sola vært under horisonten hele døgnet. Derfor er det nå den virkelige mørketiden begynner. Men selv om dagene stadig blir kortere, forgyller fortsatt solstrålene skyene på himmelen. Og trøsten nå i mørketiden er at om tre uker er det solsnu.

(01.12.2023)


Andreasmesse er en katolsk kirkehøytid til minne om apostelen Andreas. Han var fisker, og i kirkekalenderen ble han vernehelgen for fiskerne. I norsk tradisjon var primstavmerket oftest en fiskekrok. Det ble tatt som en påminnelse om at nå var det på tide å fange julefisken. Bildet viser en oppdrettsbåt med en oppdrettsflåte på slep. Ikke akkurat fiske, men det er vel det nærmeste man kommer på fjordene nå til dags.

(30.11.2023)


Dagen blir stadig kortere, og da bildet ble tatt ved halvtretiden i ettermiddag, var veilysene tent. Nå er daglengden 1 time og 46 minutter, og i morgen er den 17 minutter kortere. Når man regner med daggry- og skumringsperiodene er det imidlertid fortsatt 6 timer med dagslys.

(29.11.2023)


I dag er det 29 år siden folket for andre gang sa nei til norsk medlemskap i EU. Det er det verd å flagge for. Men dessverre er det mange maktpolitikere som aldri har akseptert folkets nei. Derfor innfører de stadig nye EU-direktiver og forordninger, ikke bare innenfor EØS-området, men også i sektorer som ligger utenfor EØS.

(28.11.2023


I formiddag stod fullmånen stor og rund over Grøtagården. Og som vanlig på denne tiden, er himmelen gammelrosa. Fortsatt er det solskinn på fjelltoppene en liten stund midt på dagen, men snart er også det slutt. Og fra nå av minker også månen. Så da er det bare at kakelinna får snøen til å tine, så blir det skikkelig mørkt før jul.

(27.11.2023)


Uten løv på trærne blir restene synlige av fortet som Wehrmacht bygde nede i Vester-Raten under krigen. Bildet viser vakttårnet hvor kikkertene stod. Sprengt ned i berget under er bunkeren som inneholdt kommandoplass og telefonsentral. Fortet var bestykket med fire 155 millimeters kanoner som var et krigsbytte fra den franske Maginot-linja.

(26.11.2023)


1. desember starter den egentlige mørketiden, for fra da av er sola under horisonten hele døgnet. Men fordi det er fjell mot sør, skinner sola nå bare på toppen av Grytlandsfjellene midt på dagen. 11. januar tar mørketiden slutt, men her på Elgsnes er det første solgløttet 28. januar - såfremt det er klarvær på sørhimmelen den dagen.

(25.11.2023)


Det er en måned til julaften og mindre enn det til solsnu. Selv om sola forlengst har sluttet å skinne her på Elgsnes, er det fortsatt solgull på fjelltoppene. Men nå går vi inn i perioden med det spesielle mørketidslyset med blåsjatteringer i landskapet og rosa himmel.

(24.11.2023)


I dag ble tele- og snømåleren satt ned. Egentlig skulle det alt ha vært gjort, for nå var det både tele i jorda og snø på bakken. Men i myrjord blir ikke telen veldig hard, så det gikk greit å slå ned stanga som lager hull for røret som går en meter ned i jorda. Inni røret er det en slange med vann som er tilsatt et blått stoff. Når så vannet fryser til is, blir blåfargen borte. Dermed er det enkelt å fastslå teledybden. Snødybden leses av på skalaen på den delen av røret som er over bakken.

(23.11.2023)


I dag har det vært landsønningskuling, men heldigvis har det også vært plussgrader, så snøen har blitt kram og fyker derfor ikke rundt. For uten kramsnø hadde det nok blitt mye snøfokk og stengte veier. Eller som de gamle pleide å si når det kom mye nysnø: "Ja, nu har han fådd nåkka å fyke i."

(22.11.2023)


Etter det kraftige snøfallet i helga ble gårdsveien ryddet med skjær. Dermed ble det brøytekanter som legger grunnlag for enda mer snø på veien straks det blir snøfokk. Derfor ble snøfreseren tatt i bruk i dag for å frese vekk brøytekandene. Ikke siden 2001 har snøfreseren vært brukt allerede i november måned.

(21.11.2023)


Vinteren kom tidlig i år. For nå er det hele 24 centimeter snø på flat mark. Grunnen er nok at det har snødd loddrett, ikke vannrett som er det vanlige her hvor det blåser mye. Men nå er det mye løssnø, så det er å håpe at vi snart får mildvær slik at snøen setter seg som vi sier. Dermed fyker den ikke så lett rundt og blokkerer veiene.

(20.11.2023)


På rogna til høyre vokser det minst to slags lav. Den grå laven er enten kvistlav eller bristlav. Men siden dette er ei rogn, er det mye som taler for at det er bristlav. Den oransje lavsirkelen er trolig vanlig messinglav. Den er avhengig av tilgang på nitrogen, så det er nok ikke tilfeldig at den vokser under en kvist der fugler sikkert har sittet og gjort sitt fornødende,

(19.11.2023)


Heksekoster er navnet på villvekst av grenfloker. Mest vanlig er dette på bjørk slik som på bildet til høyre. Det skyldes angrep av silkesporesoppen Tapherina betulina. Som navnet på soppen viser, er den tilpasset betula som er det latinske navnet på bjørk. Navnet heksekost henger sammen med at man ikke hadde noen naturlig forklaring på fenomenet og derfor tilla det en okkult betydning.

(18.11.2023)


De gamle sa at det var først tredje snøen som blir liggende. Om dette er første eller andre snøen kan diskuteres, men tredje snøen er det ihvertfall ikke. Uansett kommer nok kakelinna før jul. Men rart skulle det være om denne snøen blir liggende helt til da.

(17.11.2023)


Nå står snøbygene i kø ute i havet, og på bildet er en ny byge på vei inn Andfjorden. Før i tiden var det ikke uvanlig med snø på denne tiden, men i de senere år har det knapt kommet snø til jul. Det ser ut for at værsystemene er i endring, for høytrykkene plasserer seg uvant, og lavtrykkene fra Island følger ikke lenger norskekysten nordover.

(16.11.2023)


I dag fikk vi nordlig vind for første gang på lenge. Dermed kom det snøbyger inn fra havet samtidig som temperaturen steg til et par plussgrader. Da bildet til høyre ble tatt, hadde akkurat en byge passert, og i bakgrunnen er restene av den på vei inn Toppsundet.

(15.11.2023)


Vi har hatt østavind med klarvær og minusgrader en god stund, men i går var det nymåne, så da er nok ikke værskiftet langt unna heller. De gamle hadde alltid almanakken for hånden, for om man visste i hvilken himmelretning månen tente, kunne man også forutsi hvordan været ble framover.

(14.11.2023)


Elgsnes ligger nå i skygge, og vi har bare avglansen av solskinnet på Grytlandsfellene i bakgrunnen på bildet. Vanligvis har det vært skyet vær på denne tiden, så man har ikke merket så tydelig at sola har forsvunnet. Men i år har det en lengre periode vært østavind og klarvær. For lavtrykkene som vanligvis har kommet fra Island og fulgt norskekysten oppover, har nå begynt å legge veien innom Østlandet. Så nå har østlendingene fått alt skitværet vi har pleid å ha.

(13.11.2023)


I dag var det et solgløtt nede i Vester-Raten og på Måsskjæran utenfor. Nå er det bare et par dager før vi må ta farvel med sola for i år. Da er det bare å vente på at den kommer tilbake 28. januar. Egentlig er mørketiden fra 1. desember til 11. januar her på Elgsnes, men på grunn av fjellene mot sør er sola borte mer enn en måned lenger.

(12.11.2023)


Turistfiskebåtene er tatt på land for vinteren, så da er det bare flytebrygga og landgangen å bekymre seg for under vinterstormene. Havna ble bygd for å verne mot de framherskende vindretningene, men i løpet av de siste årene har det kommet kraftig vind fra norøst, en vindretning som stort sett ikke forekom tidligere. Problemet er at når vinden og båra kommer fra nordøst, kommer den rett inn i havna.

(11.11.2023)


Fortsatt holder temperaturen seg over frysepunktet, men når det er klarvær nattestid, blir det likevel strålingsfrost. I dag kom det inn skyer, og ett og annet snøfnugg dalte ned. Men selv om temperaturen har vært lav for årstiden, har det kommet minimalt med snø. Fohåpentligvis blir det lite snø en måned til - minst.

(10.11.2023)


Skaderein på innmarka er et vedvarende problem her på Elgsnes. Til nå i høst har det vært to dyr her, men så dro den ene reinen av sted for å hente flere. Nå er de dermed blitt fire. Antallet rein har en lei tendens til å øke på utover høsten og vinteren. Når reinen er avhengig av å snylte på bøndenes innmark for å overleve vinteren, kan det bare bety at det er for mange rein i området.

(09.11.2023)


Nå var det godt vær, og det er på tide å ta turistfiskebåtene på land for vinteren. På bildet er den første båten på vei opp på båthengeren. Den har nylig vært på verksted så da ble det tatt service på motoren. Derfor er det bare gjennomskylling av kjølesystemet med ferskvann som må til før den kan settes på paller. På de to ander motorene må det skiftes motorolje og filter, samt gerarolje før de kan parkeres.

(08.11.2023)


Dagene blir stadig kortere, og da bildet ble tatt ved halvfiretiden i ettermiddag, var allerede veilysene tent. Selv om det er plussgrader hele døgnet og snøen tiner sakte, men sikkert, er det likevel strålingsfrost nattestid. Dermed blir det så glatt på gårdsveien at det er nesten umulig å ferdes til fots uten isbrodder eller pigget fottøy. Selv med bil må man nå fare forsiktig fram.

(07.11.2023)


Turistfiskebåtene ligger fortsatt i havna, men nå er det på tide å ta dem på land for vinteren. På lørdag fikk vi det første forvarslet om hva som er i vente. Det gikk nådig med båtene, selv om et spring røk. Båtene har ligget så lenge i ro at batteriene måtte tas ut for å lades, og det er så glatt at kjettinger måtte legges på en av traktorene. Men nå er det gjort, så om været blir laglig, får vi båtene opp i løpet av uka.

(06.11.2023)


Den kraftige østavinden i går har heldigvis spaknet, og med fem plussgrader i dag har det vært bra utevær. Men plussgradene har gjort det vledig glatt på veiene, så ferdsel til fots fordrer pigget fottøy eller isbrodder. I dag ble kjettingene lagt på en av traktorene, og båtbatteriene er satt på lading, så snart blir turistfiskebåtene tatt på land i Oppsetta der dagens bilde er tatt fra.

(05.11.2023)


I går dro turistene som har bodd i gjestehuset de siste dagene. Og fra nå av er det ingen bookinger før i begynnelsen av april neste år. Det kan nok komme en og Airbnb-booking i løpet av vinteren, men nå er det uansett lavsesong. Perioden for koselig ettermiddagskaffe ute er uansett forbi, så benken på bildet vil snart bli lagt opp/ned ved husveggen i påvente av en ny vår og sommer.

(04.11.2023)


Det er ennå ikke mørketid, men allerede har det rosa mørketidslyset blitt synlig på nordhimmelen i skumringstimen. Vi går nå inn i en periode med blålig mørketidslys. En utbredt oppfatning er at mørketiden er grå, men ser vi bedre etter, er det stort sett blåsjatteringer i landskapet med blå til rosa himmel over. Bare når nordlyset danser over himmelhvelvingen dominerer grønnfargen.

(03.11.2023)


Nå står sola lavt i skaret mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen om ettermiddagen. Og på formiddagen er det et solgløtt gjennom Skaret mellom Keipen og Elgen. Bortsett fra disse korte periodene ligger Elgsnes nå i skygge. Det skyldes selvfølgelig fjellet Elgen som troner på sørsiden av gården.

(02.11.2023)


1. november kalles helgemesse eller alle helgens dag. Dette er en gammel kirkefest til minne om alle helgener og alle salige i Himmelen. Her til lands ble dagen sløyfet som helligdag i 1770, men i folketradisjonen ble den regnet som halvhellig helt opp mot vår tid. Helgemessenatta het det at man var sanndrømt dersom man la en kjøttbog, en soplime og ei kålrot under puta. Om man da fikk sove, er imidlertid uvisst.

(01.11.2023)


Tidlig i dag morges var det et kraftig snøvær med store, våte snøfiller. Det var ikke nok til å lage snødekke på jordene, men på plenen bak huset er graset kortklipt, så der ble marka hvit. Men fortsatt er stråene som vokste opp i sommer snøfrie, både rundt steinen på bildet og i steinura bakenfor.

(31.10.2023)


Det meste av snøen som kom i går har tint vekk igjen, men på veiene ligger det fortsatt et tynt snølag. Med andre ord omtrent som i Oslo-området. Men verken NRK eller TV2 har vært og laget reportasje, og her har det heller ikke vært gult farevarsel i værmeldingen. Kanskje folk i Oslo-området ikke kan kjøre på vinterføre? Er de fritatt fra glattkjøringskurs for å få sertifikat?

(30.10.2023)


I natt var temperaturen såvidt under frysepunktet, og i formiddag kom nedbøren som snø. Det kom bare om lag en centimeter, så engene ble ikke snødekte, men veiene ble hvite. Utover dagen steg temperaturen til nesten sju plussgrader, så i kveld hadde det meste av snøen tint bort.

(29.10.2023)


Bildet ble tatt idet sola kom fram på vestsiden av Elgen i ettermiddag. Nå er sola så lavt på himmelen at den kommer fram nederst i Elgaksla. På denne tiden er det så mye som skal gjøres før vinteren setter inn at dagene flyr, og før vi vet ordet av det er vi igjen inne i mørketiden.

(28.10.2023)


Riktig en fin høstdag med vindstille, litt duskregn og nesten fem plussgrader. Måtte det bare vare! Men meteorologene melder om minusgrader og snø. Uansett blir det nok ikke vinter ennå, både ut fra det gamle utsagnet om at det er først tredje snøfallet som blir liggende, og ikke minst fordi det i de senere år har vært lite snø før jul.

(27.10.2023)


I Rateskogen er det en varietet av osp som setter løv veldig sent om våren, men som i stedet holder på løvet mye lenger utover høsen enn andre løvtrær. Vel nok betyr det at knoppene er godt beskyttet mot frost om våren, men samtidig er trærne mye mer værutsatt om det kommer høststormer før løvet har falt. For ei osp med løv på har et mye større vindfang enn ei osp uten løv.

(26.10.2023)


I ettermiddag lå sandfjæra langs Vågen øde. At badenymfene er borte, er naturlig. Men verre er det at fuglelivet har blitt mye redusert. I sommer har det vært stor nedgang i antall måser, og da særlig småmåser. Så fugleinfluensaen har nok gjort innhogg i bestanden. Og det er mange år siden ea padlet rundt på Vågen med en flokk unger etter seg. Om det skyldes at det kom fremmedfolk hit ut etter at vi fikk vei, eller om den ble fortrengt av silanda, er imidlertid ikke godt å vite.

(25.10.2023)


I det siste har det vært mye klarvær, og med vind fra østligkanten har temperaturen holdt seg rundt frysepunktet, litt over om dagen og litt under om natta. Og nå er sola så lavt på himmelen at Elgsnes ligger i skygge midt på dagen. For da er sola i skjul bak fjellet Elgen sør for gården. Bildet til høyre viser huset på Ebergplassen med Grytlandsfjellene i bakgrunnen.

(24.10.2023)


Dagens bilde ble tatt like før solnedgang nå i ettermiddag. Derfor kaster fjellet Elgen skygge på fjellet Toppen på andre siden av Toppsundet. Bak Toppen skimtes øverste delen av Nona, som med sine 1012 meter over havet er det høyeste fjellet i området. Helt til venstre i bildet ses deler av Jamnfjellet.

(23.10.2023)


Pluss 5,5 grader og bløte jorder. Etter vel fire måneder uten rein på innmarka er nå reinplagen tilbake. Reinene på bildet er trolig bare en fortropp, for antallet skadereiner på innmarka har en lei tendens til å øke utover høsten.

(22.10.2023)


Selv om temperaturen holder seg over frysepunktet, fører klarværet nattestid til stort varmetap fra jordoverflaten. Av den grunn kan det oppstå frost på bakkenivå selv om temperaturen er godt over frysepunktet en meter over bakken. Det er dette som kalles strålingsfrost, og som gjør at vannet på sølepyttene fryser til is selv om termometeret viser plussgrader.

(21.10.2023)


Med klarvær nattestid blir det strålingsfrost. Dermed er det rim på veiene, og til dels også på jordene rundt. Og i fjellene har snøen lagt seg. Det positive er at når temperaturen faller, er det mindre energi i atmosfæren, så det blir mindre av både vind og nedbør. Med temperaturer som vaker rundt frysepunktet ville nedbør nå uansett ha betydd snø. Det er å håpe at det fortsatt er lenge til brøytesesongen starter.

(20.10.2023)


Kystverket var ikke ferdig med arbeidet i går, for de hadde større planer. Så i dag har de boret ned støtteben og montert blink på den nye staken. Og etterpå fjernet de den gamle støtta. Etter at det ble mørkt har det for første gang blinket grønt ute på Hestenbø'n. Det er uvisst hvorfor dette er nødvendig, om det da ikke er av hensyn til sjøfarende med mer motorkraft enn vett.

(19.10.2023)


I dag var Kystverket her og boret ned ny støtte på Hestenbø'n. For noen år siden ble støtta der pårent så kraftig at den ikke var synlig over havet. Den gang ble støtta rettet opp, men det ble ikke satt grind på toppen slik det tidligere var. Heller ikke nystøtta har det, men den er mye høyere enn den gamle støtta som fortsatt står der. Bare minutter etter at Kystverket hadde dratt kom en skarv for å prøve nystøtta.

(18.10.2023)


Tidlig på ettermiddagen ble det såpass solgjøtt at regnbuen kom til syne ute på Vågen. Forestillingen om at det er gull der regnbuen ender skal visstnok være keltisk. I norrøn mytologi er regnbuen brua Bivrost mellom jord og himmel. Det røde i brua er ild som brenner uavbrutt for å hindre jotnene fra å komme over. Førsteleddet i Bivrost kommer enten fra bif som kan bety farge eller fra bifa som betyr skjelve leer beve. Andreleddet kommer fra rost som betyr vei.

(17.10.2023)


Dagen startet med nordavind og regn. Men utover dagen spaknet vinden, og skydekket sprakk opp. Da bildet ble tatt ved 17-tiden, var de mørke skyene i ferd med å forsvinne sørover på himmelen. Det var nymåne for to dager siden, og månen tente i sør, så da bør det bli bedre vær framover.

(16.10.2023)


D'er Haust. Det ruskar ute
med Regn og kalde Vind.
Smaafulgen flyg mot Rute
og vilde gjerne inn.

(Or Haugtussa av Arne Garborg)

(15.10.2023)


14. oktober kalles første vinterdag. Nå ble primstaven snudd med vintersiden ut. Primstavmerket var som regel en vott, for nå kunne man vente kulde og snø. Wille fra Slejord skrev at dagen "altid har en Vante til Merke, at man da maae begynde at væbne sig mot Kulden".

(14.10.2023)


I dag var det kontroll av brannvarslingsanlegget i gjestehuset og i boligen. Alt var i orden begge steder. Men i fjøsene og huset oppe på Storbakkan er det feil i brannalarmsentralen, og siden det ikke lenger kan skaffes deler til den sentralen, måtte en ny sentral bestilles. Så da blir det et nytt kontrollbesøk om ikke alt for lenge.

(13.10.2023)


Normangården nede på Raten har en historie tilbake til 1723, så i år er det 300-årsjubileum. Den første fra Norman-familien som drev handel herfra var John Ellingsen Norman. Han nevnes første gang i 1675. Men før den tid tok en Hans Andersen "Borgerskab i Trondhjem som Udligger paa det gamle Leje Elsnes, som han nylig haver afkjøbt Sivert Borch". Dersom borgerleiet her på Elgsnes var gammelt alt i 1660, må det ha en usedvanlig lang historie.

(12.10.2023)


Gårdsnavnet er avledet fra fjellet Elgen sør for gården. Fjellet er bare 533 meter høyt, men det ligger for seg selv med utsyn til alle sider. Elgen er derfor et yndet mål for folk på jakt etter turmål med god utsikt.

(11.10.2023)


Dagens bilde er tatt fra Durmålstuva nedover mot Storbakkan og Gården i bakgrunnen. Helt bakerst i bildet ses Kinneset på Hinnøya til venstre,og bakenfor mot høyre ses Bjørnskinnaksla og fjellene videre nordover Andøya.

(10,10,2023)


Enga nedenfor kirka ble sådd igjen tidligeree i høst. Dette ble akkurat ferdig før det begynte å regne på stormåten. Fordi det ikke har vært mulig å kjøre på enga med traktor etterpå, har steinplukkingen som må gjøres etter såiing, blitt utsatt. Nå er det uansett for sent, så da er det plukking i bøtter som bæres ut av skiftet som gjelder. Men råme har det ihvertfall vært nok av, så det er jevn og fin spiring av grasfrøene.

(09.10.2023)


Også på vestsiden av Kvæfjorden ligger snøen til fjæra. Men på Storåkeren her på Elgsnes er det barmark. Den gang det ble dyrket korn rundt på gårdene, var dette regnet som den kornåkeren med mest årviss avling. Elgsnes ble da regnet som merkegård, for ble det ikke modent korn her, ble det heller ikke det andre steder her nord.

(08.10.2023)


Snøen har lagt seg helt ned til fjæra på andre siden av sundet. Men her på Elgsnes er det fortsatt barmark. Det skyldes nok at vi har hav på godt og vel tre sider, så sjøen varmer opp luften også over land. Men det skal lite temperaturfall til før snøen legger seg også her.

(07.10.2023)


Varmepumpa var for gammel til at det lønte seg å tilpasse røropplegget til huset etter renoveringen. Så derfor kom det to karer for å montere ny varmepumpe i dag. Men siden etterisoleringe har gjort at veggen kommer langt utenfor muren, hadde de ikke med lange nok festebraketter for utedelen av varmepumpa. Derfor må de komme igjen til uka.

(06.10.2023)


KNM Maud passerte Elgsnes i formiddag. Dette er sjøforsvarets største fartøy som tar seg av logistikkfunkjsoner i marinen. Skipet ble tatt i bruk i 2018 da det erstattet KNM Valkyrien, et mye mindre skip. Etter at KNM Maud hadde passert Elgsnes, tok hun en runde rundt Grytøya før hun fortsatte videre mot Tjeldsundet. Litt pussig manøvrering for et skip med logistikk som spesialfelt.

(05.10.2023)


Og bjørkeskogen gulna
og stæren flaug mot sør,
og snyen kom i tindan
som alle åran før.

(Fra diktet "Kort sommar" av Helge Stangnes.)

(04.10.2023)


I dag var det bra vær, så derfor ble den turistfiskebåten som har vært til reparasjon i Harstad, nå hentet hjem. Før båten ble fortøyd i havna ble bildet til høyre tatt. Å se Storbakkan fra havet var vanlig den gang all ferdsel til og fra Elgsnes skjedde sjøveien, mens det i dag er langt mer sjeldent å se gården fra sjøen.

(03.10.2023)


En fin høstdag med lite vind og oppholdsvær det meste av dagen. Det er vanligvis slik at så lenge høsttemperaturen er høy, er det både vind og nedbør, mens været roer seg når temperaturen faller slik den har gjort nå. Selvsagt kommer det fortsatt lavtrykk og nedbør, men nå kan vi ihvertfall håpe på noen rolige perioder innimellom.

(02.10.2023)


Mens september endte med nesten sommerlige temperaturer, startet oktober med nordavindskuling og regnvær. Og samtidig har temperaturen falt om lag ti grader fra i går. Det meste av løvet hadde allerede blåst av trærne oppe i marka, men etter vinden i natt og i formiddag er det tydelig at løvfallet også har kommet til lavlandet.

(01.10.2023)


Admiralsommerfuglen (vanessa atalanta) er ikke veldig vanlig nord for polarsirkelen, for den overvintrer normalt ikke nord for Alpene, Så den har nok kommet nordover med sørlige vinder. Og den kom ikke alene, for i dag ble to slike sommerfugler observert her. Admiralsommerfuglen har et vingespenn på 5 - 6 centimeter, så både størrelsen og fargeprakten gjør at den er lett å se og kjenne igjen.

(30.09.2023)


Dagen kalles mikkjelsmesse eller mikeli, og er i kirkekalenderen minnedag for erkeengelen Mikael. Men det er nok en annen grunn til at mikkjelsmessdagen har vært merkedag helt opp til vår tid. For nå skulle avlingen være i hus, for det kunne komme snø hva tid som helst. I de senere år har ikke dette vært noe stort problem, for nå legger ikke snøen seg i lavlandet før framimot jul.

(29.09.2023)


September går mot slutten, men fortsatt er det sommerlige temperaturer rundt 15 plussgrader. Det milde været bidrar også til mye regn, selv om det har vært solgløtt både i går og i dag. Vi har også hatt perioder med kraftig vind, selv om det i dag er nesten vindstille.

(28.09.2023)


Normangården nede på Raten er i år 300 år gammel. Den består av to tømmerhus som er bygd sammen med bindingsverk. Trolig var bygningen mindre for 300 år siden, men da danskekongen gav gjestgiverbevilling i 1798, så bygningen ut omtrent slik som i dag. Fargene er også slik de var før 1870 da det ble populært blant bemidlede folk å bruke dyr hvitmaling på husene for å vise sin rikdom. Men da hadde nedgangen alt begynt, og i 1881 gikk handelsstedet konkurs.

(27.09.2023)


I dag kom endelig pallen med 1000 eksemplarer av boka "Sagn og saga fra Elgsnes". Det var høljeregn, så pallen måtte settes inn i silobygget for å hindre at bøkene ble våte. Det er meldt oppholdsvær i morgen, så da blir det trolig mulig å få bøkene i hus. 66 bøker er solgt på forhåndssalget, så første prioritet er å få dem levert. Så får lansering og markedsføring komme etter hvert.

(26.09.2023)


I dag hadde den siste gruppen av fisketurister sin siste tur på havet. Så nå er fisketuristsesongen slutt for i år. Fra sesongen startet en uke ut i mai har det stort sett vært fullt belegg fram til nå. For neste år ser det enda bedre ut, for fra 4. april til 20. september er det bare en uke som fortsatt er ledig. For 2025 er seks uker booket til nå.

(25.09.2023)


I Rateskogen vokser det bjørk, osp, vier, selje og rogn. De ulike artene og varietetene gulner til ulik tid, og høstfargene er også forskjellige. Så derfor blir Rateskogen spesielt fargerik før høststormene blåser løvet av trærne.

(24.09.2023)


Nå er det tiden for nattsvermerne. Den som er avbildet hadde nok danset rundt utelyset over inngangsdøra hele natten, så det var ikke rart at den hadde slått seg til ro på inngangsdøra for å være uthvilt og klar til neste natt.

(23.09.2023)


Nå i slutten av september er det fine høstfarger på ettårig vegetasjon. Trærne er i stor grad fortsatt grønne i lavlandet, så fargespillet i løvskogen kommer gjerne litt senere her. Men oppe i høyden har også bjørka nå skiftet til høstfarger.

(22.09.2023)


Dagen kalles mattismesse om høsten og har navn etter evangelisten Matheus. I Norsk Folkekalender fra 1859 heter det: "Den Dag heed det og om Bjørnen, at den samlede Græs og Mose til sit Vinterleje, hvorfor der da gjerne plejede at være godt Solskinsvejr." Det har ikke vært solskinn i dag, men oppholdsvær. Så mange rundballer ble derfor transportert til lagringsplassene.

(21.09.2023)


Det har vært oppholdsvær også i dag, så dermed ble graset på alle skiftene pakket i rundballer. 2023 har vært et heller dårlig avlingsår. Først var det overvintringsskader, deretter veldig vått slik at handelsgjødsla ble spredd sent. Førsteslåtten gav derfor lavere avling enn normalt. Håpet var at noe skulle tas igjen på andreslåtten, men i sommer var det nesten ikke nedbør i en lang periode. Så også nå er det lavere avling enn normalt.

(20.09.2023)


Endelig ble det noen dager med oppholdsvær slik at det ble mulig å få gjort hå-slåtten. I dag ble graset slått på alle engene, og i morgen er planen å få alt pakket i rundballer. For på torsdag kommer det igjen regn, så da må jobben være gjort. Kjøringen av rundballene til lagringsplassene er mindre væravhengit, selv om man prøver å unngå å kjøre på enga når den eer veldig våt.

(19.09.2023)


I ettermiddag var det stille hav. Inne på Vågen var sjøen speilblank, eller det som ble kalt flynderstilla den gang det var rødspette og smørflyndre på sandbunnen her. Da samlet vi unger bly og støpte flynderlodd som vi brukte til å stikke flyndre som ble til mang en søndagsmiddag.

(18.09.2023)


Endelig fikk vi en finværsdag. Nå er det bare å håpe på flere slike dager så vi får tatt hå-slåtten. For den siste tiden har det vært for vått til å kjøre på enga, og rundballekvaliteten ville dessuten blitt dårlig med veldig lav tørrstoffprosent. Men det pleier å bli ei råd, og uten optimisme nytter det ikke å drive i en bransje som er så prisgitt været.

(17.09.2023)


Regnet bøttet ned i natt, men heldigvis sluttet det å regne i formiddag, så cruiseskipturistene som var her i dag, slapp å bli våte. Det var heller ikke særlig med vind før utpå ettermiddagen, så i formiddag gikk Stephan med en av turistfiskebåtene til Sør-Stangnes for reparasjon og service.

(16.09.2023)


I dag har det vært mye solskinn, men da bildet ble tatt i ettermiddag hadde det kommet inn skyer som skygget for sola på sørvesthimmelen. Det har vært mye regn i det siste, men nå er det nymåne, og det ser ut for at månen tennes i øst. Så om ikke alle gamle merker slår feil, kan vi vente bedre vær framover.

(15.09.2023)


Høy fuktighet og bra temperaturer har gjort at skogen og plantene har beholdt grønnfargen lenge i år. Men i det siste har vi hatt lave nattetemperaturer, og da startet prosessen med å trekke klorofyllet ut av bladene. Klorofyllet inneholder nitrogen, et makronæringsstoff for plantene som er en minimumsfaktor for veksten. Derfor blir det tatt vare på til neste vekstsesong.

(14.09.2023)


Bildet til høyre er tatt gjennom vinduet og viser regnet på ruta, oe mørke skyene i bakgrunnen bærer bud om mer regn. Etter at det var alt for tørt i sommer, har høsten startet med mye regn. Graset skal høstes en gang til, så det er å håpe at været bedrer seg snart.

(13.09.2023)


I ettermiddag så det ut som om det var snøbyger som gikk inn Toppsundet. Men om det var snø, så er fortsatt temperaturen før høy til at den blir liggende. Men det er uansett ikke lenge før vi kan våkne til hvite fjelltopper. Det er egentlig ikke noen ulempe, for da blir det som regel roligere vær og mindre nedbør.

(12.09.2023)


I dag passerte kystruteskipet Havila Pollux Elgsnes på sør. Dette er det nyeste av Havilas kystruteskip, og det ble satt i trafikk så sent som 23. august i år. Egentlig skulle Havila Pollux og søsterkipet Havila Polaris bygges ved det spanske verftet Barreras, men verftet maktet ikke oppgaven, så oppdraget ble overtatt av det tyrkiske verftet Tersan som også har bygd de to andre skipene Havila Capella og Havila Castor.

(11.09.2023)


Etter sørvestkuling og regn tidligere i dag spaknet vinden, og på nordhimmelen kom til og med litt blå himmel til syne nå i kveld. Selv om regnet var etterlengtet under tørrværet i sommer, begynner det å bli nok. For nå er det på tide å få gjort hå-slåtten, og da bør det helst være tørrvær.

(10.09.2023)


Fisketuristene som bodde i gjestehuset nede på Raten, dro på onsdag, og nye gjester kommer ikke før i morgen. Etter en litt sen oppstart av turistfiskesesongen 7. mai har det gått slag i slag. Men nå går turistfiskesesongen mot slutten, for gruppen som kommer i morgen er den nest siste i denne sesongen.

(09.09.2023)


I formiddag var det såpass solgløtt at regnbuen kom til syne ute i Andfjorden. Det var også fønvind, så temperaturen nådde hele 19,5 grader utpå ettermiddagen. Primstavmerket for denne dagen var oftest ei mariakrone, for i den katolske kirken regnes dette som jomfru Marias fødselsdag. Et annet primstavmerke var ei saks, for nå skulle sauene klippes.

(08.09.2023)


Gråværet fortsetter, men regnet i det siste har gjort godt for gjenveskten på engene. Kanskje kan litt av den reduserte avlingen på førsteslåtten tas igjen nå. Det forutsetter imidlertid at temperaturen holder seg oppe. Og nå kan det godt bli tørrvær en periode framover.

(07.09.2023)


For en del år siden kom et seljefrø fykende med vinden og landet på kanten av steinfyllinga mellom huset og fjøset nede på Raten. Fra frøet vokste det opp ei selje som fikk stå fordi den var dekorativ og ikke i veien. Nå er den imidlertid blitt så stor og vid at det kanskje er på tide i det minste å kutte noen grener.

(06.09.2023)


I løpet av natten kom det ganske mye regn, og sørvesten nådde kulings styrke. Så perioden med vindstille og tørke er definitivt over. Nå spørs det om når det tørker opp slik at andreslåtten kan tas. Regnet kom uansett for sent til at hå-slåtten kan kompensere for avlingsreduksjonen under førsteslåtten.

(05.09.2023)


I dag har det vært skikkelig høstvær med vind og regn. MS Grotanger passerte i ettermiddag Elgsnes på vei fra Vesterålen til Harstad. Båten er tre år gammel og er i Marine Traffic betegnet som "Fish Carrier", noe som vel betyr at den frakter oppdrettsfisk. Trolig brukes den også til avlusing av laksen i merdene.

(04.09.2023)


Geitramsen er ganske dekorativ også etter at den er avblomstret. Før i tiden ble bladene brukt som omslag mot ryggsmerter og gikt, saft fra stilken ble brukt på sår og kviser og frøhårene på blødninger og sår. Frøhårene ble også brukt til å samle opp gnister når man slo ild, som fyllmateriale i puter og dyner og til isolasjon. De kunne også spinnes til garn og brukes til lysveker.

(03.09.2023)


Etter at skodda lå lavt i fjellene tidligere på dagen, fikk varmen fra sola etterhvert tåkeskyene til å forsvinne. Så da bildet ble tatt i ettermiddag, var det bare enkelte skoddedotter igjen i Grytlandsfjellene. I det siste har det vært sjeldent lite vind, noe som bidrar til at det er mer skodde en vanlig.

(02.09.2023)


1. september kalles kvernknarren. Dette var en viktig merkedag for høstværet. Regnet det på kvernknarren, ble det nok vann til å få malt kornet på kvernene rundt i bygdene. Her på Elgsnes fikk Hans Wang bygd kvern i Mølnelva på slutten av 1700-tallet. Botnbekkmyra ble demt opp for å samle opp vann. Restene av demningen er fortsatt synlig i terrenget, og over Mølnelva ligger til og med en stokk som et minne fra en forgangen tid.

(01.09.2023)


Når skydekket er tett som nå, blir kvelden mørk. Så derfor er ikke bare veilysene satt på, men også utelysene på fjøset oppe på Storbakkan. Bildet er tatt med stativ og snorutløser, og kameraet er et Sony Alpha 7 III fullformatkamera.

(31.08.2023)


Bildet til høyre er tatt fra Raten og viser fra venstre Ratefjøsen, huset på Ebergplassen, Ørnulfnaustet, og i bakgrunnen gammelfjøset, huset og nyfjøset på Storbakkan. Helt bakerst i bildet ses Middagstinden til venstre og Nonshågen til høyre.

(30.08.2023)


Tre amerikanere hadde booket omvisning her på Elgnses, og i dag fikk de en grundig innføring i stedets historie gjennom 10.000 år. En av forfedrene til dama hadde jobbet for Nicolai Norman som bodde i det røde huset i bakgrunnen i første halvdel av 1800-tallet.

(29.08.2023)


Det skal komme regn i morgen, så det var viktig å få Finneviksletta sådd og tromlet i dag. Det ble derfor mange timer på traktoren, men ved halvsekstiden i ettermiddag var jobben gjort. I forrige uke ble steinen ranket og kjørt vekk, men i steinrik jord er det alltid stein som sålabbene får opp av jorda. Så derfor gjenstår en runde der steinen må plukkes for hånd.

(28.08.2023)


I dag satt det en stor flokk skarver på nordspissen av Nordste Måsskjæret. Skarvene pleier ofte å sitte der, noe den hvite fugleskitten på bildet viser. På Stor-Skarvhausen ute i Grøtaværran har skarvene også tilhold, og der er et helt berg hvitt av skarveskitt.

(27.08.2023)


Bildet til høyre ble tatt ved begynnende skumring ved 22-tiden i kveld. Med klarvær var det fortsatt lys på himmelen i nordvest, noe som gjør skumringen mindre mørk. Men uansett er daglengden nå bare vel 16 timer, og dagslyset varer bare i vel 18,5 timer. Så nå merkes det godt at vi nærmer oss høst.

(26.08.2023)


Soppsesongen er i gang selv om det har vært veldig tørt i sommer. Men i det siste har det vært tilstrekkelig med regn til å få soppen til å vokse. Kantarellen er en god matsopp, og man behøver ikke være soppekspert for å plukke den. Vanligst er det å forveksle den med falsk kantarell som ikke er en matsopp, men heller ikke giftig. Falsk kantarell vokser særlig på Østlandet, men er registrert så langt nord som til Alta.

(25.08.2023)


24. august kalles barsok og er minnedag for apostelen Bartolomeus. Nå var det på tide å bli ferdig med slåttonna, og der man hadde seterdrift, flyttet man ned fra setra nå. Barsok er også merkedag for høstværet, og i "Norsk folkekalender" fra 1848 heter det at om det er klarvær på barsok, blir det mye klarvær utover høsten. Som bildet viser, var det tett skydekke i dag.

(24.08.2023)


Dagen kalles zakæus, og er siste hundedagen. Ved utgangen av hundemåneden regnet man i gammel tid også at sommeren var over. Enkelte steder mente man at om det regnet på zakæus, ville det vare i fire uker. Dette kan imidlertid bare være overføring av tradisjonen knyttet til første hundedagen 23. juli. Men uansett: Det regnet ikke her i dag.

(23.08.2023)


Bildet fra i kveld viser Ørnulfnaustet som ble bygd av Ørnulf Drøsshaug i 1978 og var mer eller mindre i bruk som naust til 2017 da det ble innredet med bord og benker og tatt i bruk til middager og andre arrangementer. De sanitære forholdene ble mye bedre i 2019 da et toalett av høy standard ble bygd, se huset til høyre i bildet.

(22.08.2023)


Nå er det blitt så mørkt om kveldene at vi har slått på veilysene. De styres av fotocelle som slår dem av om dagen og tidsur som slår dem av kvart over tolv om natta og kvart på sju om morgenen. Det er etter vintertid, så nå blir det kvart over ett om natta og kvart på åtte om morgenen.

(21.08.2023)


De spektakulære midnattsolbildenes tid er forlengst forbi, men også det duse skumringslyset kan gi vakre naturbilder. Bildet er tatt fra Ebergplassen og viser Litjeknausen til venstre midt i bildet. Bakenfor ligger Andøya med Prestaksla til venstre, Dverberg og Andmyran som ei smal landstripe, og Arnipa til høyre.

(20.08.2023)


Dagen begynte med skyer på himmelen, men etter hvert klarnet det opp og ble en riktig fin dag. Bildet ble tatt nå i kveld mens sola stod lavt på himmelen. Derfor er det rødstikk i bildet som er tatt fra Storbakkan nedover mot Raten til venstre og Ebergplassen til høyre i bildet.

(19.08.2023)


Litjeknausen er det ytterste skjæret på vestsiden av Elgsnesvågen. Navnet henspeiler på at det ved flo sjø bare er en liten rund knaus som stikker opp. Før var skjæret dekket med tang og tare, men den voldsomme økningen i antall kråkeboller har ført til nedbeiting av tang- og tareskogen slik at småfisken ikke lenger har steder å gjemme seg for predatorer. Ruren er den eneste formen for liv som fortsatt vokser på Litjeknausen. Derfor er skjæret hvitt.

(18.08.2023)


Havila Capella passerte Elgsnes på sør i dag. Det var det første av Havilas fire kystruteskip som ble satt i trafikk. Dernest kom Havila Castor. Begge skipene ble bygd ved det tyrkiske verftet Tersan. De to andre skipene skulle bygges ved et spansk verft som ikke maktet oppgaven. Derfor ble byggingen av de to siste skipene, Havila Polaris og Havila Pollux, også overlatt til Tersan-verftet. Disse to skipene er ferdigbygd og i ferd med å bli satt inn i ruten Bergen - Kirkenes.

(17.08.2023)


Etter en lang periode med uvanlig lite vind, blåste det opp med kald vind fra nord i dag. I sommer har det vært ganske mye folk på fjæra i godværet. Og havtemperaturen må også ha vært bra, for det er uvanlig mange voksne som har våget seg uti sjøen. Men på dager som dette får måsen og silanda stort sett ha sandfjæra i fred.

(16.08.2023)


I dag har det kommet en god del regn. Det er i seneste laget for en god andreslått, men om vi får bra temperatur framover, kan graset ennå vokse. For vekstforholdene har ikke vært optimale i år, med kalt og vått tidlig i vokstsesongen og veldig tørt siden, har det blitt en god del mindre avling enn det som er normalt.

(15.08.2023)


Fortsatt er det ikke mørk natt, men skumrings- og demringslyset varer nå over to timer. Så da er det ikke lenge før det er på tide å slå på veilysene. Her ute er det private veilys, så de er ikke bare styrt med fotocelle, men også med tidsur som slår dem av nattestid.

(14.08.2023)


Så fikk vi enda en finværsdag. Men snart er det nymåne, og hundedagene går mot slutten, så da kan vi nok vente oss ruskevær og regn. Det er nå veldig tørt, og det spørs om ikke regnet kommer for sent til å berge en god andreslått. I media snakkes det om drømmesommer i nord, men fra en bondes synspunkt var vekstsesongen først for våt og kald og senere for tørr.

(13.08.2023)


Reveskabb og revejakt har ført til en eksplosiv økning i harebestanden. Og etter at harene lærte å gnage hull på rundballene, overlever alle vinteren. De er i tillegg i godt hold og i stand til å produsere store ungekull. Så kommende vinter blir mange rundballer ødelagt om de ikke blir kjørt vekk og brukt før snøen kommer.

(12.08.2023)


Etter sol først på dagen kom det inn mørke skyer på vesthimmelen utpå ettermiddagen. Nå er det så tørt at alle tilløp til nedbør er kjærkomne. Det hadde ikke gjort noe om vi hadde fått litt av den nedbøren som har falt på Østlandet i det siste, selv om den helst bør komme porsjonsvis og ikke som styrtregn.

(11.08.2023)


I forbindelse med at et stort cruiseskip var i Harstad i dag, har det dukket opp turbusser på snuplassen nede i Oppsetta i flere omganger i løpet av dagen. Det er uvisst om guidene har fortalt noe om Elgsnes, og i så fall om gehalten i fortellingene. Turistene har hatt en svipptur ned på sandfjæra før følget har hastet videre for å rekke over mest mulig på kortest mulig tid.

(10.08.2023)


Sola har en stadig lavere bane på himmelhvelvingen, og solnedgangen er nå ved halv ellevetiden på kvelden. Men fordi sola går i skjul bak Andøy-fjellene, slutter den å skinne et kvarter tidligere. Imidlertid er det fortsatt så lyst nattestid at skumrings- og demringsperiodene ikke har begynt - ihvertfall ikke når det er klarvær som i kveld.

(09.08.2023)


I dag har det vært landvind og 26,4 grader som maksimumstemperatur. Dermed har det vært rene folkevandringen til sandfjæra her på Elgsnes. Det var meningen å hente sand i fjæra i dag for å reparere et hull i enga oppe på Stormyra, men det var umulig å komme fram på grunn av alle bilene som stod parkert på snuplassen og oppover veien.

(08.08.2023)


Nå var det veldig tørt, så det regnet som kom i dag har vært kjærkomment. Nedbørsmåleren viser at det kom 3 millimeter i går og 13 millimeter fram til klokka 22 i kveld. Det er nok i minste laget for å få ei skikkelig rotbløyte, men det er viktig at det ikke blir for vått heller. Slike nedbørsmengder som nå faller i indre områder av Østlandet er det vel ingen som ønsker.

(07.08.2023)


Sol fra skyfri himmel og varm vind i dag. Men uten nevneverdig nedbør i det siste er det vedlig tørt. Dermed vokser graset lite, så andreslåtten kommer nok ikke til å kompensere for lav avling på førsteslåtten. Her på gården er det ikke lenger husdyr, så for egen del er det ingen grunn til bekymring for vinterfôret. Men for husdyrbøndene kan innefôringssesongen bli utfordrende.

(06.08.2023)


I dag har det vært det som på dialekt kalles "klæppsolskjenn", noe som betyr at det er skydekke, men at det innimellom dannes åpninger slik at sola kan skinne. Bildet viser et slikt hull i skydekket, men i en annen himmelretning enn der sola var på det tidspunktet.

(05.08.2023)


Før i tiden ble alle vei- og grøftekanter slått med ljå og inngikk i fôrgrunnlaget. Nå er høstingen mye mer effektiv, så da blir kantene stående igjen. Det ser ikke pent ut, og enda verre er det at det blir ugrasbol som skprer ugrasfrø inn på det dyrkede arealet. Derfor blir det kjørt kantklopper for å slå ned høymol og hundkjeks. En god del av den jobben ble gjort i dag.

(04.08.2023)


I dag har det vært varm fønvind, noe som den gang alt graset ble tørket i hesje betydde at mye høy ble tørt samtidig, så det ble hektisk med å få høyet i hus. For etter fønvind kunne man vente floingsregn. Det kom litt regn i kveld, men langt fra noen rotbløyte.

(03.08.2023)


Det har vært veldig tørt i det siste, så regnet i dag har vært bra, ikke minst for gjenveksten på engene. Men også plenen foran huset på Ebergplassen trenger vann for å bli skikkelig grønn og fin, for nå er den nesten like mye gul som grønn.

(02.08.2023)


Geitramsen har evnen til å fortrenge andre vekster og danner slik sammenhengende områder med flotte blomster. Men i motsetning til høymol og hundekjeks er ikke geitramsen et problem i enga. Og kommer man nær geitramsen, kan man høre kraftig summing fra manger humler som samler nektar fra blomstene.

(01.08.2023)


Midnattsolperioden er godt og vel over, men solnedgangene er fortsatt fine. Dagens bilde ble tatt kl. 22.50 mens sola stod lavt over Andmyran. Nå er det ikke lenge før de mørke kveldene er tilbake, og før vi vet ordet av det så er det igjen mørketid.

(31.07.2023)


Dagens bilde er tatt fra Storbakkan og nedover mot Raten. Til venstre i bildet stikker Rateneset ut, og i bakgrunnen ses fjellene på Ytter.Gryta. Det har vært en fin dag med sol fra skyfri himmel, selv om nordavinden har holdt temperaturen nede på 15-tallet.

(30.07.2023)


I dag er det olsok. Dette er en minnedag for slaget på Stiklestad og at Olav digre ble drept der. Når denne brutale kongen etterpå ble gjort til helgen, viser det bare mangelen på fromme personer som den katolske kirka kunne kanonisere. Olsok er også en merkedag for været. "Er Olavsdagen våt, skal bonden høste med gråt", var et utsagn. For olsokværet bar bud om hvordan høsten ville bli.

(29.07.2023)


I dag har det vært solskinn fra omtrent skyfri himmel. Men det har vært en frisk bris fra nord, så derfor ble det ikke varmere enn i underkant av 16 grader i løpet av dagen. Nå har vi snart august, så da er det nok ikke så mange dager med temperaturer over 20 grader som kan forventes framover heller.

(28.07.2023)


Tjeldungene er nå blitt så store at det er vanskelig å skille dem fra voksenfuglene. Men selv om de har begynt å stikke nebbet ned i jorda, er de fortsatt avhengige av å bli matet. Derfor følger de hakk i hæl på foreldrene så de kan få mat til å vokse seg store og sterke til trekket sørover utpå høsten.

(27.07.2023)


Det kom ikke noe nedbør etter gårdagens makrellskyer, men i dag har skodda ligget tykk. Nå og da var det et solgløtt, men sola greide aldri å få overtaket på den klamme havtåka som ustanselig veltet inn over land.

(26.07.2023)


Dagen kalles Jakob våthatt, for nå kunne man vente regn. Regn denne dagen var også et forvarsel om en våt høst. Det har ikke vært nedbør i dag, men makrellskyene som kom til syne på nordhimmelen i kveld, oppstår som regel i forbindelse med en front. Så selv om meteorologene ikke spår regn, kan man ikke være sikker på at de har rett.

(25.07.2023)


Midnattsolperioden er over for i år, men fortsatt kan vi få mange fine solkvelder før tussmørket begynner å senke seg over landskapet. Det er rart hvor fort sommeren går, for selv om midnattsolperioden er om lag like lang som mørketiden, virker det som om mørketiden er mye lenger. At det er mye arbeid sommerstid bidrar trolig til at tiden går fortere da.

(24.07.2023)


I dag er første hundedagen, og hundedagene varer fram til 23.august. Trolig var hundemåneden en del av en eldgammel kalender. Nå var det mye som fløt opp i havet, deriblant mente man at likene til dem som var blitt borte på sjøen nå kunne komme til overflaten. Men mest av alt bærer hundedagene bud om sommerværet. "Om hundedagene går inn med sol, skal de gå ut med regn", er i dag trolig det best kjente av alle værmerker.

(23.07.2023)


Graset ble høstet for over en uke siden, men tørken i det siste gjør at det fortsatt ikke har blitt grønt nede på Storåkeren der jordsmonnet består av skarp sandjord og silt. I bakgrunnen på bildet ses bebyggelsen oppe i Gården. Til venstre er det gamle våningshuset fra tidlig på 1800-tallet som står på gårdshaugen der det har bodd folk fra tidlig middelalder. Til høyre ses fjøs og våningshus på bnr. 4.

(22.07.2023)


Geitramsen (Chamaenerion angustifolium) står i blomst. Den er fin å se på, men er i dag lite brukt som nyttevekst. Tidligere var dette en urt som ble mye benyttet i folkemedisinen. Den hemmer bakterie- og soppvekst, og har i tillegg antioksidantvirkning. Låg kokt på bladene skal virke mot betennelse i fordøyelseskanalen. Geitramsen produserer også mye frøhår som ble brukt til bomullserstatning og til å samle opp gnister når man slo ild.

(21.07.2023)


Renoveringen av huset på Ebergplassen ble så og si ferdig før den siste av snekkerne tok ferie i ettermiddag. Arbeidet tok litt lenger tid enn beregnet på grunn av manglende faglighet da huset ble bygd i 1973. Men nå har huset fått ti centimeter ekstra isolasjon i vegger og tak, ny bordkledning og nye takplater, samt nye vinduer og dører. Da gjenstår bare ny altan, men det får bli tatt etter hvert.

(20.07.2023)


Like over midnatt var hurtigruteskipet MS Trollfjord på vei over Andfjorden. I forhold til vanlig kystrutefart er dette feil tidspunkt, men etter at Havila overtok en del av den tradisjonelle kystruten mellom Bergen og Kirkenes, ble noen av Hurtigrutens skip overført til Hurtigruten Expeditions, deriblant MS Trollfjord.

(19.07.2023)


Det er kald nordavind og lavt skydekke, helt ulikt været for en uke siden. Det var egentlig ikke uventet, for med nymåne kommer det ofte værskifte. Og nå er det ikke lenge til hundedagene, da det ofte er omskiftelig vær.

(18.07.2023)


Hestesteinen ligger like ved veien mellom Elgsnes og Aun. Ifølge et sagn skal en hest og en bjørn en gang i tiden ha sloss ved steinen. Hesten drepte bjørnen, men døde selv av skadene. Hestesteinen ved Lyngmyrneset var ei av medene for en seigrunne utenfor Elgsnes. Etter at det ble satt opp stake på grunnen, var det ikke lenger nødvendig med meder, men grunnen kalles fortsatt Hestenbø'n.

(17.07.2023)


2023 har så langt vært et under middels fôrår. Først kom en varmeperiode i mai som fikk engrappen til å skyte. Deretter var det regn og kulde, og til slutt tørke som gjorde at graset sviddes av på de tørreste stedene. Det gjenstår å se hvordan håslåtten blir, men uansett kan den ikke rette opp det som er tapt til nå.

(16.07.2023)


Sola står stadig lavere på himmelen ved midnatt, og om en uke er det slutt på midnattsolperioden for denne gang. I år har det vært mange fine solkvelder som man kan se tilbake på når dagene blir korte og nettene lange. "Ja, nu veit vi ka vei det bær", sa de gamle når midnattosa gikk i havet.

(15.07.2023)


Da er slåttonna i gang. For 60 - 70 år siden holdt hele familien på med slåttonn i en måned. Og som regel var det både rakerjenter og slåttekar i tillegg. Nå er arealet firedoblet, mens engene blir slått og graset pakket i rundballer i løpet av ett døgn. Hvilken annen næring kan vise til lignende effektivitetsøkning?

(14.07.2023)


Etter enda en varm dag skyet det også i kveld til slik at det ble litt svalere. Men fortsatt er det varmt og tørt. I morgen starter slåtten, så varmen og tørken må gjerne holde seg ut uka. Da skal graset være pakket i rundballer, og renoveringen av huset skal også stort sett være ferdig. Så da kan regnet komme.

(13.07.2023)


I dag har det vært tele 25,9 grader i skyggen, og med lite vind har varmen vært trykkende. Heldigvis skyet det over i kveld, så forhåpentligvis blir det så svalt at det blir mulig å få sove i natt.

(12.07.2023)


Turistfiskebåtene er fra 2013, og selv om motorene er godt vedlikeholdt, begynner det å bli behov for utskifting av overføringene fra styringssystemene til motoren. Gass- og girvaier er skiftet på en av båtene, og i fjor ble styreslangene skiftet på alle båtene. I vår ble pakningene i en av styresylinderne skiftet, og i dag stod enda en styresylinder for tur. På bildet er Stephan i ferd med å reparere, så nå er alt i orden til nye gjester kommer i morgen.

(11.07.2023)


Ti centimeter ekstra isolasjon i veggene gjorde at innløpsrøret for strømforsyningen måtte skiftes. I dag kom elektrikeren for å gjøre jobben. Men først måtte Hålogaland kraft (eller kanskje det var Noranett?) kutte strømmen. De kom to personer i hver sin bil. Den ene personen satte opp stigen mens den andre klipte av ledningene og skjøtte dem sammen igjen etter at inntaket var skiftet. Deretter kunne førstemann ta ned stigen.

(10.07.2023)


Med 12 fisketurister er kapasiteten i gjestehuset fullt utnyttet. Neste gruppe kommer på onsdag, og da er det 9 gjester. Men uka deretter er det igjen 12 gjester. Etter at de første gjestene kom 7. mai, har det stort sett vært fullbooket i Normangården, og slik er det også fram til 25.september.

(09.07.2023)


En grå dag med skodde i fjellene og fuktig, kald nordavind. Naturlig nok har det ikke vært badegjester på sandfjæra i dag, men for fisketuristene er gråvær og litt vind bedre for fiskelykken enn solskinn og vindstille. Bildet ble tatt ved nitiden i kveld, og da var fortsatt to av turistfiskebåtene ute på havet.

(08.07.2023)


Det går framover med renoveringen av huset på Ebergplassen. Taket er kommet på og tre vegger er etterisolert og nye vinduer samt altandør er satt inn. Et vindu som ble etterbestil har ikke kommet ennå, så nordvestveggen er ikke helt ferdig. På sørvestveggen har rivingen bare så vidt begynt.

(07.07.2023)


Etter mange fine midanttsolkvelder lå skydekket lavt på nordhimmelen i kveld. Soløyet kan bare såvidt skimtes gjennom skyene. Sola har nå kommet merkbart lavere på himmelen ved midnatt, og om to uker er det slutt på midnattsola for i år.

(06.07.2023)


Etter en forholdsvis lang periode med klarvær, har det idag vært tåkeskyer i fjellene og tilløp til litt småregn. Bildet ble tatt i kveld og viser til venstre ytterste delen av Vester-Raten, og til høyre Ringskjæret. Imellom er Russeveien som ble bygd av de sovjetiske krigsfangene under krigen. Bakenfor til venstre skimtes Kobbeskjæret, og helt bakerst i bildet ses Roksdalen på Andøya.

(05.07.2023)


Det går framover med renoveringen av huset på Ebergplassen, og i dag ble verandadøra og et vindu på nordvestveggen skiftet. Heldigvis fikk de gjort dette mens nordavinden ennå var moderat. Når snekkerne får det siste vinduet fra fabrikken, kan det settes inn og denne veggen gjøres ferdig.

(04.07.2023)


I kveld var det vindstille og fin temperatur, men det var ingen mennesker på sandfjæra. Alle som valfartet hit ut under pandemien har trolig funnet veien til andre sandstrender med varmere sjø.

(03.07.2023)


Dagens bilde er tatt fra haugen ovenfor Buberget under inspeksjon av utmarksgjerdet. Nå er det lite husdyr på beite i utmarka, så det gror over med et nesten ugjennomtrengelig kratt. De få sauene som er på beite leter likevel etter smutthull i gjerdet, for kulturgraset er nok mer smakelig enn starr og sølvbunke.

(02.07.2023)


Skogstorkenebben (geranium sylvaticum) står i blomst. I dag er planten mest til øyenslyst, men var tidligere en nytteplante. Den ble brukt til å farge garn, og gav da pussig nok en gul garnfarge. Skogstorkenebbens rot inneholder store mengder garvestoffer, og ble brukt i folkemedisinen blant annet mot diaré, dysenteri og blødninger i magetarmkanalen. Rota ble også brukt til desinfisering av sår.

(01.07.2023)


For en måned siden var landskapet snødekt, mens vi i dag har hatt sol fra skyfri himmel, nesten ikke vind og temperaturer godt opp på 20-tallet. Nå er det fint vær, ikke bare for folk med late feriedager, men også for snekkerne som jobber her. Og grasveksten som så elendig ut for en måned siden, har tatt igjen mye. Men noe kronår blir det uansett ikke.

(30.06.2023)


Det går framover med renoveringen av huset på Ebergplassen, selv om det stadig dukker opp overraskelser. I dag ble det avdekket en forunderlig vinduskonstruksjon. Så snekkerne måtte bygge ny vegg under vindusåpningen.

(29.06.2023)


Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.

(Fra diktet "Løvetannen" av Inger Hagerup.)

(28.06.2023)


Nå står rogna i full blomst. På grunn av regnet og kaldværet tidligere er det foreløpig lite insketer, så det blir spennende å se hvordan det går med pollineringen. Nå er ihvertfall været upåklagelig, så insektene kan fly døgnet rundt. Rognebæra er viktig som føde for småfuglene utover høsten, og når det er mye rognebær, pleier trekkfuglene å bli litt lenger før de trekker til varmere strøk.

(27.06.2023)


I dag satte snekkerne inn nye vinduer i nordøstrøstet på huset, og de la kledning på sørøstveggen. Så det går framover med arbeidet. Men fortsatt har de ikke begynt på to av sidene på huset samt taket på nordvestsiden. Utforinger og belisting innvendig tar også tid, men det planlegger snekkerne å ta på regnværsdager.

(26.06.2023)


Mens det tidligere var stor trafikk av sjarker og skøyter forbi Elgsnesodden, er det nå stort sett bare oppdrettsbåter som går forbi på vei til og fra oppdrettsanleggene i Toppsundet. Om dette kan oppfattes som et framskritt, er imidlertid et stort spørsmål.

(25.06.2023)


I dag er det jonsok, og jonsokblomen står i bloms. Dette var tiden for å samle legende urter, men også tiden da heksene samlet urter som kunne gjøre skade. Jonsok var en viktig merkedag for kornhøsten, men her i Troms var nok det viktigste merket at om det lå skodde jonsoknatta, ville det bli et dårlig molteår. Så dermed kan man se bort fra molteplukking i år.

(24.06.2023)


De siste årene har det nesten ikke vært rev i området, så det har vært en eksplosiv økning i harebestanden. At haren eter løvetann foran huset er bare bra. Men de siste to årene har den også lagt seg på rundballene vinterstid, og det er et stort problem. For når det blir hull i rundballeplasten, blir graset i rundballen lett ødelagt.

(23.06.2023)


I dag fikk snekkerne lagt taket på sørsiden av huset på Ebergplassen. På bildet har de fortsatt et par plater igjen å legge, men de holdt på til taket var tett. For nå er det festspill i Harstad, og da blir det regn. Skifting av taket på nordsiden får vente til neste gang det blir flere dager med oppholdsvær.

(22.06.2023)


I ettermiddag var det sommersolverv, eller solsnu som vi sier på dialekt. Fra nå av blir dagene sakte, men sikkert kortere, selv om vi ikke merker noe til det så lenge midnattsolperioden varer. "Ja, nu veit vi ka vei det bær", sa de gamle.

(21.06.2023)


Under renoveringen av huset på Ebergplassen ble takplatene tatt av for å tilleggsisolere også taket. Det viste seg da at isolasjonen var dekt med palstfolie, noe som har ført til kondens og muggdannelse i glavaen. Dermed måtte all isolasjonen byttes ut. Men når man skal renovere, er det ikke uventet med tilleggsarbeid og tilleggskostnad.

(20.06.2023)


Etter at det har vært sol fra skyfri himmel i helga og tidligere i dag, dannet det seg et slør på himmelen utover dagen. Det var ikke tykkere enn at sola kunne skinne gjennom. Med stille vær og fin temperatur ble det uansett et vellykket middagsselskap i naustet nå i kveld. Bildet er tatt ved naustet etter at middagsgjestene hadde dratt.

(19.06.2023)


Dagens bilde ble tatt i formiddag. Da var det allerede folk på sandstranda for å sikre seg plass. For etter hvert kom det mye folk hit ut. Med sol fra skyfri himmel og temperaturer nær 22 plussgrader i skyggen, virket nok sandfjæra forlokkende. I dag har det vært vindstille hele dagen, for den kalde havvinden som pleier å komme inn utpå ettermddagen, har holdt seg borte. Når den blåser opp, går det ikke lenge før sandfjæra er ryddet for mennesker.

(18.06.2023)


Når Andfjorden blikkar ei sommarnatt
med gullglans nordover hav
ei stille susing eg høyrer radt
g tidt ho meg sollengten gav.

(Frå diktet "Andfjorden" av Edvard Ruud.)

(17.06.2023)


Nå er det blomstringstid for løvetanna. Den ser fin ut nå, men snart sprer den myriader av luftbårne frø over enger og åler. Danskene kaller løvetanna "fandens mælkebøtte". Det med melkebøtte er ikke så enkelt å forstå, men at løvetanna er et fandens ugras, er det lett å være enig i.

(16.06.2023)


I dag kom vinduene og dørene, takplatene og kledningsbordene, så da er det meste av materialene til renoveringen av huset på Ebergplassen på plass. Snekkerne er også godt i gang, så da er det bare å håpe på oppholdsvær slik at de kan ha god framdrift i arbeidet.

(15.06.2023)


Først var det surfebrett, så kom seilbrett og siste versjon er padlebrett. For en som er vokst opp med robåt, virker det rart at voksne folk står på et brett og padler seg rundt på havet. Surfing og brettseiling kan sikkert være morsomt, men det er verre å se hensikten med et padlebrett. Det ser mest av alt ut for at personen på brettet prøver å holde balansen mens han febrilsk padler for ikke å reke til havs.

(14.06.2023)


I kveld var det middag i naustet på bildet. Arangementet var booket av reiselivsbedriften Northup, og Refsnes matglede laget og serverte maten. Elgsnes gårds bidrag var begrenset til lokale, toalett og ved til bålpanna. Kommende mandag er det igjen middag i naustet, så nå begynnet dette unike tilbudet å bli kjent.

(13.06.2023)


I kveld var det altocumulusskyer på himmelen. Dette er mellomhøye skyer som dannes mellom 2000 og 5500 meters høyde. Skyene oppstår når store luftmasser heves, og som regel er det et forvarsel om at en kaldfront er på vei.

(12.06.2023)


Det ble et brukbart midnattsolbilde sist natt selv om solskiva var ganske diffus gjennom det tynne skylaget på nordhimmelen. Etterpå ble skylaget tykkere, og i dag har vi hatt kraftig vind fra sørsørvest. Denne vindretningen har navnet utsønning med sør, og gir fallvind her på Elgsnes. Så i dag ristet husene kraftig. Heldigvis er det ikke hus der fallvinden er som sterkest.

(11.06.2023)


Sannelig ble det ikke solskinn fra skyfri himmel også i dag, og nå krøp temperaturen over 15 grader på det varmeste. Da vokser graset, selv om nattetemperatur på bare 4 grader gjør at det går sakte. Dagens bilde er tatt fra havet utenfor Elgsnes, oppover mot Vågen og fjellet Elgen i bakgrunnen.

(10.06.2023)


Endelig fikk vi en solskinnsdag, selv om temperaturen fortsatt ikke er noe å rope hurra for. Tanken var å ta et fint midnattsolbilde i kveld, men før vi kom så langt, skyet det igjen over. Nå er det nesten tre uker siden midnattsolperioden startet, og det er bare så vidt at midnattsola har vist seg. Den har forøvrig vært skjult bak skyene resten av døgnene også.

(09.06.2023)


De lave temperaturene har så langt gitt en miserabel grasvekst, mens høymol og hundkjeks vokser i engene. En annen hardfør plante med mye opplagsnæring i røttene er rabarbra. Den vokser uaktet vind og kaldvær. Men selv rabarbraen har blad som er litt frynset i kantene.

(08.06.2023


Da er snekkerne i gang med etterisolering og skifting av dører, vinduer, kledning og tak på huset som Ørnulf Andersen (senere Drøsshaug) bygde på Ebergplassen i 1973 og solgte videre i 1991. Dette arbeidet var planlagt gjennomført tidligere, men under pandemien var det smått med inntekter, så prosjektet måtte utsettes.

(07.06.2023)


I dag ble sommerblomstene plantet på familiegravstedet. For mindre enn en uke siden var det snødekke, men nå må det vel bli litt flere plussgrader entter hvert. Vanligvis er det tørt på denne tiden, så det har vært behov for hyppig vanning etter planting på gravene. Men i år er det så vått at det må bli mye oppholdsvær og varme før det blir behov for å vanne.

(06.06.2023)


Været er fortsatt kalt og guffent, men inne i naustet er det tre terrassevarmere og en vedovn, så det er bra lunt for dem som leier naustet til middager og lignende. De som var der i forrige uke, var ihvertfall fornøyde. Men det er uansett å håpe på bedre vær til middagsselskapet i neste uke.

(05.06.2023)


Det har vært mye overskyet og regn i det siste, og midnattsola har knapt vært å se. Men i går var det noen solgløtt innimellom, og et kvarter over midnatt var litt av soløyet synlig gjennom en glippe i skydekket. Forhåpentligvis blir det mulig å ta bedre midnattsolbilder etter hvert.

(04.06.2023)


Selv om det har vært kaldvær og til og med snø, hadde plenen rundt huset vokst såpass at det var på tide å slå graset. Og i dag var det oppholdsvær lenge nok til at det var mulig å få gjort jobben.

(03.06.2023)


I dag har temperaturen såvidt vært over ti plussgrader på det meste. Enda bedre er det at det har vært oppholdsvær og til og med enkelte solgløtt i løpet av dagen. Men i kveld skyet det til igjen, og meteorologene lover regn og regn framover. På Østlandet sukker bøndene etter regn, og vi skulle mer enn gjerne latt dem få noe av den nedbøren som har bøttet ned her nord.

(02.06.2023)


Igjen er det skyglan ute i Andfjorden. Da pleide man å si at "sola trække vatn", og ble sett på som et tegn på kommende nedbør. Selv om det er varme og tørrvær som trengs for å få fart på grasveksten, må man slik værlaget er nå takke og være glad så lenge nedbørern kommer som regn og ikke snø.

(01.06.2023)


Her prøve man så godt man kan å leve eksemplarisk,
og vandre på den smale sti ifølge skreftens ord.
Så sende du et ver som e aldeles malabarisk
og stelle tel elendighet førr folket i en fjord.
Væll e vi vant tel hårdhendt spøk, vi som bebor de ytre strøk,
men dettan e et slett forsøk, og lite soledarisk.

(Fra Helge Stangnes sitt dikt "Salme i vårknipa".)

(31.05.2023)


I dag er en hjulgraver her og graver av kantene på den kommunale veien. Det er bra at det gjøres noe med veien, men det er litt rart at de ikke gjorde denne jobben før de høvlet veien. Kanskje de til og med har tenkt å gruse veien nå. Det hadde vært bra, for når kommunen kjører på grus om høsten, får ikke grusen satt seg, og blir så brøytet vekk i løpet av vinteren.

(30.05.2023)


Siden 28. oktober i fjor har rein fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt beitet på innmarka her på Elgsnes. Før det hadde det vært en periode på nesten fem måndeder uten reinplage. Nå er handelsgjødsla spredd, så det blir spennende å se om reinen liker gjødsel.

(29.05.2023)


I dag nådde temperaturen nesten 12 plussgrader, så mye av nysnøen i fjellene har tint. Men i Litje-Tussen ovenfor Dale på Grytøya ligger snøen fortsatt. Fjellet ble landskjent da en Twin-Otter fra Forsvaret krasjet inn i toppen av fjellet 11. juli 1972 og 17 mennesker omkom.

(28.05.2023)


I natt var temperaturen nede i 1,1 plussgrader, og tommelfingerregelen er at temperaturen faller med 0,8 grader for hver 100 meter over havet. Derfor var det ikke rart at hele fjellet Elgen sør for gården var hvitt i dag. På veien over Aunfjellet var det også vinterføre.

(27.05.2023)


I dag kom nedbøren som snø helt ned til havnivå. Heldigvis smeltet snøen idet den traff bakken, men med bare 1,1 plussgrader i kveld kan det godt bli hvite jorder i løpet av natta. Og man skal ikke langt opp i terrenget før det ligger nysnø. Om ikke været bedrer seg, kan det bli aktuelt å skifte tilbake til vinterdekk om man skal over Aunfjellet.

(26.05.2023)


Temperaturen har falt så mye at nedbøren kommer som snø i Grytlandsfjellene. Det er tydelig at det snart er pinse, for dette er nok den årvisse pinseria. Et gammelst utsagn er at det aldri kommer for mye regn før Sankthans. Men nå begynner man å lure, for selv om pinvår og nordavindstørke kan gå ut over grasveksten, er det like ille at det er så vått at man ikke kan gjøre jordarbeiding.

(25.05.2023)


I dag har det vært skikkelig sønnavindskuling. Når vinden kommer fra sørsørvest, er det fallvind her på Elgsnes, Denne vinden kalles utøsnning med sør. Fortsatt kalles vind fra sørøst landsønning, og vind fra sørvest kalles utsønning. Når vikingene seilte sørover langs kysten, hadde de land på babord, Det var landsuðr. Og på styrbord hadde de havet, altså utsuðr. Da er det lett å se sammenhengen med vindnavnene.

(24.05.2023)


Huset på Ebergplassen skal fullrenoveres utvendig, med etterisolering, nye vinduer og dører, ny kledning og nytt tak. Det er altså en ganske stor jobb som skal gjøres, og i dag kom første lasset med materialer.

(23.05.2023)


I kveld var en gruppe fra India her. De ble så betatt av Elgsnes og omgivelsene at de ønsket å komme tilbake og leie gjestehuset neste sommer. Men sommersesongen neste år er forlengst booket av fisketurister, så noe opphold i gjestehuset blir det ikke. Men de sa de ville komme tilbake uansett.

(22.05.2023)


Da er midnattsola tilbake enda en gang. Sist natt var første mulighet til å se sommertidsmidnattsol, men da var det overskyet. Om et døgn er sola også over horisonten når den er på det laveste mellom midnatt og klokka ett.

(21.05.2023)


I dag har det vært kuling fra sørvest, og bølgene vasket rundt berget på nordsiden av Landkonvika. Men fordi vinden var frisk, ble det ikke noe av nedbøren som var varslet. Dermed var det mulig å reparere utmarksgjerdet fra Steinsletta ned til sørsiden av Landkonvika. Å skifte ut råtne gjerdepåler er en naturlig ting, men verre er det å venne seg til at man stadig må reparere gjerdet etter at folk har ødelagt det. Noen lager hull ved å klatre i nettmaskene, mens andre tar med kliptang for å gjøre hærverk på gjerdet.

(20.05.2023)


Den kommunale veien fra Ytter-Aun og hit ut til Elgsnes har i vår vært mer hullet enn noen gang - og det sier ikke så lite. Det var derfor bra at veien ble høvlet, selv om det kan trenges at den høvles en gang til når grusen har fått satt seg i alle hullene. Hva som var mindre hyggelig, var at man høvlet grastorva på veikanten ut av veien og inn på enga. Så det har vært en hel jobb å rydde opp etter kommunens folk.

(19.05.2023)


Skyglan over Andøya i kveld. "Sola trække vatn", sa de gamle. For dette var et sikkert forvarsel om kommende nedbør. Og når meteorologene og de gamle værmerkene er samstemte, kan det vel ikke bli annet enn regn de nærmeste dagene.

(18.05.2023)


I dag morges ble flagg heist på flaggstengene på Storbakkan, Ebergplassen og nede på Raten. Men som så ofte på 17. mai, kom det inn nordavind og regn. For at flaggene ikke skulle bli ødelagt, ble de tatt ned i ettermiddag. Og siden vi bare har ett stormflagg, ble det heist på flaggstanga på Ebergplassen. Det fikk henge oppe til klokka 21 i kveld da alle flagg skal fires.

(17.05.2023)


Med høye temperaturer de siste dagene har jordene blitt grønne. Det er bare der snøen har ligget lengst at det ennå ikke er blitt grønt. I forgrunnen på bildet var det store fokkskavler, og i tillegg snø som var frest vekk fra gårdsveien. Men varme i mai er ikke bra for grasveksten, for det blir dårlig busking av graset når temperaturen er høy. Og antall strå betyr mer for avlingsmengden enn lengden på stråene.

(16.05.2023)


Bildet til høyre viser Elgsnes med fjellet Elgen i bakgrunnen sett fra sjøen. At gården har navn etter fjellet er lett å skjønne, men at fjellet har navn etter dyret elg, er verre å forstå. For det er vanskelig å se likheten mellom fjellet og en elg.

(15.05.2023)


Dette er første uka at det ikke har vært nattefrost ei eneste natt. Dermed har det blitt mer fart på grasveksten, og på et par dager er engene blitt betydelig grønnere. Og nå spretter også løvet på trærne. Men til 17. mai skal det bli kaldere igjen, noe som ikke er uvanlig på grunnlovsdagen.

(14.05.2023)


Det er ikke lett å bli klok på hvor heiloen har reir, for den vimser rundt på jordene, øyensynlig uten mål og mening. Men siden det mest er hanner slik som på bildet som man ser, er det nærliggende å anta at hunnen ligger på reiret et eller annet sted i nærheten. Når tjelden og storspoven legger reir i enga, er det lett å se når de forlater reiret. Dermed kan man ta hensyn under gjødselspredningen, men med heiloen er det umulig.

(13.05.2023)


Bildet ble tatt i dag morges fra Rateveien over mot Vester-Raten. Til høyre i bildet ses en gravhaug fra merovinger- eller vikingtid. Opprinnelig var det to gravhauger ved siden av hverandre, men den ene ble brukt til veifyll for over 100 år siden. Det fortelles at arkeologpioneren Nicolay Nicolaysen trampet i bakken og fortalte eieren nede på Raten at han ikke måtte våge å røre den andre gravhaugen. Kanskje er det grunnen til at den fortsatt er intakt.

(12.05.2023)


I fjor vinter var første gang at haren begynte å gnage hull på rundballene, og denne vinteren har det vært enda verre. Han som kjøper rundballene, har derfor fått det travelt med å kjøre dem hjem før de råtner. Hareproblemet skyldes vel i hovedsak at det er for lite rev, dels på grunn av reveskabb og dels på grunn av kraftig avskyting.

(11.05.2023)


Enda en dag med temperatur ove 10 grader. Men det ligger mye snø i fjellene, slik det framgår av bildet til høyre. Det går med mye energi til å smelte snøen, så skikkelig varmt blir det nok ikke foreløpig. Og selv om det er barmark og de første spirene gror i enga, er jordene fortsatt for våte for våronn.

(10.05.2023)


I dag nådde temperaturen hele 13,9 grader, og straks begynte jordene å grønnes. Varme i mai er imidlertid ikke noe godt tegn for årsveksten. I et gammelt utsagn heter det at "mai kulde gjør bondens lader fulde". Det er mye sant i det, for mens lave temøeraturer i mai får graset til å buske seg, fører varmen til at det skyter opp lange enkeltstrå. Men enga blir tynn, med redusert avling som resultat.

(09.05.2023)


I ettermiddag passerte frakteskuta Geir Tore H Elgsnes underveis fra pukkverket i Lødingen vestbygd til asfaltverket på SKjærstad. Båten tilhører Harstad-rederiet Seaworks og har navn etter et medlem av rederfamilien.

(08.05.2023)


I kveld ankom den første gruppen med fisketurister. Med unntak av en ny mann, har medlemmene i gruppen vært her flere år før. Folk pleier å komme igjen, og bedre tilbakemeldinger på at gjestene liker seg på Elgsnes og på havet rundt kan man vel ikke få. Denne gruppen kom med fly, mens neste gruppe som ankommer 17. mai, kjører bil fra Tyskland.

(07.05.2023)


Turistfiskesesongen startet sent i år, men i morgen kommer de første fisketuristene. Derfor er turistfisebåtene sjøsatt og lagt i båsene sine i havna nede i Bryggestøa. Stedsnavnet viser til at det var brygge og stø her så lenge det ble drevet handel nede på Raten. Her ble også den første kaia i området bygd. Men uten skjerming mot nordvesten varte det ikke lenge før kaia ble feid vekk av storbåra.

(06.05.2023)


Forberedelsene til turistfiskesesongen er i full gang. Nå er gjestehuset klargjort, og bålpanne med grillrist samt bord med benker er satt opp. Bordet har blåst vekk tidligere, så det er nå forankret med en stor stein for å holdes på plass uansett vindstyrke. Men helst bør det vel bli litt høyere temperatur før grillsesongen begynner.

(05.05.2023)


Bildet til høyre ble tatt i ettermiddag fra Raten og oppover mot Storbakkan til venstre og Gården til høyre i bildet. Det er barmark, men fortsatt en kjølig værtype. Nedbøren kommer stort sett som snø, men heldigvis tiner den fort. Så forhåpentligvis er det ikke behov for å bruke snøfreseren mer denne sesongen.

(04.05.2023)


I natt kom det snø, så i dag morges var jordene hvite. Men snø som kommer på denne tiden av året blir sjelden liggende lenge. Nå i ettermiddag var snøen borte i lavlandet, men oppe i fjellet Elgen i bakgrunnen på bildet ligger nysnøen fortsatt. Maisnøen kalles ofte "tinesny", selv om belegget for at nysnøen får gammelsnøen til å smelte er heller tvilsomt.

(03.05.2023)


I dag har nordavinden vært kald og nater, så det har vært direkte utrivelig å oppholde seg utendørs her ute i havgapet. Heldigvis er det nok av arbeid som skal utføres innendørs, så man blir ikke arbeidsledig med det første selv om vinden blåser kald.

(02.05.2023)


Nå er det bare de største snøskavlene som ennå ikke har smeltet på innmarka. På bildet er snøflekken til venstre restene av snøskavlen nedenfor fjøset på Storbakkan. Men myra nedenfor fjøset er langt fra tørr, for der snøen nylig har gått, er det fortsatt tele i jorda. For snøen isolerer både mot kulde og varme.

(01.05.2023)


Snøen som kom i går kveld, ble ikke liggende lenge. For som bildet viser, var det igjen barmark i ettermiddag. Det er ikke uvanlig med snø på denne tiden av året, men det er sjelden at den blir liggende lenge.

(30.04.2023)


Nå har det regnet i tre dager, og i kveld falt temperaturen så mye at nedbøren gikk over til snø også i lavlandet. Men dette er vi vant med, så det skaper ikke samme hysteriet som når det kommer snø i lavlandet på Østlandet.

(29.04.2023)


Et frontsystem ligger i ro over oss, så nå regner det kontinuerlig. Den relative fuktigheten er høy, og regnskyene ligger lavt i fjellene. Straks det blir barmark begynner man å tenke på våronn, men det blir nok ennå lenge til det tørker opp så mye at man kommer utpå jordene med traktor.

(28.04.2023)


I dag har det regnet en god del, samtidig som overskyet vær hindrer nattefrost. Dermed går snøsmeltingen raskere, og nå er det meste av snøen i lavlandet borte. Men nedbøren som i vinter kom som regn i lavlandete, kom som snø i høyden. Derfor ligger det fortsatt mye snø i høyereliggende områder. Og før denne snøen har smeltet, blir det ikke skikkelig varmt.

(27.04.2023)


På denne tiden av året er solnedgangene fine, og når havet ligger flatt som i kveld, kan det være riktig vakkert etter solnedgang også. Nå er det lange lyse kvelder fram til midnattsola er tilbake om mindre enn en måned.

(26.04.2023)


Selv John Deere-taktorer trenger av og til bergingsbil. Det er problemer med oljetrykket på hydraulikken, og siden styreingen er hydraulisk, er det uforsvarlig å kjøre traktoren til verksted. Dette har imidlertid vært en utrolig pålitelig traktor med veldig lite feil. Dessverre lages det ikke like holdbare traktorer nå lenger.

(25.04.2023)


Sola har kommet ganske høyt på himmelen, og med skyfri himmel tiner snøen på dagtid selv om det fortsatt er nattefrost. Derfor er det meste av snøen som falt i går natt nå borte. Bildet til høyre er tatt fra Masterhågen nede i Rateneset. Til venstre i bildet ses den staselige Normangården med historie tilbake til 1723.

(24.04.2023)


I dag morges våknet man til full vinter igjen. Men vårsnøen er ganske løs, så den blir sjelden liggende lenge. Om den skal forsvinne raskt, trengs det imidlertid regn. Men nå er det minusgrader, så mer nedbør nå betyr enda mer snø. Så temperaturstigning er nok det første som må til.

(23.04.2023)


Reinen skal kalve på snø, så Vårherre må sørge for snø til reinkalvinga. Noe snø kom det i løpet av natta, men det spørs hvor lenge den blir liggende. Folk som har lagt om til sommerdekk håper nok uansett at veiene er bare til de skal på jobb mandag morgen.

(22.04.2023)


Påskeria kom før påske i år, så da var det heller ikke overraskende at også reinkalvria kom en uke før tiden. Kanskje været tilpasser seg til at våren kommer tidligere? Dagen startet bra, men etter hvert kom nordvesten inn, og temperaturen falt slik at nedbøren kom som sludd.

(21.04.2023)


Naustet på bildet ble bygd av Ørnulf Drøsshaug i 1978. I 1991 ble det ny eier, og i 2017 ble naustet utstyrt med bord og benker for å kunne brukes til middager og lignende. I 2019 ble så toalettet til høyre på bildet bygd. Det har høy standard med vannklosett og håndvask med varmt og kaldt vann.

(20.04.2023)


Forrige vinter var første gang at haren skjønte at den lettvint kunne skaffe seg mat ved å gnage hull på rundballene. Og i vinter har enda flere harer gjort det samme. Heldigvis har ballene vært frosset, så til nå har ikke fôret blitt ødelagt. For å hindre at graset råtner, har han som kjøper rundballene vært og hentet flere lass. Dermed har rundballene med de størst hullene alt blitt til dyrefôr.

(19.04.2023)


I fjor kom de første fisketuristene alt 3. april, men det skyldtes nok helst at det var kø av folk som hadde måttet utsette fiskererien i to år. Så i år kommer det ikke fisketurister før i mai. Derfor er ikke turistfiskebåtene satt på sjøen ennå. Men det er bare årskontroll av brannslukningsapparatene og bunnsmurning som gjenstår før sjøsetting.

(18.04.2023)


Selv om det ble skutt noen harer fram til jakttiden tok slutt, er det fortsatt alt for stor bestand. Dette har gått hardt ut over rundballene, og særlig ballene fra hå-slåtten. Nå har han som kjøper rundballene, hentet de fleste ballene med store hull på plasten. Heldigvis har rundballene vært frosset, så de har ikke blitt ødelagt. Men de skadede rundballene som ligger igjen bør nok teipes om ikke fôret skal ta skade.

(17.04.2023)


Mange soldager på rad har fått de første grønne spirene til å titte opp av jorda på veikanten. Ikke uventet er det ugraset som starter først. Selv om det ofte kan være vanskelig å artsbestemme de første spirene, er det ikke usannsynlig at det i dette tilfellet er hundkjeks.

(16.04.2023)


Godværet holder fortsatt stand, selv om meteorologene sier at det skal skye over utpå dagen. Bildet ble imidlertid tatt i dag morges idet fiskefôrbåten Vågsund passerte Elgsnes underveis til neste oppdrettsanlegg. Når man tenker på hvor store havene er på denne kloden, er det rart at man må dyrke mat til fisken på landjorda.

(15.04.2023)


14. april kalles sommarmål, for nå ble primstaven snudd slik at sommersiden vendte ut. Så dette var første dag i sommerhalvåret. Dagen var også en viktig merkedag. Var det frost og klarvær de tre første nettene etter sommarmål, ble det frost i tre uker. Og nå kunne man vente sommarmålsria hva tid som helst.

(14.04.2023)


Fortsatt ligger høytrykket over Kola, og vi har nydelig vårvær med sol fra skyfri himmel. Med dagtemperatur opp til 9,3 grader i dag og uten nattefrost, har det blitt skikkelig fart på snøsmeltingen. Bildet viser Storåkeren i forgrunnen og bebyggelsen nede på Raten i bakgrunnen. Helt bakerst i bildet ses deler av Jamnfjellet og Litje-Tussen på Grytøya.

(13.04.2023)


Snøsmeltingen går sin gang, og nå er det lite snø igjen på Øvermarka. Dette er et navn som ble brukt på jordene ovenfor husene på Storbakkan den gang det bare var om lag 50 dekar innmark på bruket. Fra 1970-tallet og utover ble nabobrukene kjøpt, og det ble dyrket opp mye nytt land. Så i dag er det totale dyrkede arealet på bruket 181 dekar. I tillegg kommer 7 dekar leiejord.

(12.04.2023)


Finværet fortsetter med sol fra skyfri himmel. Men vinden har økt på, så selv om temperaturen har økt til 7,4 grader er det mer hustrig ute enn i går. Snøen smelter, men langs gårdsveien til venstre i bildet ligger det fortsatt en god del snø. Det skyldes all snøen som er frest bort fra veien i løpet av vinteren.

(11.04.2023)


Med sol fra skyfri himmel, vindstille og pluss 6,5 grader har det vært en alldeles nydelig andre påskedag. Men med klarvær blir det også strålingsfrost nattestid selv om termometeret ikke viser minusgrader. Dermed fryser det på, og sola må først tine det som har frosset i løpet av natten før ytterligere tining av snø og tele kan begynne.

(10.04.2023)


Milde dager uten nattefrost har fått fart på snøsmeltingen. Så nå er det store snøfrie områder på innmarka. Men der det hadde føket sammen store skavler, vil det nok ta en god stund før snøen er borte. Det er imildertid lite tele i jorda, så om været fortsetter slik som dette, behøver det ikke å bli sen vår til tross for all snøen som har kommet siden jul.

(09.04.2023)


I dag var tjelden tilbake på fjæra her på Elgsnes på leting etter mat i sanden. Det er alltid trivelig å høre tjeldens karakterisitske "det-bit-det bit", for da kan man slå fast at det er vår. Tjelden er så heldig at den ikke behøver barmark for å finne mat, men med sørlige vinder og snøsmelting er det nok ikke lenge før også snøspurven, eller "snytitingen" som vi sier her nord, er innom på trekk.

(08.04.2023)


I formiddag passerte Havila Capella Elgsnes på sør. Dette var det første av Havilas kystruteskip som 12. desember 2021 ble satt inn i ruten mellom Bergen og Kirkenes. Havila Castor ble satt i trafikk 10. mai i fjor, og de to siste skipene, Havila Polaris og Havila Pollux, skal etter planen være klar for rutetrafikk i henholdsvis slutten av april og mai i år. Men med de utallige forsinkelsene som har rammet rederiet, er det ikke godt å si om denne tidsplanen holder.

(07.04.2023)


Endelig begynner våren å tine fram. Men foreløpig er det bare på de stedene der mesteparten av snøen føk bort under det siste uværet at det nå er barmark. Foreløpig har snøen tint av solskinn og plussgrader, og uten regn vil det ta lang tid å bli kvitt snøen. Men for i morgen har meteorologen lovet regn, så da vil nok snøsmeltingen skyte fart.

(06.04.2023)


Etter at det ble plussgrader både dag og natt, har det blitt fart på snøsmeltingen. Det var etterlengtet, for nå var man mektig lei av å frese opp gårdsveien som stadig føk igjen. Men som kjent har enhver herlighet sin besværlighet, for straks det begynte å bli barmark, var reinen fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt tilbake på innmarka hvor den tråkker rundt på bløte jorder og beiter på graset som har nok med å klare seg over en ustabil vinter.

(05.04.2023)


I dag er det endelig vår i luften, med snøsmelting og fugler som synger. Det er nok revirhevding og lokking etter make, og dermed et sikkert vårtegn. Nå er det vel heller ikke lenge til tjelden med sitt karakteristiske "det-bit-det-bit" dukker opp på sandfjæra. Når det skjer, vet vi definitivt at det er vår.

(04.04.2023)


Og så kom mildværet. I dag har det vært over fem plussgrader, og med regnvær i tillegg har snøen begynt å tine. I ettermiddag var det allerede barflekker på gårdsveiien, og siden meteorologene melder om fortsatt mildvær, blir det nok mindre snø å hanskes med framover.

(03.04.2023)


Palmesøndag har vært fin med nesten vindstille, temperaturer rundt frysepunktet og sol fra skyfri himmel. Men lavtrykk er på vei, og da blir det nok mer rufset vær igjen. Fordelen er at temperaturen stiger, og da blir snøen kram slik at den ikke fyker rundt og blokkerer veiene, hvis den da ikke gjør det i form av snøskred.

(02.04.2023)


Over hele Europa og Nord-Amerika er 1. april kjent for skikken med å narre april. På engelsk kalles dagen "All Fools' Day", eller alle narrers dag. Dette samsvarer godt med den norske skikken der den som blir narret denne dagen blir kalt aprilsnarr. Men sensibilitetshysteriet har gjort at media nå stort sett har sluttet med å narre april.

(01.04.2023)


Ja, det var nok påskeria som var på gang i går. I natt har det blåst friskt, så veien over Aunfjellet har vært stengt. Men kraftig sjøburd bringer tankene til en tid da all ferdsel gikk på havet, og man måtte ut i småbåt for å ekspedere grytlandsferga. I forhold til det er noen timers veistenging ubetydelig.

(31.03.2023)


Så var det altså meteorologene som fikk rett denne gangen. Eller kanskje er det påskeria som kommer litt tidlig i år? For den overstyrer jo alle andre værmerker.

(30.03.2023)


I kveld var det fine farger på skyene på nordvesthimmelen. "En rød kveld betyr en god morgen" heter det med et gammelt ord. Men meteorologene melder om uvær, så da får vi se i morgen hvordan været blir.

(29.03.2023)


Det gamle Feskenaustet nede på Raten ble så falleferdig at det ble revet på slutten av 1950-tallet. Brukbare materialer ble deretter benyttet til å bygge et mindre naust som fikk navnet Ratenaustet, og som fortsatt står der. Da så Skjåen ble revet en gang på 1970-tallet, ble tilbygget til høyre på bildet ført opp. Det er nå innredet som sløyerom for fisketuristene.

(28.03.2023)


Dykkerklubben fra Kiruna som skulle bo i gjestehuset fra i morgen, ombestemte seg. De syntes det ble for dyrt å betale 382 kroner per person og natt, og siden utleie av gjestehuset er næring og ikke veldedighet, ble det ikke noe av oppholdet. Normalt starter fisketurismen i april, men i år er det ingen bookinger av fisketurister før i mai.

(27.03.2023)


I dag har det vært rene påskestemningen med sol fra skyfri himmel. Og selv om nordøsten er sur, har sola nå kommet så høyt på himmelen at den varmer godt om man bare finner litt ly for vinden. Vi får nyte finværet mens det er her. For det er bare ei uke til palmesøndag, og da er det tid for påskeria.

(26.03.2023)


Uværet i går var intenst, men kortvarig. Det var likevel nok til å fyke igjen gårdsveien. De framherskende vindretningene her er nordvest og sørøst, og siden gårdsveien ligger på tvers av disse, skal det lite vind til før veien blir blokkert når det er mye løssnø slik som nå. Men i dag er det igjen finvær, og da var det ingen sak å ta opp veien med traktor og snøfreser.

(25.03.2023)


Vårherre har kledd sæ i høghalsa genser .
Og huva og votta. Nu måkke han sny.

(Fra Arvid Hanssens dikt "Feskaren og Vårherre".)

24.03.2023)


Endelig fikk vi en dag med sol fra skyfri himmel og lite vind. Egentlig var det ikke uventet med et værskifte nå siden det har vært nymåne. I så måte stemte de gamle værmerkene. Men utsagnet "mars mårrakvass, middagsmild og kveldstill" som også er gammelt utsagn om marsværet, stemmer ikke helt. For i dag har temperaturen variert mellom 9,4 og 4,7 minusgrader.

(23.03.2023)


I går føk gårdsveien fullstendig igjen med skavler opp mot en meter, så det var en hel jobb å frese vekk all snøen. I natt blåste det igjen opp, og i dag morges var veien igjen sperret av snø. Men denne gangen var skavlene bare halvparten så høye, og da greier snøfreseren å svelge unna snøen. I dag har det vært mest godværsskyer på sørhimmelen, mens nordhimmelen har vært mørk av skyer med mye snø i. Heldigvis har det meste av snøbygene gått inn Toppsundet uten å legge turen innom Elgsnes.

(22.03.2023)


Skituristene som har bodd i gjestehuset, fikk seg noen fine fjellturer under oppholdet. Og reiselederen sa han vil komme tilbake med nye grupper. Da turistene dro tidlig i dag morges for å ta hurtigbåten til Tromsø, var det fortsatt fint vær. Men så kom landorøyen inn med rokk og fokk. Det er ihvertfall bra at værgudene holdt seg i skinnet til turistene hadde dratt!

(21.03.2023)


I dag er det vårjevndøgn. Da er dag og natt like lang over hele jordkloden, og fra nå av øker daglengden med breddegraden på den nordliger halvkulen og minker på den sørlige. Tunge nedbørskyer på nordvesthimmelen i ettermiddag bidro imidlertid ikke akkurat til å framheve at vi går mot lysere tider. Men det blir vel vår i år også - før eller siden.

(20.03.2023)


Det var litt solskinn i formiddag, men det meste av dagen har vært grå. Fordelen er at det ikke blir så kaldt, så i dag har temperaturen svingt rundt frysepunktet. Helst skulle temperaturen ha blitt så høy at snøen ble kram, for da setter den seg og fyker ikke rundt og blokkerer veiene.

(19.03.2023)


Ørnulfnaustet til venstre i bildet er tatt i bruk til middager og andre sammenkomster. Det er satt inn terrassevarmere og en vedovn, men skikkelig varmt blir det ikke vinterstid. Så nå er det en stund siden det har vært arrangementer i naustet. Men forhåpentligvis blir det snart vår, og da er det flere som ønsker å leie. Bygget til høyre er et toalett av høy standard til bruk i forbindelse med aktivitet i naustet.

(18.03.2023)


Gårdsveien fyker lett igjen nedenfor våningshuset på Storbakkan. Det blir derfor mye snø som må freses bort. Fordi det stort sett har vært nordavind, må snøen freses oppover. Men siden det også er en vei som må holdes åpen inn til huset på bildet, er snødungen mellom de to veiene blitt uvanlig høy.

(17.03.2023)


I dag har kovelingene stort sett holdt seg ute i Andfjorden. Forhåpentligvis fortsetter det slik, og det er også å håpe at det blir lite vind fram til vi får mildvær slik at snøen slutter å fyke rundt og blokkere gårdsveien på et blunk. For nå er det nok snø, også for skituristene som skal bo i gjestehuset fra i morgen.

(16.03.2023)


Vinden fra nordøst har fortsatt, og selv om den ikke er veldig sterk, er det mye sjøburd. Det kan bare bety at det over tid har vært mye mer vind ute i havet, og at det er havbåra som kommer inn til kysten. Bildet er tatt fra låvebrua på Ratefjøsen. Etter at det ble bygd ny låvebru sist høst, kan man nå gå ut på den uten risiko for å falle ned.

(15.03.2023)


Så var det igjen slutt på solskinnet. Overskyet og kald vind fra nordøst gjør det skikkelig surt å være ute. Heldigvis kom ikke bygeskyene inn hit, men har holdt seg i havet utenfor Andøya. Bygningen til venstre i bildet ble bygd av han Gammel-Bertel i første halvdel av 1800-tallet og var våningshus på bnr. 3. Den siste som bodde fast der var Andrea Hartvigsen. Hun døde i 1970, Huset er nå mye forfalt.

(14.03.2023)


Nok en fin dag med sol fra skyfri himmel. Nå er det over 11 timer fra soloppgang til solnedgang, og selv om fjellene gjør at sola ikke er synlig like lenge, er det likevel solskinn fra tidlig morgen til sen ettermiddag. Bildet ble tatt ved 16-tiden i dag, og da var sola fortsatt et godt stykke fra horisonten.

(13.03.2023)


Dagen kalles gregorsmesse, og var i katolsk tid en viktig kirkehøytid til minne om pave Gregor den store (590 - 604). Men det er nok andre grunner til at navnet på dagen har holdt seg helt opp mot vår tid. For det var en gjengs oppfatning at nå var det vårjevndøgn. Dagen var også viktig som merkedag for sommerværet, og rimet "Gregesmess tøy er bedre enn 10 lass høy" viser at mildvær denne dagen lovet godt for høyavlingen til sommeren. (Tøy = tøvær.)

(12.03.2023)


Før soloppgang i dag morges var nordhimmelen rød. Gammel visdom sier at en rød kveldshimmel varsler fint vær neste dag, mens en rød morgenhimmel varsler uvær. Noe skikkelig uvær ble det ikke, men kuling og mer snø gjør at det skal lite til før veiene fyker igjen. Og det kan være ille nok.

(11.03.2023)


Dagen startet med sol og finvær, men så kom en koveling inn fra havet. Deretter klarnet det opp igjen, og da dagens bilde ble tatt ved halvtotiden i ettermiddag, var det rene påskeværet. Men kovbaken lå og lurte ute i havet, så etter hvert var snøværet tilbake. Det man kan håpe på nå, er at temperaturen stiger nok til at snøen blir kram og slutter å fyke rundt og blokkere gårdsveien kort tid etter at den er frest opp.

(10.03.2023)


Dagen kalles De 40 ridderne og var en kirkehøytid til minne om 40 romerske soldater som ble pint og drept i Armenia i keiser Licinius sin regjeringstid (308 -324). Over hele landet heter det at slik været er denne dagen, skal det forbli de neste 40 dagene. Om det stemmer, er det bare å forberede seg på en sen vår.

(09.03.2023)


Kald polarluft kommer ned fra nordøst, og i natt var det hele 11 minusgrader, noe som er svært uvanlig her ute i havgapet. Fnværet fra i går fortsatte i dag til langt utpå ettermiddagen, men da skyet det til. Dermed blir det nok ikke fullt så kaldt, selv om vi nå kan vente mer snø.

(08.03.2023)


Endelig en dag med flott vintervær. Det er første dagen i vinter med snødekt landskap i kombinasjon med sol fra skyfri himmel fra soloppgang til solnedgang. Det er slikt vintervær man drømmer om, men meteorologene melder om kuling og snø igjen i morgen.

(07.03.2023)


I formiddag var det en forrykende kuling fra nordnordøst. Dette er den vindsorten som fiskerne var mest redd for i gammel tid. Vinden skapes av små, intense polare lavtrykk som meteorologene selv i dag har problemer med å varsle. Denne vinden ble kalt landnorøy, og heter så den dag i dag. Slik vind er heldigvis ikke langvarig, så i ettermiddag var det igjen lite vind og flatt hav.

(06.03.2023)


I dag har det vært solskinn lenge, og da kom det folk hit ut for å gå på sandfjæra. Det er forståelig at unger liker å leke i sanden, men at voksne tar med liggeunderlag for å ligge på fjæra, er vanskeligere å forstå. Vel nok var antrtekket tilpasset årstiden, men det virket likevel pussig. Noen og enhver kan være lei av vinteren, men uten at det får slike utslag.

(05.03.2023)


Været har bedret seg betraktelig, og i dag var det til og med tilløp til solskinn. For selv om sola nå er kommet så høyt på himmelen at den kan skinne her på Elgsnes fra tidlig på formiddagen til langt ut på ettermiddagen, har været vært slik at det er lite vi har sett av sola til nå i år. Bildet ble tatt etter solnedgang og viser en gyllen vesthimmel.

(04.03.2023)


I dag har det vært snøvær og vind. Men siden temperaturen etter hvert steg til over frysepunktet, dempet dette snøfokket noe. Mot kvelden spaknet også vinden nok til at det var vits i å brøyte gårdsveien. Denne veien ligger på tvers av de vanligste vindretningene, så når det fyker som verst, tar det bare minutter før alle spor etter brøyting er visket ut. Derfor blir det ikke brøytet under uvær vinterstid om det ikke er absolutt nødvendig.

(03.03.2023)


Regnet gikk over til sludd i går kveld, og senere til snø. Så i dag morges hadde landskapet enda en gang skiftet til vinterdrakt. Og skal man tro meteorologene, skal det komme mye mer snø. Det er da det rinner en i hu at de gamle pleide å si at "mars e en snymåne".

(02.03.2023)


Mars regnes som første vårmåneden, men tradisjonelt har det vært full vinter i hele mars her nord. I år starter måneden med barmark og over fem plussgrader, så det ligner mer på vår enn hva man er vant med. I februar kom det mye nedbør, både som snø og regn, og alt smeltevannet har vasket bort mye grus fra gårdsveien. Derfor er veien nå ujevn med steiner som stikker opp.

(01.03.2023)


Bildet er tatt fra moloen nede i havna i Bryggestøa. Selv om havna er godt skjermet for vind og bølger fra nordvest, kommer dønningene under og i etterkant av uvær inn i havna. Det får flytebrygga til å rykke ganske hardt i fortøyningen. I fjor røk en kjetting som er beregnet for ti tonns belastning, og selv de kraftige boltene som kjettingene er festet til er bøyd. Så det må nok henges tyngre lodd på kjettingene for å minske flytebryggas bevegelser.

(28.02.2023)


På uværsdager som i dag pleide de gamle å si: "Han e malesjørsk i dag." Et merkelig ord, men trolig er det en forvansking av det franske ordet malicieux som betyr rampete, for eksempel "une enfant malicieuse", eller "en trojllunge" som vi ville ha sagt på nordnorsk. Så da betyr utsagnet ovenfor: "Han e trojllåt i dag". Og det gir jo mening når man ser på bildet.

(27.02.2023)


Igjen er det plussgrader og regn, og dermed tiner snøen enda en gang. Det er ikke unvanlig med mildværsperioder vinterstid, men denne vinteren har ikke snøen fått ligge lenge om gangen. Barndommens snøvintre er forlengst historie, men nå ser det ut til at spådommene om varmere, villere og våtere klima er i ferd med å bli virkelighet.

(26.02.2023)


Fra i går kveld har det vært kraftig sjøburd, og når havbåra slår mot sandfjæra virvles det opp silt- og leirepartikler fra fjæra. Disse svever i vannmassene og gjør at det meste av Vågen blir melkehvit. Men utenfor går strømmen stri, så derfor blir det et skarpt skille mot havet utenfor Vågen.

(25.02.2023)


Igjen er landskapet hvitt, og snøbygene står i kø ute i Andfjorden. Da bildet ble tatt, var en snøbyge på vei inn Toppsundet. Ifølge langtidsvarslet skal det være urolig vær i tiden framover, med vind og snø først, og siden vind og regn. Selv om det er fint med snødekt landskap, gjør kombinasjonen av snø og vind at veiene fyker igjen. Så da er det i grunnen greit at nedbøren kommer som regn i stedet.

(24.02.2023)


Etter at det har vært barmark i halvannen uke nå, kom nedbøren i dag som snø. Og i kveld var det igjen vinterlandskap. Det er imidlertid fortsatt plussgrader, så når vinden igjen snur på sørvest, kommer trolig nedbøren igjen som regn. Men det kan fortsatt komme en god del snø, for "mars e en snymåne" ifølge et gammelt utsagn.

(23.02.2023)


Dagen kalles Peder stol etter den latinske betegnelsen Petrus Cathedratus, og blir i den katolske kirken feiret til minne om at apostelen Peter ble overhode i kirken. Et mer folkelig navn på dagen er Per varmestein. Dette skyldes tradisjonen om at Sankt Peter kastet varme steiner i vannet den dagen for at telen skulle begynne å tine, og at vann og sjø ikke lenger skulle fryse til.

(22.02.2023)


En gang i tiden var det sjarker og fiskeskøyter som tøffet forbi Elgsnes. Den tiden er definitivt forbi, for i dag er det knapt nok en fiskebåt å se på fjorden. Nå er det i stedet oppdrettsbåter som stadig suser forbi Elgsnesodden, og de har nok mye mer enn en 10 hestekreftes Sabb som framdriftsmiddel.

(21.02.2023)


Det har ikke vært mange solgløtt siden sola igjen kunne skinne her på Elgsnes for vel tre uker siden. Men i formiddag var det solskinn fra nesten skyfri himmel. I ettermiddag var det mer skyer på himmelen, så sola var litt til og fra. Og en sur nordøstlig vind gjorde at solskinnet ikke varmet nevneverdig i dag.

(20.02.2023)


Nå er det nymåne, så da går tidevannet nesten opp til steinbarrieren som er lagt langs stranda for å beskytte jordene innenfor mot tungalda som slår mot strendene under og etter uvær. I dag har det vært så og si vindstille, men fortsatt er havet urolig etter uværet som har vært.

(19.02.2023)


I dag fikk vi tettet åpningen etter den naustdøra som stormen ødela forrige helg. Så dermed er det ikke lenger fare for at taket blåser av om det kommer en ny storm før det blir vår og roligere vær. Foreløpig er bordene skrudd fast, men på en finværsdag utpå våren eller til sommeren blir det nok to nye naustdører. Og da er det mer enn dørene som trenger et strøk maling.

(18.02.2023)


Det er ikke helt uvanlig med en mildværsperiode i februar, men i år har mildværet vart lenger, og temperaturen vært høyere enn det som så langt har vært vanlig. Man kan selvsagt diskutere hva som er klimaendring og hva som er naturlige variasjoner, men vi er åpenbart inne i en trend med kortere og mildere vintre.

(17.02.2023)


For en tid siden var en person fra Hålogaland Kraft Nett her og påviste at det var overledning til jord i fjøset. Det viste seg å være overspenningsvernet som var utløst på en av fasene. I dag var så en elektriker her fra elektrikerfirmaet som før het Arne H. Johansen, og som nå har fått et fancy navn som man verken kan huske, uttale eller skrive. Uansett ble overspenningsvernet skiftet, så da er forhåpentligvis alt i orden.

(16.02.2023)


Det er 18 dager siden sola skulle ha vært tilbake her på Elgsnes. Med unntak av et lite solgløtt nede i Vester-Raten 3. januar, har det imidlertid vært overskyet. Men i dag var det solskinn både på formiddagen og ettermiddagen. Fortsatt går sola i skjul bak fjellet Elgen midt på dagen, men nå er det bare en uke igjen til sola "kliv Elgen".

(15.02.2023)


Siden midten av desember har vi hatt relativt stabilt snødekke på jordene, noe som har bidratt til at reinen har holdt seg i utmarka der den skal være. Men nå som snøen og isen har tint vekk og grastorva er blitt bløt, kom den første reinen ned på innmarka der den har tråkket rundt og beitet. Det er å håpe at den er en einstøing og ikke en fortropp.

(14.02.2023)


Stormen sist onsdag gjorde skade, og i går stod dørene i Ratenaustet for tur. Vel nok var dørene modne for utskifting, men arbeidet var tenkt utført en godværsdag utpå våren eller til sommeren. Den ene døra er knust til pinneved, så åpningen må tettes, om ikke annet så midlertidig.

(13.02.2023)


Det ble kraftig vind i dag også, men denne gangen kom vinden fra vest. Da er det ikke fallvind her på Elgsnes, selv om vestavinden kommer i søyer og kan gjøre skade om den når orkans styrke. Men så sterk var ikke vinden i dag, selv om den ristet godt i husene da det stod på som verst.

(12.02.2023)


Det var ikke bare melkerampen som fikk gjennomgå under stormen på onsdag. Barndommens lekestue i hagen på Storbakkan ble også filleristet. Og nå meldes det igjen om kraftig vind, så da spørs det om det er noe igjen av lekestua når været igjen roer seg.

(11.02.2023)


Varmfronten tidligere i uka er byttet ut med en kaldfront, og da gikk selvfølgelig nedbøren over fra regn til snø. Bildet ble tatt i formiddag under et el-løye, men kovbaken ute i Andfjorden bærer bud om at mer snø er på vei. Med bygene følger vind og bakkefokk, så med folk i gjestehuset blir det mye brøyting av gårdsveien.

(10.02.2023)


Stormen i går ble langvarig, men heldigvis ble det bare mindre skader på noen gamle uthus. Men melkerampen borte ved hovedveien gikk det verre med. Der blåste hele taket av, og resten av konstruksjonen ble vindskjev. Melkerampen ble satt opp da Harstad Oppland Rutebil opprettet kombinert person- og godsrute etter at vi fikk veiforbindelse i 1974. Fra rundt 1980 ble melka hentet med tankbil, så etter det har melkerampen bare vært et minne fra en forgangen tid.

(09.02.2023)


Når vinden kommer fra sørsørvest, blir det fallvind her på Elgsnes. Denne vindsorten kalles utsønning med sør, og var før mest vanlig sommerstid. Da kunne tullvinden plukke høyet ut av hesjene og ta det med til himmels. Nå har vi ikke bare slik vind midt på vinteren, men vinden har både vært uvanlig sterk og langvarig fra samme retning.

(08.02.2023)


Vinden, regnet og plussgradene har fortsatt som i går, så nå er det lite snø igjen på jordene. Også isen har begynt å tine, og med værmelding om samme været i flere dager til, vil forhåpentligvis også det meste av isdekket på enga bli borte. Men om mildværet blir så langvarig at graset går ut av vinterdvalen, kan også det forårsake overvintringsskader.

(07.02.2023)


Sørvestkuling, regn og opp til 7,7 plussgrader i dag har fått fart på snøsmeltingen. Så før det ble mørkt i ettermiddag hadde mye av snøen tint bort. Også tidligere i vinter har det vært skiftende vær med plussgrader og minusgrader om hverandre. Derfor er det mye is på jordene. Det er å håpe at det enten blir et stabilt snødekke eller at isen tiner bort før sola lager drivhus for soppen under isen. Hvis ikke kan det bli mye overvintringsskade på enga.

(06.02.2023)


Og så kom det varslede regnet. Bildet ble tatt i formiddag ved halvtitiden idet hurtigruten MS Nordkapp var på vei over Andfjorden på sør. På grunn av regnet er både hurtigruten og fjellene på Andøya i bakgrunnen ganske utydelige. Nede til venstre i bildet ses Ringskjæret ytterst i Vester-Raten.

(05.02.2023)


Etter et par dager med klarvær og minusgrader skyet det igjen over, og temperaturen steg fra fem minusgrader sist natt til to plussgrader i dag. Og nå skal det visstnok også bli sørvestlig kuling og regn. Så da blir det vel nødvendig å ta på de piggede skogsstøvlene for å kunne gå trygt på glarhålka på gårdsveien.

(04.02.2023)


I dag har det vært skyfri himmel, så dermed ble det solskinn nede i Vester-Raten nå i ettermiddag. Om et par dager skinner sola på låvebrua oppe på Storbakkan, og fra da av blir det stadig mer solskinn både på formiddagen og ettermiddagen helt fram til Peder stol da sola "kliv Elgen", slik man pleide å uttrykke det. Omsatt til nåtidsspråk betyr det at fra 22. februar går ikke sola lenger i skjul bak fjellet Elgen midt på dagen.

(03.02.2023)


Kyndesmesse er en viktig katolsk høytidsdag, men i det gamle bondesamfunnet var dagen viktig av en annen grunn. Nå var halve innefôringsperioden unnagjort, og om man hadde halvparten av vinterfôret i behold, ville det ikke bli bunød til våren. Kyndelsmesse var også merkedag for sommerværet, for var det mildvær denne dagen, ville det bli en dårlig sommer og liten grasvekst. Godt da at temperaturen har holdt seg under null i hele dag.

(02.02.2023)


I dag lå det an til at sola skulle skinne her på Elgsnes. Foreløpig er det bare tidlig på ettermiddagen at den skinner, men før den tid hadde det samlet seg skyer lavt på sørvesthimmelen. Så noe solskinn å snakke om ble det heller ikke i dag.

(01.02.2023)


I formiddag passerte MS Vågsund Elgsnes på vei med fiskefôr til oppdrettsanlegget på Hestenvika. Da hadde båten siden den forlot fiskefôrfabrikke på Myre vært innom to oppdrettsanlegg i Gavlfjorden, tre anlegg i Gullesfjorden og anlegget i Selvika. Fra oppdrettsanlegget utenfor Hestenvika gikk turen videre til lokaliteten på Bogen.

(31.01.2023)


I formiddag lå Grytlandsfjellene badet i sol, men her på Elgsnes må vi foreløpig nøye oss med avglansen fra solskinnet på andre siden av Toppsundet. Vel nok skulle vi hatt bra med solskinn nede i Vester-Raten nå i ettermiddag, men før den tid hadde det igjen skyet over.

(30.01.2023)


I går kom det en god del snø, men siden snøen var våt, ble det ikke bakkefokk. Derfor var gårdsveien kjørbar. Men nå var det varslet om minusgrader, så derfor måtte gårdsvien brøytes før sørpe og hjulspor frøs til. Ulempen er at veien blir farlig glatt, ihvertfall om man er gående.

(29.01.2023)


28. januar er første soldagen her på Elgsnes. Med tett skydekke og kraftige snøbyger ble det imidlertid ikke mulig å hilse sola velkommen tilbake etter et par måneders fravær. Men nå vet vi ihvertfall at sola er bak skyene et sted, og bare det blir klarvær kommer den til syne. Og "på Peder stol kliv sola Elgen", sa de gamle. Fra da av skinner sola lenge her på Elgsnes. (Peder stol er 22. februar).

(28.01.2023)


Sandfjæra her på Elgsnes er et populært utfartssted sommerstid, og selv på denne tiden av året kan det være noen få mennesker på fjæra når været er fint. Når det ikke er folk her, kommer ofte en flokk silender inn på Vågen og går i land på fjæra. Men i dag er det kraftig vestlig vind og regn, så da har ingen av de nevnte skapningene dukket opp.

(27.01.2023)


Dagens bilde er tatt fra Vester-Raten over mot Raten på andre siden av Vågen. I forgrunnen ses Kveitskjæret der man i gammel tid dro opp storkveita for ikke å få den tilsmusset på sandfjæra. Fordi Kveitskjæret ligger et godt stykke ut fra strandlinja, kunne man legge spissa for røkkedregg der uten å risikere at båten drev i land. Men med flo sjø kom man seg ikke ut til skjæret, så derfor er det bygd ei steinfylling ut dit.

(26.01.2023)


I ettermiddag passerte kystvaktskipet Farm Elgsnes underveis fra Tromsø til hjemmehavna på Sortland. Dette er ett av fem fartøyer i indre kystvakt som stort sett opererer innaskjærs. Ytre kystvakt disponerer ti større havgående fartøyer, hvorav fire er helikopterbærende. Men på grunn av flausen med NH90-helikoptrene har ikke kystvakten hatt noen skikkelig helikopterkapasitet etter at Lynx-helikoptrene ble faset ut i 2010.

(25.01.2023)


I kveld var en gjeng fra Aker BP her for å spise middag i gjestehuset nede på Raten. Mens kokkene fra Refsnes matglede gjorde klar middagen, fikk gjestene en kort innføring i gårdshistorien gjennom 10.000 år. Siden gjestehuset akkurat i år har 300-årsjubileum, ble gjestene deretter vist rundt i huset før de kunne sette seg til bords og nyte en gourmetmiddag.

(24.01.2023)


I dag har det vært sørvestlig kuling med storm i kastene. Bølgene var imidlertid ikke så store som når vinden er på nordligkanten og tungalda kommer inn fra havet. Vinden og regnet gjorde det likevel utrivelig å være utendørs.

(23.01.2023)


Det har vært mildvær noen dager nå, og i dag nådde temperaturen seks plussgrader. Meteorologene har spådd kraftig vind, selv om det bare var liten kuling da bildet ble tatt midt på dagen. Men utover mot kvelden økte vinden på fra sørsørvest, eller utsønning med sør som vi kaller denne vindsorten. For denne vindretningen fører til fallvind her på Elgsnes med kraftige vindkast.

(22.01.2023)


I ettermiddag passerte bilferga MF Aure Elgsnes underveis fra Kvæfjord til Harstad. Man skulle kanskje tro at den gikk i sambandet Refsnes - Flesnes og var på vei for verkstedopphold. Men skuta er 58 år gammel, og selv om det er mye gammelt materiell på fergesambandene her nord, kan det umulig være så ille. En sjekk på Marine Traffic viste at ferga kom fra Gårasjyen der det foregår utbygging av industrikai. Så det er nok en entreprenør som bruker ei utrangert bilferge til eget formål.

(21.01.2023)


Dagen kalles brøremesse, men har i kirkekalenderen navnet Fabian og Sebastian. I folketradisjonen ble de oppfattet som brødre, selv om de ikke var det. Begge led imidlertid martyrdøden. Primstavmerket var gjerne ei øks, noe som ble tolket som en påminnelse at det nå var på tide å hogge emneved før sevja begynte å stige opp i trestammene.

(20.01.2023)


I 2021 var det for første gang skrogskade på en av turistfiskebåtene. Den skaden ble reparert i mars i fjor. Etter at båtene var tatt opp i høst ble det klart at det var en ny skade på en av de andre båtene. Så i dag var en mann fra Imtas i Harstad her og reparerte også denne skaden. Service på motorene ble tatt i november, så nå er det bare bunnsmurning som mangler før båtene kan sjøsettes i april.

(19.01.2023)


I dag var en mann fra Hålogaland kraft her for å lete etter jordfeil. Før måtte man koble ut område for område for å finne feilen, men nå kan folk sitte på kontoret og finne hvilken transformatorkrets det er feil i. Men derfra må man ut for å måle seg fram til feilen. Han som var her, fant ut at det er jordfeil i fjøset her på gården. Så da må elektriker bestilles for å få rettet feilen. Enda godt at det ikke lenger er husdyr i fjøset.

(18.01.2023)


I dag var det klart på sørhimmelen, så det var håp om solgull på fjellene. Men det var skyer langs horisonten, så solskinn ble det ikke i dag heller. Da får man ta til takke med det gylne skjæret på sørhimmelen i stedet. Og nå er det bare 11 dager til det første solgløttet her på Elgsnes, om det er klarvær da.

(17.01.2023)


Fjøset til venstre er fra 1894 og var i bruk helt til 1982 da fjøset til høyre ble tatt i bruk. Dette fjøset var i bruk til melkeproduksjonen ble avviklet før jul i 2019. Da hadde alle de andre gårdsbrukene rundt Ytter-Toppsundet forlengst sluttet med melkeproduksjon.

(16.01.2023)


I dag har det vært oppholdsvær, noe den snøfrie sandfjæra bærer bud om. Det har også vært lite vind, og temperaturen som i morges var 4,4 minusgrader har steget utover dagen til 0 grader nå i kveld. Værstasjonen melder om uvær, men siden både aneroidbarometeret og yr.no venter finvær, er det nok den amerikanske værstasjonen som tar feil.

(15.01.2023)


I fjor vinter fant harene ut at det var god mat i rundballene bare de gnager hull på plasten. Og nå har de fått avkom som også er lært opp til å ødelegge rundballer. Haren var ikke noe problem så lenge vi hadde nok rev her, men nå er det knapt et revespor å se. Om dette skyldes reveskabb eller intensiv revejakt er usikkert. Men nå er det ihvertfall alt for lite rev i forhold til harebestanden.

(14.01.2023)


13. januar kalles tjuendedagen og regnes som gammelt nyttår. Dette er overensstemmende med at 6. januar er gammel jul. Nå er jula definitivt over, og er ikke juletreet kastet ut før, bør det skje nå. Før i tiden pleide man til og med å jage jula ut med soplimer. For nå var det slutt på slaraffenlivet.

(13.01.2023)


12. januar er midt mellom vinternettene 14. oktober og sommermål 14. april. Dagen kalles derfor midvinter eller midvett. Dagen er ikke knyttet til kirketradisjonen, men ble feiret i førkristen tid. Juleblotet startet med hokunótt som var midvinternatta. Nå var halve vinteren unnagjort, så da mente man at bjørnen snudde seg i hiet for å sove videre på andre siden.

(12.01.2023)


Da er mørketiden over, selv om det fortsatt er 17 dager til det første solgløttet her på Elgsnes. Det man kunne håpe på var sol på toppen av Grytlandsfjellene. Men som så ofte før er det gråvær på denne tiden. Uansett er sola bak skyene, og snart vil nok fjellene igjen bli forgyllet av solgull.

(11.01.2023)


Mens det stadig meldes om værkatastrofer av mange slag i Sør-Norge, har vi upåkalgelige værforhold her nord, med temperatur rundt frysepunktet, lite vind og ingen nedbør. Dagene blir også stadig lengre, og snart er sola tilbake.

(10.01.2023)


Nede i havna i Bryggestøa var det satt opp et tak av armert plastfolie over sløyeplassen for å beskytte mot regn. Plasten var så vindslitt at den skulle skiftes uansett. Men før den ble skåret ned greide mye snø og sterk vind å rive hele reisverket. Så til våren blir det litt mer arbeid enn planlagt med å få opp regnskyddet igjen.

(09.01.2023)


Normangården nede på Raten har en historie tilbake til 1723, så i år er det 300-årsjubileum. Men handelssted har det vært her enda lenger. En Hans Andersen "tog 1660 Borgerskab i Trondhjem som Udligger paa det gamle Leie Elsnes, som han nylig haver avkjøbt Sivert Borch." Så om handelsstedet var gammelt alt i 1660, er det ikke usannsynlig at bygdebokforfatteren Trygve Lysaker hadde rett i teorien om at Aslak Engelbrektsson drev handelen sin herfra på 1500-tallet. Aslak var bror av Norges siste erkebiskop og nest rikeste mann nord for Bergen.

(08.01.2023)


Dagens bilde ble tatt litt før klokken 10 i formiddag mens månen stod stor og rund over Andøya, hurtigruten MS Richard With var på vei over Andfjorden underveis fra Harstad til Risøyhamn og oppdrettsbåten Star returnerte til basen i Kasfjord.

(07.01.2023)


År 1700 bestemte danskekongen at Danmark/Norge skulle gå over fra juliansk til gregoriansk kalender. Jula ble dermed flyttet, og det ble et rom mellom ny og gammel jul, det som fortsatt kalles romjula. Gammel jul havnet på 6. januar og ble kalt trettendagen eller hellige tre kongers dag. Romjula ble regnet som halvhellig, og bare nødtørftig arbeid skulle gjøres da. Etter trettendagen ble rokk og vev igjen tatt fram, mens karfolkene begynte å klargjøre båt og bruk til lofotfisket.

(06.01.2023)


Månen stod gul og rund over Grøtaaksla i formiddag. Og nordhimmelen hadde den gammelrosa fargen som er så typisk for mørketiden. Men sørhimmelen har nå et gyllent skjær ved middagstider og bærer bud om at det går mot lysere tider.

(05.01.2023)


Etter en lang periode med overskyet vær var det nesten ikke skyer på himmelen da det lysnet i dag. Og straks ble mørketiden mindre trykkende. Nå er det bare en uke igjen til mørketiden i teorien er over, selv om det fortsatt er tre og en halv uke til vi kan se sola her på Elgsnes. Men lenge før det skinner sola på Grytlandsfjellene.

(04.01.2023)


Da hurtigruten MS Nordkapp passerte Elgsnes på sør ved halvtitiden i formiddag, var det fortsatt ikke skikkelig lyst. Og med kraftig zoom for å ta bildet til høyre, ble det lengre lukkertid enn i fullt dagslys. Å holde kameraet støtt er en ting, men i tillegg beveger hurtigruten seg. Da er det bare fullformatkamera som duger.

(03.01.2023)


Det er 12 dager siden solsnu, men i dag dekker tunge og mørke regnskyer himmelen, så dette er trolig den mørkeste dagen, uaktet at kalenderen sier noe annet. Men om 26 dager er sola tilbake her på Elgsnes såfremt skydekket ikke er like kompakt som i dag.

(02.01.2023)


Godt nytt år!
(01.01.2023)

2022 går over i historien som enda et rart år. Vi var ikke ferdig med koronapandemien før vi igjen hadde en storkrig i Europa som følge av Russlands overfall på nabolandet Ukraina. Heller ikke været var slik det pleier dette året med en våt sommer og en fantastisk fin høst. Mot slutten av året har lavtrykkene stått i kø og skapt et vær som tidligere pleide å komme i november.

(31.12.2022)


I dag har det blåst friskt fra sør. Men da ligger Vågen i le, så der var det bare litt sjørokk. Men utenfor var det både vind og bårer. Særlig ille var det på Toppsund-siden der denne vindsorten får godt tak. Oppdrettsbåten fra stasjonen i Kasfjord var i formiddag på vei til anlegget på Hestenvika, men utenfor Rateneset måtte den gjøre vendereis på grunn av værforholdene.

(30.12.2022)


MS Borgenfjord passerte Elgsnes ved 13.30-tiden i ettermiddag. Båten hadde vært innom oppdrettsanleggene både på Bogen og utenfor Hestenvika i går før den gikk videre til tre anlegg i Gullesfjorden. Det pussige er at båten både har vært tilbake i Toppsundet og gått et par runder rundt Gapøya før den igjen passerte Elgsnes underveis til oppdrettsanlegget utenfor Hestenvika før den fortsatte til Harstad.

(29.12.2022)


Fjerde juledag kalles barnedagen til minne om de uskyldige barna som kong Herodes lot drepe i Betlehem for å komme Jesus-barnet til livs. "Da skal Børn besøge og tractere hverandre og fornøie sig med at løbe paa Isen med Islægger", stod det i bladet Norden i 1867. Det var også tradisjon for at man i det kommende året ikke måtte gjøre noe viktig arbeid på den ukedagen fjerde juledag falt på.

(28.12.2022)


Da er handelsgjødsla for 2023-sesongen kommet i hus. Folk klager på prisstigningen på mat, men det er bare småtterier i forhold til prisstigningen på innsatsfaktorer i jordbruket. Særlig har gjødselprisen tatt av siste året. Russland har tradisjonelt vært en viktig leverandør av fosfor og kalium, og har også levert gass til produksjon av nitrogengjødsel. Så krigen i Ukraina gir mange utslag.

(27.12.2022)


Andre juledag kalles staffansdagen, og er i kirkekalenderen viet martyren Stefanus som ble steinet i Jerusalem. Minnedagen ble innført rundt år 380 for å øke prestisjen til første juledag som var innført som helligdag like før.

(26.12.2022)


God jul!
(25.12.2022)

I den første kirka her på Elgsnes ble jula ringt inn en hel time. Den gang ble det ikke brukt hørselvern, så klokkeklangen satt i ørene til ringeren minst et døgn etterpå. I dag virker kirka ganske nedsnødd, bare et par utelys vitner om at strømmen fortsatt står på.

(24.12.2022)


23. desember kalles tollesmessdagen og er en minnedag for den islandske biskopen Þórlákr Helgi Þórhalsson som ble gjort til helgen av Alltinget på Island i 1198. Utenfor Island ble han bare dyrket på Vestlandet og i Nord-Norge. Et gammelt værmerke er at om det er uvær på tollesmessdagen, vil det vare til kyndelsmesse (2. februar). Bildet ble tatt i ettermiddag før vinden økte på.

(23.12.2022)


I ettermiddag var det åpning i skydekket på sørvesthimmelen, og mer skulle det ikke til for å skape mer liv i bildet, med større kontrast og flere fargesjatteringer enn i gårdagens foto med helt flatt lys. Bildet er tatt nede i Gården over mot Raten på østsiden av Vågen. Helt i bakgrunnen skimtes bygda Dale på Grytøya.

(22.12.2022)


Årets mørkeste dag ble ekstra dunkel som følge av det mørke skydekket. En utbredt forestilling knyttet til solsnu var at alt fast ble løst i det øyeblikket sola snudde. Dyr som stod fast i fjellet, skulle da komme løs, og hornene på husdyrene skulle også være løse idet sola snudde. Nå ventet man også et værskifte kalt kakelinna.

(21.12.2022)


Etter flere dager med gråvær klarnet det opp i natt, og dermed ble nordlyset som danset på himmelen, synlig. Men som så ofte før var nordlyset flottest før man hadde fått rigget seg til med stativ, kamera og snorutløser. Uansett ble det noen brukbare nordlysbilder også denne gangen.

(20.12.2022)


I dag har det vært lite vind, og temperaturen nådde 2,4 plussgrader midt på dagen. Det falt litt snø på formiddagen, men det meste av snøbygene holdt seg ute i havet, jfr. bygeskyene på bildet. Nå er det bare å håpe på at det blir skikkelig mildvær slik at snøen får satt seg før det igjen blåser opp.

(19.12.2022)


Uværet er over for denne gangen, men fortsatt er det snø på le-siden av Normangården nede på Raten. Neste år er bygningen 300 år gammel, så den har nok vært ute for verre uvær før.

(18.12.2022)


Nå som snøen har kommet, er det greit å ha en traktor med snøfreser i nærheten og ikke oppe ved fjøset på Storbakkan. For nå er det allerede brøytekanter, og da skal det ikke mye bakkefokk til før det fylles opp med snø på veien. I gamle dager tok man på seg lugger når man skulle grynne i dypsnøen, og da holdt man seg både varm og tørr på føttene. Men med gummistøvler kommer det lett snø ned i støvlene, og man blir kald og våt. Så da er det bedre å sitte i traktoren og frese vekk snøen.

(17.12.2022)


Vårherre har kledd seg
i høghalsa genser
og huva og votta,
no måkke han sny.

(Arvid Hanssen)

(16.12.2022)


Etter en lang periode med fint vær, står nå de polare lavtrykkene i kø utenfor kysten her. I natt var det kraftig vind, og selv om vinden avtok fram mot middagstid, roet ikke havet seg. For havbåra, eller tungalda som den også kalles, viser at det har vært enda mer vindfullt ute på det åpne havet.

(15.12.2022)


Stoppekranen i fjøset tettet ikke skikkelig, og siden stoppekranene har en annen utforming i dag enn da rørsystemet ble montert i 1982, ble det mye ombygging for å få på plass en stoppekran med kuleventil, noe som er en mye bedre løsning enn de gamle slusekranene. I dag var rørleggeren her, og med skikkelig verktøy og massevis av deler, gikk arbeidet relativt greit.

(14.12.2022)


Dagen kalles lussimesse eller lussinatt og er en kirkehøytid til minne om den hellige Lucia fra Syrkakus. Selv om dette er en katolsk høytid, blir den også markert i den protestantisk norske kirka. I gammel tid regnet man lussinatt som vintersolverv, og i bondepraktikaen heter det: "Sankt Lucia den længste Nat formaa." I dag var det merkbart mindre lys enn dagene før, men det skyldes nok heller at det nå var overskyet vær.

(13.12.2022)


Dagens bilde er tatt fra den kommunale veien mot bebyggelsen på Storbakkan. Huset til høyre i bildet var bårstue på handelsstedet på Raten, og var med i handelen da Edvard Ruud senior kjøpte halve eiendommen under konkursen i 1881. Huset er fortsatt bebodd. Det gamle fjøset til venstre for våningshuset er fra 1894 og var i bruk til 1982 da fjøset til venstre i bildet ble tatt i bruk. Dette fjøset var i bruk til og med 2019 da melkeproduksjonen opphørte.

(12.12.2022)


Sist vinter ble det brekkasje på en av de 10-tonns kjettingene som holder flytebrygga på plass. Da ble det skiftet til 20-tonns kjettinger på den siden der landgangen er. I dag la vi inn en ekstra 20-tonns kjetting også på den siden som er nærmest i bildet til høyre. Planen er å støpe store lodd som skal belaste nye og sterke kjettinger slik at flytebrygga ikke rykker like mye i fortøyningene.

(11.12.2022)


Det er fortsatt bagatellmessig med snø på jordene ned mot havet, men nå har kulda satt inn. Klokka 11 i formiddag var det som kaldest med temperatur på minus 7,3 grader. Men mildvær før jul blir det vel i år også, selv om neste nymåne først er 23. desember. Så om kakelinna kommer så tett på jula, blir det neppe hvit jul i år. Da gjenstår å se om den spådommen holder stikk.

(10.12.2022)


Dagens bilde ble tatt ved 14-tiden, og til tross for en lys sørvesthimmel hadde det allerede mørknet så mye at veilysene hadde slått seg på. Det er alltid stusslig på denne tiden hvor dagene blir stadig kortere. Programmet knyttet til værstasjonen regner også ut teoretisk lengde fra begynnende demring til avsluttet skumring. I dag er den på 5 timer og 9 minutter, mens daglengden er på 0 timer og 0 minutter.

(09.12.2022)


Det er mørketid, så det er ikke sola som skinner på bildet til høyre. Men fullmånen er også fin når den speiler seg i havet. Tussmørket er ikke grått, men har blåfargen som er karakteristisk for denne tiden på året.

(08.12.2022)


I går ble det sendt ut gult farevarsel om store mengder snø i Sør-Troms fram til i dag. Det kom cirka en centimeter snø, så enten har meteorologene bommet stygt, eller så er faregraden for snøfall satt etter standarden i Oslo-området.

(07.12.2022)


Med nordvestkulingen i natt kom snøen tilbake, og selv om vinden spaknet utover dagen, fortsetter havbåra å slå tungt mot strendene og svabergene. Så det har nok vært enda mer vind ute i havet. Bildet er tatt fra Raten og oppover mot Storbakkan og Nonshågen bakenfor til høyre i bildet.

(06.12.2022)


I går kveld la den første snøen seg på jordene. Men før det var skikkelig lyst i dag var det meste tint vekk. Og da bildet ble tatt midt på dagen, var det igjen barmark. Men meteorologene melder om mer snø og minusgrader. Så da blir kanskje snøen liggende litt lenger.

(05.12.2022)


Da bildet ble tatt midt på dagen i dag, hadde det fortsatt ikke vært snø i lavlandet på denne siden av sommeren. Men nå i kveld begynte det å snø. Sjansen for at denne snøen blir liggende er imidlertid ikke stor, for det gamle utsagnet om at det først er tredje snøen som blir liggende, holder trolig fortsatt stikk. Og uansett har vi kakelinna før jul.

(04.12.2022)


Ved halvtitiden i formiddag møttes hurtigruten MS Polarlys og fregatten KNM Fridtjof Nansen ute i Andfjorden. Med navigeringsferdighetene på KNM Helge Ingstad i minne kunne man frykte det verste, men skipene passerte hverandre uten å kollidere.

(03.12.2022)


Selv om det er vel to uker siden det siste solgløttet her på Elgsnes, har det vært solskinn på fjellene rundt oss. Men nå er sola under horisonten også midt på dagen, noe som betyr at mørketiden har begynt. Trøsten får være at det er mindre enn tre uker til sola snur.

(02.12.2022)


Desember begynner som november sluttet, med over fire plussgrader og barmark. Og selv på de høyeste fjelltoppene er det nå mer skodde enn snø. Snøfattig førjulstid har de siste årene blitt ganske vanlig, men at det ennå ikke har vært snø på bakken i lavlandet, må likevel ses på som uvant.

(01.12.2022)


Dagen kalles andresmesse etter apostelen Andreas. Han var fisker, og ble i den katolske kirka vernehelgen for fiskerne.Så da passer det bra at det blir tatt service på motorene til turistfiskebåten nettopp i dag. Grunnen til dette var imidlertid det fine været nå i slutten av november, og det er langt fra sikkert at det blir like fint før båtene igjen skal ut i måndesskiftet mars/april.

(30.11.2022)


Selv om sola ikke lenger skinner her på Elgsnes, har vi fortsatt litt tid igjen til begynnelsen av den virkelige mørketiden. Nå er daglengden en time og 35 minutter, og i morgen 17 minutter kortere. Så det er korte dager, og siden det er overskyet og barmark, blir dagene ekstra mørke. Når vi nå har fått sørnorske strømpriser, blir det i tillegg kostbart å lyse opp tilværelsen.

(29.11.2022)


I dag er det 28 år siden Norge sist gang sa NEI til medlemskap i EU. Hva kunne vel være bedre enn dagens meningsmåling som viser økt motstand mot norsk EU-medlemskap og fallende støtte til EØS-avtalen.

(28.11.2022)


I dag morges regnet det, og i løpet av dagen nådde temperaturen 4,8 grader. Dermed forsvant rimet på bakken, og helt opp til toppen av fjellet Elgen sør for gården forsvant all hvitfarge. Før dagslyset ble borte, var det bare på de høyeste fjelltoppene at det fortsatt lå snø.

(27.11.2022)


Det er ikke bare i gjestehuset at det er stille nå. Det er heller ingen bookinger av naustet som brukes til middager og lignende sammenkomster. Bålpanna står fortsatt ute, men den blir neppe brukt mer i 2022.

(26.11.2022)


Da er gjestehuset ryddet og vasket, og sengetøy fra den siste måneden er vasket, tørket og stablet opp i lintøyskapet. I dag ble vannet stengt av, og all elektrisitet som ikke behøves for å holde vanninstallasjoner frostfrie, er slått av. Fordi det ikke er mulig å grave vannledningen ned til frostfri dybde, er det lagt Elvestadrør fra Kattbekken ned til gjestehuset. Der er nå strømmen slått på for å hindre at vanntilførselen fryser.

(25.11.2022)


De gamle sa at en rød kveld betyr en god morgen, mens en rød morgen betyr en stormfull dag. I formiddag så sørvesthimmelen ut slik bildet viser, og selv om det ikke var storm, var det kraftig sørøstlig vind ut Toppsundet. Så oppdrettsbåten som rundet Elgsnesodden da bildet ble tatt, stampet godt i motvinden inn Toppsundet.

(24.11.2022)


Med klarvær og strålingsfrost har det så smått begynt å bli tele også i myra nedenfor fjøset. Det var derfor på tide å sette ned telemåleren slik at teledybden kan bli registrert regelmessig. Det er litt vanskelig å bedømme hvor tykk telelaget er når man slår ned røret som lager hull for telemåleren, men anslagsvis var telen allerede 4 - 5 centimeter tykk.

(23.11.2022)


På kanten av snuplassen nede på Raten var det en flekk uten grasvekst. Der landet et seljefrø som kom fykende med vinden. Etter hvert har frøet blitt til ei stor sejle som med sine vindslitte og krokete greiner har blitt så dekorativ at den har fått stå.

(22.22.2022)


Det har fortsatt ikke kommet snø i lavlandet, men med klarvær og temperaturer rundt frysepunktet har vi fått såpass rim på veiene at det minner om snø. Selv om mørketiden er mindre mørk når snøen dekker landskapet, er det greit å slippe å brøyte gårdsveien. For om det er snø på bakken, blir det fokkskavler på veien enten vinden kommer fra sør eller nord.

(21.11.2022)


TIl å være langt ute i november er det et bemerkelsedverdig vær med skyufri himmel og lite vind. For en geneerasjon siden var novemberstormene fortsatt et kjent beghrep. Men det som før var den verste uværsmåneden, har i de senere år roet seg mer ned enn hva som kan skyldes vanlige årsvariasjoner.

(20.11.2022)


Aurora borealis er lite forutsigbar, for nordlysvarslet var ikke det aller beste i kveld. Selv om KP-indeksen først og fremst sier noe om bredden på nordlysovalen og dermed hvor langt sør nordlyset er synlig, sier den også noe om intensiteten og dermed sjansen for å se nordlyset her nord. Men i kveld var det uansett et flot nordlys, selv om det ikke danset over himmelhvelvingen slik det kan gjøre.

(19.11.2022)


Med et stabilt høytrykk øst for oss er det klarvær og lite vind. Men i motsetning til sommerstid er det ikke milde vinder som blåser fra øst. I Øst-Europa sier man at alle kalde vinder kommer fra Russland. Det er det vel mange land i det området som har fått merke. Denne gangen er det Ukraina det går ut over.

(18.11.2022)


I dag morges dro de lithuiske arbeiderne som har bodd her en måned mens de har arbeidet på skipsverft i Harstad. De var godt fornøyd med boforholdene, og særlig at de fikk hvert sitt soverom. Man kan undres på hvilke boforhld de ellers har under oppdrag i Norge. Nå er det ingen bookinger av gjestehuset før en gruppe nordlysturister kommer i februar.

(17.11.2022)


Nå går vi inn i en periode med blått landskap og rosa himmel, og snart er mørketidslyset enerådende. Det er mest fokus på nordlys på denne tiden av året, men for den som tar seg tid til å se etter, er det mange flotte motiver der blått i ulike sjatteringer er dominerende farge.

(16.11.2022)


Selv om sola ikke lenger er synlig her på Elgsnes, skinner den fortsatt på Grytlandsfjellene. Men sola står nå så lavt på himmelen at lyset i den kortbølgede delen av spektret spres i atmosfæren mens den langbølgede delen når fram. Derfor blir det kraftig rødforskyvning i sollyset.

(15.11.2022)


14. november er siste dagen med mulighet for et lite solgløtt her på Elgsnes. Men det forutsetter klarvær mot sør, noe som absolutt ikke var tilfelle i dag. Så nå er neste sjanse til å se sola her på gården 28. januar. Men før den tid skal det bli enda mørkere fram til solsnu 21. desember.

(14.11.2022)


Dette er hva som er igjen etter brakka som de tyske okkupantene bygde nede i Vester-Raten, og som de ga navnet Rheinland. Etter krigen ble brakka først brukt som beboelseshus og deretter tatt i bruk til kirkelige formål. Da det så ble bygd kirke her på Elgsnes, ble brakka revet og brakkelemmene brukt som innmat i veggene i kirka.

(13.11.2022)


Under den tyske okkupasjonen fra 1940 til 1945 bygde tyskerne kai nede i Ringskjæret, og de sovjetiske krigsfangene ble satt til å bygge vei ned til skjæret. I årenes løp har bølgene rasert deler av veien, men den er fortsatt godt synlig i terrenget, og bærer den dag i dag navnet Russeveien.

(12.11.2022)


Dagen kalles mortensmesse og var en viktitg kirkehøytid til minne om biskopen og helgenen Martin fra Tours som døde i år 397. Over store deler av Europa er det vanlig med gåsestek denne dagen. Ifølge legenden ville folk velge Martin til biskop, men han gjemte seg blant gjessene som røpet han med sine skrik. Det er også værmerker knyttet til dagen, for om det regner på mortensmesse, vil det vare til nyttår.

(11.11.2022)


Selv om det nå er lite solskinn her på Elgsnes, kan vi fortsatt nyte avglansen av solskinnet på Grytlandsfjellene. Vanligvis skjer overgangen fra solskinn til skygge ganske umerkelig, for som regel er det overskyet vær på denne tiden av året. Nå har vi imidlertid hatt en periode med landvind og skyfri himmel, men "snart kjæm han vel av en kant" som de gamle pleide å si.

(10.11.2022)


Nede i Varden i Vester-Rate får vi det første glimtet av sola 28. januar, og der er også det siste solgløttet 14. november. Egentlig varer mørketiden bare fra 1. desember til 11. januar, men fjellene sør for gården gjør at sola er borte mye lenger.

(09.11.2022)


I løpet av natta klarnet det opp, og selv om det ikke har vært minusgrader, har klarværet ført til strålingsfrost slik at det var is på sølepyttene og på bilrutene i dag morges. Og nå som det nesten ikke er solskinn lenger her på Elgsnes, tar det tid før det som har frosset, tiner igjen. Men mildere luft er på vei, så vinterføre blir det nok ikke ennå.

(08.11.2022)


Da er havna i Bryggestøa tømt for båter, så dermed er båtsesongen definitivt forbi. Det er nok like greit, for da bildet ble tatt i formiddag, gikk snøbygene inn Toppsundet. Selv om det neppe legger seg snø i lavlandet, går vi inn i en urolig periode værmessig. Fra gammelt av var novemberstormene et kjent begrep, men pussig nok har klimaendringene gjort at det stort sett har blitt færre stormdager i november.

(07.11.2022)


Etter lave temperaturer og snø langt ned i fjellene i slutten av oktober, har temperaturen steget igjen. På onsdag var det hele 11,4 plussgrader, så snøen i fjellet Elgen er helt borte. Bare på de høyeste toppene ligger det fortsatt litt snø. Men nå melder meteorologene igjen om lavere temperaturer, så da kryper vel snøgrensen nedover igjen.

(06.11.2022)


Selv om sola fortsatt er over horisonten midt på dagen, begynner allerede det blå skumringslyset å gjøre seg gjeldened før mørket faller på når det er overskyet slik som i dag. Selv om vi går inn i en periode med lite lys, og med fargesjatteringer i blått og grått, har også denne perioden sin skjønnhet, selv om det er mindre påaktet.

(05.11.2022)


Da er også den tredje og siste turistfiskebåten tatt i land og på båthengeren. Den er nå klar for transport opp til Storbakkan hvor kjølesystemet skal ha en grundig gjennomskylling med ferskvann. Deretter skal kartplotter og batteri fjernes fra båten før den parkeres for vinteren. De andre to båtene er satt opp på paller, mens denne blir stående på hengeren fram til sjøsettingen til våren.

(04.11.2022)


Turistfiskesesongen er over, og det er på tide å ta i land båtene. Den første båten ble tatt opp i går, og i dag ble båt nummer to tatt på land. Om været blir bra i morgen, er det planen å ta opp også den siste båten. Neste år starter turistfiskesesongen 1. april, men foreløpig er det bare perioden 7. mai til 6. september samt 9 dager i oktober som er booket.

(03.11.2022)


I dag lå Grytøya badet i solskinn, mens det her på Elgsnes bare var et solgløtt nede i Rateneset på formiddagen og i Vester-Raten om ettermiddagen. Det skyldes at Elgsnes er nordvandt, og at fjellet Elgen ligger sør for gården. Så selv om det fortsatt er en god stund til mørketiden starter, er det bare 12 dager igjen med mulighet for å se sola her på Elgsnes i 2022.

(02.11.2022)


Dagen kalles alle helgens dag eller helgemesse og er en gammel kirkefest til minne om alle helgener og alle salige i himmelen. Primstavmerket var ofte et skip, et vanlig symbol i den katolske kirken. I folketradisjonen ble dette omtolket til at det skulle være slutt på skipsfarten for vinteren. Nå ventet man en mildværsperiode med regn, noe som stemmer bra med været slik det er for tiden.

(01.11.2022)


Den gamle låvebrua til fjøset nede på Raten var så råten at om folk gikk ut på den, var det risiko for å falle seks meter ned. Derfor ble den revet i fjor. Selv om det er snart femti år siden det var husdyr i fjøset, blir det fortsatt brukt som lager. Derfor er det bygd ny låvebru, og i dag var den ferdig.

(31.10.2022)


I dag var det et arrangement i naustet der Refsnes matglede stod for serveringen. Heldigvis hadde vinden dreid fra nordvest til sørvest og spaknet, for slik været var i går, ville det ha blitt en hustrig opplevelse. Men med fyr i vedovnen og terrassevarmere i tillegg ble det sikkert trivelig i dag.

(30.10.2022)


Etter uvær forrige helg har det vært oppholdsvær og lite vind gjennom uka. Men i dag var det på han igjen med nordvestlig kuling og mye nedbør, først i form av regn, men i kveld var nedbøren av den hvite sorten. Og temperaturen har falt så mye at snøen blir liggende - ihvertfall for en stund.

(29.10.2022)


Etter at vi har vært forskånet fra rein på innmarka siden slutten av mai, er nå skadedyrene tilbake. Foreløpig er det bare to reiner, men erfaringsmessig er dette bare en fortropp. Nå er jordene veldig våte, så det blir tråkkskader generelt, og særlig på myrjorda som er mest porøs.

(28.10.2022)


Dagens bilde ble tatt i skumringstimen nå i ettermiddag. Veilysene var alt tent da bildet ble tatt, og selv om kameraet kompenserer for lite lys, blir skurmringslyset flatt og lite fargerikt. Når sommertiden tar slutt kommende helg, blir det mørkt enda tidligere. Her nord har vi ikke behov for sommertid om sommeren, men fra nå av kunne den vært nyttig. Men da opphører den. Forstå det den som kan.

(27.10.2022)


Det var et fint nordlys over Grytøya nå i kveld. Selv om det er minst like mye nordlys på denne tiden som på nyåret, er det mer urolig vær nå, og ofte overskyet. Men de siste tre dagene har det vært mye klarvær, så da er det mulig å se nordlys bare KP-indeksen er høy nok.

(26.10.2022)


"Aften rød gør morgen sød", het det en gang i tiden. De gamle sa det slik: "En rød kveld betyr en god morgen, mens en rød morgen betyr en stormfull dag." Dette stemmer godt med det engelske utsagnet: "Red sky at night, sailor's delight. Red sky in morning, sailor's warning."

(25.10.2022)


I går var det vindfullt og høye bølger, og selv om havna er godt skjermet for vinder fra nordvest, kom havbåra inn i havna. Flytebrygga rykket så hardt i fortøyningene at man kunne frykte at noe skulle ryke. Det gikk heldigvis bra, og i dag er det vindstille og flatt hav. Men på denne tiden av året er det uvisst når det igjen blir uvær, så snart er det nok på tide å ta turistfiskebåtene i land.

(24.10.2022)


I dag har havbåra slått tungt mot land, og selv om det har blåst friskt her, har det nok vært verre ute i havet. For når sjøen bryter på Skarvhausfallet slik som i dag, vitner det om store havbårer. På bildet ses skumbrott på Litjeknausen, Ringskjæret og Johannes Olsa-odden ytterst i Vester-Raten. Og i bakgrunnen vasker tungalda rundt Sørste Måsskjæret.

(23.10.2022)


Temperaturen har falt, og dermed kryper snøgrensen stadig lengre ned i fjellene. I kveld var temperaturen nede i to plussgrader, og da kom nedbøren som sludd også i lavlandet. Men etter at vinden frisknet på fra nordvest har temperaturen igjen steget til over fem plussgrader.

(22.10.2022)


Fisketuristsesongen er over for i år, og det er heller ingen bookinger av arrangementer i naustet. Så det blir kanskje en stund til det igjen blir fyr i bålpanna. Gjestehuset er imidlertid utleid fram til 7. november til en gruppe arbeidere fra Lithauen som har et oppdrag på en båt som ligger i dokk i Harstad.

(21.10.2022)


Låvebrua til fjøset nede på Raten var råten og derfor farlig for folk. Så for et år siden ble den revet. For å bygge ny bru, måtte det støpes fundament, og frosten kom før det kunne gjøres i fjor. Nå er fundamentet støpt og bærebjelker lagt på plass. Og i dag ble dekkeplankene kuttet og lagt på. Nå gjenstår å finjustere plankene og skru dem fast. Etterpå må det settes opp rekkverk på begge sider av låvebrua.

(20.10.2022)


Mureren som rev den øverste delen av skorsteinen på Storbakkan forleden dag, begynte i dag med gjenoppbygging. Her har han fått på plass pipebeslag rundt pipesokkelen og har begynt å bygge videre opp med Leca-blokker. For en god del år siden ble det satt inn Leca-rør i skorsteinen, men disse produseres ikke lenger, så på toppen blir det satt inn et rør i rustfritt stål i stedet.

(19.10.2022)


Vinden har snudd på nord, og med det falt temperaturen nok til at nedbøren kommer som snø i høyden. I dag har snøen blitt liggende langt ned i Grytlandsfjellene, så da er det nok vinterføre også på Aunfjellet. Dermed er det ingen bønn, vinterdekkene må på bilene om man skal ferdes trygt på veiene.

(18.10.2022)


For mange år siden ble det satt inn rør i skorsteinen på huset oppe på Storbakkan. Den gang ble det ikke gjort noe med pipa over tak, og den var nå i så dårlig forfatning at det var nødvendig med renovering. I dag ble den øverste delen revet, og deretter skal det mures opp ny pipe og settes på et pipebeslag.

(17.10.2022)


Etter en flott solskinnsdag kom det inn skyer fra sørvest utpå ettermiddagen. Men før det ble helt overskyet, var det fine farger på sørvesthimmelen, og med blikkstille sjø på Vågen, ble det også flott refleksjon av himmelen i havet.

(16.10.2022)


I dag kom styret i Troms Nei til EU hit til Elgsnes. Det er nå fem år siden siste besøk, og denne gangen var også en representant fra sentralorganisasjonen her for å kurse styret. Etterpå var det omvisning med blant annet en tur innom restene av den store bronsealderrøysa på toppen av Masterhågen der bildet ble tatt. I morgen blir det styremøte før folk reiser hvert til sitt.

(15.10.2022)


14. oktober kalles første vinterdag, og nå ble vintersiden på primstaven vendt ut. Primstavmerket var oftest en vott, og Wille fra Seljord skrev at dagen "altid har en Vante til Merke, at man da maae begynde at væbne sig mot Kulden". Mange steder var dette flyttedag for tjenere, og fra nå av skulle hestene ha bjelle.

(14.10.2022)


Turistfiskesesongen er slutt, og bortsett fra et besøk nå i helga, var det ingen bestillinger før i februar neste år. Men i dag kom det inn ei booking av gjestehuset via AirBnb for ei gruppe på 8 personer som skal være her i tre uker. Det er visst folk som skal jobbe på skipsverft inne i byen.

(13.10.2022)


Og bjørkeskogen gulna
og stæren flaug mot sør,
og snyen kom i tindan
som alle åran før.

(Fra diktet "Kort sommar" av Helge Stangnes.)

(12.10.2022)


Det har kommet så mye regn at vannet blir liggende oppå grusen på gårdsveien. Dermed ser det nesten ut som om det er snø, selv om det er himmelen som reflekteres i vannet. Men nå faller temperaturen, og i dag var maksimumstemperaturen 9,5 grader, og minimumstemperaturen var 5,3 grader.

(11.10.2022)


Snøen kommer stadg senere i fjellene. I fjør kom den første snøen i Grytlandsfjellene 7. oktober, men nå er også den datoen overskredet uten snø. Og med tosifrede plussgrader ser det ikke ut til at det blir hvitt på fjelltoppene med det første heller. Men været kan endre seg fort om varmluften fra sør skiftes ut med kalde vinder fra Arktis. Så vinter blir det nok før eller siden denne gangen også.

(10.10.2022)


Båtene har ligget i havn siden 20. september. Dette skyldes at to russiske turistgrupper som hadde booket opphold her, ikke kunne komme. Som en følge av Russlands angrepskrig i Ukraina er landet stort sett utestengt fra det internasjonale betalingssystemet, så russerne kunne ikke betale for oppholdet. Nå blir det i tillegg innført visumrestriksjoner, så det kan bli lenge til neste gang russere kommer hit.

(09.10.2022)


Vinden for to dager siden gjorde kort prosess med løvet som fortsatt hang på trærne. Men oppe i Rateskogen vokser det osp som løves sent om våren, og som feller bladene sent om høsten. Å være sent ute om våren er kanskje en fordel om det er nattefrost, men om høsten kan sent løvfall være en ulempe, da stort vindfang kan gjøre trærne utsatt for rotvelt om det kommer en skikkelig høststorm.

(08.10.2022)


Det har stort sett vært en regnværsdag, men akkurat da bildet ble tatt var det litt opplett, og sola tittet fram mellom skyene på sørhimmelen. Men snart skyet det over igjen, og i kveld er det igjen regnvær. Egentlig er det ikke rart at det regner, for temperaturen er fortsatt så høy at det er mye vanndamp i skyene.

(07.10.2022)


Det har lenge vært lite vind, så løvet hang lenge på skogen i år. Men i dag har det vært kraftig vestavind, så det blir neppe mye løv igjen på trærne når vinden løyer. "Han gjer sæ nok ikkje førr han har fått lauvet av skogen", pleide de gamle å si.

(06.10.2022)


Etter regn i natt klarnet det opp utover dagen. Men tidlig på ettermiddagen var det fortsatt litt yr i luften, og idet sola tittet fram, ble det en perfekt regnbue over Grytlandsfjellene.

(05.10.2022)


Dagen kalles Sankt Frans etter Franciskus av Assisi, som rundt år 1200 grunnla franciskanerordenen. Munkene gikk i grå kutter og ble kalt gråbrødre. Dette var også merkedag for oktoberværet. Var det fint vær denne dagen, ville det holde seg bra hele måneden. Meteorologene melder imidlertid om regn resten av uka, så kanskje begynner gamle merkedager å gå ut på dato.

(04.10.2022)


I dag har været vært vekslende, med overskyet og litt regn, men med tilløp til blå himmel og streif av sol utpå ettermiddagen. Det er ikke uvanlig med skiftende vær om høsten, men foreløpig har vi ikke sett snø på fjelltoppene, og det er uvanlig i begynnelsen av oktober.

(03.10.2022)


Nå er det tid for nattsvermere, og når det er mørkt, flagrer de rundt utepæra over inngangsdøra slik at det er nesten umulig å komme seg i hus uten å få med seg nattsvermere inn. På dagtid sitter nattsvermerne stille og hviler ut til neste natt, og da gjerne på ei vindusrute hvor det har stått lys på innenfor gjennom natta.

(02.10.2022)


I demringstimen tidlig i dag morges hadde vesthimmelen et rosa skjær samtidig som det var blåstikk i landskapet forøvrig. Selv om naturen er mer fargesprakende når sola står høyt på himmelen, kan både demringstimen og skumringstimen være vakker.

(01.10.2022)


Finværet fortsetter, og det har heller ikke vært mye vind, så løvet henger fortsatt på skogen i lavlandet. Det gir vakre høstfarger, selv om engene ikke lenger er grønne etter at graset nå er høstet. På bildet ses huset på Ebergplassen med deler av Rateskogen bak, og helt bakerst kneiser det karakteristiske fjellet Toppen på Grytøya.

(30.09.2022)


Dagen kalles mikkjelsmesse eller mikeli, og er i kirkekalenderen minnedag for erkeengelen Mikael. I det gamle bondesamfunnet var dette en viktig merkedag, for nå skulle all avling være i hus. Her ble graset pakket i rundballer i går, og i dag skal rundballene kjøres til lagringsplassene. For i hus kommer ikke rundballene før de skal brukes.

(29.09.2022)


Finværet som nå er, gjorde at han som slår og pakker rundballer lot graset ligge og tørke over to netter. Dermed blir ikke hå-ballene så våte som de vanligvis er. Så selv om det er sen andreslått og noe redusert fôrkvalitet, blir tørrstoffprosenten høyere, noe som øker fôropptaket. Og tørrværet gjør også at det blir mindre skader på enga enn hva det hadde blitt ved tidligere slått.

(28.09.2022)


I dag passerte Havila Castor Elgsnes på sør i det som nå kalles kystrutefart, for Hurtigruten ASA har lagt beslag på det som tidligere var en fellesbetegnelse for alle skipene som gikk i hurtigrutefart mellom Bergen og Kirkenes, enten de tilhørte Stavangerske, Bergenske, Nordenfjeldske, Nordlandske, Vesteraalske, Ofotens eller Troms fylkes dampskibsselskab.

(27.09.2022)


Det har vært mye regn i det siste, men med nymånen kom det landvind og oppholdsvær. Så da ble det endelig mulig å få tatt håslåtten her på Elgsnes. For når været er laglig, går det fort å høste; men store og tunge maskiner krever at det er rimelig tørt om det ikke skal skje store skader på grastorva.

(26.09.2022)


På denne tiden av året sender geitramsen ut flyvende frø i vinden for å finne nye vokseplasser. Det gjør geitramsen til en pionerplante der det er mulighet for å slå rot. Men sammenlignet med høymola er geitramsen en snill pionerplante, for den invaderer ikke enga, men holder seg til plasser som ikke lenger blir høstet. Der får den også stort sett være i fred, for den er fin å se på og ikke plagsom. Men elgen elsker geitrams, så den er ofte på besøk i geitramskoloniene.

(25.09.2022)


Lav er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntetiserende organisme. Det kan være en encellet alge eller en cyanobakterie. Det er kjent om lag 14 000 arter lav som vokser på bark, stein, greiner, trestammer og jord. Bildet er av lav som vokser på en stein av granitt. Det er tydeligvis en slags skorpelav, men om det er granittlav, er vel heller usikkert.

(24.09.2022)


Turistfiskesesongen sluttet tidligere i år enn hva som er vanlig. Dette skyldes at to russiske grupper som hadde booket i september og oktober, ikke kommer. Siden Russland er utestengt fra det internasjonale betalingssystemet, kunne de ikke betale. Nå blir det i tillegg innført begrensninger i russiske borgeres mulighet for å få turistvisum, så det kan bli lenge før russerne kommer hit igjen.

(23.09.2022)


Etter at nattetemperaturen var helt nede i 3,0 plussgrader tidligere i uka, var temperaturen sist natt 10,9 grader på det laveste. Og i dag var maksimumstemperaturen på 14,3 grader, og med lite vind og nesten ikke nedbør, har det vært en fin høstdag. Men snart blir det vel vind, for de gamle pleide å si: "Han gjer sæ ikkje førr han har fått lauvet av trean."

(22.09.2022)


I dag var et team fra det tyske TV-selskapet RTL her og gjorde opptak. De var ikke spesielt heldige med været, og da dette bildet ble tatt, hadde de søkt tilflukt under taket over sløyeplassen nede i havna i Bryggestøa. Imidlertid fortalte de at de hadde fått flotte droneopptak. Etterpå var de på sandfjæra hvor de skulle ha picknik i regnværet.

(21.09.2022)


I Rateskogen vokser det bjørk, rogn, selje og vier, samt osp av ulike varieteter. I tillegg er det mange slags urter, der geitramsen er mest fargesprakenede. Så på denne tiden av året er Rateskogen særlig vakker, med ulike gulsjatteringer, brunt, rødt og grønt som de viktigste høstfargene.

(20.09.2022)


Skogen har gulnet fort de siste dagene, og nå er høstfargene dominerende. Det er bare snø i fjellene som mangler før høsten er her for alvor. Til så lenge har temperaturen vært for høy til at nedbøren har kommet som snø på fjelltoppene. Men høyere temperatur fører også til mer nedbør, så det har vært vått i det siste.

(19.09.2022)


En grå dag, med regn hele dagen. Det har heldigvis ikke vært striregn, men vedvarende småregn gir også et vått resultat. Det var meningen å ta andreslåtten over helga, for yr.no hadde lovet oppholdsvær hele uka. Men nå ser det ut for at det blir regnvær de fleste dagene, så det er uvisst om det tørker nok opp innimellom regnværsdagene.

(18.09.2022)


Helt til naturvitenskapen kunne fortelle at lys har ulik bølgelengde som brytes forskjellig når sola skinner på en regnbyge, ble fenomenet tillagt religiøs betydning. I norrøn mytologi er regnbuen brua Bivrost mellom jord og himmel, mens den i jødisk mytologi er et tegn fra Gud om at han ikke igjen skal straffe menneskene med en syndflod. Så de katastrofale oversvømmelsene som nå skjer, må nok menneskeheten selv ta ansvaret for.

(17.09.2022)


I dag svevde tre havørner over Elgsnes. Med kuling fra nordøst blir luften presset opp når den treffer den bratte kanten på Sankthanshågen, og havørna er ekspert i å benytte seg av dette for å skaffe seg høyde uten å bruke mye eneergi. Dermed kan ørna holde seg i luften lenge uten å slå med vingene.

(16.09.2022)


Høstens fargeprakt har begynt å vise seg. Når skogen gulner før løvfall, er det fordi klorofyllet inneholder nitrogen og derfor blir trukket inn i stammen for å unngå at nitrogenet går tapt. Unntaket er oldra, for den har nitrogenfikserende bakterier på røttene, og kan derfor tillate seg å felle grønne blad.

(15.09.2022)


Dagen kalles korsmesse, og både i romersk- og greskkatolsk kirke blir dagen feiret til minne om at den bysantinske keiseren Herakleios lot Kristi kors gjenreise på Golgata på denne dagen i år 629. Året før hadde perserkongen røvet korset og ført det bort fra Jerusalem. Nå skulle kornet være i hus, og fra nå av regnet man at den virkelige høsten startet. Kanskje ligger det gjemt et minne om at en høstmåned fra førkristen tid startet nå.

(14.09.2022)


Det har vært en fin dag med sol fra skyfri himmel. Men høstfargene bærer bud om at høsten er her. Og utpå dagen kom det inn en kald nordavind som hadde med seg samme budskapet. I tillegg forteller meteorologene at høytrykket skal flytte på seg slik at godværet også forsvinner.

(13.09.2022)


Veilysene er tilkoblet strøm via Ørnulfnaustet. Der er det fotocelle som slår av lysene om dagen, og tidsur som slår dem av fra 00.15 til 06.45. Men nå var det feil med strømtilførselen slik at lysene var mørke døgnet rundt. Derfor leide vi en lift for feilsøking og reparasjon. Samtidig ble det gamle lyset ved Ørnulfnaustet skiftet til et ledlys. Og i kveld tente veilysene slik de skulle.

(12.09.2022)


I dag har det vært mørke skyer på himmelen, selv om himmelen synes lys på bildet til høyre. Det skyldes imidlertid at lysstyrken er tilpasset landskapet og ikke himmelen. Men det var åpenbart at de mørke skyene inneholdt regn, og etter at mørket falt på i kveld, kom da også regnet.

(11.09.2022)


Det var en bratt kneik fra Sør-Durmålstuva ned mot Verselbakkan. En berghaug på dette markestykket ble sprengt og fylt i bunnen. Deretter ble terrenget planert ved at grusryggen ble fylt over. Så ble jordlaget lagt tilbake på toppen. Men med tynt jordlag og grov grus under, blir det lett tørt, så ofte vokser det lite gras her. Men i år har det vært så mye regn at gjenveksten på det bakkeplanerte området er like god som på resten av enga.

(10.09.2022)


Tidligere var det store flokker av ærfugl i området, men nå har silanda overtatt. Om ærfuglen er blitt fortrengt av silanda, eller om ærfuglen er blitt borte fordi det er mye mer ferdsel i området etter at vi fikk vei over Aunfjellet, er uklart. En annen grunn til nedgangen i ærfuglbestanden kan også være at vi pleide å ta alle eggene fra svartbaken fordi den er spesialist på å stjele ærfugleunger, men nå er det ingen som holder svartbakbestanden nede.

(09.09.2022)


Det har vært en nydelig høstdag med vindstille, solskinn og 11,5 grader som maksimumstemperatur. Geitramsen midt i bildet vokser på to gravhauger fra merovinger- eller vikingtid. Ugraset ovenfor haugene er slått med traktor, men det er ikke lov å bruke slik redskap oppå gravhaugene, så derfor har geitramsen fått stå i fred. Selv om geitramsen er en pionerplante, er den ikke plagsom slik som høymola, så den er ikke noe problem.

(08.09.2022)


Bildet til høyre ble tatt nede på fjorden i dag. Fjellet til høyre er Elgen, som ser helt annerledes ut fra denne vinkelen enn slik man er vant til å se det fra Elgsnes. Den lille humpen på terrenget midt i bildet er Nonshågen, mens Elgsnesodden er utenfor billedkanten til venstre. Fjellene i bakgrunnen til venstre er Toppen og Nona. Begge ligger på Grytøya på andre siden av Toppsundet.

(07.09.2022)


Høytrykket som gav finvær sist uke, har flyttet på seg, noe som igjen har ført til et værsskifte. Nå er det nordavind med yr og skodde. Bildet ble tatt ved halvtitiden i formiddag og viser hurtigruteskipet MS Polarlys etter at hun hadde passert Elgsnes på vei fra Harstad til Risøyhamn.

(06.09.2022)


I går kom nye fisketurister fra Tsjekkia. De skal være her til onsdag i neste uke, så de har ingen hast med å fiske kvoten på 18 kilo. Derfor gikk de i havn da vinden frisknet på i ettermiddag. Men når vinden kommer fra nordvest, er havna godt skjermet, så derfor var det speilblank sjø i havna da bildet ble tatt tidlig i kveld.

(05.09.2022)


I natt var det et flott nordlys på himmelhvelvingen. Vanligvis er det størst sjanse for å se nordlys mellom 21.30 og 23.00, men da er det fortsatt for lyst nå tidlig på høsten til at nordlyset er særlig synlig. Uansett var det lite å klage på nordlysshowet på himmelen i timen etter midnatt.

(04.09.2022)


Geitramsen (chamerion angustifolium) kan være fin også etter at den er avblomstret, og før den sender myriader av frø ut på leting etter nye voksesteder. Tidligere ble planten i folkemedisinen anvendt mot ulike plager, og i nødsår kunne både røttene og andre plantedeler bli malt til mel. Og helt opp mot vår tid har det blitt kokt og drukket låg av tørkede geitramsblader. Men nå til dags er det stort sett bare elgen som eter geitrams.

(03.09.2022)


Allerede ved 18.30-tiden står nå sola så lavt på himmelen at den kaster lange skygger. Bildet er tatt fra den kommunale veien mellom snuplassen i Oppsetta og Gårdshågen over mot Raten på østsiden av Vågen. Bakenfor skimtes gården Dale på Grytøya.

(02.09.2022)


1. september kalles kvernknarren, og dagen var en merkedag for høstværet. Regn denne dagen var et godt tegn, for da ble det rikelig med nedbør og nok vann til å få malt kornet på kvernene rundt i bygdene. De lokale kvernene er forlengst historie, og her nord har vi fått nedbør så det holder. Derfor er det trolig få som klager om høsten blir tørr.

(01.09.2022)


Bildet er tatt fra Raten og viser Nordhågen og Ringskjæret nærmest til venstre og Litjeknausen til høyre i bildet. Bakenfor ses deler av Sørste Måsskjæret til venstre og Nordste Måsskjæret til høyre. Og helt bakerst i bildet er det Kinnaksla på Hinnøya til venstre og Bjørnskinnaksla på Andøya midt i bildet.

(31.08.2022)


Bildet til høyre er tatt fra Storbakkan og nedover mot Raten. Bygningene på bildet er fra venstre Ratenaustet, Normangården, Ratefjøsen, Ørnulfnaustet og turisttoalettet. Toalettet ble bygd i 2019 for å oppnå skikkelige sanitære forhold i forbindelse med arrangementer i naustet like ved. Første sesongen var veien i Aunfjellet mye stengt grunnet rassikring, og de to påfølgende årene var det mye covidrestriksjoner. Men nå er det stadig flere som ser på Ørnulfnaustet som et spennende alternativ for middager og lignende.

(30.08.2022)


På Lyngmyra var det to husmannsplasser, Losnedalplassen og Kvamplassen. Etter at Kvamplassen var fraflyttet, kjøpte Mathias Losnedals fostersønn, Hans Wilhelm Hansen, hele Lyngmyra som selveierbruk i 1922. Det er nå 100 år siden, og bruket er forlengst fraflyttet. Men huset blir fortsatt vedlikeholdt av arvingene.

(29.08.2022)


De tsjekkiske fisketuristene reiste i formiddag. De hadde ikke vært her før, men var veldig godt fornøyd både med stedet, boforholdene og fiskemulighetene. De framhevet særlig at de hadde fått stor fisk, og at det var så kort vei ut til de gode fiskeplassene. De sa de skulle booke opphold her også til neste år. Men det er bare to uker i april, en uke i begynnelsen av mai og en uke i slutten av september 2023 som ikke allerede er reservert for andre fisketurister.

(28.08.2022)


Og værskifte ble det, med gråvær, vind og regn. Ikke er det vær for jordarbeiding, så enga som skulle legges igjen tidligere i måneden, blir liggende brakk fram til neste år. Forhåpentligvis tørker det opp til andreslåtten, for ellers blir det mye kjøreskader på fastmarka og umulig å høste myrene.

(27.08.2022)


I dag var det hele 19,1 grader som maksimumstemperatur, men utpå dagen kom mørke skyer drivende. Det er vel et forvarsel om at regnværet kommer tilbake. I morgen er det nymåne, og da kan man vente værskifte. Dessverre blir det ikke noe værskifte til det bedre, for om meteorologene har rett, blir det sørvestkuling og ensifrede temperaturer.

(26.08.2022)


Styret og administrasjonen i Allskog SA har vært på styretur i området, og i kveld kom de hit til Elgsnes for å spise middag i naustet som er tilrettelagt for slike arrangementer. Refsnes matglede serverte en flott treretters middag, og med oppholdsvær og fin temperatur ble det en riktig så trivelig kveld.

(25.08.2022)


Dagen kalles barsok og har navn etter apostelen Bartholomeus. Denne dagen holder havfrua flytting med buskapen sin. Er det landvind denne dagen, kommer ikke havfrua seg i land. I så fall vil man ha rikelig med vinterfôr til buskapen. Men er det havvind, vil det bli pin-vår og bunød. I dag er det vindstille, så da spørs det om ikke havfrua kommer seg i land likevel.

(24.08.2022)


23. august har navnet Zakæus og er siste hundedagen. Når hundedagene er slutt, kan man vente et værskifte. Og det er bare fire dager til nymåne, noe som også kan føre til endringer i været. Sist, men ikke minst, var det en tydelig regnbue på himmelen i dag. Ifølge første Mosebok er det et tegn på at Gud kommer sine løfter i hu. Med så mange positive tegn kan det umulig bli annet enn bedre vær nå.

(23.08.2022)


I formiddag var sørvesthimmelen usedvanlig mørk og truende. Like etter at bildet ble tatt braket det løs med lyn og torden. Etter tordenvær kommer som regel det som på dialekt kalles floingsvind og floingsregn. Og vind og regn ble det. Først kraftig vind, og så bøttet regnet ned.

(22.08.2022)


I dag morges lå skodda tett. Før i tiden var det rene orkesteret av båtfløyter i slikt vær. Det var eneste muligheten man hadde til å varsle andre fartøyer om at man var der. I dag er det radar og kartplottere selv i mindre båter, så nå er det bare motorduren som forteller oss at det er båter på Toppsundet og Andfjorden.

(21.08.2022)


Planen var å male nordveggen på Ørnulfnaustet i dag, men stille vær og fuktig luft hadde gjort at kledningen ikke hadde tørket opp etter storregnet tidligere i uka. Bildet er tatt nedenfor naustet der graset har vokst til siden sist det ble servert middag i naustet. Kommende uke blir det igjen middagsservering, så da må også graset være kuttet.

(20.08.2022)


Lupin er en planteslekt i erteblomstfamilien. De har nitrogenfikserende bakterier på røttene og trenger derfor ikke tilførsel av gjødsel for å vokse. På Island brukes de til å vegetere ørkenaktige områder. I Norge er hagelupin, sandlupin og jærlupin svartelistet, da de er ansett å utgjøre høy til svært høy risiko for naturmangfoldet. Her på Elgsnes er det bare noen få lupiner som er forvillet fra hagen til den tidligere eieren av Ebergplassen.

(19.08.2022)


Et gammelt ordtak sier at en rød kveld gir en god morgen, mens en rød morgen gir en stormfull dag. Dette er et utsagn som er viden kjent. På engelsk lyder det: "Red sky at night - sailor's delight. Red sky in morning - sailor's warning." Vel nok bygger dette på observasjoeer, men også meteorologene sanner at det er en slik sammenheng.

(18.08.2022)


I natt åpnet himmelens sluser enda en gang, og det bøttet ned regn til et godt stykke ut på dagen. Da bildet ble tatt nå i kveld, hadde det så smått begynt å tørke opp, men da hadde bekker etter gårdsveien allerede laget veiter i grusen. Planen var å legge igjen et markestykke med tidlig høstsåing, men etter dette siste regnet blir det nok ikke tørt nok i tide til at det blir såing i høst.

(17.08.2022)


Regnværet som var varslet, har latt vente på seg. Måtte det bare dra forbi, for nå er det bløtt så det holder. Men det er bare en uke igjen av hundedagene, og snart er det nymåne, så da kan man håpe på et værskifte med tørrere vær. For selv om vi har hatt tre fine dager, må det mer til før det tørker skikkelig opp. Og nå lover meteorologene mye regn i morgen, så dermed blir jordene gjennomvåte igjen.

(16.08.2022)


Rundballene er på plass på gårdshaugen nede i Gården. Gårdshaugen er på det meste nærmere tre meter høy og består av søppel som har bygd seg opp gjennom århundredene. For her har det bodd folk fra tidlig middelander, og hanskje helt tilbake til vikingtid. Huset på gårdshaugen er fra første halvdel av 1800-tallet og var bebodd til slutten av 1960-tallet.

(15.08.2022)


Etter flere dager med overskyet vær og regn sprakk skydekket i dag opp, og vi fikk tilløp til solskinn. Vinden stilnet også, så det ble riktig en trivelig dag, selv om temperaturen ikke ble høyere enn 14,2 grader. Meteorologene melder om at varmere vinder er på vei, men selvsagt med lavtrykk og kald og fuktig havvind i bakkant.

(14.08.2022)


I kveld passerte frakteskuta Martin H. fra Harstad-rederiet Seaworks Elgsnes på vei til asfaltverket på Skjærstad. At det er lokalkjente navigatører, er tydelig. For de fleste grus- og sandbåtene følger hovedleia utenfor Måsskjæran, Mellabø'n, Sørbø'n og Kortan, mens Martin H. tok innerleia som er en del kortere.

(13.08.2022)


Bildet til høyre er tatt fra Raten og viser Nordhågen, Ringskjæret og Litjeknausen på vestsiden av Vågen. Bakenfor ses Nordste Måsskjæret, og helt bakerst i bildet ses Kinnaksla på Hinnøya til venstre og Bjørnskinnaksla på Andøya midt i bildet.

(12.08.2022)


Regnet har fortsatt, og i dag har det i tillegg blåst kuling fra sørvest. Bare en av turistfiskebåtene var utleid denne dagen, så det var bare to personer som ble forhindret fra å dra ut på havet. Havna er ekstra godt beskyttet mot vinder fra sørvest, så båtene ligger trygt i havn. Fra i morgen er alle tre turistfiskebåtene utleid, så det er å håpe at været roer seg til da.

(11.08.2022)


I kveld åpnet himmelens sluser, og regnet høljet ned. Kraftreservoarene renner over, så vi trenger ikke mer nedbør på en god stund. Værgudene burde heller se i nåde til folk i Sør-Norge som sliter med skyhøye strømregninger, og latt regnet falle der. Men det hjelper vel lite, for eksportkapasiteten for strøm er nå så stor at elektrisitetsselskapene nok greier å tømme vannmagasinene uansett.

(10.08.2022)


I kveld var det et fint skyglan ute i Andfjorden. "Sola trække vatn", sa de gamle, for dette ble sett på som et forvarsel om at det kommer mye regn. Meteorologene spår at et kraftig lavtrykk med vind og reng er på vei. Så når vitenskapen og de gamle værtegnene er samstemte, kan man vel gå ut fra at det blir slik.

(09.08.2022)


Nede i Oppsetta har geitramsen tatt over området der Bertelnaustet stod. Selve navnet Oppsetta bærer bud om at dette fra langt tilbake i tid var stedet der båtene ble satt opp på land. Det er ikke rart, for her kan man komme på havet og i land uansett vær. For Kveitskjæret og Ringskjæret skjermer for nordavinden, og Rateneset for østlige vinder.

(08.08.2022)


Bildet er tatt fra snuplassen nede på Raten og viser fra venstre Ørnulfnaustet, bebyggelsen oppe på Storbakkan og til høyre husene nede i Gården. Steinen helt til høyre i bildet kalles Storsteinen og er bare overflødd ved storflo. Bakerst til venstre ses Hovmannstiaksla og Nonshågen.

(07.08.2022)


I kveld var det et menneske som rigget seg til med fotostativ og kamera ytterst i Ringskjæret. Om det var solnedgangen som skulle foreviges, ble det nok en skuffelse, for skydekket var lavt og tett. I bakgrunnen ses en del av Andøys, med Åse til venstre og Å til høyre. Og derimellom går Roksdalen inn.

(06.08.2022)


Etter mye regn i natt, ble været stadig bedre utover dagen, og i kveld tittet sola tidvis fram mellom skyene. Skyene som var igjen på himmelen i kveld, hadde nok tømt seg for regn, for dette er ikke regnværsskyer.

(05.08.2022)


Fjorårets rundballer er hentet, og rundballene av årets grøde er nå lagret på gårdshaugen. Og sent i kveld ble de siste rundballene fra Mølnelvsletta og Hestenvika kjørt til lagringsplassen oppe ved Storhågen. Det var meldt mye regn for morgendagen, så det var viktig å bli ferdig med rundballekjøringen før jordene igjen ble for bløte til å ferdes på med traktor.

(04.08.2022)


I motsetning til i går har det stort sett vært oppholdsvær i dag. Det var først fram mot midnatt at det kom litt regn. Det er for tiden lite vind, og da bildet ble tatt nå i kveld, var det blikkstille hav. For fisketuristene, som ønsker litt vind når de fisker, er det til og med for stille nå.

(03.08.2022)


I dag har det vært en skikkelig regnværsdag, så det var greit å bruke dagen til innearbeid. Arbeid på jordene var uansett ikke aktuelt, for kjøring på eng og åker gjør mer skade enn gagn når jorda er gjennombløt. Mot kvelden sluttet det å regne, men fortsatt lå fjellskodda på toppen av Elgen da bildet ble tatt sent i kveld.

(02.08.2022)


Dagen ble kalt Peders fengsel, og var i den katolske kirken minnedag for apostelen Peters fangenskap før martyriet. På latin var navet Petri vincula, noe som i folketradisjonen ble til Per Vinkel. I Norsk Folkekalender fra 1848 står det at om det regner da, vil det vare i tre uker. Denne forestillingen finnes over store deler av Nord-Europa.

(01.08.2022)


Midnattsolperioden er definitivt forbi, for nå går sola i skjul bak Andøyfjellene ved 23-tiden. "Ja, nu veit vi ka vei det bær," pleide de gamle å si. Men enn så lenge er daglengden på 20,5 timer, og solnedgangene er fortsatt fine.

(31.07.2022)


I dag har det vært en finværsdag, og mange har funnet veien til sandfjæra her på Elgsnes. Også et par båter var kommet til. Lenger ute var det kajakkpadlere, og på grunt vann lå det folk på brett. Den asurblå fargen på bildet skyldes at sanden er synlig gjennom vannmassene.

(30.07.2022)


Rundballene fra i fjor er forlengst solgt, men ikke alle er hentet ennå. I dag var Sigurd fra Hemmestad her og hentet et lass rundballer som har vært lagret på gårdshaugen. Nå er det bare et lass igjen før området kan benyttes som lager for årets grøde.

(29.07.2022)


Etter en skikkelig regnværsdag i går klarnet det i dag opp med tilløp til sol etter hvert. Så det med regn i sju dager etter sjusoverdagen holder nok ikke stikk. Men så er det jo nymåne nå, og da pleier det å bli et værskifte. Før i tiden studerte man almanakken for å finne ut i hvilken himmelretning månen tente, for det anså man som et sikkert signal om hvordan været ble framover.

(28.07.2022)


27. juli har navnet sjusoverdagen etter en gammel legende fra 500-tallet. I folketradisjonen var dette en merkedag for været, for slik været er på sjusoverdagen, skal det forbli i sju dager eller sju uker. I dag har det vært nordavind og mye regn, så vi får håpe at det er i sju dager, og ikke i sju uker at dette været skal fortsette.

(27.07.2022)


Det heter at slik været er de tre første hundedagene, skal det bli de tre neste ukene. Da er det ikke så rart at dette blir ei regnværsuke. Neste uke bør bli bra ut fra hvordan været var 24. juli. Og i går var været vekslende, så uka deretter blir vel også det. Forutsetningen er at de gamle værtegnene fortsatt er gyldige nå som klimaet er i endring.

(26.07.2022)


25. juli er tredje hundedag og kalles Jakob våthatt. Jakob er etter apostelen med samme navn, og våthatt henspiller på at nå ventet man regn. Jakob våthatt er også merkedag for høstværet, for er dagen våt, blir det også en våt høst.

(25.07.2022)


Utsikt fra oppe på Storbakkan der rundballene nå er kjørt vekk. Nede på Storåkeren ligger fortsatt rundballene i påvente av at han som har kjøpt fjorårets rundballer, skal hente de resteremde baøøeme på gårdshaugen. Først når det er gjort, blir det plass for lagring av årets avlingr.

(24.07.2022)


I dag passerte Havila Castor Elgsnes på sør. Det er det andre av Havilas skip som er satt inn i kystrutefart etter at de vant anbudet for fire av de elleve skipene som trafikkerer kysten fra Bergen til Kirkenes. Havila Capella, som var det første av selskapets skip som ble satt i trafikk, lå ved kai i Bergen i to og en halv måned som følge av sanksjonene mot Russland, men er fra slutten av juni igjen kommet i drift.

(23.07.2022)


Sigurd på Hemmestad ble ferdig med rundballepakkingen i går formiddag. Det kom litt regn før de aller siste ballene ble presset og pakket, men med nattarbeid og litt flaks gikk det bra også denne gangen å slå ned alt graset på en gang. I gamle dager brukte en hel familie nesten en måned på å høste en firedel av arealet, så ingen må si at ikke effektiviteten har økt i jordbruket.

(22.07.2022)


Geitramsen (Chamaenerion angustifolium) står i bloms. Planten er fin å se på, men kan også være en nyttevekst, selv om slik bruk er lite utbredt nå til dags. Unge blader kan brukes som salat, og av tørrede blader kan lages urtete. Roten er mest næringsrik, men den beske smaken gjør at den må tilberedes før den kan spises. Planten har i folkemedisinen vært brukt mot en rekke plager.

(21.07.2022)


I dag startet arbeidet med å presse graset til rundballer, og selv om det kom litt regn i ettermiddag, har det ikke vært til hinder for rundballepressingen. I morgen skal det imidlertid komme mer regn allerede på formiddagen. og ved tolvtiden skal vinden snu på sørvest, så da kan man regne med større mengder nedbør. Forhåpentligvis er alt graset pakket i plast til da.

(20.07.2022)


Han som presser rundballer for meg, gjorde seg først ferdig hjemme. Og deretter kom regnet, så slåttonna her måtte utsettes. Nå har meteorologene lovet et par dagers opphold i regnbygen, så dermed ble alt graset slått ned i dag. Så får man bare krysse fingre for at været holder seg til alt graset er pakket i rundballer.

(19.07.2022)


Mye regn i det siste har gjort at slåtten ikke har kommet i gang ennå. Senest i går kom det mye nedbør, men selv om det gikk regnbyger inn Toppsundet også i dag, slapp vi unna denne gangen. De neste par dagene skal det bli bra vær, så da bør det bli fart på høstingen.

(18.07.2022)


Det har vært enda en våt dag, men utpå dagen sluttet det å regne, selv om det ikke klarnet opp. Da bildet ble tatt i kveld, hadde også vinden stilnet. Stille er det også i gjestehuset nede på Raten som følge av at fisketuristene som skulle ha vært her nå, hadde booket reisen med SAS, og derfor var forhindret fra å komme. Heldigvis kommer neste turistgruppe med bil.

(17.07.2022)


I dag morges satt disse to harene rett utenfor inngangsdøra. Det er nå så mye hare at den er blitt et problem ved at den gnager hull på rundballene slik at disse blir ødelagt. Eksplosjonen i harebestanden henger sammen med at det nesten ikke er rev. Om dette skyldes reveskabb eller at det har vært overdreven jakt på reven, er imidlertid usikkert.

(16.07.2022)


I dag åpnet himmelens sluser seg, og regnet har høljet ned hele dagen. Nede ved Kattbekken er det ei dump i veien, og fordi graset har bygd opp jordvoller langs veikantene, blir det en stor vanndam der. Verre er det at engene er slått flate, så om det ikke tørker opp, kan graset begynne å råtne. Graset skal forresten uansett høstes så snart det blir forhold for det.

(15.07.2022)


At folk oppholder seg på sandfjæra her på Elgsnes er helt greit. Men at de slenger fra seg engangsgriller og annet søppel i naustveggen når de drar hjem igjen, er en uverdig måte å takke for seg på.

(14.07.2022)


Og så kom skodda sigende. Da bildet ble tatt i kveld, var bare toppen av fjellet Elgen synlig over skodda som kom veltende inn fra vest. "Han tålte ikkje varmen", pleide de gamle å si når solskinn og varme ble avløst av skoddenordavind.

(13.07.2022)


Det har vært enda en fin midtsommerdag med temperatur opp til 24,9 grader. Et nydelig vær for fisketuristene, men så fikk de beskjed om at flyet deres i morgen er kansellert. Dermed måtte de skaffe seg leiebiler for å kjøre til Gardermoen slik at de når Lufhansas flygning tilbake til Tyskland. Så det ble en hastig avreise allerede i dag.

(12.07.2022)


En fin solskinnsdag der temperaturen så vidt nådde over 20 grader nå i kveld. Bildet er tatt fra snuplassen nede på Raten over mot Gården på andre siden av Vågen. Til tross for bra vær, var det lite folk på sandfjæra. Ei tysk dame var imidlertid innom og forhørte seg om det var mulig å leie hus i to måneder til vinteren. Men siden gjestehuset leies ut til grupper, ville det bli alt for dyrt for henne alene å leie seg inn der.

(11.07.2022)


I kveld var det åpning i skydekket langs horisonten i nord, og ved midnatt var sola kommet langt nok ned på himmelen til at halve soløyet var synlig under skydekket. Det var nok til å skape den karakteristiske refleksen av sola i stille hav. Da sier vi at sola staver i sjøen.

(10.07.2022)


Nede på Raten er det skarp sandjord, så vanligvis vokser det ikke mye gras der. Det må være den kalde og våte våren som gjør at det nå var uvanlig mye gras rundt gjestehuset. Så dermed måtte kantklipperen tas i bruk for å slå ned graset slik at fisketuristene får mer tumleplass når de ikke er på havet.

(09.07.2022)


Det er fortsatt en stund til midnattsolperioden tar slutt, men med overskyet vær begynner allerede kveldene å bli blå. Det er alltid like founderlig hvor fort tiden går om sommeren. Midnattsolperioden og mørketiden er omtrent like lange, men mørketiden virker å vare mye lenger.

(08.07.2022)


I går dro de litauiske fisketuristene, og en tysk gruppe skulle komme. Dette er folk som har vært her mange ganger før, og som dels kommer med bil og dels med fly. De fire som kjørte selv, dukket opp, mens de resterende åtte ikke kom videre fra Gardermoen grunnet SAS-streiken. De måtte leie biler, og var ikke framme før i dag. I kveld hadde de ihvertfall vært på havet, og bildet ble tatt da de akkurat var kommet i land.

(07.07.2022)


Det ange ungt og kryddersøtt langs alle vandringsveia
der juli danse sine døgn med lette sommarsteg.
Og alt som gror av kløverblom og ryllik og soleia
e enig om at hausten ikkje angår dem - og meg.

Fra diktet Tiriltunge-tid av Helge Stangnes

(06.07.2022)


Det begynner å nærme seg slåttonn, og da blir det spennende å se hvordan avlingsnivået er i år. I vår så det ikke så lovende ut, men varmen den siste tiden har gjort underverker. Det har faktist vært mulig å se forskjell på grasveksten fra dag til dag. Og mye nedbør tidligere i år har gjort at graset ikke har sviddes av på den skarpeste sandjorda.

(05.07.2022)


I dag var firmaet Stoklands fra Hamarøya her og tømte septiktankene. Fordi de har montert avvanningssystem på bilen, tar de bare med seg fastmassen, noe som gjør at de kan tømme mange septiktanker før de behøver å deponere innholdet.

(04.07.2022)


I det siste har det vært uvanlig mange fine midnattsolkvelder med speilblankt hav. Da blir det også et flott gjenskinn av sola i havet. Men det er ikke bare fordeler med kombinasjonen av vindstille og høye temperaturer, for det hjelper lite å åpne vinduene til soverommene når det ikke er vind som lufter ut den trykkende varmen som gjør det umulig å få en god natts søvn.

(03.07.2022)


I dag nådde temperaturen 28,2 grader, og uten vind ble varmen ganske trykkende. Varmen så imidlertid ikke ut til å plage dem som valfartet til sandfjæra her på Elgsnes. Sjøtemperaturen må tydeligvis også ha blitt ganske bra, for nå er det ikke bare barna som bader.

(02.07.2022)


Skogstorkenebben (geranium syulvaticum) står i blomst. Til forskjell fra de fleste blomsterplanter, blomstrer den ikke før den er sju til ti år gammel. Før den tid sprer den seg vegetativt. Skogstorkenebb ble tidligere brukt til farging av garn som da ble gråbrunt. Planten var mindre brukt som medisinplante, men rota inneholder my garvesyre, og ble til dels brukt mot en rekke lidelser.

(01.07.2022)


Etter at temperaturen kom ned på et mer normalt nivå, ble det mindre folksomt på sandfjæra. Men selv om soltilbederne uteblir, kommer det fortsatt folk hit for å gå tur på fjæra. At unger vil tegne i sanden og bygge sandslott, er forståelig. Men at voksne folk kjører helt fra Harstad bare for å spasere fra Oppsetta til Ratebergan og tilbake, er verre å skjønne for en som har vokst opp her.

(30.06.2022)


I går var maksimumstemperaturen 29,7 grader, og ennå i dag morges viste termometeret 26,4 grader. Men utover dagen skyet det over, og det kom litt regn. Temperaturen har også falt mye, og kl. 23.30 var den 13,2 grader. Så da er vi tilbake til temperaturer vi er mer vant til.

(29.06.2022)


I kveld kom Einar Nymoen med ei gruppe danske musikere som har deltatt under Festspillene i Nord-Norge. I tillegg til å se kveldssola fikk de også en kortversjon av gårdshistorien, samt en snarvisitt i Normangården nede på Raten. Gjestene som skulle ha vært der, dro nemlig en dag før tiden, slik at gjestehuset tilfeldigvis var ledig i kveld.

(28.06.2022)


Dette har vært årets varmeste dag så langt med maksimumstemperatur på 25,4 grader nå i ettermiddag. I løpet av dagen har det vært tilløp til skyer på himmelen, men de har forsvunnet igjen. Så ved midnatt var det skyfritt og stille hav, og da er midnattsola fin over Grøtaværran.

(27.06.2022)


Havseileren på bildet hadde i det minste seil oppe, men det var mest for syns skyld. For med flau vind til vindstille var framdriften for rask, og dessuten bråket motoren også ganske mye. Den gang klipperne pløyde verdenshavene, fryktet man langvarig vindstille mer enn storm, så det er sikkert fornuftig med en hjelpemotor. Men for dagens havseilere er det nok mer hovedmotor.

(26.06.2022)


Ballblomen (trollius europaeus), eller kneppsoleia som den kalles på dialekt, står i blomst nå. Det er en flott ball av gule kornblad med lang og stiv stilk, så den har sin naturlige plass i villblomstbuketter på denne tiden av året. Ballblomen trives best på fuktig og næringsrik jord. Den vokser over det meste av landet, men i særlig grad her nord. Den var da også fyleksblomst for Troms inntil den ulykksalige sammenslåingen med Finnmark.

(25.06.2022)


Jonsok var en viktig merkedag, for jonsokværet bar bud om været for hele sommeren, og det stod over alle andre værmerker. I dag har det vært skiftende vær, med maksimumstemperatur på 15 grader, oppholdsvær og for det meste overskyet. Men det har også vært perioder med solskinn. Så da blir vel ikke sommerværet så verst i år.

(24.06.2022)


Dårlig vær på sankthansaften er ikke noe særsyn, men i år var det både overskyet, vind og regn. Hvor mye folk som kommer hit ut jonsokkvelden, avhenger av været. Så i kveld er det bare en utenlandsk bobil på snuplassen nede i Oppseta. Det er heller ikke noen som har leid Ørnulfnaustet i dag. Men i morgen kommer det gjester, så da er det å håpe at været blir bedre.

(23.06.2022)


Onsdager er "change over day". Det betyr at en gruppe fisketurister dro i formiddag, og en ny gruppe ankommer i løpet av ettermiddagen. Derfor lå alle tre turistfiskebåtene i havn da bildet ble tatt.

(22.06.2022)


I formiddag snudde sola, og med kald skoddenordavind er det lite som minner om høysommer. "Ja, nu veit vi ka vei det bær", sa de gamle. Det er forunderlig hvor fort tiden går fra snøen er blitt borte til sola igjen er på nedtur. Dette skjer hvert år, og når man ser seg tilbake, lurer man på hvor dagene ble av.

(21.06.2022)


I dag stod inspeksjon av utmarkgjerdet på programmet. Det er utrolig hvor mye kratt som har vokst opp langs med gjerdet. Det er nesten så man må ha med jungelkniv for å ta seg fram langs gjerdet. Selv om gjerdet er i god stand, er det en og annen gjerdpåle som må skiftes. Disse er nå spraymerket, så de skal være lett å finne igjen. Bildet er tatt fra gjerdets høyeste punkt ovenfor Buberget.

(20.06.2022)


I dag har det vært enkelte solgløtt, men for det meste har det vært skyet med klam havluft. Og skodda har heller ikke vært langt unna. Kommende uke er det både jonsok og festspillåpning, så da blir det nok skitvær en stund framover.

(19.06.2022)


I natt var det et nydelig vær med stille hav og skyfri himmel. Når solrefleksen i sjøen ser ut som en påle, sier vi at sola staver i havet. Det blir ihvertfall fine midnattsolbilder da. Sola skinte til ut på formiddagen, men så skyet det over. Og mot kvelden kom det igjen regn.

(18.06.2022)


Av Store norske leksikon framgår det at fjellfiolen (viola biflora) vokser på litt fuktige og ofte næringsrike steder i fjellet. Dette bildet er tatt bak våningshuset som ligger på om lag 10 meter over havet. Wikipedia har fått med at planten også vokser i lavlandet. Så i dette tilfellet er Wikipedia mer presis en SNL.

(17.06.2022)


Det er veldig lite rev i området. Om det skyldes skabb eller intensiv jakt er visst omstridt. Men det er uansett klart at harebestanden har vokst så mye at den har blitt et problem. I vinter var første gang at haren gill løs på rundballene. Hadde den nøyd seg med å ete på et par rundballer, hadde det vært greit, men den har smakt på veldig mange rundballer. Og når plasten punkteres, går det ut over fôrkvaliteten. Denne karen her inspiserer derimot den nyslåtte plenen.

(16.06.2022)


Det gamle huset til venstre i bildet ble bygd av han Gammel-Bertel tidlig på 1800-tallet. Etter 1960-tallet har det ikke hatt helårsbosetting, og nå er det mye forfalt. Grunnen til at det ikke er revet, er at det står på en fredet gårshaug der det ikke vil bli tillatt å oppføre et nytt hus. Men så langt er det ikke funnet en forretningside som forsvarer renoveringskostnadene.

(15.06.2022)


Kristen Nilsen slo seg ned som husmann på Hågen i 1869, men husmannsseddel fikk han først i 1878. Her på Elgsnes var det i alt sju husmannsplasser. I tillegg til plassen på Hågen var det Losnedalplassen og Kvamplassen på Lyngmyra, Ebergplassen, Jonsborg, Steinsletta og Skarveien. De fleste husmannsplassene ble fraflyttet før eller rundt år 1900, mens Lyngmyra ble selveierbruk i 1922 og Hågen så sent som i 1947. Nå er også disse plassene forlengst fraflyttet.

(14.06.2022)


At løvetanna er et harført ugras, vet alle som har prøvd å hattre den. Et løvetannfrø falt ned i en liten sprekk i betongplatten foran inngangsdøra for noen år siden. Og deretter har løvetanna kommet igjen år etter år, og det til tross for at alt plantemateriale over betongen spas bort hver vinter når platten måkes for snø.

(13.06.2022)


Her på Elgsnes hadde man fra gammelt av et årvisst merke på når slåttonna skulle starte. Det var tre dager etter at siste snøflekken hadde tint i fjellet Elgen sør for gården. Det pleide å stemme ganske godt til langt inn på 1960-tallet, men etter det har snøen forsvunnet tidligere og tidligere. Nå kan noen små snøflekker skimtes til høyre for steinura til venstre i bildet. Og de tiner nok lenge før det er tid for høsting.

(12.06.2022)


I formiddag var det vindstille og skikkelig lummert. Ikke uventet resulterte det i kraftige regnbyger. Mot kvelden ble det igjen oppholdsvær, men fortsatt vindstille. Temperaturen falt imidlertid under ti grader, så det går ikke fort med grasveksten selv om det er rikelig med lys og jordråme.

(11.06.2022)


I dag var det solskinn, og da skinte løvetennene nede på Raten om kapp med sola. Utenfor passerte frakteskuta Canole på vei fra asfaltverket på Skjerstad til pukkverket på Annfinnslett i Vestbygda for å hente mer stein til å blande i asfalten.

(10.06.2022)


I formiddag passerte Havilas kystruteskip Castor Elgsnes på sør. Det er det andre av i alt fire skip som til nå er kommet i drift. Det spanske verftet som skulle bygge to av skipene, gikk konkurs, og koronapandemien skapte også forsinkelser. De siste to skipene er forhåpentligvis i drift før jul. I tillegg er Capella finansiert av et russisk selskap, så det skipet ligger nå ved kai i Bergen grunnet sanksjonene mot Russland etter invasjonen i Ukraina.

(09.06.2022)


Bildet til høyre er tatt ovenfor Kveitskjæret. Det var der man dro i land storkveita i gammel tid. De riktig store kveitene tok man ikke inn i båten, men festet en "krøkarångåll" i kveita og tok den på slep. For at ikke kveita skulle bli forurenset på sandfjæra, ble den dratt opp på Kveitskjæret og partert der.

(08.06.2022)


I kveld ble det arrangert middag i naustet for kulturetaten i Troms og Finnmark fylkeskommune. Om det var gravøl for den unaturlige fylkeskommunen, vites ikke, men det ble uansett en trivelig sammenkost. I tillegg til maten fikk de også en kort orientering om gårdens historie gjennom 10000 år.

(07.06.2022)


I kveld var det et flott skyglan ute i Andfjorden. "Sola trække vatn", sa de gamle. De tok dette som et tegn på at det ville bli mer regn. Om man skal tro meteorologene, stemmer det - ihvertfall denne gangen.

(06.06.2022)


Enda en dag med ruskevær, men i kveld var det i det minste en glippe i skylaget på nordhimmelen. Det betyr nok likevel ikke at pinseria er over, for så lett slipper den nok ikke taket. For grasveksten gjorde det uansett godt med nedbør nå. De gamle pleide å si at det aldri ble for mye nedbør før jonsok, og det er uansett bedre å få nedbøren nå enn når graset skal høstes i juli.

(05.06.2022)


Til tross for at vi er midt i pinseria, var det likevel en bobil som forvillet seg hit ut i kveld. Men folkene holdt seg klokelig inne i bobilen, og sandfjæra lå øde, så da kan silendene komme i land. Også for lokalbefolkningen kan skitværet ha sine fordeler, for da er det ikke ungdommer som roper og skriker nede på sandfjæra nattestid så det er umuli9g å få sove.

(04.06.2022)


Og så var det slutt på finværet. Men det er ingen grunn til å bli overrasket, for dårlig vær i pinsen er så vanlig at det kalles pinseria. Det er den siste av riene før sommeren, om man da ikke skal ta med grisværet som pleier å inntreffe under Festspillene i Nord-Norge. Det blir i så fall festspillria.

(03.06.2022)


De tsjekkiske fisketuristene som kom sent i går kveld, hadde sin første tur på havet i dag. Og allerede på første tur ble det kveitefangst. Fra gammelt av var Andfjorden kjent som en av de beste kveitefjordene i landet, men reketrålingen gjorde at kveitebestanden ble nesten utryddet. Etter at det ble slutt på reketrålingen har imidlertid kveitebestanden tatt seg veldig godt opp igjen.

(02.06.2022)


Også sist natt var det ei nydelig midnattsol, og denne gangen ble bildet tatt ved halvettiden som stemmer bedre med når sola står i nord enn ved sommertidsmidnatt. Uansett har vi hatt et utrolig fint vær de siste dagene, og blikkstille hav flere kvelder på rad er ikke hverdagskost.

(01.06.2022)


I kveld var det blikkstille hav, sol fra skyfri himmel og fin temperatur. Så sent som kl. 19.30 var det hele 21,1 grader, så selv om det har vært nye trasig vær denne våren, fikk vi en god kompensajon i ovegangen til sommer. Skjønt våren har vært våt, har det vært lite nedbør i det siste. Så en skikkelig regnskur nå hadde gjort seg for grasveksten.

(31.05.2022)


Nå var det på høy tid å plante på familiegravstedet på kirkegården her på Elgsnes. Der er far og mor, farfar og farmor, samt farbror Ivar gravlagt. Farfar døde før kirkegården her ble anlagt, så han var først gravlagt på Trondenes, men ble gravd opp og flyttet hit da grenda fikk egen kirkegård. Onkel Ivar døde i Seattle hvor han bodde, men hans siste ønske var å bli stedt til hvile i gamlelandet, så her ble det en urnebegravelse.

(30.05.2022)


Sist natt var det ei flott midnattsol som stavet i speilblankt hav. Det er på denne tiden at midnattsola er aller finest. Når sola kommer høyere på himmelen ved midnatt, skinner den sterkere, og det blir heller ikke samme rødforskyvningen av lyset. For når sola står nær horisonten, får solstrålene en lengre vei gjennom atmosfæren, og det kortbbølgede lyset spres mer enn den røde delen av spekteret slik at lyset blir rødlig.

(29.05.2022)


Selv om over 80 prosent av aksjene i Hurtigruten ASA er på utenlandske hender, går skipene fortsatt i rute mellom Bergen og KIrkenes, og anløper de samme havnene som før. Og skipene bidrar til verdiskapingen på kysten, både gjennom godsfrakt og gjennom pengene turistene legger igjen i havnene. Kontrasten til cruiseskipene som ikke legger igjen annet enn forurensning, blir derfor stor. I formiddag var det MS Nordkapp som passerte Elgsnes på sør.

(28.05.2022)


Sommarmat
av Helge Stangnes
.

Småsei og rabarbrasuppa,
ekte nordnorsk sommarmat,
og med levver og potetes
treng du 'kje agurksalat.
Men man bør jo variere,
suppa blir i lengda søt,
søndagan vil vi servere
storsei og rabarbragrøt.

(27.05.2022)

I formiddag passerte cruiseskipet World Voyager forbi Elgsnes. Men det er ikke bare her de seiler forbi. Det har de gjort både i Vest-Finnmark og i Troms. Og heller ikke i Nordland er det lagt inn havnebesøk. Første stopp er i Trondheim, kanskje for å bytte passasjerer. Slik utnytter utenlandske cruiserederier norskekysten til egen vinning uten å legge igjen noe som helst annet enn forurensning.

(26.05.2022)


Varmen de siste dgene har fått skogen til å begynne å grønnes. Og i dag gol gjøken for første gang i år. Før i tiden sa man at om gjøken gol i svart skog, ble det mange "lausingsunger" det året. Men nå er det lenge siden det var stigmatiserende å være født utenfor ekteskap, så akkurat det forvarslet har liten betydning i dagens samfunn.

(25.05.2022)


Sist natt fikk vi det første glimtet av midnattsola i år. Det er sommertidsmiddnattsola som er avbildet, men nå har sola kommet så høyt på himmelen at den også er synlig når sola står i nord. Det ser imidlertid ut til å gå mot permanent sommertid, så da blir det vel slutt på å snakke om når det egentlig er midnattsol.

(24.05.2022)


I kveld var Einar Nymoen her og fikk noen urskiveemner til klokkene han produserer. Det var både bjørk, selje og rogn. Han hadde med egen motorsag, men ikke verneutstyr. Da dette ble påtalt, kunne han fortelle at han hadde alt av verneutstyr, men at det lå på hytta. Einar ble ikke skadet, men han steinskar motorsagkjedet så det holdt.

(23.05.2022)


Sist natt har noen idioter tatt turen hit ut for å kjøre tulling i enga. I en situasjon der det blir stadig større knapphet på mat i verden, burde alle gjøre sitt for at vi produserer mest mulig mat selv. Men det finnes tydeligvis noen som ikke skjønner sammenhengen mellom jordbruk og maten i butikkhyllene. Vandaler som dem som var her sist natt, bør i hvert fall stille bakerst i køen om det blir knapphet på mat!

(22.05.2022)


Det er fortsatt skyet vær, men temperaturen har blitt mye bedre i løpet av de siste dagene. I dag var det en maksimumstemperatur på 10,8 grader, mens den i går var oppe i hele 13,7 grader. Og i kveld var det nesten slik at solstrålene greide å trenge gjennom skydekket.

(21.05.2022)


Ved midnatt skulle sola ha vært synlig for første gang i år. Men som bildet viser, var det overskyet i kveld, så noe midnattsolbilde ble det ikke denne gangen. Men det byr seg vel snart en anledning, for midnattsolperioden varer ennå i to måneder.

(20.05.2022)


Selv om det har vært solskinn fra skyfri himmel i hele dag, går mye av varmen med til å smelte snøen. Skikkelig varme blir det derfor ikke før snøen har tint. og fortsatt ligger det en god del snø når man kommer et stykke opp i marka. Bildet ble tatt under inspeksjon av at stikkrennene på skogsveien er åpne slik at ikke smeltevannet finner nye løp og skader veien.

(19.05.2022)


Det er fortsatt to dager til vi kan se midnattsola når sommertiden legges til grunn, og fire dager til sola er over horisonten når den er i nord. Men i kveld var det klar himmel og havblikk, så da var sola fin også klokken 23. Dermed ble det et kveldssolbilde i denne omgang.

(18.05.2022)


I dag morges var det flaggheising på tre flaggstenger, og da bildet ble tatt like etterpå, gikk det en snøbyge i bakgrunnen. Fra gammelt av var 17. mai sådag for bygget her på Elgsnes. I ærefrykt for kornet, og i håp om god avling, sådde man alltid barhodet. I år hadde nok det blitt en kald fornøyelse. Og selv om man før i tiden var opphengt i bestemte datoer, ville man nok ikke sådd med dagens vær. For det meste av kornet hadde i så fall blåst bort.

(17.05.2022)


Hver vår må det sjekkes at det er fritt utløp fra grøftesystemene som ligger i de fleste jordene. I dette tilfellet var det ikke naturen som hadde snevret inn utløpet fra samlegrøfta, da steinen som delvis tettet åpningen var slått så hardt inn at det måtte redskaper til for å få den ut. For tre år siden var utløpet fra et annet grøftesystem tettet så effektivt med plast at samlegrøfta måtte graves opp og sugegrøftene spyles. Det er å håpe at folk som driver med slikt som dette, kan få kyndig legehjelp!

(16.05.2022)


Etter en fin dag i går har regnet bøttet ned i dag. Dermed har engene igjen blitt søkkvåte. Når meitemarken føler at den er i ferd med å drukne, kommer den opp til overflaten. Da er måsene på pletten og forsyner seg. Forhåpentligvis blir det nok meitemark igjen, for den er en jordforbedrer av rang.

(15.05.2022)


I dag nådde temperaturen 10,5 grader, og det var til og med solskinn i en lengre periode. Man begynte nesten å tro at det begynner å tørke opp slik at det blir mulig å komme i gang med våronna. Men på dagsrevyen kom meteorologen og varslet mer kaldvær og snø. Det er nok nå!

(14.05.2022)


I dag nådde temperaturen 8,9 grader, og mer skulle det ikke til før det ble grønnskjær på markene. Men fortsatt er det veldig vått, og med mer regn i vente, blir det nok ikke gjødselspreding med det første. På Østlandet sukker man nå etter regn, mens her håper vi på tørrvær. Så østlendingene kan mer enn gjerne få regnet den neste måneden.

(13.05.2022)


I år er det senere vår enn hva vi har blitt vant til i løpet av de siste årene. Telen har gått for en god stund siden, og innmarka er så og si snøbar nå. Men lave temperaturer og mye nedbør gjør at det ikke tørker opp, så det tar nok ennå en stund før det blir mulig å komme ut på enga med traktor for å spre handelsgjødsla.

(12.05.2022)


Det er mye jern i jorda her på Elgsnes. Det skaper problemer for dreneringssystemene som stadig går tett. Det er grunnen til at det er lagt ned kummer. Men nå hadde utløpet fra denne kummen gått tett, så da må man til med lensepumpe for å få tømt kummen slik at utløpet kan stakes opp.

(11.05.2022)


Før i tiden, da man måtte ut i småbåt for å levere melkespannene og for å hente tomspannene, fulgte man med på hvilken retning Gårdsbekken rant nedover sandfjæra. Bøyde den av vestover, ble det ruskevær med vind fra nord, men bøyde den østlig, ble det landvind og mindre strevsomt å ekspedere grytlandsferga. Nå bøyer bekken mot øst, så dermed går det trolig mot bedring i været, ihvertfall når det gjelder vind.

(10.05.2022)


I grøfta ved snuplassen nede i Oppsetta har det vokst opp ei selje som har fått mye snø over seg slik at noen av stammene er bøyd ned. Under snøen har så vånd gnagd vekk never og bark. Det er egentlig rart at dette er smakelig mat, for seljebarken er ganske besk. Den inneholder også acetylsalisylsyre, så kanskje våndene var plaget med hodepine?

(09.05.2022)


Etter at uværet spaknet i går kveld begynte det å snø, og i dag morges var jordene hvite. Men etter hvert smeltet snøen, så i ettermiddag var det igjen stort sett barmark. Maisnøen blir sjelden liggende lenge, men når det stadig kommer ny nedbør og temperaturene er lave, tørker ikke jordene opp. Så det blir nok sen våronn i år.

(08.05.2022)


Sist natt var det kraftig vind fra sørvest og vest. Et gammelt ord sier at jo sterkere sørvest, dess snarere nordvest. Og i formiddag dreide vinden på nordvest og økte i styrke. Da "han kom mde han" som vi sier, var nok vinden oppe i liten storms styrke, men avtok etter hvert til kuling. Temperaturen har også falt utover dagen, og i kveld kom nedbøren igjen som snø.

(07.05.2022)


Med ti plussgrader og regn ble det i dag fart på snøsmeltingen, så nå er det stort sett bart på innmarka. Men selv om telen i jorda har tint, blir det nok ennå en stund før det tørker opp. Nå skal nemlig vinden dreie nordlig, og nedbøren skal igjen komme som snø. Så det blir nok ikke våronn før 17. mai i år.

(06.05.2022)


Oppsetta er det eneste stedet her på Elgsnes der man kan komme ut på sjøen og i land uansett vær. Så det er ikke tilfeldig at stedet har fått navnet Oppsetta, for her satte man opp bådene i vikingtid, og ganske sikkert før den tid også. For havbåra bryter av på Ringskjæret og Kveitskjæret, mens Rateneset beskytter mot bølger fra østlig kant.

(05.05.2022)


Selv om landskapet fortsatt har et vinterlig preg, er det nå mindre enn tre uker til vi igjen kan se midnattsola. Men allerede er det lange lyse kvelder med flotte solnedganger. Og i kveld var nordvesthimmelen uvanlig rød etter solnedgang.

(04.05.2022)


Dagen kalles korsmesse og er en kirkehøytid som i katolsk tid ble feiret til minne om at Kristi kors ble funnet i Jerusalem på 300-tallet. For bøndene var dagen viktig, for nå regnet man buskapen som framfødd. Det var derfor slutt på innefôringen, og hver gård skulle ha dyrene på beite på egen innmark.

(03.05.2022)


Dagen startet med fint vær. Men plutselig blåste det opp til en skikkelig nordavindskuling, så fisketuristene måtte skynde seg i havn. Og vinden har holdt seg sterk utover dagen, så det blir nok ikke mer fisking på dem i dag.

(02.05.2022)


1. mai kalles gaukmesse, noe som trolig har sammenheng med at i førkristen tid startet gaukmánaðr på denne tiden. Et annet navn på måneden var sáðtið. Vindretningen gaukmessedagen var viktig, for var det sønnavind, ble det et god avling, men var det nordavind, kunne man belage seg på uår.

(01.05.2022)


Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe. Grågåsa har gitt opp å beite på Storåkeren på grunn av snøen. Så nå holder den seg nede i Rateneset der det er noen flekker med barmark. Men gjessene er garantert tilbake på Storåkeren så snart snøen har tint vekk. For timotei er mer smakelig for dyr, enten de går på to eller fire ben.

(30.04.2022)


Her prøve man så godt man kan å leve eksemplarisk,
og vandre på den smale sti ifølge skreftens ord.
Så sende du et ver som e aldeles malabarisk
og stelle tel elendigheit førr folket i en fjord.

(Fra diktet "Salme i vårknipa" av Helge Stangnes.)

(29.04.2022)


Nå begynner det å bli nok snø. Men fortsatt står snøbygene i kø ute i havet og kommer inn Andfjorden i tur og orden. Bildet til høyre ble tatt i et opphold mellom bygene, men allerede er neste byge på vei inn over Grøtagården. Heldigvis var ikke snøfreseren parkert ennå, for i dag måtte gårdsveien brøytes.

(28.04.2022)


Snøen laver ned, men heldigvis er det så mildt at det ikke blir mye fokk og kov. Og utover dagen spaknet også vinden, men snøværet fortsatte. Selv om det er vanlig med snøvær på denne tiden, må det likevel være lov å mene at nå er det nok snart!

(27.04.2022)


Det sies at reinen kalver på snø. Den kuldeperioden med snøfall som kommer på denne tiden, kalles derfor reinkalvria. Til tross for at dette værskiftet er veldig vanlig og nærmest årvisst, blir mange likevel overrasket. Og folk som i overmot har skiftet til sommerdekk på bilen, må enten la bilen stå, eller skifte tilbake til vinterdekk.

(26.04.2022)


Etter flere fine dager med lite vind blåste det plutselig opp med kuling fra nord i dag. Bildet viser bølgene som bryter mot Rateneset. Etter hvert falt temperaturen, og nedbøren gikk over til snø. Lenge tinte snøen idet den traff bakken, men i kveld hadde det lagt seg et tynt snølag på jordene. Det er nok reinkalvria som er på gang nå.

(25.04.2022)


Nå har den siste telen forsvunnet på målepunktet i myra nedenfor fjøset, og mildt regn i dag gjør at også Storåkeren så smått begynner å grønnes. Men det er fortsatt for tidlig å tenke på våronn, for fortsatt er jordene bløte. Og meteorologene melder om at det kommer snø de nærmeste dagene.

(24.04.2022)


Så fikk vi enda en dag med fantastisk vårvær: Sol fra skyfri himmel, vindstille og pluss 7,5 grader som maksimumstemperatur ved halvfemtiden i ettermiddag. Det er godt å ha noen slike dager å se tilbake på når reinkalvria ligger foran oss.

(23.04.2022)


Oppe på Durmålstuva er det trolig telefritt allerede, for enga har begynt å tørke opp, og graset begynner allerede å spire. Bildet er tatt nedover mot Storbakkan og Gården med Kinneset og deler av Andøya i bakgrunnen.

(22.04.2022)


Motivet til høyre dukker ofte opp på sosiale media, ikke bare fordi det er et vakkert motiv, men også fordi det er tatt fra snuplassen på enden av den kommunale veien. Så det er her bilene som kommer ut hit, stopper. Sjøbua på bnr. 4 som ses i forgrunnen på bildet, er derfor hyppig avfotografert, og likeså bebyggelsen på Raten på andre siden av Vågen.

(21.04.2022)


I dag var det hele 12,4 grader, lite vind og sol fra skyfri himmel. Men som de gamle pleide å si: "Han tålte ikkje varmen." For i kveld kom skyene sigende inn fra havet. Vi kan slå fast at det i år ikke var noen skikkelig påskeri, men nå er det bare en ukes tid til reinkalvria, så man behøver ikke være værprofet for å si at temperaturen vil falle.

(20.04.2022)


Sol fra skyfri himmel og 12,2 varmegrader i dag får naturen til å våkne til liv etter vinterdvalen. Måsen åller og småfuglene kvitrer, og etter hvert som telen blir borte, kommer det opp grønne spirer i enga. Men aller først ute er som vanlig hestehoven, som lyser om kapp med sola oppe på Torveberget.

(19.04.2022)


Til tross for hullete vei fra Ytter-Aun til Elgsnes, hadde en god del personer tatt turen hit ut i dag. Slik er det hver vår når det er barmark her mens snøen fortsatt ligger andre steder. Men da bildet ble tatt i ettermiddag, var det yr i luften, så derfor hadde alle tatt på hjemvei.

(18.04.2022)


Bortsett fra natt til mandag har det vært plussgrader dag og natt den siste uka. De siste par dagene har dagtemperaturen vært over sju grader, og med litt regn i tillegg har det blitt fart på snøsmeltingen. Derfor er det nå lite snø igjen på jordene. Og ifølge meteorologene inneholder heller ikke påskeria snø i år.

(17.04.2022)


For to dager siden var det sommermål. I primstavens tid var dette dagen da sommersiden på primstaven ble vendt ut, og sommerhalvåret startet. Selv om det ikke er veldig sommerlig ennå, er kveldene lyse. Bildet til høyre ble tatt klokken 22, og da var det fortsatt ganske lyst. Vel nok er det sommertid nå, så egentlig var klokken 21 etter normaltid.

(16.04.2022)


Nå er det lite snø igjen på jordene ned mot Vågen. Her er det sandjord, så telen slipper også taket tidlig her. Dette var de beste kornåkrene i gammel tid, og ble ikke kornet modent her, ble det heller ikke modent korn på andre gårder i området. Husfrua på handelsstedet nede på Raten kalte sågar Storåkeren for deres gullgruve.

(15.04.2022)


Da er også grågåsa her. Den er en langt mindre velkommen trekkfugl enn storspoven. For når det først har kommet ett grågåspar på Storåkeren, har antallet en lei tendens til å øke eksponensielt. Når man prøver å jage dem, flyr de bare ut på Vågen og ligger der i påvente av å kunne komme tilbake for å beite og skite i enga.

(14.04.2022)


Verken tjelden eller snøtitingen har så langt vist seg, men i dag spankulerte storspoven rundt på Storåkeren. Det er fortsatt tele i jorda, så hva slags mat den kan finne er uvisst. Normalt skulle tjelden komme først, for den finner mat i fjæra, og har derfor ikke problemer med tele i matfatet.

(13.04.2022)


I dag beitet to reiner fra Kongsvidkalen reinbeitedistrikt på profilene oppe på Stormyra. På denne tiden har grastorva tint mens det er tele under. Dermed dreneres ikke smeltevannet vekk, og jorda blir veldig bløt. Dette er derfor den tiden av året da det lettest oppstår tråkkskader på enga, og da i særlig grad der det er myrjord.

(12.04.2022)


Palmesøndagen var fin, men nå stunder vel påskeria til, så det var ingen overraskelse at været skiftet. Positivt er det imidlertid at den kalde vinden fra nordøst har gitt seg. Det får en til å tenke på et rumensk ordtak. De sier at alle kalde vinder kommer fra Russland. Ueldigvis for Ukraina blåser fortsatt et kaldt gufs fra nordøst der.

(11.04.2022)


Nå skinner sola til over klokken tjue så sant det er klarvær som i kveld. Bildet ble tatt like før solnedgang og viser bebyggelsen nede på Raten i lav kveldsol. De sørvendte grytlandsfjellene i bakgrunnen får mye innstråling når sola skinner, så der har allerede mye av snøen tint.

(10.04.2022)


Det finnes ennu seil som dukker opp
bak øde holmer. Inn i sundet svinger
en tidlig fokk, en spinnaker, som vinger
av utspendt hvithet på en måkekropp.

(Fra André Bjerkes dikt "Det finnes ennu seil".)

(09.04.2022)


Bak den gamle vedskjåen står fortsatt hesjestaur og skorer som var i bruk fram til midten av 1970-tallet. Siden den gang har høsteteknikken gjennomgått et par kvantesprang, først med fôrhøster og silolegging av alt fôret, og senere med rundballepressing. Den store effektiviseringen i landbruket har imidlertid ikke kommet bondebefolkningen til gode. Gevinsten har i stedet endt opp på få hender blant eierne av matvarekjedene.

(08.04.2022)


I dag har temperaturen steget til hele tre plussgrader, og det har også vært tilløp til solskinn. Så nå har barflekkene på gårdsveien begynt å bli større. Det betyr nok ikke at snøfreseren kan parkeres fram til neste vinter, men alle små tegn til at vi nærmer oss vår mottas med takk.

(07.04.2022)


Det er fortsatt overskyet, og selv om temperaturen har krøpet over frysepunktet, har østavinden vært såpass sterk at fisketuristene ikke har vært ute på sjøen i dag. Vind fra øst tar ikke inne på Vågen, så på bildet er det rolig sjø.

(06.04.2022)


Dagen startet med solskinn fra klar himmel, men etter hvert kom det dis på himmelen som så ble til et skikkelig skydekke. Vinden dreide samtidig på nordøst og økte på, så mot kvelden var det skikkelig hustrig å være ute. Vi nærmer oss jo påske, så det var forventet at finværet tok slutt.

(05.04.2022)


Finværet som startet i går, har fortsatt i dag. Så da må man benytte høvet til å nyte påskestemningen nå mens den er her. For både sommermålsria og påskeria ligger foran oss, og er det noe som er årvisst, er det skitvær i påsken.

(04.04.2022)


I dag startet turistfiskesesongen nede på Raten. Det var ekstra mye arbeid med å få klar båtene i år, særlig fordi nye kartplottere ble installert og fordi hydrolikkslangene til styringen også ble skiftet. Været har heller ikke spilt på lag, men heldigvis var det fint vær da turistene fra Polen ankom må i ettermiddag.

(03.04.2022)


I natt var det skikkelig ruskevær. Heldigvis er temperaturen såpass høy at snøen ikke fyker veldig mye rundt. Det har imidlertid kommet en god del snø, og selv om været har bedret seg i dag, er det fortsatt mye snø i bygeskyene. I går var det nymåne, og da mente de gamle at man kunne vente et værskifte. Det er å håpe at det blir et værskifte til det bedre nå.

(02.04.2022)


De første turistfiskerne kommer på søndag, så det er derfor på tide å få ut turistfiskebåtene. I dag ble to båter satt på sjøen og lagt på plass i båsene i havna i Bryggestøa. Den tredje båten, som ble sveiset i går, skal ha et lag bunnsmurning før den settes ut. Styreslanger, kartplotter og motorolje skal også skiftes.

(01.04.2022)


En av turistfiskebåtene må ha hatt en grunnstøting sist høst. Dette ble ikke rapportert, så skaden ble ikke oppdaget før båten ble tatt på land etter sesongslutt i oktober. Det var ikke hull i skroget, men skaden måtte uansett repareres nå før sesongstart. I dag var derfor Mikal Dragvik fra Imtas AS her og la på ny sveis på skadestedet.

(31.03.2022)


Dagen startet med nordavindskuling og snøbyger. Men etter hvert dreide vinden mer mot nordvest og vinden avtok. Samtidig ble det mindre nedbør. Og da bildet ble tatt i ettermiddag, var det endog tilløp til solskinn. Frakteskuta på bildet er grus- og sandbåten Martin H fra Harstad-rederiet Seaworks. Den var da på vei til pukkverket i Blokken.

(30.03.2022)


Etter fint vårvær i går var vinteren tilbake i dag, med nordavind og snøbyger. Arrangørene av norgesmesterskapet på ski her i Harstad som håpet på lavere temperatur og snø, er visst blitt i overkant bønnhørt. Da bildet ble tatt i formiddag, var det imidlertid et opphold mellom bygene.

(29.03.2022)


Dagens motiv er det samme som i går, men nå er været mye bedre. I dag passer et annet gammelt utsagn om mars måned: "Mars mårrakvass, middagsmild og kveldsstill." I dag morges og i formiddag var det kraftig sørøstlig vind, men utover ettermiddagen spaknet vinden, og nå i kveld er det flatt hav så langt øyet kan se.

(28.03.2022)


Det var gammel visdom at mars er en snømåned, men i år har det meste av nedbøren i mars kommet som regn. Det ser imidertid ut til at måneden skal gå ut med snøvær. I april har vi sommermålsria og påskeria, rundt første mai kommer så reinkalvria og i begynnelsen av juni står pinseria for tur. Så vi har ennå en god del skitvær i vente.

(27.03.2022)


I dag passerte frakteskipet Samskip Kvitbjørn Elgsnes underveis fra Sortland til Harstad. Skipet har byggeår 2015 og bruker naturgass som drivstoff i stedet for olje som er vanligst på eldre fraktefartøyer. Gass er mer miljøvennlig enn olje, men med dagens gasspriser er det neppe økonomisk gunstig.

(26.03.2022)


Dagen kalles vårfrumesse eller Maria budskapsdag og er en av de mange kirkehøytidene knyttet til jomfru Maria. Vårfrumesse er den siste av de viktige merkedagene før sommermål. Slik været er på vårfrumessdagen, skal det forbli i seks - sju uker framover. Og er det så mye barmark denne dagen at ei ku kan ligge på den, skal det være så mye snø på korsmessdagen (3. mai) at den går over kuryggen.

(25.03.2022)


Mange bønder har vært plaget med at elgen har gått løs på rundballene. Heldigvis har det ikke vært tilfelle her på Elgsnes. Men i år har for første gang haren fått smaken på rundballefôret. Og mens elgen stort sett eter tom de runballene den har tatt hull på, har haren gnagd hull på veldig mange rundballer. Sigurd på Hemmestad driver nå og plukker de verst skadde rundballene for å få brukt dem før de blir ødelagt.

(24.03.2022)


En skikkelig regnværsdag, så da er det en fordel å holde seg innendørs. Men det er arbeid nok i gjestehuset, for det skal gjøres klart til fisketuristene kommer i begynnelsen av april. Forhåpentligvis blir det også noen dager med oppholdsvær, for båtene skal klargjøres, og det er også reparasjoner som må gjøres nede i havna.

(23.03.2022)


Han som skal ha rundballene, er forlengst varslet om at haren har gnagd hull i mange rundballer. Og fordi vi i det siste har hatt temperaturer mellom sju og ti plussgrader, begynte det å haste med å berge de rundballene som er mest skadet. Derfor har han nå begynt å hente disse runballene slik at de kan brukes før de blir ødelagt.

(22.03.2022)


Den store militærøvelsen "Cold Response 2022" foregår for fullt. Over 30.000 soldater fra 27 land deltar i øvelsen, og det har vært økt militær aktivitet på sjøen og i luften også her, selv om bakkeoperasjonene foregår andre steder. På bildet er det tyske forsyningsskipet A 1411 Berlin på vei inn Toppsundet. Det er dct største skipet i den tyske marinen.

(21.03.2022)


I dag er det vårjevndøgn, og da fant damene som har bodd i gjestehuset denne helga, ut at det var på tide å starte badesesongen. De var visst fornøyd både med gjestehuset og med bademuligheten, for i gjesteboka har de døpt om gjestehuset til Elsknes Spa- og Konferansehotell. Og de sa at de ønsker å komme igjen.

(20.03.2022)


Sju plussgrader og mye regn har fått fart på snøsmeltingen. Så nå er det bare noen fokkskavler som fortsatt holder stand nede på innmarka. Etter mange mildværsperioder i løpet av vinteren var det mye is på engene, men nå har også den tint vekk. Dermed er det mye mindre fare for isbrann. For når sola skinner på stålis på jordene, vokser soppen under isen og dreper kulturplantene.

(19.03.2022)


Uværet som ifølge tradisjonen skulle ha kommet i går, begynte nå i ettermiddag. Og i morgen skal det bli verre, med både mer vind og mer regn. Allerede i dag var veien i Aunfjellet stengt en periode på grunn av ras, og nå ligger det ute en melding på Vegvesenets nettside om rasfare og at veien kan bli stengt igjen på kort varsel.

(18.03.2022)


Gjertruddagen ble i den katolske kirken høytidet til minne om den hellige Gjertrud som var abbedisse i Nivelles i Belgia på 600-tallet. I Norsk Folkekalender 1859 heter det at det gjerne er storm og uvær denne dagen. Kanskje henger dette sammen med forestillinger om at gjertrudsfuglen, svartseptten, som man mener varsler uvær med skrikene sine. Været i dag var ganske bra, men det skal bli ruskevær nærmere helgen.

(17.03.2022)


Med sju plussgrader flere dager på rad begynner gårdsveien å tine. Men fra Ebergplassen og nedover til Raten er veien slik den var da det ble kjørt med hest og vogn der. Den er derfor ikke bygd etter McAdams prinsipper, men av finmasse. Så før telen har gått blir det ganske mye gjørme her.

(16.03.2022)


Av hesteredskapene var kanskje fallvogna mest anvendelig. Den ble brukt til mange slags transport, blant annet til å kjøre ut frauen med. Derfor ble vogna også ofte kalt frauvogn. Nå er det lenge siden Harald på Raten kjørte ut frau med Blakken spent foran denne vogna, og etter om lag femti år utendørs er det lite igjen av dette hesteredskapet.

(15.03.2022)


Selja til høyre i bildet stammer fra et seljefrø som ble spredt med vinden og havnet i kanten av steinfyllinga som ble til snuplassen nede på Raten. Selja er ikke veldig mye i veien, og fordi den er dekorativ, til og med uten løv, har den så langt fått stå.

(14.03.2022)


Finværet fortsetter, men det er nok ikke våren som har kommet, selv om meteorologene mener at det vil være plussgrader hele neste uke. For om ikke annet så er påskeria årviss, og det er enda en måned til påske. Når i tillegg sommermålsdagen er på skjærtorsdag i år, får vi sommermålsria samtidig med påskeria. Så da er det bare å nyte finværet mens vi har det.

(13.03.2022)


Riktig en finværsdag med sol fra skyfri himmel og 6,8 plussgrader som maksimumstemperatur. Men selv om temperaturen nå er over frysepunktet hele døgnet, er det strålingsfrost nattestid nå som det er klarvær. Så selv om det er lite snø igjen på innmarka, vil det nok fortsatt ta tid før telen slipper taket i jorda.

(12.03.2022)


Når snøen smelter på landjorda, havner smeltevannet med næringsstoffer i havet. Og nå er det lys nok, så derfor starter våren i havet mens det ennå er tele i jorda på land. I sandfjæra på bildet er det små veiter i sanden der smeltevannet har sildret nedover til sjøen.

(11.03.2022)


I ettermiddag kom kystvaktskipet Nordkapp over Andfjorden og passerte Elgsnes før det gikk inn Toppsundet. Kystvaktskipene har en viktig oppgave med å kontrollere at fisket foregår i lovlige former innenfor de fastsatte kvotene. I tillegg har Kystvakten en annen viktig rolle i form av suverenitetshevdelse i Norges økonomiske sone.

(10.03.2022)


Dagen kalles De 40 ridderne og var en kirkehøytid til minne om 40 romerske soldater som ble pint til døde i Armenia tidlig på 300-tallet. Viktigere var det nok at dette var en merkedag for været framover. Over hele landet het det at slik været er i dag, skal det forbli de neste 40 dagene. Stemmer dette, er finværet sikret helt fram til påske. For da blir det dårlig vær uansett.

(09.03.2022)


I dag var det solskinn tidlig på dagen, deretter skyet det over. Men like ved horisonten på vesthimmelen var det et smalt belte uten skyer. Så like før solnedgang tittet sola fram. Dermed ble det mulig å forevige solnedgangen klokken fem i ettermiddag.

(08.03.2022)


Selv om telen i jorda holder stand, begynner det så smått å smelte på overflaten. På gårdsveien er det nå flekkvis bart, og da kommer skadene etter tidligere mildværtperioder til syne. Islagte veigrøfter og mye vann etter veien har gravd dype spor i veibanen. Dette er et problem som gjentar seg hvert år, men som er vanskelig å løse uten å legge flere stikkrenner og dermed slippe vannet ned på enga.

(07.03.2022)


Det har vært mye ruskevær etter jul. Derfor har det også vært lite klarvær som er en forutsetning for å kunne se nordlys. Og når klarværet er sjelden, er også sjansen liten for at det skal inntreffe samtidig med at det er nordlysaktivitet. I kveld var det et flott nordlys på nordhimmelen, men som så ofte før var det kortvarig. Så da man var klar til å ta bilder, var lite nordlys igjen å se. Og senere på kvelden var det igjen overskyet.

(06.03.2022)


Dagens bilde er tatt fra parkeringsplassen som er laget for aktivitet i naustet som bruket til arrangementer av ulike slag. På bildet ser vi fra venstre i forgrunnen turisttoalettet og Ørnulfnaustet. Bakenfor ses fra venstre huset på Ebergplassen, bebyggelsen på Storbakkan og til høyre bebyggelsen nede i Gården.

(05.03.2022)


Det er ikke uværet som skaper de største belastningene på fortøyningen til flytebrygga, men havbåra som kommer inn etter at uværet er over. Mens den gamle flytebrygga hadde åpninger der sjøen kunne gå gjennom, treffer båra en tett vegg på betongbrygga. En av de kraftige kjettingene som flytebrygga er fortøyd med, hadde nå røket, og landgangen hadde falt av brygga. Det var en hel jobb å få flytebrygga og landgangen på plass igjen.

(04.03.2022)


I dag kom det igjen snø fra nord, så vinteren er nok ikke over ennå. Men sørvestlige vinder er på vei, så da blir det vel regn igjen. Det er fortsatt mye is på jordene, så det er å håpe at vi enten får stabilt snødekke, eller at det blir tilstrekkelig mildvær og regn til at isen tiner bort. Det verste er stålis på enga i kombinasjon med solskinn. Da trives soppen under isen, og plantedekket tar skade.

(03.03.2022)


Igjen er det nymåne, og igjen fikk vi et værskifte med nordvestlig kuling og lavere temperatur. Etter at bildet ble tatt i formiddag har også temperaturen falt, slik at nedbøren har kommet som snø. Så vår er det nok ikke ennå på en stund.

(02.03.2022)


I formiddag har det vært fint vær med solskinn, fire plussgrader og lite vind. Så nå kunne godt båtene ha ligget i havna. Men ifølge værmeldingen skal det bli mer vind. De gamle sa også at "mars e en snymåne", så vinteren er nok ikke over, selv om vi har begynt på vårmåneden mars.

(01.03.2022)


Plussgrader og vind har fått fart på snøsmeltingen, og nede på Raten er det stort sett snøbart nå. Der tar også de fleste vinder, så det var i utgangspunktet ikke mye snø på bakken. I tillegg er det hav på tre sider, så havtemperaturen påvirker også i stor grad temperaturen på land.

(28.02.2022)


I dag har det vært fem plussgrader og regn. I tillegg har det vært kraftig vind fra sørsørvest, en vindretning som gir fallvind her på Elgsnes. Så i kastene har nok vinden vært oppe i sterk storm. Dette været har fått fart på snøsmeltingen, så da bildet til høyre ble tatt i ettermiddag var det nesten bare is igjen på jordene.

(27.02.2022)


Etter kaldvær fra nord gikk vinden på sør i dag. I ettermiddag var det kraftig vind og bakkefokk. Men etter hvert kom sørvesten med regn og fem plussgrader. Og det skal komme mer regn, så da tiner nok en god del av snøen. Den snøen som blir igjen, setter seg slik at den ikke fyker rundt så gårdsveien må brøytes flere ganger om dagen for ikke å fyke igjen.

(26.02.2022)


I natt var det kraftig vind, og vinden fortsatte også utover formiddagen. Men i ettermiddag løyet vinden noe, selv om den økte på under snø og haglbygene. Enda godt at reiselivsfolkene ikke kom hit i dag. Nå er det i stedet ti nepalesere som bor i gjestehuset, og der de kommer fra kan det vel også være ruskevær.

(25.02.2022)


I dag var en gruppe turoperatører fra en rekke europeiske land i området for å se etter mulige vinterdestinasjoner. Her på Elgsnes var de i tre timer, med lunch i naustet og omvisning i gjestehuset. I tillegg fikk de gå på ski og truger. Ferdighetene kunne tyde på at det var første gang de hadde ski på bena.

(24.02.2022)


Da er skreien kommet på naustveggen hvor den skal få godgjøre seg i tre ukers tid. Deretter blir fisken tatt ned, kappet i passelige biter til mange deilige boknafiskmiddager. En kjenning i Trondheim hadde hørt meg rose boknafisken, men uten helt å få med seg hva det var. Så han spurte kelneren på en av byens finere restauranter, som igjen spurte kokken. Beskjeden fra kokken var: "Det er en nordnorsk delikatesse".

(23.02.2022)


Fra gammelt av sa man at "sola kliv Elgen på Peder stol". Det betyr at 22. februar er første dagen i året at man kan skimte en skalk av solskiva over Middagstinden fremst på fjellet Elgen sør for gården. Fra nå av har vi solskinn sammenhengende fra soloppgang til solnedgang. Bildet er tatt nede i Gården der hovedbølet var fra tidlig middelalder, og kanskje helt fra vikingtid. Det er der at sola passerer Middagstinden klokka tolv.

(22.02.2022)


Det har vært mye østavind til nå i vinter, så den armerte plasten som gir ly for regnet nede i havna, er ille tilredt. Det er også ei sløyebu tilgjengelig for turistfiskerne, men den er i et tilbygg til naustet nedenfor Normangården. Derfor foretrekker noen å sløye fisken nede i havna. Så det blir nok behov for å strekke ny plast over sløyebenken til turistfiskesesongen starter i april.

(21.02.2022)


I dag har det vært en fin solskinnsdag, selv om sola står lavt på himmelen og foreløpig har lite å stille opp mot den bitende snoen. De lange skyggene som husene på Storbakkan kaster nedover Myra og Storåkeren viser at det fortsatt er en stund til en lun vår, og enda lenger til sommervarme.

(20.02.2022)


Dagens bilde er tatt mot sør fra Rateneset. Til venstre i bildet ses bebyggelsen på Raten med Normangården, Ratenaustet og Ratefjøsen. Midt i bildet er huset på Ebergplassen og Ørnulfnaustet, og til høyre skimtes bebyggelsen på Storbakkan. Bakenfor ligger fjellet Elgen midt i bildet og Nonshågen i høyre billedkant.

(19.02.2022)


I dag var det storflo slik at vorren i Oppsetta stod helt under vann. Den vises bare som en skygge på bildet til høyre. Bildet er tatt fra bakken ovenfor Oppsetta og over mot Raten på østsiden av Vågen. I bakgrunnen ses fjellet Toppen på Grytøya.

(18.02.2022)


Bålpanna på bildet står nedenfor naustet der det er satt inn bord og benker med plass for inntil 38 gjester nå som avstandskravene er fjernet. Det er også montert vedovn og terrassevarmere, men det har vært veldig liten aktivitet i naustet i disse koronatider. Forhåpentligvis blir det bedre i tiden som kommer.

(17.02.2022)


Da har haren funnet ut hvordan man skaffer seg lettvint matforsyning gjennom hardeste vinteren. Tidligere er det bare vånd som har gnagd hull på plasten for å få tak i friskt surfõr, men nå har også haren oppdaget at rundballene inneholder mye mer smakelig mat enn bjørkeknopper. Så da blir det nok flere slike skader på rundballene framover.

(16.02.2022)


Riktig en finværsdag med sol fra nesten skyfri himmel og lite vind. Så selv om temperaturen har holdt seg godt under frysepunktet, var det mulig å kjenne at sola varmet. Nå går sola over Nonshågen, og om en uke også over Elgen. Så snart har vi mange timer med solskinn per dag. Forutsetningen er imidlertid at det er klarvær.

(15.02.2022)


I dag har det vært vekslende vær med vind og snø fra sørvest til nordvest. Vi hadde til og med et lite solgløtt nede i Vester-Raten midt på dagen, men selv da stod kovbaken truende og mørk ute i Andfjorden. Meteorologene snakker om at det skal komme mer snø, selv om det ikke lenger er lavtrykk. Og nå er det bare et par uker til vårmåneden mars, en måned som de gamle kalte en snømåned.

(14.02.2022)


Et tynt slør av skyer på sørvesthimmelen ble ved halvfiretiden i ettermiddag lyst opp av sola fra bak horisonten. Nå er daglengden nesten sju og en halv time, mens det er dagslys i vel ni og en halv time. Og daglengden øker med ni minutter per dag, så det går merkbart framover. Men i kveld er det igjen vind og snøvær.

(13.02.2022)


Endelig en dag med klarvær og solskinn. Det er nå 15 dager siden soldagen var her på Elgsnes, men uten at vi så snurten av sola. Nå er det bare ti dager til Peder stol, og da "kliv sola Elgen" som det heter etter gammel tradisjon. Det betyr at den ikke lenger går i skjul bak fjellet Elgen midt på dagen. Det gjelder imidlertid bare nede i Gården der det bodde folk tilbake til tidlig middelalder.

(12.02.2022)


Snøbygene står i kø ute i fjorden, så man skulle nesten tro at all snøen som vanligvis faller i Tromsø har flyttet seg hit. Det kan virke som om Harstad-politikerne som stadig klager over at alt havner i Tromsø, endelig er bønnhørt - ihvertfall av værgudene.

(11.02.2022)


Snøværet gir seg ikke, selv om det var opphold i formiddag. Dermed ble det mulig å få ryddet gårdsveien helt ned til Raten og kostet av bilene. Navaraen har stor bakkeklaring samt firhjulstrekk, så den var det mulig å rygge ut av snødungen slik at snøen rundt kunne freses vekk. Corollaen må nok derimot måkes ut for hånd, så det får være til en annen dag.

(10.02.2022)


Snøen fortsetter å lave ned. I dag kom det store våte snøflak som la seg på trærne og dannet den reneste trollskog. Bildet er tatt fra Ebergplassen og viser Ørnulfnaustet i venstre billedkant. I bakgrunnen skimtes Rateneset, mens alt bakenfor der igjen er skjult av den neste snøbygen som er på vei.

(09.02.2022)


Dagens bilde er tatt fra snuplassen nede i Oppsetta. Denne snuplassen er godt fundamentert, for den ble anlagt oppå fyllmassene fra tunnelen som de tyske okkupantene sprengte ut nede i Vester-Raten. Det ene tunnelinnslaget er rett bak snuplassen, men det ble fylt igjen med stein da den gamle husmannsplassen Jonsborg like ved ble fulldyrket på slutten av 1970-tallet.

(08.02.2022)


I går var det lite snø igjen på jordene, men i dag lavet snøen ned. Det kom heldigvis ikke veldig mye snø, men det er nok til å blokkere veiene om det blir mer vind. Forhåpentligvis har vinden blåst fra seg for en stund. Nå skulle det h vært solskinn både om formiddagen og ettermiddagen her på Elgsnes, men været har gjort at det har vært lite vi har sett sola til nå i år.

(07.02.2022)


Vinden har blåst vekk det meste av snøen nede på Storåkeren. Bygningene i bakgrunnen er fra venstre Ratenaustet med Bua, Normangården, Ratefjøsen, Ørnulfnaustet og turisttoalettet. Fjellene i bakgrunnen er Litje-Tussen og Jamnfjellet på Grytøya.

(06.02.2022)


Ved halvfiretiden i ettermiddag var vannstanden 283 centimeter over sjøkartnull. Det er hele 42 centimeter over normalvannstanden på dette tidspunktet, og 37 centimeter høyere enn vannstanden ved nymåne 1. februar. Det er altså ikke månen som forårsaker den høye vannstanden, så da må den skyldes det lave lufttrykket vi har nå.

(05.02.2022)


Rundballene som ligger bak våningshuset på Storbakkan, er nå dekket med snø, så forhåpentligvis har han som skal kjøpe dem nok fôr til buskapen sin fram til det meste av snøen har tint vekk. Hvis ikke blir det mye måking for å få rundballene fram.

(04.02.2022)


I dag var denne ekvipasjen her ute og snudde. Nå er det lenge siden det har vært hest og vogn på veien, om man da kan kalle en sulky for vogn. På denne tiden av året var det som regel slede bak hesten. Vi hadde to sleder, en tradisjonell langslede som ble brukt til å kjøre hjem veden, og en mindre slede som ble brukt til persontransport.

(03.02.2022)


2. februar kalles kyndelsmesse, og selv om det opprinnelig var en viktig katolsk høytidsdag, var dette også en viktig merkedag rundt på gårdene. For om man nå hadde halvparten av vinterfôret igjen, ble det ikke bunød til våren. Et annet navn på 2. februar var kjerringjuldagen. Nå var jula definitivt over, og det ble sagt at han Kyndelsmess-Knut kom og jaga jula ut.

(02.02.2022)


I dag ble brannvarslingsanleggene både i gjestehuset og på resten av gården kontrollert. Gjestehuset har separat anlegg, mens de øvrige bygningene er koblet sammen med jordkabel og luftspenn. På luftspennet var det brudd i forbindelsen til to av områdene. Dette ble nå ordnet, og tre batterier ble skiftet. Så nå er alt i skjønneste orden.

(01.02.2022)


Igjen er det gårvær og mørke skyer på himmelen. Men landvinden holder snøværet unna, selv om ikke vinden er sterk. Et værskifte nå var forresten ventet, for det gamle utsagnet om at været som oftest endres ved nymåne, synes fortsatt å ha gyldighet. Og det enda om mye annet som angår været, har forandret seg på få år.

(31.01.2022)


I dag lå Yttergryta badet i sol mens Elgsnes fortsatt ligger i skygge. Foreløpig er det bare nede i Vester-Raten at det er litt solskinn her, men om en ukes tid er sola kommet såpass høyt på himmelen at det er mer sol også på denne siden av Toppsundet. Det er fjellet Elgen sør for gården som foreløpiig stenger solskinnet ute.

(30.01.2022)


På denne tiden av året er det som regel liten aktivitet i gjestehuset, og koronarestriksjoenen har lagt en ekstra demper på bookingene. Nå er det ingen reservasjoner før i mars, men fra 3. april til 10. oktober er det bare to uker som ikke allerede er booket. Så får man bare krysse fingre for at det ikke blir nye innreiserestriksjoner. I dag passerte to reinsdyr gjestehuset, men det er ubudne gjester.

(29.01.2022)


28. januar er soldagen her på Elgsnes. Da har det vært vanlig å gå ned i Varden ute i Vester-Raten for å ønske sola velkommen tilbake etter å ha vært borte et par måneder. Men i dag hadde det lite hensikt å grynne ned dit, for det snør fortsatt tett, selv om den kraftige vinden fra i går kveld og i natt har spaknet.

(28.01.2022)


I dag var det faktisk tilløp til gløtt av blå himmel, men utpå ettermiddagen begynte det å snø igjen. Og meteorologene advarte om at et polart lavtrykk var på vei. Så da bildet ble tatt like før midnatt, hadde vinden begynt å øke på. Dermed var alt klart for en ny runde med fokk og kov. Når det var mye løssnø og det kom vind, pleide de gamle å si: "Ja, nu har han nåkka å fyke i".

(27.01.2022)


Vinden har løyet, men fortsatt er det kraftig sjøburd. Det er havbåra eller tungalda som den også kalles, som kommer inn etter at det har vært uvær. Når man merker hvor store krefter som er i sving når disse bårene slår mot stranda, begynner man å lure på om ikke denne energien kan nyttiggjøres til annet enn å slipe steinene i strandsonen runde.

(26.01.2022)


Det har vært mye vær i det siste, men i dag har endelig været begynt å roe seg. En sjekk rundt gjestehuset og nede i havna viste at lokket til den nyeste søppeldunken hadde blåst av og trolig havnet på havet. Nede i havna hadde en kjetting røket. Den er bare en ekstra sikring mot at landgangen faller utenfor flytebrygga dersom den hopper ut av leiet der den glir fram og tilbake. Ellers har det gått bra.

(25.01.2022)


Etter mye regn i går og snø i natt er det nå et tykt sørpelag på gårdsveien. Sørpe er ikke enkelt å få gjennom snøfreseren, men samtidig kan man ikke vente for lenge med å fjerne sørpelaget, for om det fryser til is, blir det umulig å få bort før det igjen tiner.

(24.01.2022)


Det vekslende været med kulde og regn om hverandre bygger opp et kompakt isdekke på enga. Det er å håpe at været stabiliserer seg, og at engene er dekt med snø når sola kommer høyere på himmelen. For sol på isdekket skaper rene drivhuset under isen. Da vokser soppen som skader plantedekket slik at det er lite som spirer når våren kommer.

(23.01.2022)


Det er meldt mildvær og regn, så derfor var Hans Karstein her i dag og freste opp den kommunale veien skikkelig. For det nytter lite med stor traktor og en voksen snøfreser når snøen blir til sørpe og pakker seg i stryta. Da må man til med spett for å fjerne den hardpakkede snømassen.

(22.01.2022)


Det har vært mye dårlig vær med tett skydekke i det siste, så det var først i dag at vi fikk det første glimtet av sol på fjellene på vestsiden av Kvæfjorden. Nå er det bare en uke til vi kan se sola også her på Elgsnes om det er skyfritt på sørvesthimmelen 28. januar. Så nå går det virkelig mot lysere tider. Det er bare å håpe at også været bedrer seg.

(21.01.2022)


Siden i går ettermiddag har det blåst kuling fra nordvest. Da kommer også storbåra fra åpne havet inn. Og selv om Grøtaværran tar av for det verste, var det i dag kraftig sjøburd også på Vågen. At gårdsbeien nå fyker igjen er et lite problem sammenlignet med den tiden da man måtte ut i småbåt i all slags vær for å levere melka om morgenen, og for å hente tomspannene om ettermiddagen.

(20.01.2022)


Plussgrader, sørvestlig vind og regn fikk fart på snøsmeltingen. Så dermed var det lite snø igjen på jordene. Men i dag snudde vinden på nordvest, og da bildet ble tatt ved halvettiden i ettermiddag, var den første snøelingen på vei inn Andfjorden.

(19.01.2022)


Og så snudde vinden på sørvest med fem plussgrader og regn. Snøen som la seg på gårdsveien i går, var nå så gjennomtrukket av vann at den var mer sørpe enn snø. Så selv med tverrfres var det vanskelig å få veien skikkelig brøytet, for sørpa pakket seg slik i freseren at man måtte til med spade for å få rengjort stryta.

(18.01.2022)


I dag har det vært nordvest kuling med snøbyger. Under bygene har vinden vært særlig sterk, og da har det vært direkte utrivelig å oppholde seg utendørs. Da bildet ble tatt nå i ettermiddag, var en ny byge på vei inn Andfjorden. Og bølgene bryter mot Ringskjæret og Litjeknausen ytterst i Vester-Raten.

(17.01.2022)


Vårherre har kledd sæ
i høghalsa genser -
og huva og votta.
Nu måkke han sny.

(Fra Arvid Hansens dikt "Feskaren og Vårherre")

(16.01.2022)


Dagene blir stadig lengre, selv om tett skydekke gjør at man ikke merker så mye til det. Mørketiden er uansett slutt, selv om det fortsatt er tretten dager til vi kan få det første gløttet av sola her på Elgsnes. Daglengden er nå to timer og femten minutter, og i morgen øker daglengden med seksten minutter til. Så det går ihvertfall riktig vei nå.

(15.01.2022)


Dagens bilde ble tatt i ettermiddag idet nordvestkulingen var på vei inn Andfjorden. De mørke skyene bærer bud også om nedbør. Siden det er plussgrader, har vi likevel unngått bakkefokket som ellers ville ha blokkert veiene med skavler. Men høyere temperatur bidrar på den andre siden til mer urolig vær.

(14.01.2022)


Tjuendedagen er gammelt nyttår slik som trettendagen er gammel jul. Nå regnet man at jula var over, og det var på høy tid å komme i gang med forberedelsene til lofotfisket. Båten og bruket skulle klargjøres, og det skulle bakes flatbrød og annen holdbar mat som karfolkene skulle ha med til Lofoten. Det var også viktig at gode og varme klær var gjort i stand før avreise.

(13.01.2022)


12. januar kalles midvinter eller midvett og er midt mellom vinternettene 14. oktober og sommarmål 14. april. "Da ruller Vinteren over Ryg, og da vender Bøkeren og Biørn sig om paa den anden Side at ligge", heter det hos Wille. Dagen har ingen sammenheng med kirketradisjonen, men går tilbake til førkristen tid. Hokunótt var midtvinternatta, og da startet den førkristne julefeiringen med midtvintersblot.

(12.01.2022)


Dagen kalles brettemesse eller britemesse, men i dag er det ikke kjent hvem denne sankt Brictiua var. I "Norden"s primstavnotater heter det at dagen ble kalt "af de Gamle Brokismesse; thi denne Dag skulle alle Levninger sammentrekkes udi en Gryde, opspises og saaledes al Julekost udtæres, og Helgedags Lysestykker opsamles til Helsebod baade for Mennesker og Kvæg."

(11.01.2022)


I dag hadde nordhimmelen det rosa skjæret som er så typisk for denne tiden av året når det er klarvær og frost. Heldigvis har snøværet gitt seg, og snart kan vi vente regn. Så da vil snøen falle sammen, og om den ikke tiner helt, vil den i alle fall fryse til skare som ikke fyker rundt når vinden igjen begynner å blåse.

(10.01.2022)


Selv om gårdsveien ligger på tvers av de mest vanlige vindretningene og derfor lett fyker igjen, er det ikke veldig mye bedre når det gjelder den kommunale veien hit ut. Den pleier å fyke igjen ved gårdshaugen, oppom Øverlandet og ved Storhågen. Også Ytteraunjorda er et fokkholl. Så Hans-Karstein, som har ansvaret for brøyteroden fra Inner-Aun til Elgsnes, har nok å gjøre.

(09.01.2022)


Nå har det kommet nok snø for en stund. Ifølge langtidsvarslet skal det bli mildvær, og da setter snøen seg. Men før det kan det bli mye rokk og fokk om vinden øker på igjen. For her ute fyker snøen både fram og tilbake, så gårdsveien må ryddes flere ganger for samme snøen. Og så mye løssnø som det er nå, tar det bare ti minutter før veien er fylt opp med snø jevnt med brøytekantene når værgudene er i det lunet.

(08.01.2022)


Det heter at en rød kveld betyr en god morgen, mens en rød morgen betyr en stormfull dag. Men i dag var himmelen rød ved middagsleite, så da er det vanskeligere å tolke hva det betyr. Det er ihvertfall å håpe at det ikke betyr mer uvær, for nå har det vært nok snøbrøyting for en stund.

(07.01.2022)


6. januar kalles trettende dag jul, eller bare trettendagen. Dette var juldagen i den julianske kalenderen, så da Danmark/Norge gikk over til den gregorianske kalenderen i år 1700, ble det en forskjell mellom ny og gammel jul. Dette mellomrommet ble kalt romjula, og dagene i denne perioden ble oppfattet som halvhellige. Derfor skulle bare nødtørftig arbeid utføres i denne perioden. Fortsatt lar mange juletreet stå til trettendagen, som regel uten å vite hvorfor.

(06.01.2022)


Så var det på han igjen med nordavind med snøfokk og kov. Bildet ble tatt under et lite doll mellom elingene. For når man skal mellom husene på gården, må man ta el-løye. Men oppholdet var for kort til at man rakk ned til Raten før neste snøeling var over en.

(05.01.2022)


Nå er det stille og rolig på reiselivsfronten her på Elgsnes gård. Etter at de polske turistene dro for to dager siden, står gjestehuset tomt. Og i naustet på bildet hvor det er innredet med bord og benker, har det ikke vært aktivitet siden sist sommer. Det var noen forespørsler om middag i naustet i løpet av høsten. Det er imidlertid ikke bare pandemien, men også mangelen på kokker som legger begrensninger på aktiviteten.

(04.01.2022)


Uværet i går har heldigvis spaknet. Og siden temperaturen i dag har vært over frysepunktet, har snøen blitt tilstrekkelig kram til at det heller ikke har vært bakkefokk av betydning. Dermed fyker heller ikke gårdsveien så lett igjen. Og for dem som måtte lure: Turistene kom seg hjem til Polen sent i går kveld.

(03.01.2022)


I dag er det nymåne, og da kan man vente væromslag. Men håpet om at væromslaget skulle bli til det bedre ble gjort til skamme. I dag har det nemlig vært rokk og fokk og kov. Polakkene som har bodd i gjestehuset i nyttårshelga, dro i dag, De har kommet fram til flyplassen på Evenes, men de skal videre med Wizzair, så det blir spennende å se om flyet lander.

(02.01.2022)


Godt nytt år!
(01.01.2022)

2021 går mot slutten. Det har vært det andre året på rad med dårlige resultater for turistvirksomheten. Men heldigvis ble det ikke like ille som i 2020. Etter at halve turistfiskesesongen var omme, ble det åpnet opp for utenladske turister. Så totalt nådde vi 649 gjestedøgn i år, noe som er i underkant av halvparten av hva som var forventet. Da er det bare å se fram til det nye året med nytt mot og nye forventninger!

(31.12.2021)


Polakkene som kommer i kveld for å feire nyttår i Normangården, har funnet ut at de skal ha grillparty. Og selv om de er gjort oppmerksom på at det kan bli en hustrig fornøyelse, har de så langt holdt fast med planene. Det kan vel hende at de ombestemmer seg om det blir snøfokk og kov. Bålpanna er i alle fall på plass.

(30.12.2021)


Dagens bilde ble tatt ved halvtitiden i formiddag. Da var det fortsatt ikke skikkelig lyst, så veilysene stod fortsatt på. Demringslyset gir helt spesielle farger på så vel himmelen som landskapet. Så det kan være lurt å ta med kameraet og gå en liten tur, ikke bare i skumringstimen, men også når dagen gryr.

(29.12.2021)


Fjerde juledag kalles også barnedagen til minne om de uskyldige barna som kong Herodes lot drepe i Betlehem for å komme Jesus-barnet til livs. "Da skulle Børn besøge og tractere hverandre og fornøine sig med at løbe paa Isen med Islægger", stod det i "Norden" i 1867. Dagen har tradisjonelt også vært brukt til juletrefester.

(28.12.2021)


Riktig en finværsdag med bare et lett slør av skyer på himmelen og nesten vindstille. Nå har sjøburden etter uværet tidligere i julehelga roet seg, og været framover ser også ut til å bli bra Så da kan det bli et fint opphold for gjestene som kommer fra Polen for å bo i Normangården i nyttårshelga.

(27.12.2021)


I dag tok vi i land den siste turistfiskebåten, så dagens bilde er tatt fra båten underveis fra havna i Bryggestøa til Oppsetta der det er enklest å ta båten i land. For selv om det fortsatt er sjøburd etter uværet, er det rolig bak vorren i Oppsetta. I dag var det klarvær, og allerede var det en gyllen farge på sørhimmelen ved middgstid. Det blir litt lysere for hver dag som går, og om vel en måned er sola tilbake også her på Elgsnes.

(26.12.2021)


God jul!
(25.12.2021)

Så ble det hvit jul i år. Sist det skjede var i 2017. Og før det i 2014. Det er altså ingen årviss foreteelse. Vinteren er blitt mye kortere i løpet av den siste mannsalderen, selv om det fortsatt blåser. I kveld har vinden økt på fra norlig kant. Dermed er det bare å skalke alle luker og vente på at barometeret begynner å stige igjen.

(24.12.2021)


I går kveld begynte det å snø, men sterk vind i natt har blåst vekk det meste av snøen. Nå melder meteorologene om mer snø, men også kraftig vind fra et polart lavtrykk som er på vei. Vinden fra slike lavtrykk kan øke brått og bli veldig sterk. Derfor var dette den vindsorten fiskerne fryktet mest i gammel tid.

(23.12.2021)


Det var fortsatt barmark så lenge det var lyst i dag. Men i ettermiddag ble det vindstille, samtidig som mørke skyer bygde seg opp i nord. Og lyden av uvær som er i anmarsj, var ikke til å ta feil av. "Ja, nu kjæm han vel av en kajnt", sa de gamle til slike værtegn.

(22.12.2021)


I dag var det vintersolverv, eller solsnu som vi sier på dialekt, klokken 16:59 i ettermiddag. Da stod jordaksen vinkelrett på ekliptikken sett fra sola, der den pekte bort fra sola på den nordlige halvkulen og mot sola på den sørlige. Fra nå av dreier jordaksen mot sola på den nordlige halvkulen, og nå er det bare en måned og en uke til vi igjen kan se sola her på Elgsnes.

(21.12.2021)


I formiddag passerte Havila Capella Elgsnes på sør på jomfruturen mellom Bergen og Kirkenes og tilbake til Bergen. Det er første gangen på 18 år at et nytt skip er satt inn i hurtigrutefart, eller kystrutefart som det nå heter etter at Hurtigruten ASA beslagla det som før var en fellesbetegnelse for alle skipene, uavhengig av om det var skip fra Vesteraalske, Ofotens, Nordenfjeldske, Bergenske eller Stavangerske dampskibsselskab som gikk langs kysten.

(20.12.2021)


Etter nordlig kuling i natt spaknet vinden, og ved halvettiden i dag var det stort sett bare sjøburden igjen. Men det har trolig ikke vært veldig mye vind ute i havet, for den store havbåra som kalles tungalda, kom ikke inn. For når den slår mot land, høres det. I tillegg blir det mye drag når båra trekker seg langt tilbake og drar med seg sand fra fjæra så halve Vågen blir hvit.

(19.12.2021)


I dag var skydekket enda tettere, så for å ta bilder på frihånd midt på dagen, måtte fullformatkameraet tas i bruk. I stolpen ovenfor Normangården på Raten har vi i høst montert et led-lys. Det er kraftig nok til å lyse opp bygningen, men rundt om er det skumringslys.

(18.12.2021)


Med overskyet vær, barmark og snart vintersolverv var dette den mørkeste dagen så langt i år. Lysene på gårdsveien slo seg heller ikke av midt på dagen. Reguleringen er slik at en fotocelle slår av lysene på dagtid, mens et tidsur slår dem av etter midnatt og fram til klokken sju om morgenen. For her er det lite trafikk på mørkeste vinteren, og enda mindre nattestid.

(17.12.2021)


I går forsvant det meste av snøen, og med vind og regn i dag er det blitt helt snøbart. Men det er skikkelig ruskevær og lite trivelig å oppholde seg utendørs. Så dagens bilde er tatt gjennom den åpne inngangsdøra.

(16.12.2021)


Det meste av snøen har nå blitt borte på jordene ned mot havet. Dagens bilde er tatt fra Storbakkan nedover mot Ebergplassen til høyre i bildet og Raten i bakgrunnen. Elgsneshalvøya er smal, så i realiteten har vi hav på tre og en halv side. Havpåvirkningen gjør at temperaturen blir høyere, så snøen tiner tidligere her. Derfor er det barmark her mens snøen ligger til fjæra i Dalslian på andre siden av Toppsundet.

(15.12.2021)


Etter en uvanlig langvarig periode med landvind og kaldvær, svingte temperaturen i slutten av forrige uke rundt frysepunktet. Fra i går var det plussgrader hele døgnet, og i dag var maksimumstemperaturen på 4,5 grader. Så nå smelter snøen. Det er nok kakelinna som er her. Før trodde man at det skyldtes at det ble fyrt ekstra i ovnene i forbindese med julebaksten. Det er bakgrunnen for navnet på denne årvisse mildværsperioden.

(14.12.2021)


Dagen kalles lussi eller lussinatt og var en katolsk kirkehøytid til minne om den hellige Lucia fra Syrakus, som led martyrdøden under keiser Diokletians kristendomsforfølgelse i år 304. Over hele landet var det tidligere tradisjon for at lussinatt var den lengste natten i hele året. Det stemte nok også ganske bra før overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender i år 1700.

(13.12.2021)


Da Edvard Ruud senior kjøpte halvparten av eiendommen som tilhørte handelssstedet på Raten etter konkursen der i 1881, fikk han med borgestua som så ble flyttet opp til Storbakkan der han anla nytt tun. Det er den hvite bygningen i midten på bildet. Til venstre ligger det gamle fjøset som han bygde i 1894. Begge disse bygningene er bygd på i flere omgange. Fjøset til høyre ble tatt i bruk i 1982, men begge fjøsene står nå tomme.

(12.12.2021)


Bildet er tatt nede i Gården over mot Raten på andre siden av Vågen. Til venstre for bebyggelsen ses Masterhågen og til høyre begynnelsen på Rateskogen. Bakenfor ligger Grytøya med Dalslian og Litje-Tussen til venstre, Jamnfjellet og bygda Dale i midten og Toppaksla til høyre i bildet.

(11.12.2021)


Naustet på bildet kalles Ørnulfnaustet etter han som bygde det. Det står omtrent der Notnaustet stod under handelsstedets velmaktsdager. Under oppgjøret etter konkursen i 1881 ble halve jordveien solgt fra, og borgestua og notnaustet var med i handelen. Naustet ble så flyttet til den nye eiendommen som fikk bruksnummer 2. Der stod det til det falt sammen for noen år siden.

(10.12.2021)


Bildet til høyre er tatt fra Durmålstuva og nedover mot Storbakkan med bebyggelsen nede i Gården bakenfor. På andre siden av fjorden ser vi til venstre Kinneset, som i likhet med Elgsnes danner en nordspiss av Hinnøya. Til høyre for Kinneset ser vi deler av Andøya, fra Bjørskinnaksla og nordover.

(09.12.2021)


Langvarig kulde uten nedbør har gjort at snøen på Gårdsveien er blitt presset sammen i hjulsporene og polert så den er like glatt som stålis. Forhåpentligvis blir det snart mildvær og regn, for ellers kan det bli farlig blindhålke på veien. Men nå er det vel ikke lenge til den årvisse kakelinna, så det blir nok ei råd.

(08.12.2021)


Ved halvtitiden i formiddag passerte hurtiruteskipet Richard With Elgsnes på vei fra Harstad til Risøyhamn. Hurtigruten har sju skip i kystrutefart. Rederiet Havila vant anbudet for de resterende fire skipene, men store problemer ved det spanske verftet som skulle bygge to av skipene, og koronaproblemer ved det tyrkiske verftet som i utgangspunktet skulle bygge de andre to skipene, har gjort at ingen av skipene er kommet i trafikk ennå. Det første av skipene, Havila Capella, starter på første rundtur 12. desember.

(07.12.2021)


Dagen kalles nilsmesse etter Nikolaus som var biskop i Myra i Lilleasia. Det er mange legender om han, blant annet skal han ha reddet et skip i storm på havet. Derfor ble han vernehelgen for fiskerne. I "Norden" 1867 heter det om nilsmesse: "Efter den Dag maatte intet Skib fare af Havn, og hvilken Fremmed efter den Dag blev i Havn, skulde som en Borger svare Landets og Byens onera samt sælge som en Borger om Vaaren."

(06.12.2021)


Med klarvær og kulde får nordhimmelen et rosa skjær. Sørhimmelen er lys, og grytlandsfellene som ligger sørvendt er lysere enn terrenget her på Elgsnes som er nordvendt. Med lite snø på bakken og kaldt vær blir det fort tele i marka. Da telemåleren ble avlest i dag, viste den at telelaget alt er 12 centimeter tykt. Dette er på myrjord. I veiene har nok frosten gått en god del dypere.

(05.12.2021)


Det er høytrykk og klarvær, og siden høytrykksenteret ligger nordøst for oss, blir vinden sørøstlig. Huskeregelen er at om man står med ryggen mot vinden, er høytrykket til høyre. Om sommeren gir slik plassering av høytrykket varmt og fint vær, mens det nå gir oss kalde vinder fra Sibir.

(04.12.2021)


Dagens bilde er tatt fra Rateneset og oppover Vågen. Ovenfor berget i forgrunnen hadde husmannen Kristian Nilsen på Hågen ryddet seg stø. Støa var synlig helt til all storsteinen mellom Ratestøa og Krestenstøa ble fjernet i 2013 og brukt til byggingen av moloer rundt havna i Bryggestøa.

(03.12.2021)



Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.
"På jorden et sted" av André Bjerke
(02.12.2021)

I de senere år har man blitt vant til barmark til over jul, men i år har det vært kaldvær og et tynt snølag en god stund nå. Derfor var det på tide å legge kjettinger på en av traktorene for å være forberedt om det skulle komme mer snø. I tillegg ligger en av turistfiskebåtene fortsatt ute, og det er for bratt opp fra fjæra til å prøve å ta den opp uten at traktoren er skikkelig skodd.

(01.12.2021)


30. november kalles andreasmesse til minne om apostelen Andreas. Han var fisker, og var i kirketradisjonen vernehelgen for fiskerne. Primstavmerket var derfor en fiskekrok. Dette ble tolket som at nå var det på tide å fiske julefisken. Et mer folkelig navn på 30. november var jul-andersdagen. Lenge før halloween ble kjent, kledde de unge seg ut og gikk jul-anders fra gård til gård for å få seg en godbit.

(30.11.2021)


Dagene blir stadig kortere. Nå er daglengden bare på en og en halv time, og i morgen er den 18 minutter kortere enn det. Men dette er en teoretisk beregning av soloppgang og solnedgang. Demringen startet kl. 08:44 og skumringen sluttet kl. 14:41, men også det er teoretiske verdier. Når det er overskyet som nå, lysner det senere, og mørket faller på tidligere.

(29.11.2021)


Det har kommet litt snø, men lave temperaturer gjør at jorda likevel begynner å fryse under snøen. Derfor ble i dag snø- og telemåleren satt ned i myra nedenfor fjøset. Måleinstrumentet er ganske enkelt. Det er et elektrikerrør med en gjennomsiktig plastslange fylt med vann, tilsatt et blått stoff som blir blankt når det fryser. Slik kan også teledybden måles.

(28.11.2021)


Ørnulfnaustet til venstre i bildet er innredet med bord og benker for å ta imot gjester. Det kan være lokale vennegjenger eller firma som spiser middag der, eller det kan være turister som venter på at nordlyset skal danse over himmelhvelvet. Når det er kalt som nå, er det nok å anbefale å leie spisestua i gjestehuset i stedet. Bygget til høyre er et gjestetoalett av høy standard.

(27.11.2021)


Bildet av Normangården nede på Raten ble tatt i skumringstimen rundt klokken 15. Da var veilysene tent, og lyset ved enden av snuplassen lyser godt opp fasaden på gjestehuset. Landskapet i bakgrunnen har det blålige skjæret som er så typisk for denne tiden av året.

(26.11.2021)


En rød kveld betyr en god morgen, mens en rød morgen betyr en stormfull dag. Dette er et gammelt visdomsord som også finnes på engelsk der det heter: "Red sky at night, sailor's delight. Red sky in morning, sailor's warning." Selv om værmeldingen nå til dags er mer presis enn som så, er det fortsatt mye sannhet i de gamle værtegnene.

(25.11.2021)


I natt var det kraftig vind, men fordi det var plussgrader, ble snøen liggende. Derfor er markene stort sett hvite, selv om snødekket er for tynt til å skjule grasstråene som stikker opp. Bildet er tatt nede fra Raten og oppover mot Storbakkan. Bakerst i bildet ses til venstre fjellet Elgen, og til høyre Nonshågen hvor det var ei bygdeborg helt tilbake til folkevandringstid. Restene av ringmuren ble ødelagt under den tyske okkupasjonen 1940 - 45.

(24.11.2021)


Dagen kalles klemetsmesse etter Clemens I som led martyrdøden ved å bli druknet i Svartehavet festet til et anker. Derfor var primstavmerket oftest et anker. Dette ble omtolket blant allmuen til at nå skulle alle skip legges for anker i havn. Da dagens bilde ble tatt i formiddag, var det nesten vindstille. Men nå i kveld blåste det opp til kraftig vind fra nordnordøst, en vindretning som lokalt kalles landnordøy, og som var fryktet blant fiskerne i gammel tid.

(23.11.2021)


Fortsatt skinner sola på fjelltoppene, men snart tar også det slutt. Fra 1. desember er sola under horisonten også om det hadde vært hav mot sør. Da begynner den virkelige mørketiden. Også den perioden har sin sjarm, og det blå skumringslyset kan skape vakre motiver.

(22.11.2021)


Med nordavinden kom det snø. Dette er fjerde snøfallet i høst, men hver gang har snøen smeltet etter en kort stund, så det skjer trolig også denne gangen. For det er lenge siden det var en sannhet at tredje snøfallet blir liggende. Selv hvit jul er blitt uvanlig nå til dags.

(21.11.2021)


I dag har det vært nordlig kuling, og temperaturen har falt til like over frysepunktet. Foreløpig har ikke nedbøren kommet som snø i lavlandet, men det varer nok ikke lenge nå. I de senere år har det vært skiftevis snø og barmark helt fram til jul, og noen ganger til over nyttår. At vinteren er blitt mye kortere i løpet av de siste 50 - 60 årene, er ihvertfall uomtvistelig.

(20.11.2021)


Havørna er majestetisk der den svever, og siden den har vært totalfredet i Norge siden 1968, bryr den seg heller ikke om at et teleobjektiv blir rettet mot den. Her i området har vi heldigvis heller ikke vindturbiner som dreper mange havørner. På Smøla har over 100 havørner måttet bøte med livet i den såkalte "vindparken".

(19.11.2021)


Nå er det fire dager siden sola hadde mulighet til å skinne her på Elgsnes. Sola er under horisonten fra 1. desember til 11. januar, men siden vi har fjell mot sør, forsvinner sola 14. november og er ikke tilbake før 28. januar. Men det er vanligvis mye skyer på denne tiden av året, så det er allerede en stund siden vi har sett sola. Nå får vi nøye oss med avglansen fra skyene som blir forgylt av solstrålene.

(18.11.2021)


I fjør ble både båter og flytebrygga skadet ved at båtene slo inn i treverket på brygga. Klok av skade ble det nå i høst montert ekstra festebraketter, tverrtau samt to spring på hver av båtene. Derfor har det gått bra så langt i høst. Men nå er det uansett på tide å ta båtene opp for vinteren. Og i dag ble to av båtene fraktet opp til Storbakkan for vinterlagring.

(17.11.2021)


Den første reinen var tilbake på innmarka her på Elgsnes for om lag tre uker siden etter at vi hadde vært forskånet for reinplagen siden 29. mai i år. I dag hadde reintallet økt til seks dyr, og etter mye regn er nå myra nedenfor fjøset veldig bløt. Der går nå reinen og tråkker hull i grastorva mens den beiter.

(16.11.2021)


Nå er det slutt på solskinn her på Elgsnes for i år. Og når det er tett skydekke og regnet høljer ned, blir dagen særlig kort. Ved tretiden i ettermiddag var veilysene forlengst tent, og eneste muligheten for å ta bildet til høyre på frihånd var å benytte Sony Alpha 7 III, et fullformatkamera med uovertruffen lysfølsomhet.

(15.11.2021)


Dagens bilde er tatt fra Oppsetta over mot Raten på østsiden av Vågen. Den nærmeste bygningen er et lite naust kalt Bua. Det tilhører bnr. 4. I bakgrunne ses fra venstre Ratenaustet, Normangården, Ratefjøsen, Ørnulfnaustet og huset på Ebergplassen. Helt bakerst i bildet ses fjellet Toppen på Grytøya.

(14.11.2021)


Sent i går kveld kom det om lag en centimeter med snø. Det var nok til at landkskapet fikk et vinterlig preg. Bildet ble tatt i formiddag etter at det var blitt lyst, men utover dagen steg temperaturen, og nå i kveld er det igjen barmark. Før het det at tredje snøfallet blir liggende, men heller ikke det er pålitelig nå lenger.

(13.11.2021)


Nå er det bare to dager igjen at sola kan skinne nede i Vester-Raten dette året. Men det fordrer at det ikke er skyer i sør til sørvest. Så i dag fikk vi nøye oss med solskinn på fjellene rundt oss. Snart tar også det slutt, og så går vi inn i en periode på om lag to måneder uten sol. Fordi det heller ikke er snø på bakken, blir kveldene ekstra mørke.

(12.11.2021)


Den snøen som kom natt til mandag, har forlengst regnet bort i lavlandet, og nå er det heller ikke mye snø igjen i fjellet Elgen som har gitt gården navn. Men nå ser det ut som om lavtrykkene begynner å gå i mer normal bane fra Island og oppover langs norskekysten. Da vet vi at det blir sørvest og regn, og når lavtrykket har passert, slår nordvesten inn med snøbyger.

(11.11.2021)


I ettermiddag kom handelsgjødsla for neste sesong i hus. Den var bestilt på tidlig termin, noe som gir lavere pris. I år har situasjonen vært spesiell etter at gassprisen er mangedoblet, og gjødselprodusentene som følge av det har redusert ammoniakkproduksjonen. En stund var situasjoen så uoversiktlig at Felleskjøpet stanset gjødselsalget. Det er nå igang igjen, og Yara lover at det norske markedet vil bli dekket. Men med de gjødselprisene som nå er, kan det bli matmangel i utviklingsland der bøndene ikke har råd til å kjøpe gjødsel.

(10.11.2021)


Et stag i overføringen fra en av spakene på John Deere 2650 hadde gått i stykker. Siden det var vanskelig å komme til for å skifte, ble mekaniker fra Felleskjøpet tilkalt. Det var lurt, for det viste seg å være behov for to personer for å få jobben gjort. Så nå er traktoren klar for vintersesongen med snøfresing.

(09.11.2021)


I natt kom det litt snø, nok til at veiene ble hvite, men for lite til at hvitt ble den framherskende fargen også på jordene. Bildet er tatt fra snuplassen nede i Oppsetta og viser bebyggelse på bnr. 4 til høyre og det gamle huset på Gårdshågen til venstre. Bakenfor ses bebyggelsen oppe på Storbakkan.

(08.11.2021)


Ei naki gein med blodraud bær
og ei som bladrik blømer,
på kvar sin måte fagre er
for den som kjærleg dømer.
Eg gav deg den med blomar på.
Eg gjev deg den med bæri.
Kven rikast er vil du få sjå
litt lenger fram på ferdi.

(Frå Olav Aukrust sitt dikt "Ei naki grein".)

(07.11.2021)


Mathias Losnedal var fra Eivindvik i Sogn og kom til Elgsnes i 1868 hvor han ble dreng på handelsstedet. Han var agronom, og visstnok den første med slik utdannelse i gamle Trondenes. Han ble gift med Johanna Tollefsdatter som var tjenestejente på Raten, og sammen bygde de husmannsplassen på Lyngmyra. I 1922 kjøpte så fostersønnen Hans Hansen hele Lyngmyra, men det er nå lenge siden det har bodd folk der.

(06.11.2021)


Før i tiden pleide november å være måneden med verst vær i hele året. Novemberstormene var et kjent begrep. I de senere år har vi fått mildere november og mindre vind. Og vindretningen er snarere fra sørøst enn fra nordvest. Det er en tydelig endring i været, og endringen er så stor at det vanskelig kan forklares bare med tilfeldige variasjoner.

(05.11.2021)


Østavinden har spaknet, og da blir det roligere i havna som er bygd der Bryggestøa tidligere var. For når vinden kommer unna Toppen, slår bølgene inn i havna. Den sterkeste vinden og de høyeste bølgene kommer imidlertid fra nordvest, og moloene er lagt med tanke på å skjerme best mulig for uvær fra den kanten.

(04.11.2021)


I ettermiddag skinte sola på fjellet Litje-Tussen på Grytøya like før solnedgang. Fjellet ble landskjent etter at en militær Twin Otter krasjet nær toppen av fjellet 11. juli 1972 og 17 personer omkom, derav flere barn. Internt i Forsvaret var det kjent at flykapteinen var beruset under flyturen, men det tok mange år før dette ble offentliggjort.

(03.11.2021)


Fra 1. desember er sola under horisonten dag og natt. Men fordi vi har fjell mot sør, blir sola borte allerede 14. november her på Elgsnes. Nå skinner den bare en kort stund gjennom skaret mellom Kjeipen og Elgen før den går i skjul bak fjellet. Om ettermiddagen er det et gløtt av sol mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen. Men på grytlandsflellene skinner sola noen flere dager før det er slutt også der.

(02.11.2021)


Dagens bilde er tatt fra Nakkjen på Aunfjellet og viser Elgsneslandet fra Skjellet til Elgsnesodden. På bildet vises noe av granskogen på Elgsnes, mens det meste av dyrkamarka ligger mer nord- og vestvendt. På bildet skimtes bare engene på Finneviksletta og i Hestenvika.

(01.11.2021)


En mindre gruppe har overnattet i gjestehuset fra i går. I dag dro de igjen, og for øyeblikket er neste booking først 30. desember. Da kommer ti polske gjester som skal feire nyttår her. Fram til den tid er den ærverdige gamle Normangården med historie tilbake til 1723 og kongelig gjestgiverbevilling fra 1798, ledig.

(31.10.2021)


Flere dager på rad med temperaturer opp til 8 plussgrader har fått snøen til å smelte også oppover i fjellene. En tommelfingerregel sier at temperaturen faller med 0,8 grader per 100 meter over havet. Dermed er det frost i fjellene nattestid, noe som bidrar til at snøen holder stand et stykke nedover i fjellsidene.

(30.10.2021)


I dag var turister fra et cruiseskip her på Elgsnes og fikk orientering om gårdens historie. Som vanlig på slike utflukter var tiden knapp, så det ble bare et kort stopp nede på snuplassen i Oppsetta for å ta bilder over mot Raten på andre siden av Vågen.

(29.10.2021)


I formiddag var det kraftig vind fra østlig kant, og havna er lite beskyttet fra den retningen. I fjor ble det skader både på båtene og på treverket på flytebrygga under et slikt uvær, så klok av skade har vi fått laget ekstra festebraketter som bidrar til å holde båtene unna flytebrygga. Samtigig har vi satt to spring på hver av båtene. Da bildet ble tatt i ettermiddag, hadde vinden dreid på sørvest. Da er havna veldig godt vernet i le av Rateneset.

(28.10.2021)


Etter at vi har vært kvitt reinplagen fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt siden 29. mai, er den første reinen nå tilbake på innmarka. Etter snøsmelting og mye regn er nå jordene veldig bløte, så selv en enkelt rein setter spor hvor høymolfrøene kan slå rot.

(27.10.2021)


Regnet fortsetter, og i dag kom det 8 millimeter nedbør. Gårdsveien som så smått hadde begynt å fryse til, er nå veldig bløt, noe som kan bli en utfordring når det kommer busser hit både på torsdag og fredag. Bildet viser fra venstre Ørnulfnaustet, Ratefjøsen, Turisttoalettet og bakenfor skimtes litt av Normangården nede på Raten.

(26.10.2021)


Og så kom regnet, og da gikk det ikke mange timene før snøen var borte i lavlandet. Bildet til høyre er tatt fra snuplassen på Raten og viser fra venstre huset på Ebergplassen, Ørnulfnaustet og i bakgrunnen bebyggelsen på Storbakkan. Bakenfor derigjen ses Nonshågen, mens fjellet Elgen til venstre er innhyllet i tåkeskyer.

(25.10.2021)


Gjestene fra Barcelona som kom på fredag, dro igjen i dag. På torsdag skal det være en middag i Normangården, og til neste helg er det igjen en korttidsbooking. Det blir mye arbeid og lite inntekt av slike korttidsbookinger, men i disse koronatider får man ta til takke med det man kan få.

(24.10.2021)


Endelig spaknet den kalde vinden fra østlig kant. Men med stille og klart vær har temperaturen falt under frysepunktet. Likevel føles det mindre kalt enn da vinden blåste. Bildet ble tatt i dag morges før soloppgang, og da hadde nordhimmelen de fargene som er karakteristisk om vinteren.

(23.10.2021)


I dag var det 3,3 plussgrader som maksimumstemperatur, så på Storåkeren nede mot Vågen er det nå lite snø igjen. Men man skal ikke langt opp i terrenget før snøen ligger. Det er ikke uvanlig med snø på denne tiden, men det er mange år siden oktobersnøen har blitt liggende helt til våren. Så vi kan gå ut fra at det fortsatt blir mildvær og barmark før snøen legger seg for vinteren.

(22.10.2021)


Nede på Raten er det bare en smal landtunge ut mot Rateneset, så selv om vinden av Toppsundet kjennes kald, er det likevel litt høyere temperatur enn på områdene ovenfor Vågen. Derfor er det så og si snøbart nede på Raten, mens det fortsatt ligger snø på Storåkeren.

(21.10.2021)


Selv om temperaturen i dag har holdt seg over frysepunktet, og noe snø har tint, så har det vært stadige påfyll av ny snø. Derfor var det i ettermiddag mer snø på bakken enn på gårdagens bilde. Meteorologene forteller at den nordøstlige vinden skal fortsette, så da blir vel snøen liggende ihvertfall til over helga.

(20.10.2021)


Temperaturen falt i løpet av natten under frysepunktet, og dermed blir snøen liggende. Det er ikke store mengder snø, og selv om det er meldt flere dager med minusgrader og mer snø, blir nok ikke denne snøen liggende lenge. "Det e først trie snyen som bli ligganes", sa de gamle. Så da får vi tro at dette bare er et forvarsel om hva vi har i vente.

(19.10.2021)


I dag morges skulle man ikke langt opp i terrenget før nedbøren kom som snø. Utover dagen falt temperaturen, og da bildet til høyre ble tatt i ettermiddag, var det bare en plussgrad. Fortsatt smeltet snøen idet den traff bakken, men senere på kvelden falt temperaturen under frysepunktet, og da ble snøen liggende.

(18.10.2021)


I dag har det vært nordavindskuling hele dagen. Det startet med vind fra nordnordvest, men etter hvert dreide vinden til nordavind, og siden til nordnordøst. Selv om det bare har vært vind av kulings styrke, må det ha vært sterkere vind ute i havet, for det er kraftig sjøburd, og storbåra kan som kjent bevege seg langt før energien utløses når den slår mot land.

(17.10.2021)


Liften som i går ble brukt til å få orden på veilysene, har i dag blitt benyttet til å fjerne en koakskabel mellom fjøset og våningshuset i bakgrunnen. Kabelen overførte signaler fra et overvåkingskamera i fjøset til en monitor i huset helt til det oppstod brudd i kabelen, og trådløs signaloverføring ble valgt i stedet.

(16.10.2021)


Her ute i havgapet med mye salt i luften, er det stadig noe feil med veilysene. På bildet er Stephan i ferd med å sjekke et lys som hadde sluknet. Der var det bare en kontakfeil, mens et annet veilys måtte skiftes. Det lyset var forresten fra slutten av 1950-tallet, så det hadde dermed tjent sin tid med god margin. Resten av veilysene ble satt opp på slutten av 1970-tallet og har vært skiftet flere ganger siden.

(15.10.2021)


14. oktober er begynnelsen på vinterhalvåret. Nå ble primstaven snudd med vintersiden ut, og dagen kalles da også for første vinterdag. Primstavmerket er en vott, og Wille skriver at dagen "altid har en Vante til Merke, at man da maae begynde at væbne sig mot Kulden."

(14.10.2021)


De siste fisketuristene for i år dro på mandag, så nå ligger båtene uvirksomme. I dag har vi imidlertid satt nye fortøyningsbraketter på utriggere og fortøyningsbom. Det er gjort for å presse båtene bakover slik at de ikke slår i flytebrygga når store bølger kommer inn i havna.

(13.10.2021)


I dag har det vært en god del solskinn, men nordvesten har vært kald og nater. Vinden spaknet mot kvelden, så selv om temperaturen falt under fire plussgrader, føltes det ikker like kaldt. På denne tiden av året kan vi få minusgrader når som helst, så da er det vel snart på tide å skifte til vinterdekk på bilene.

(12.10.2021)


Som beskrevet 24. september, er det en ospevarietet i Rateskogen som løves sent om våren, og som gulner sent om høsten. Nå som løvet har falt på det meste av skogen, har disse trærne bare såvidt gulnet. Men nå er det på tide også for disse etternølerne å forberede seg på frost og kulde.

(11.10.2021)


En regneling var på vei da bildet til høyre ble tatt. Dermed ble den største av Alvestadøyene godt synlig her fra Elgsnes. Disse øyene må en gang i tiden ha tilhørt handelsstedet på Raten, for ifølge Trondenes bygdebok satte trondhjemsborgeren Nicolai Norman (1712-1778) opp lagerhus der.

(10.10.2021)


Dagene blir stadig kortere, og selv om den teoretiske daglengden nå er ti timer, og det skal være dagslys i tolv timer, gjelder det når det er klarvær. I dag tentes veilysene alt ved 18-tiden. Vi skal da huske at vi fortsatt har sommertid, så om vi regner normaltid, var dette ved 17-tiden.

(09.10.2021)


Dagens bilde er tatt fra Durmålstuva nedover mot Storbakkan og Gården i bakgrunnen. Bakerst i bildet ses Kinneset til venstre og deler av Andøya til høyre. Graset er høstet, rundballene er kjørt til lagringsplassene, og i dag ble også det som stod igjen langs kantene slått ned. Dermed blir det mindre ugras som kan spre frø inn på engene, og dessuten ser det penere ut.

(08.10.2021)


Og bjørkeskogen gulna
og stæren flaug mot sør,
og snyen kom i tindan
som alle åran før.

(Fra diktet "Kort sommar" av Helge Stangnes.)

07.10.2021)


Det er nymåne, og med nymånen kommer ofte et værskifte. Siden i går har maksimumstemperaturen falt fra 13,4 til 9,3 grader. På bildet til høyre ser det nesten ut som om det er en snøbyge som er på vei inn Toppsundet, men temperaturen er kanskje fortsatt for høy til det.

(06.10.2021)


I dag har det for det meste vært skyet vær og litt regn. Men tidlig i ettermiddag var det et solgløtt, og da ble bildet til høyre tatt fra Ebergplassen. Bygningene på bildet er fra venstrer Ørnulfnaustet og turisttoalettet, og delvis skjult bak trærne også Ratefjøsen. I bakgrunnen ses grytlandsfjellene som kneiser over bygdene Alvestad og Grøtavær, eller Grøta som vi sier på dialekt.

(05.10.2021)


Dagen kalles St. Frans etter Franciskus av Assisi, som rundt år 1200 grunnla franciskanerordenen. Dette er en merkedag for oktoberværet, for er det godt vær denne dagen, vil det vare måneden ut. Dagen startet med vind og regn, men så klarnet det opp, og vinden minket i styrke. Det må bety at oktoberværet blir skiftende også i år.

(04.10.2021)


Etter mange dager med solskinn og finvær var det i dag skyet. Barometeret var fallende, og utover dagen økte vinden på fra sørøst. Det ble derfor ingen tur på havet for turistfiskerne som kom i ettermiddag. Forhåpentligvis blir det bedre vær etter hvert slik at de får et opphold de kan være fornøyd med.

(03.10.2021)


De russiske fisketuriseten slapp ikke inn i landet, så gjestehuset har stått tomt en stund nå. Men i morgen kommer en tysk gruppe hit. Det blir de siste fisketuristene denne sesongen. På bildet ses brønnbåten Bjørg Pauline i bakgrunnen. Oppdrettsnæringen har vel nok å gjøre nå som området fra Finnsnes til og med Toppsundet er tiltaks- eller overvåkingssone for infesiøs lakseanemi (ILA).

(02.10.2021)


Det er ikke bare solcellepaneler som kan omdanne sollys til energi. Også grasproduksjon gjør det, selv om det bare er drøvtyggere som kan nyttiggjøre seg denne energien direkte. Fotosyntesen er den grunnleggende forutsetningen for alt liv på jorda, og den kan også benyttes til å trekke CO2 ut av atmosfæren ved å plante skog.

(01.10.2021)


For to dager siden ble graset slått, og i dag ble det pakket til rundballer. Da gjenstår bare å kjøre rundballene til lagringsplassene før høstingen er ferdig for i år. Siden det ikke lenger er husdyr på gården, blir alle rundballene solgt til bønder som trenger mer fôr. Men den transporten er det kjøperen som får ta seg av.

(30.09.2021)


Dagen kalles mikkjelsmesse eller mikeli og er i kirkekalenderen minnedag for erkeengelen Mikael. Over hele landet het det at nå skulle all avling være i hus, for nå kunne vinteren komme. Mye regn tidligere gjorde at graset ble slått først i går, og siden det er høytrykk øst for oss og finvær, får graset ligge og tørke til i morgen før det blir pakket i rundballer. For nå til dags er det liten fare for snø på denne tiden av året.

(29.09.2021)


I dag var Sigurd fra Hemmestad her og slo ned graset. Med to slåmaskiner på traktoren går det unna, så på noen få timer var både hå og grønnfôr meiet ned. Det er meldt godt vær framover, så kanskje graset får ligge en ekstra dag før det blir presset til rundballer.

(28.09.2021)


Dagen startet med overskyet vær, men så klarnet det opp og temperaturen steg. I ettermiddag var det hele 16,5 grader, noe som må sies å være uvanlig i slutten av september. Og ifølge meteorologene skal finværet fortsette. Så da blir det vel også råd å få gjort andreslåtten som har blitt utsatt grunnet regn og bløte jorder.

(27.09.2021)


Det har vært en gråværsdag med noe yr i luften. Heldigvis kom det under en millimeter nedbør, så med bra værmelding framover blir det nok mulig å få tatt andreslåtten i løpet av kommende uke. Det er på tide, for kommende onsdag er mikkjelsmessdagen, og da skulle avlinga være kommet i hus ifølge gammel visdom.

(26.09.2021)


Ripsa i hagen på Storbakkan begynner å bli overmoden. Den gang all rips ble høstet til vinterforsyning, måtte man dekke til ripsbuskene med garn for å holde småfuglene unna. Nå til dags blir lite rips høstet, og samtidig er det smått med fugl til å nyttiggjøre seg resten. Noe kan skyldes at det er godt med rognebær i år, men det er også færre fugler enn tidligere.

(25.09.2021)


Rateskogen er nå et praktfullt skue med fargesjatteringer i brunt, gult og rødt. Unntaket er ospene til venstre i bildet. De er nok alle rotskudd fra et tre med en genetisk endring som gjør at de løves senere om våren og gulner senere om høsten. Da våren kom senere enn nå til dags, var det kanskje en fordel å vente med å åpne knoppene, men i høststormene er det på den andre siden fare for rotvelt når løvet fortsatt er på trærne.

(24.09.2021)


Etter stormen i går spaknet vinden fort, og i ettermiddag var det blikkstille hav. "Gud kan et blekk av stormen gjære", pleide de gamel å si ved slike anledninger. Været er ikke lenger slik det pleide å være, for storm på denne tiden var ikke vanlig tidligere, mens de tidligere så årvisse novemberstormene nærmest har forsvunnet.

(23.09.2021)


I dag har vi hatt årets første høststorm. Heldigvis var vinden så mye sørlig at det var relativt rolig sjø inne i havna i Bryggestøa. For sikkerhets skyld ble det likevel satt spring på de to mest utsatte båtene. I dag var båtruter innstilt og bruer stengt, mens hurtigruta i bakgrunnen gikk i sin vanlige tralt.

(22.09.2021)


I dag kom to sivile biler hit med militært og sivilt personell. De spurte om lov til å stå på snuplassen nede på Raten for å gjøre målinger i forhold til en båt ute på fjorden. Noe mer ville de ikke si. Etter hvert kom båten inn på Vågen uten at det ble klarere hva de drev med. Spørsmålet om det var jamming de øvde på ga ihvertfall ikke noe svar.

(21.09.2021)


Bildet er tatt fra Storbakkan nedover mot Raten. Nå er Rateskogen fin med mange farger. I ettermiddag økte vinden på med kraftige vindkast. Dermed forsvant mye av løvet på skogen oppe i Elgsnesmarka. Og det er meldt mer vind denne uka, så da forsvinner nok mye av fargeprakten også i lavlandet.

(20.09.2021)


Geitramsen er forlengst avblomstret. Nå venter den bare på høstvinden som skal spre frøene utover. Spredningsmåten forklarer hvorfor dette er en pionerplante som raskt etablerer seg der det er ledig plass. Selv om geitramsen i dag i mindre grad enn tidligere regnes som en nytteplante, gjør den likevel nytte for seg ved at den etablerer seg på steder som ellers ville ha blitt høymolbol.

(19.09.2021)


Høstfargene er fine, og siden vi for tiden har lite vind, blåser heller ikke løvet av skogen. Så om finværet holder seg, kan det bli en fargerik høst. Men så vet vi at det som regel kommer en periode med mye vind som de gamle kommenterte på denne måten: Han gjer sæ nok ikkje førr han har fått lauvet av skogen.

(18.09.2021)


De tyske fisleturistene dro i dag morges, og en russiske gruppen som skulle komme nå, slipper ikke inn i Norge uten karantene. Så nå står gjestehuset tomt fram til fredag neste uke en Harstad-bedrift kommer hit ut for en medarbeidersamling. Etter det gjenstår bare en uke med fisketurisme før årets sesong er over.

(17.09.2021)


Dagen startet med solskinn, men etter hvert skyet det til. Skydekket var imidlertid ikke tykkere enn at sola var synlig gjennom skyene. Det ligger et solid høytrykk øst for oss, så dermed blir det landvind, og skyene er heller ikke fulle av regn. Det er bra, for nå tørker det opp, og snart blir det mulig å få gjort andreslåtten.

(16.09.2021)


I dag har det vært klarvær og solskinn fra morgen til kveld. Dagens bilde ble tatt like før solnedgang ved 19-tiden i kveld. Når sola står lavt på himmelen, må solstrålene gå lengre vei gjennom atmosfæren. Derfor spres lyset fra den kortbølgede delen av spektret, og det blir rødstikk i bildene.

(15.09.2021)


Dagen kalles korsmesse om høsten til minne om at Kristi kors ble gjenreist på Golgata på denne dagen i år 629. Dette var en viktig merkedag om høsten, for nå skulle kornet være kommet i hus, og alle grinder kunne fjernes. Fra nå av regnet folk at høsten egentlig begynte. Kanskje var dette begynnelsen på en høstmåned i riktig gammel tid.

(14.09.2021)


I dag har været vært skiftende, med solskinn og blå himmel som på bildet, men også med mørke skyer og regnbyger. I natt var minimumstemperaturen bare 4,3 grader, og i dag nådde maksimumstemperaturen beskjedne 7,8 grader. Så det er tydelig at det er høst nå.

(13.09.2021)


Ikke alle bobilene parkerer ulovlig på snuplassen nede i Oppsetta. Bobilen på bildet tilhører to svensker som betaler for oppstillingsplass, strøm, vann og toalett. I tillegg leier de en turistfiskebåt som ikke er leid ut til turistene i gjestehuset nede på Raten.

(12.09.2021)


I dag kom et følge på tre bobilder hit ut. De parkerte på snuplassen nede i Oppsetta, men kan ikke ha stått der lenge, for senere kom en busslast med folk, og om bobildene hadde vært på snuplassen da, hadde ikke bussen hatt plass til å snu.

(11.09.2021)


I Rateskogen vokser det bjørk, osp, rogn, selje og vier. Denne blandingsskogen gjør at høstfargene blir varierte og vakre. I tillegg vokser det geitrams og andre urter som også bidrar til at høsten blir fargesprakende.

(10.09.2021)


To polske turistfiskere har akkurat kommet tilbake til havna. De drar i morgen formiddag, så dette var nok deres siste tur på havet. Utsjekking skjer senest klokken 10, for gjestehuset skal klargjøres for nye gjester som kommer i morgen ettermiddag. Det er en tysk gruppe. Deretter hadde en russisk gruppe booket opphold her, men de slipper ikke inn i landet uten karantene, så bookingen ble kansellert.

(09.09.2021)


I dag kom det 11 millimeter nedbør, og september har vært begredelig med 33 millimeter regn så langt. Men i går var det nymåne, og etter nymåne kan man vente et værskifte. Når så også månen tennes i øst, lover det godt for bedre og ikke minst tørrere vær framover. Så forhåpentligvis blir det snart mulig å få gjennomført andreslåtten.

(08.09.2021)


I kveld dukket KV Heimdal ut av tåkedisen i Andfjorden på vei inn Toppsundet med Harstad havn som destinasjon. Staken i forgrunnen står på Litjeknausflua der det hendte at båter gikk på grunn før flua fikk sjømerke på 1960-tallet. En av grunnstøtingene skal ha skyldtes at skipperen var for opptatt med kjæresten, noe som førte til skjemtenavnet Kjærlighetsflua.

(07.09.2021)


Det er fortsatt overskyet, men endelig kom det en dag med oppholdsvær. Det trengs imidlertid flere dager på rad med oppholdsvær før jordene tørker nok opp til at det blir laglig for andreslåtten. Bildet er tatt fra Storbakkan og nedover mot bebyggelsen på bnr. 4 og 3.

(06.09.2021)


Høstfargene blir stadig mer framtredende, og nå modnes også rognebæra. Grunnen til den høstlige fargeprakten er at klorofyllet inneholder nitrogen, og da dette makronæringsstoffet er et knapphetsgode for plantene og trærne, blir klorofyllet trukket ut av bladverket slik at nitrogenet kan nyttes om igjen til neste år. Older feller grønne blad, men det skyldes at dette treet har nitrogenfikserende bakterier på røttene og derfor har rikelig nitrogentilgang.

(05.09.2021)


Bildet viser bebyggelsen nede på Raten, inkludert Ørnulfnaustet og turisttoalettet til høyre i bildet. Disse to bygningene ligger omtrent der Kattbekken rant ned før det ble sprengt veigrøft som ledet vannet en annen vei. Kattbekken var grensen for det området handelsstedet på Raten leide fra staten den tid Elgsnes var krongods.

(04.09.2021)


D'er haust. Det ruskar ute
med regn og kalde vind.
Småfuglen flyg mot rute
og ville gjerne inn.

(Frå Haugtussa av Arne Garborg)

(03.09.2021)


Høsten er her, ikke bare på kalenderen, men også med lavere temperatur, regn og begynnende gulning av trær og planter. Fortsatt er plenen på bildet grønn, og det samme er engene. Andreslåtten er ikke gjennomført, og mye nedbør samt lav temperatur gjør at det nok vil ta en stund før det tørker opp slik at det er mulig å høste uten å gjøre for mye skade.

(02.09.2021)


1. september kalles kvernknarren. Været denne dagen ga varsel om tilgangen på kvernvann utover høsten. Regnet det på kvernknarren, ville det bli rikelig med nedbør framover og vann nok til å få malt kornet. Her på Elgsnes var det flomkvern i Mølnelva med demning som samlet opp vann i Botnbekkmyra. Men kvernhuset er forlengs borte, så det er liten grunn til å glede seg over at det kom 10 millimeter nedbør i dag.

(01.09.2021)


I dag er siste dagen i sommermåneden august. Men høsten kunne ikke vente til september. Temperaturen har falt til 8 grader, og vind og regnbyger i tillegg har gjort det lite trivelig å oppholde seg utendørs. Dagens bilde er tatt fra Raten over mot Ringskjæret på vestsiden av Vågen. I bakgrunnen skimtes Kinnaksla såvidt gjennom regnbygen som er på vei inn fjorden.

(31.08.2021)


Skydekket har vært tett de siste to dagen, men i kveld lettet det nok til at sola kunne forgylle skyene på vesthimmelen før solnedgang. Da hadde vinden stilnet slik at også havet fikk en gyllen lød.

(30.08.2021)


Dagen kalles Johannes halskogg til minne om at døperen Johannes ble halshugd. I folketroen mente man at om man hugde kratt på denne dagen, ville det ikke vokse opp igjen. Samtidig skulle man ikke bære våpen på Johannes halshogg, eller som det heter i "Norden" i 1867: "Ingen maatte paa den Dag bære Kaarde eller Værge."

(29.08.2021)


I dag kom et brudepar og spurte om de fikk ta brudebilder utenfor den ærverdige gamle Normangården nede på Raten. Og siden de spurte så pent, fikk de lov til det. Men om noen skulle ønske å feire bryllup inne i gjestehuset, er det bare mulig etter at turistfiskesesongen har tatt slutt i midten av oktober og huset blir ledig.

(28.08.2021)


I kveld var det et arrangement i naustet i regi av Visit Harstad der Refsnes Matglede serverte middag til ti inviterte gjester som ikke bare var her for å nyte maten, men også for at filmteamet fra Tyskland skulle gjøre opptak. Fotografene var her også for to år siden, da som elever ved Høgskulen i Volda. Etterpå skal det lages videoer til å promotere dette spesielle reiselivsproduktet.

(27.08.2021)


Strandrug (Leymus arenarius) er en flerårig grasart med blågrønne, lange blad og et aks som minner om rug. Derav navnet. Rotsystemet er forgrenet og binder sanden i flomålet. Før i tiden ble aksene i nødsår sanket og malt til mel sammen med korn.

(26.08.2021)


Den ene dagen er ikke den andre lik. Etter gråvær og regn i går, har det vært klarvær og solskinn i dag. Og solnedgangene er fortsatt fine, selv om sola går ned stadig tidligere nå som vi nærmer oss slutten av august. "Ja, nu veit vi ka vei det bær", pleide de gamle å si. Uansett må man kunne glede seg over godværet, enda om det er en relativt sjelden gjest.

(25.08.2021)


Dagen kalles barsok etter apostelen Bartolomeus som led martyrdøden i Armenia. Barsok ble regnet som første høstdagen, og det passer bra med at hundedagene tok slutt i går. I Norsk Folkekalender for 1848 står det at om barsok er klar, blir det en fin høst. I dag har det vært overskyet, og det kom 4 millimeter nedbør. Så det lover ikke godt for høstværet.

(24.08.2021)


23. august er siste hundedagen. Det kom noen regndråper i dag morges, men så klarnet det opp, og vi fikk mange timer med solskinn. Og når det i tillegg var total vindstille, ble det en fin dag for utendørs arbeid. Måtte vi få mange slike dager framover!

(23.08.2021)


Mørke skyer på vesthimmelen kunne tyde på at regn var på vei. Men heldigvis tømte skyene seg ute i Vesterålen, så vi slapp unna nedbøren denne gangen. I dag har vinden avtatt, og temperaturen har også vært en smule høyere enn i går. Om begrepet "Indian summer" kan brukes her nord, er uvisst, men man kan jo uansett håpe på "godt og tjenlig vær" som det en gang het i kirkebønnen.

(22.08.2021)


I dag var maksimumstemperaturen bare 9,0 grader, så det går nok uvegerlig mot høst. Håpet er å få en fin september, for fortsatt gjenstår andreslåtten og mye annet utearbeid. Nå som det ikke lenger er husdyr på gården, har man heldigvis ikke lenger hengende over seg at gjødselkjelleren må tømmes.

(21.08.2021)


I dag fikk vi første smaken av høst med nordlig kuling, lavt skydekke, regnbyger og knapt 12 grader som maksimumstemperatur. Nå går hundedagene mot slutten, og da er det ikke uvanlig med ruskevær. Det ble sagt at om hundedagene går inn med sol, skal de gå ut med regn. Men det ble alltid presisert at om de går inn med regn, betyr ikke det at de skal gå ut med sol. Så regn på denne tiden har nok vært årvisst lenge.

(20.08.2021)


Etter regn i natt klarnet det opp, og så ble det en riktig fin dag med solskinn og 15 grader. Men barometeret falt, så det var ikke å undres over at det skyet til om kvelden, og at nordavinden igjen kom inn. Da bildet ble tatt ved halvsjutiden i kveld, var det fortsatt solskinn, men nordavinden hadde allerede frisknet på.

(19.08.2021)


Bak fjøset var det en inngjerdet luftegård for buskapen. Men etter at husdyrholdet på gården tok slutt før jul i 2019, har det ikke vært dyr i gjerdet. Dermed har det vokst opp en ugrasskog i stedet. Gjerdet er nå fjernet, så da gjenstår bare å slå ned ugraset. Fra neste år skal dette bli eng slik det en gang var.

(18.08.2021)


Nå er det lenge siden det har vært middager i naustet som er innredet med bord og benker til slikt bruk. Koronarestriksjonene har gjort sin virkning her som på så mange andre områder i samfunnet. Men i kveld var en gruppe fra Vegvesenet her og fikk servert middag av Refsnes matglede. På bildet er bordet dekket, og kokkene venter bare på at gjestene skal komme.

(17.08.2021)


16. august var minnedag for St. Rochus som visstnok døde på denne dagen i 1327. Han pleide de syke under en pest i Italia, og ble skytshelgen for Venezia, Parma og Montpellier. Han var også skytshelgen for alt fra sykehusleger til gatefeiere, og mot pest og kolera. Om Covid-19 hører inn under pestbegrepet er imidlertid uvisst.

(16.08.2021)


Tidligere idag var det lite vind og gløtt av sol, og da var det folk på sandfjæra. Noen hadde til og med satt opp telt på fjæra. Men da den kalde nordavinden begynte å blåse, forsvant folk fort fra stranda. I stedet kom det to bobiler som parkerte på snuplassen nede i Oppsetta. Det er blitt ganske vanlig at bobiler parkerer natten over på snuplassen, selv om det vel neppe er lov å blokkere en snuplass. Men det er mange år siden det sist var en rutebuss her ute, så de er ikke til fortrengsel for noen.

(15.08.2021)


Dagens bilde ble tatt da sola gikk i skjul bak fjellet ovenfor Å på Andøya litt over halv ti i kveld. Daglengden er nå under 18 timer, og når det er overskyet, er det nå skikkelig mørkt midt på natten. Til nå er det bare utepæra og lyset nede i havna som er slått på, men snart er det også på tide å tenne veilysene.

(14.08.2021)


Toalettet til høyre i bildet ble bygd i 2019 for å skape gode sanitære forhold i tilknytning til Ørnulfnaustet som er innredet for middager og andre tilstelninger. Uheldigvis var veien i Aunfjellet mye stengt i 2019 grunnet rassikring, mens pandemien har gjort at naustet har vært lite utleid i 2020 og så langt i år. Men i dag kom det en bestilling for neste uke, så forhåpentligvis blir det flere bookinger av naustet framover.

(13.08.2021)


Dagens bilde er tatt fra Rateveien ovenfor Ratefjøsen og oppover mot Storbakkan. Det er noen år siden det ble ryddet skog langs veien, så nå hadde trærne strakt grener inn over veien slik at det ikke var framkommelig med buss ned til Raten. Men etter at trær nå er felt og grener kappet, er veien igjen farbar for store kjøretøyer.

(12.08.2021)


Etter at det ble åpnet opp for innreise til Norge i begynnelsen av juli har det vært fisketurister sammenhengende i gjestehuset siden 7. juli. Nå er det for første gang et opphold på to døgn etter at forrige gruppe dro i dag morges. Derfor ligger turistfiskebåtene i havn i dag og i morgen.

(11.08.2021)


Når skydekket er tett og skodda lurer ute i fjorden, er grått i ulike sjatteringer den mest framtredende fargen i landskapet. Bildet er tatt fra Raten og viser fra venstre Ringskjæret med restene etter Tyskekaia ytterst i Vester-Raten. Til høyre ses Litjeknausen som i liket med Ringskjæret fra gammelt av har tørnering på toppen. Bakenfor ses Nordste Måsskjæret der Målla har mange flotte runde steiner.

(10.08.2021)


Midnattsolperioden er forlengst over, men fortsatt kan fargespillet på himmel og hav være vakkert etter solnedgang. Dagens bilde ble tatt like før klokken 23. Da hadde sola gått ned bak Andøya i nordvest, men farget fortsatt skyene røde, og skyene speilet seg i blikkstille hav.

(09.08.2021)


Straks sola titter fram og temperaturen stiger, kommer det folk hit ut for å nyte strandlivet på sandfjæra langs Elgsnesvågen. At veien i Aunfjellet har vært stengt på dagtid tidligere i uka på grunn av asfaltering, har nok begrenset trafikken. Og i dag er det vel stengte veier inne i byen som følge av Arctic Race of Norway. Men likevel finner folk veien hit ut.

(08.08.2021)


Ørnulfnaustet er innredet med bord og benker, vedovn og terrassevarmere, og kan leies til middager eller andre tilstelninger. Og når været er som i kveld, kan naustdørene åpnes slik at gjestene kan nyte utsikten. For mer informasjon, gå til www.elgsnes.com .

(07.08.2021)


Når det er et tynt skylag på himmelen, kan solnedgangen ofte være finere enn når det er klarvær. Det skyldes at det kortbølgede blå lyset bøyes av slik at den langbølgede delen av spekteret blir mer framtredende. Bildet viser Vester-Raten med Ringskjæret, og bakenfor ses fjellene på Andøya.

(06.08.2021)


Det har regnet omtrent dagstøtt, men i kveld var gårdsveien tørr, og langs horisonten i sørvest var det til og med glipper i skydekket. Og skal man tro meteorologene, blir det fint vær i helga. Det passer bra, for handelsgjødsla er spredd på engene, og gjødselkornene er oppløst av regnet slik at næringsstoffene nå er tilgjengelig for graset.

(05.08.2021)


Bitterbergknapp (Sedum acre) er en flerårig og eviggrønn plante som danner tette tuer på tørr og steinrik mark. Planten er imidlertid ikke så uskyldig som den ser ut for. Den inneholder nemlig sterkt giftige alkoholoider, og alt i oldtiden ble det advart mot innvortes bruk av bitterbergknapp.

(04.08.2021)


Nå blomstrer geitramsen også nede i Oppsetta. Dagens bilde er tatt fra snuplassen over mot Raten på andere siden av Vågen. På Grytøya i bakgrunnen ses fra venstre fjellene Litje-Tussen, Jamnfjellet og Toppen.

(03.08.2021)


Den gang vi bare hadde sjøverts forbindelse med omverden, måtte man ro ut i båt for å ekspedere lokalen eller grytlandsferga. Da fulgte man med på hvordan Gårdsbekken rant nedover sandfjæra. Bøyde den østover, ble det landvind og bra vær, men bøyde den vestover, kunne man vente uvær fra nord. Nå bøyer den østover, så da blir det neppe nordavindskuling de nærmeste dagene.

(02.08.2021)


Ifølge første mosebok er regnbuen et tegn på at Vårherre ikke skal sende en ny syndflod over verden. Selv om det ikke akkurat har vært noen syndflod, har vi hatt i overkant mye regn i det siste. Så forhåpentligvis betyr regnbuen at det skal bli mindre regn framover.

(01.08.2021)


Det er nå to og en halv uke siden førsteslåtten, og engene er igjen blitt grønne. Men selv om det ikke akkurat er mangel på fuktighet i jorda, gir ikke temperaturer mellom 8 og 14 grader den helt store grasveksten. Så det er å håpe at august kan by på mildere vinder enn hva vi har hatt ved utgangen av juli.

(31.07.2021)


Dagen startet bra med sol og lite vind. Utover dagen frisknet imidlertid vinden på så mye at turistfiskebåtene gikk til havn. Men stiv kuling er ikke noe som hindrer fraktebåtene fra å gå i sin valige tralt, og i ettermiddag passerte MS Borgenfjord Elgsnes på vei til hjemmehavna på Myre.

(30.07.2021)


Olsok var en viktig merkedag for været. Nå kunne man vente et værskifte, enten til det bedre eller til det verre. Kaldvær nå var et forvarsel om at kornet kunne fryse før det ble modent, mens fint olsokvær bar bud om fint høstvær. Så da får vi satse på at det blir en flott høst i år.

(29.07.2021)


Skodda lå tykk også i dag morges, men etter hvert kom en kald nordavind inn og blåste vekk skodda. Det heter at med vondt skal vondt fordrives, og det ordtaket må vel passe i denne sammenhengen også.

(28.07.2021)


Sjusovardagen har navn fra en kristen legende fra Efesos i det sjette århundre. Dagen er også en merkedag for været. I hele Norden er det folkelig tradisjon at slik været er denne dagen, skal det bli i sju dager eller i sju uker. Forhåpentligvis er det den korte varianten som er gjeldende her i området.

(27.07.2021)


Etter mye regn i går formiddag klarnet det opp utover dagen, og i går kveld kunne man til og med nyte solnedgangen. Men ute i fjorden lurte havskodda. I dag har vi både hatt havskodde og fjellskodde, og i kveld slo de seg sammen og dekket landskapet slik som på bildet til høyre.

(26.07.2021)


Og så åpnet himmelens sluser seg. Fram til klokken 12 hadde det allerede kommet 18 millimeter nedbør. Dagen kalles Jakob våthatt og er merkedag for høstværet. For regner det på Jakob våthatt, blir det en regnfull høst. Dagen er også merkedag for været i slåttonna. "Er Jakob våthatt våt, skal bonden høste med gråt", sa man den gang slåttonna begynte nå.

(25.07.2021)


Heldigvis holdt regnet seg unna også i dag, så i løpet av de to siste dagene er innpå to hundre rundballer kjørt til lagringsplassene. Nå er det bare på Jørgenmarka, Nord-Durmålstuva, Russeleiren, Mølnelvsletta og i Hestenvika at det fortsatt er rundballer som må flyttes på. Noen av disse skiftene er små, så tilsammen er det ikke mer enn et syttitalls rundballer igjen å kjøre.

(24.07.2021)


23. juli er første hundedagen. Det heter at om hundedagene går inn med sol, skal de gå ut med regn. Tett skydekke og skodde langt ned i fjellene i dag er imidlertid ingen garanti for at det blir sol og finvær om en måned. Det heter også at slik været er de tre første hundedagene, vil det også bli i de tre kommende ukene. Og det er meldt regn nå i helga - bare så det er nevnt.

(23.07.2021)


I ettermiddag da bildet ble tatt, var det ni grader og yr i luften, så det er ikke rart at det bare var to mennesker på hele sandfjæra fra Ratebergan til Oppsetta. Det er nå 8 dager siden det var klarvær, og dermed har også midnattsolperioden tatt slutt uten at vi har fått tatt farvel med midnattsola.

(22.07.2021)


Også i dag kom det 6 millimeter nedbør, og når temperaturen gjennom døgnet beveger seg mellom 6 og 10 grader, tørker det ikke opp mellom regnbygene. Nå er det bare to dager til hundedagene begynner, og da kan været bli omskiftelig.

(21.07.2021)


Dagen kalles Marit vassause, og er en merkedag for sommerværet. "Får ho Marit nåkka i vassausa si, blir det vanskelig å få høyet tørt den sommaren", sa de i gamle Trondenes. I dag kom det 6 millimeter nedbør, så da vet vi hvordan været blir framover. Vi er nå inne i verste regnværsuka, og kommende søndag bærer navnet Jakob våthatt.

(20.07.2021)


I dag morges kom det litt regn, men så klarnet det opp. Med kraftig vestlig vind i tillegg tørket det også opp slik at det var mulig å kjøre resten av rundballene på Myra, og i tillegg rundballene på Jonsborg og på Bertelmarka, til lagringsplassen på Gårdshågen. Men så kom nordavinden inn med mer regn, og dermed ble det på ny stopp i rundballekjøringen.

(19.07.2021)


Geitramsen (Chamaenerion angustifolium) står i bloms. Planten er fin å se på, men kan også være en nyttevekst, selv om slik bruk er lite utbredt nå til dags. Unge blader kan brukes som salat, og av tørrede blader kan lages urtete. Roten er mest næringsrik, men den beske smaken gjør at den må tilberedes før den kan spises. Planten har i folkemedisinen vært brukt mot en rekke plager.

(18.07.2021)


I går kom det 11 millimeter nedbør, og i formiddag 8 millimeter. Skyglan ute i fjorden i ettermiddag bar bud om at mer regn var på vei, og fram mot midnatt bøttet regnet ned. Rundballene som skal kjøres til lagringsplassene får vente, for så bløtt som det er nå blir det skade på enga om den blir kjørt på med traktor.

(17.07.2021)


Regntunge skyer og tett skydekke gjorde at det var behov for å slå på lys innendørs nå i kveld, og det til tross for at vi fortsatt er i midnattsolperioden. Noen av skyene måtte selvsagt også tømme regnet over oss.

(16.07.2021)


Førsteslåtten er nå unnagjort, det gjenstår bare å kjøre alle rundballene til lagringsplassene. Til tross for forsommertørken er det jevnt over gode grasavlinger. Årets førsteslått ga om lag 20 prosent flere rundballer enn i fjor, så om ikke hå-slåtten slår helt feil, blir dette et godt fôrår.

(15.07.2021)


Nede på Storåkeren var graset stedvis brunsvidd i toppen fordi det var blitt for tørt. Heldigvis har gården ikke bare skarp sandjord, men også morenejord og myr, så det er alltid noen skifter som bærer bra. Totalt sett ble avlingen på de tre skiftene Storåkeren, Oppsettåkran og Myra i år høyere enn både i fjor og i forfjor.

(14.07.2021)


I dag startet slåttonna. Da man var barn, var dette en langdryg affære som engasjerte hele familien i godt over en måned. Men selv om arealet er firedoblet, gjør en enkelt mann nå jobben på halvannen dag. Maken til rasjonaliseringseffekt finner man knapt i noen annen næring!

(13.07.2021)


I dag morges kom det et kraftig regnskyll med 14 millimeter nedbør over en kort periode. Men senere ble været bedre, med tilløp til solskinn. Det var også landvind av en type som vi pleide å kalle floingsvind, men pussig nok kom vinden etter styrtregnet, som på dialekt kalles floing.

(12.07.2021)


Kveldene kan være fine selv om det er overskyet. Et litt tynnere skydekke langs horisonten slipper nok sollyst gjennom til gullfarge himmel og hav. Bildet viser Ringskjæret og Litjeknausen nærmest og fjellene på Andøya i bakgrunnen.

(11.07.2021)


Graset hadde vokst seg høyt rundt Normangården nede på Raten, så i dag måtte den traktormonterte kantklipperen tas i bruk for å pynte opp rundt gjestehuset. Også veikantene pusset vi av, ikke bare på den private gårdsveien, men også på den kommunale veien. For kommunen har ikke for vane å gjøre slikt selv.

(10.07.2021)


Det ange ungt og kryddersøtt langs alle vandringsveia
der juli danse sine døgn med lette sommarsteg.
Og alt som gror av kløverblom og ryllik og soleia
e enig om at hausten ikkje angår dem - og meg.

(Fra Helge Stangnes dikt "Tiriltunge-tid".)

(09.07.2021)


Regnet som kom i går og i dag, gjorde godt for grasveksten, for nå var det veldig tørt. Men på deler av Storåkeren på bildet kom nok regnet for sent uansett. Heldigvis består innmarka av både skarp sandjord, morenejord og myr, så i tørrår bærer myra godt, og i våtår blir det store avlinger på sandjorda. Skikkelig uår blir det derfor nesten aldri på denne gården.

(08.07.2021)


I fjor kom de første fisketuristene 22. juli, mens oppstarten av fisketuristsesongen i år var i dag. Så får vi bare håpe at det ikke kommer nye nedstengninger som gjør at turistvirksomheten også i år går med underskudd. Gjengen på bildet, som med unntak for fjoråret har vært her hvert år siden vi startet med fisketurisme i 2014, er ihvertfall svært glade for å være tilbake.

(07.07.2021)


Når Andfjorden blikkar ei sommarnatt
med gullglans nordover hav
ei stille susing eg høyrer radt
og tidt ho meg sollengten gav.

(Frå diktet "Min fjord - Andfjorden" av Edvard Ruud)

(06.07.2021)


Bildet av elgene ble tatt i dag morges før det kommer folk hit ut for å bade. Om elgene bare var uti sjøen for å kjøle seg ned, eller om de kom svømmende hit, vites ikke. Men elgen er en god svømmer, og Elgsnes er startpunkt eller sluttpunkt for lange svømmeturer mellom øyene.

(05.07.2021)


Med sol og litt varme er sjelden havskodda langt unna. Meteorologen hadde meldt om at det kunne bli tåke i Vesterålen, og det ser ut for at skodda holder seg på den siden av Andfjorden. Kinnaksla skimtes i bakgrunnen til venstre på bildet, mens Andøya er skjult bak skoddebaken.

(04.07.2021)


Nå i helga har en lokal vennegjeng booket Normangården, men slik korttidsutleie blir det mye arbeid og lite inntekter av. Heldigvis åpnes det nå opp for turister fra utlandet, og allerede nå på onsdag kommer en gruppe på 12 personer fra Tyskland som skal være her en uke, og som også skal leie alle tre båtene.

(03.07.2021)


At folk bruker sandfjæra her på Elgsnes, er greit så lenge de ikke trokker eller parkerer i enga. Men man skulle ønske at særlig ungdommer som holder det gående med hoing og skriking til langt ut i de små timer, viste mer hensyn til folk som har behov for å sove nattestid. Ungdommene på bildet var forresten langt fra de verste i så måte.

(02.07.2021)


I dag fikk vi to av turistfiskebåtene på havet. Den tredje båten har vært til reparasjon hos motorforhandleren i Harstad, og vil kommende mandag bli hentet hjem sjøveien. 7. juli kommer den første turistfiskegruppen, og da må alle tre båtene være klare for utleie.

(01.07.2021)


Huset til venstre på bildet står på den gamle gårdshaugen som har vært bebodd fra middelalderen og kanskje helt tilbake til jernalderen. Andrea Hartvigsen var den siste som bodde fast her til hun på slutten av 1960-tallet var for skrøpelig til å fortsette å bo der. I dag er huset en ruin, og gårdshaugen er overgrodd av ugras.

(30.06.2021)


Dagen kalles Persok, og er i kirkekalenderen minnedag om Peters og Paulus martyrium. På noen primstaver er merket en blomst, for dette var dagen for å sanke legende urter. Mest vanlig var imidlertid en nøkkel. I Willes beretning blir dagen kalt "Peer med Guldnøglen, som vor Herre paa denne Dag forærede ham at oplukke Himmerige med, da de vandrede sammen på Jorderig."

(29.06.2021)


17. oktober i fjor blåste det opp til sterk vind fra nordøst, noe som er en svært uvanlig vindretning her. Båtene lå fortsatt ute, og til tross for at det var montert spring på de to mest utsatte båtene, slo de inn i planken på flytebrygga. Skadene på båtene er forlengst reparert, og i dag fikk vi hjelp til å skifte treverket på flytebrygga. På bildet er Stephan i ferd med å trekke til mutterne på festeklavene, mens Øystein skraper groe av pongtongen ytterst på utriggeren.

(28.06.2021)


Anna Rogde er etter sigende verdens eldste seilende skonnert. Hun ble bygd ved Bangsund skipsverft i Namsos i 1868 og gikk i klippfiskfart fra Arkhangelsk til Portugal. Noen ildsjeler fikk tilbakeført skuta til fordums prakt, og fra i år er Anna Rogde inne med fast bevilgning over statsbudsjettet. Men klippfisken er nå byttet ut med turister.

(27.06.2021)


På fine solskinnskvelder pleier det å være folk på sandfjæra til langt på natt. Da er de ofte høylytt slik at det er vanskelig å få sove. Men når det er overskyet og regnbyger som i dag, ligger stranda øde. Så da blir det nok mulighet for god nattesøvn for fastboende.

(26.06.2021)


Stålprisene i verdensmarkedet har doblet seg på noen få måneder, så Metallco er ivrig på å samle inn skrapjern. I dag ble vi derfor kvitt en god del rustjern og utrangerte redskaper. Hadde man hatt mer tid til rådighet, kunne nok skrapdungen ha blitt en god del større. For det er utrolig hvor mye skrot som samler seg opp over år.

(25.06.2021)


Et gammelt visdomsord sier at grønnfôret må være sådd til jonsok om man skal få brukbar avling. På Finneviksletta har det vært grøftespyling, og etter det har det vært for mye regn til jordarbeiding, så våronna ligger etter skjema. I dag var det imidlertid laglig for å slodde, og da dukket plutselig en flokk måser opp som troll av eske. Forhåpentligvis blir det vær for å så og tromle i morgen.

(24.06.2021)


Da Finneviksletta ble dyrket for om lag 40 år siden, ble det gravd ei åpengrøft i overkant av markestykket for å hindre vann fra å renne inn på dyrkamarka. Nå hadde grøfta grodd til slik at den var blitt grunnere, samtidig som terrenget nedenfor var blitt lavere på grunn av all steinen som gjennom årene er blitt kjørt bort. Derfor var det behov for grøfterensk, og på bildet er Håkon i ferd med å utføre arbeidet.

(23.06.2021)


Rogna står i blomst. På avstand ser det ut som trærne har hvite dotter på grenen, men om man går nærmere, får man øye på de flotte små blomstene som skal bli til rognebær til høsten. Rogna har forresten ikke bare noe for øyet på denne tiden, men også en søtlig duft som sikkert er der for å tiltrekke bestøvende insekter.

(22.06.2021)


Det er nok tett skydekke og regn som gjør at det er mørkere i kveld enn i går kveld, og ikke det at sola allerede er på nedtur etter at sommersolverv fant sted tidlig i dag morges. På yr.no var det varslet vind fra sørøst og regn, men siden det bare er tordenvær som kan gi regn i kombinasjon med landsønning, var det allerede i går klart at noe var feil med varslet. Så ble det da også vindstille og regn.

(21.06.2021)


I natt er midnattsola på sitt høyeste i år. For allerede grytidlig mandag morgen er det sommersolverv. Da peker jordaksen på den nordlige halvkule mot sola, men så begynner den å dreie vekk fra sola igjen. "Ja, nu veit vi ka vei det bær", pleide de gamle å si i den anledning.

(20.06.2021)


Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner -
først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.

(Inger Hagerup)

(19.06.2021)


I dag har det vært mer regn enn på lenge, med 7 millimeter nedbør fram til klokken 21.30 i kveld, og på bildet til høyre er en ny byge på vei. For grasveksten er det bra med ei rotbløyte nå, selv om det betyr at det blir forsinket såing av grønnfôr på skiftet der grøftene ble spylt for en uke siden.

(18.06.2021)


Etter at det ble innført ny søppelordning, er søppelbilen her to ganger annenhver uke. I dag var det papir/drikkekartong og glass/metall som ble levert. Tidligere i uka var bilen her og hentet matavfall og restavfall. Hvor miljøvennlig dette systemet er, kan imidlertid diskuteres. For brennbart avfall kjøres til Sverige for å bli brent der, mens glass kjøres til Narvik for å bli dumpet. Plastavfallet sendes sørover, og resten av avfallet er vel også langreist.

(17.06.2021)


Siden turistene ikke slipper inn i landet, er heller ikke turistfiskebåtene satt på sjøen. Og siden det derfor er ledig plass i havna, har en hyttenabo inntil videre fått legge båten sin der.

(16.06.2021)


Ørnulfnaustet på bildet er innredet med bord og benker, og leies ut til middager og andre tilstelninger. I 2019 ble toalettet til høyre på bildet bygd, men da var veien i Aunfjellet for det meste stengt grunnet rassikring. Og fra våren 2020 har koronapandemien lagt sterke begrensninger på virksomheten. Det er å håpe at aktiviteten i samfunnet snart tar seg opp slik at det blir liv og røre også her ute.

(15.06.2021)


Det er mange år siden rutebussen sluttet å gå hit til Elgsnes, så snuplassen nede i Oppsetta blir brukt som parkeringsplass på fine soldager, og som overnattingssted for bobilturister. Særlig tyske turister har ofte overnattet her, men i disse coronatider slipper de ikke inn i landet. Mange nordmenn har imidlertid skaffet seg bobil til norgesferien, så både i fjor og i år finner en og annen bobilturist veien hit ut.

(14.06.2021


I dag kom det fem millimeter med regn. Det hjelper litt på for grasveksten, men så tørt som det var nå, hadde det vært bra med enda mer nedbør. Meteorologene har lovet mer regn i dagene som kommer, og om mindre enn en uke starter Festspillene i Nord-Norge. Og i festspilluka pleier det å regne.

(13.06.2021)


Skyglan over Grøtaværran nå i kveld. "Sola trække vatn", sa de gamle. Det var et tegn på at det kom regn. Også meteorologene har spådd regn, så når et gammelt værmerke og moderne vitenskap er samstemte, må det vel endelig komme ei skikkelig rotbløyte. Det er på høy tid nå, for nede på Storåkeren har graset begynt å visne.

(12.06.2021)


Edvard Hoem skrev en gang på 1970-tallet: "Det er få som veit at bøndene grev grøfter i det stille." At rustutfelleing i drensrørene er et problem, er det nok ende færre som er klar over. Finneviksletta ble dyrket opp og drenert på 1980-tallet, og det er nå andre gangen siden da at samlegrøfta er gravd opp og sugegrøftene spylt for å fjerne rustavleiringen i rørene.

(11.06.2021)


Etter lang tid med solskinn og tørrvær, skyet det i dag over. Nedbøren begrenset seg imidlertid til noen få regndråper. Men meteorologene lover regn fra i morgen, og det er bra for grasveksten. For nå er det så tørt at graset snart svies av på de tørreste steden.

(10.06.2021)


Det har kommet sauer i utmarka, så da var det på tide å sjekke utmarksgjerdet. Gjerdet viste seg å være i relativt god stand, selv om det er behov for å skifte en del gjerdepåler. Det er imidlertid irriterende at folk tråkker ned og lager hull i gjerdet. Det er et gjentagende problem sør for Landkonvika der bildet til høyre er tatt.

(09.06.2021)


Varmen i det siste har fått fart på grasveksten. Derfor var det på tide å klippe plenen rundt huset. Rideren på bildet er fra slutten av 1970-tallet, men er fortsatt brukelig. Korrosjon gjorde at alle kontakter og koblinger måtte pusses og sprayes, men deretter gikk motoren som ei klokke. Egentlig er det ikke overraskende, for John Deere lager kvalitetsprodukter.

(08.06.2021)


Sola kommer stadig høyere på himmelen ved midnatt. Men nå er det bare 14 dager til sommersolverv, da jordaksen på den nordlige halvkulen igjen begynner å dreie bort fra sola. "Ja, nu veit vi ka vei det bær", sa de gamle da. Perioden med midnattsol er omtrent like lang som mørketiden, men det virker som om tiden går fortere sommerstid.

(07.06.2021)


Det har vært lite utleie av båtnaustet til middager og andre sammenkomster nå i disse pandemitider. Men forhåpentligvis blir det lettelser i restriksjonene utover sommeren. Når været er som i kveld, med vindstille og fin temperatur, er det også mulig å åpne naustdørene slik at gjestene får en flott utsikt over himmel og hav.

(06.06.2021)


I dag morges var det overskyet, men utover dagen lettet skydekket, og snart var det igjen solskinn fra skyfri himmel. "Han skein han av", sa de gamle. Men dermed økte også nordavinden på utover ettermiddagen. "Eikvær herlighet har si besværlighet", var også et velbrukt uttrykk i det gamle fiskerbondesamfunnet.

(05.06.2021)


I kveld kom skodda sigende inn fra havet, og fram mot midnatt stod den som en vegg ute i Andfjorden. "Han tålte ikkje varmen", pleide de gamle å si når dette skjedde. Det er mye rett i det resonnementet, for når luften over land varmes opp, stiger den til værs, og det oppstår pålandsvind. Og da følger gjerne havskodda med når det lir mot kveld.

(04.06.2021)


I dag nådde temperaturen 22,9 grader i skyggen, og uten nedbør etter 18. mai, er det nå veldig tørt. Det var tydelig da blomstene ble plantet på familiegravstedet her på Elgsnes. Selv om det ble vannet grundig både før og etter at blomstene ble satt ned, varer det nok ikke lenge før det igjen blir behov for vanning om blomsterplantene skal overleve varmen og tørken som vi nå har.

(03.06.2021)


I dag nådde temperaturen 20,9 grader, og straks strømmet det til folk til sandfjæra langs Vågen. Noen ungdommer tok også sjansen på å bade, selv om havtemperaturen umulig kan være særlig høy nå i begynnelsen av juni. Når det er høyvann utpå ettermiddagen etter at sola har varmet sanden i mange timer, kan imidlertid sjøen ha brukbar temperatur nær land. Men slik var ikke tidevannet i dag.

(02.06.2021)


Etter kalenderen er 1. juni begynnelsen på sommeren. Det er slett ikke alltid at dette slår til her nord, men dagen startet godt med gjøk som gol oppe i skogen. Det ble også en markant temperaturøkning med maksimumstemperatur på 17,5 grader. Når det i tillegg var vindstille hele dagen, ble værskiftet enda mer merkbart.

(01.06.2021)


Løvetanna er fin å se på når den står i blomst. Men den kan være lei å bli kvitt når den vokser på steder der den er uønsket. Og den har en formidabel evne til å spre seg når den sender myriader av flyvende frø utover. Et løvetannfrø landet i en sprekk i betongplatten foran inngangsdøra, og mer skulle det ikke til før det ble ei fullvoksen løvetann. Etter hvert tørker fuktigheten i sprekken ut, og løvetanna visner, men før det rekker den å sette frø.

(31.05.2021)


Det begynner så smått å komme museører på bjørkeskogen, men fortsatt har løvet en gulgrønn farge. Løvet på rogna er grønnere, men heller ikke der er løvet fullt utsprunget. At naturen nøler, er ikke rart, for denne uken har nattetemperaturen vært helt nede i to plussgrader. Med solvarme på dagtid har likevel engene blitt grønne, så om det nå kommer regn og høyere temperatur, blir det fart både på graset og skogen.

(30.05.2021)


Litjebakkan er det høyest liggende skiftet her på gården. Der oppe har det bare såvidt blitt grønt. Men i dag ble handelsgjødsla spredd også der. Sprederen havarerte i fjor, og det tok mer tid en planlagt å få den i orden igjen. Å skaffe deler til en spreder fra slutten av 1970-tallet viste seg å være vanskelig. Bare pendelen kunne skaffes, så resten måtte enten repareres eller lages lokalt. Men nå er handelsgjødselsprederen god som ny.

(29.05.2021)


Selja blomstrer tidlig om våren, og for humlene er den derfor viktig før den øvrige blomsterprakten utfolder seg. Nå er seljeblomstringen på hell, men ikke bare hestehoven, men også skolp og soleie står nå i blomst. Og bare det blir litt varme, vil nok også løvetanna stå i blomst.

(28.05.2021)


Når man ikke selv lenger har husdyr som kan nyttiggjøre seg graset, er det fint at andre har behov for ekstra grovfôr til buskapen. Sigurd på Hemmestad er fast avtaker av rundballene, og i dag har han kjørt flere vendinger, både med egen bil og med leiebilen på bildet.

(27.05.2021)


Den ene av de to reinene som dukket opp på innmarka 7. mai, er blitt borte, mens den andre fortsatt beiter ulovlig på engene. Den holder seg mest øverst på Stormyra der snøen lå lenge. Så der er myra fortsatt bløt, slik at det blir tråkkskader i tillegg til beteskadene.

(26.05.2021)


Fortsatt er det ikke en sky å se på himmelen, men nordavinden har økt på og kjennes ekstra kald. Kaldvindstørke om våren er noe man er vant med, men det er ikke bra for grasveksten. Pinvår sa de gamle. Litt nedbør nå hadde gjort godt for alt som skal spire og gro på denne tiden av året.

(25.05.2021)


Det er sol fra skyfri himmel nå i pinsen, men nordavinden er kald. Men noen dager med bra temperaturer har fått markene til å grønnes. Nede på Raten er det fortsatt stille og rolig, for bookingene kanselleres fortløpende. Nå er det bare en uke i juni som ikke er kanseller, og det er tvilsomt om det kommer gjester før i august.

(24.05.2021)


Nå er sola kommet så høyt på himmelen at hele soløyet er synlig over øyene i Grøtaværran ved midnatt. I år blir det visst ikke sludd og regn under pinseria, men nordøsten er kald, og sist natt var temperaturen nede i 2,1 plussgrader. Med slike temperaturer blir det ikke fart verken i løvsprett eller grasvekst selv om sola skinner døgnet rundt.

(23.05.2021)


Noen milde dager tidligere i uka skapte grønnskjær i bjørketrærne, og rogna var på nippet til å folde ut bladene. Men så kom pinseria med kald vind fra nordøst, så løvstrettet stanset opp. Ospene vet tydeligvis at våren kan være lunefull her nord, for de har ennå ikke gått ut av vinterdvalen.

(22.05.2021)


Midnattsola er tilbake, og med klarvær var det også mulig å ta bildet til høyre. Nå er det to måneder til sola igjen går i havet, og fram til da kan vi nyte mange fine midnattsolkvelder - forhåpentligvis med høyere temperatur enn nå.

(21.05.2021)


På nedsiden av Rateveien, like ved Ebergplassen, ligger det to gravhauger. Den ene er en rekonstruksjon siden den en gang i tiden var blitt mye skadet. Den andre, som ses til venstre i bildet, er imidlertid intakt med det typiske søkket i midten som følge av at gravkammeret har falt sammen. Ut fra andre funn i området er det grunn til å anta at gravhaugene er fra merovingertid eller vikingtid.

(20.05.2021)


Siden 16. mai har vi hatt maksimumstemperaturer fra 12 til 15 grader. Men det som har fått skikkelig fart på grasveksten, er nok regnet som kom i går natt og at vi de to siste nettene har hatt minimumstemperaturer over 7 grader. Men til helga er det pinse, og da er nok pinseria på vei.

(19.05.2021)


Etter regnet i natt og i dag morges har det vært mye måse på engene. Måsene vet at meitemarken kommer opp til overflaten når gangene den lager i jorda fylles med vann. Og da kan måsen ha festmåltid. Måsen er tilpasningsdyktig, og finner mat på land og i fjæra når det ikke er yngel å beite på ute på havet, og heller ikke fiskere som sløyer fisken på fjæra og lar måsen få sloget.

(18.05.2021)


I år ble 17. mai en finværsdag med så og si vindstille, maksimumstemperatur på 14,8 grader og sol det meste av dagen. Men bunaden fikk henge i skapet også i år, for det er dumt å oppsøke folkeansamlinger før man har fått begge vaksinedosene og har opparbeidet full motstandsdyktighet mot viruset som herjer verden for tiden.

(17.05.2021)


Endelig har telen sluppet taket, og straks begynner engene å grønnes. Men det tar nok fortsatt litt tid før jorda tørker opp slik at det blir mulig å spre handelsgjødsla uten å skape for mye skade på plantedekket. Gjødselsprederen er heller ikke ferdig reparert etter havariet i fjor, men så snart gelcoat- og glassfiberarbedet på gjødselbeholderen er fullført, kan delene monteres sammen igjen.

(16.05.2021)


Da har bobilsesongen begynt. To bobiler var her i dag, men bare en stod fortsatt på snuplassen nede i Oppsetta ved midnatt. I mange år har tyske bobilturister overnattet på snuplassen, men de slipper for tiden ikke inn i landet. I stedet har mange nordmenn nå kjøpt seg bobil for å feriere i eget land.

(15.05.2021)


Nordøsten er som regel hald, og den kjennes ekstra kald på denne tiden av året når man venter at naturen skal våkne til liv etter vinterdvalen. Men for dem som har levd en stund, er ikke dette sen vår. I 1955 for eksempel var ikke veien brøytet på Aun og Elgsnes. Da tråkket man en sti rundt skolen på Aun slik at barnetoget kunne gå rundt skolen 17. mai.

(14.05.2021)


Nå begynner telen å slippe taket, så da begynner det så smått å bli grønt på engene. Foreløpig er oppspiringen ujevn, men det er for tidlig å si at det skyldes overvintringsskader. Det kan både skyldes ujevn tining av telen, grasart og hvilken daglengde plantene er tilpasset.

(13.05.2021)


I dag var Stian fra Norsk landbruksrådgivning og gjennomførte funksjonstest på åkersprøyta. Det har vært et krav om slik kontroll hvert femte år, men er nå innskjerpet til at kontrollen skal skje hvert tredje år. Det var lagt inn bestilling på kontroll både i 2019 og 2020, så det var på høy tid at kontrollen ble gjennomført. Bortsett fra at manometeret måtte skiftes, var sprøyta i god stand, så nå har den fått godkjentstempel fram til 2024.

(12.05.2021)


Nede på Raten begynner det nå så smått å grønnes, men ellers skjer det lite i og rundt gjestehuset. For ingen turister slipper inn i landet, og det er heller ikke bestemt når det åpnes for innreise. Dermed blir det i år som i fjor, med kansellering fjorten dager fram i tid, noe som gjør at det blir umulig å få inn norske gjester i stedet for utlendingene som hadde booket gjestehuset fra begynnelsen av april til midten av oktober.

(11.05.2021)


Den kommunale veien fra Aun til Elgsnes var nå i verre forfatning enn noen gang. Det har i det siste vært lite tilrådelig å kjøre fortere enn 20 kilometer per time på denne strekningen. I dag kom den kommunale veihøvelen hit og høvlet veien, så nå er ihvertfall veien kjørbar. Men det er lite grus å høvle på, så det har kommet opp en god del stein fra fyllmassene under topplaget.

(10.05.2021)


Lave temperaturer har gjort at det fortsatt er tele i marka, selv om den nå tiner både ovenfra og nedenfra. Oppe på Durmålstuva virker det imidlertid som om telen er i ferd med å slippe taket, for der er et et grønnskjær på engene, selv om brunfargen fortsatt er dominerende. Men det skal ikke mange dager med varme til før grasveksten er i gang.

(09.05.2021)


I dag holdt to tjeldpar et veldig spetakkel nede på Storåkeren. Om det var krangel om reirområde eller kanskje om retten til å lete mark i området er ikke godt å si. Eller kanskje det bare var pur glede over at jorda har tint så mye at marken er lett å få tak i.

(08.05.2021)


Etter at skadereinen fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt har holdt seg unna innmarka her på Elgsnes siden 15. juli i fjor, var i dag to reiner tilbake på innmarka. Det er barmark, men fortsatt tele i jorda. Derfor er engene bløte. Dermed blir det tråkkskader i tillegg til beiteskader. Det er å håpe at dette ikke er fortroppen for en større flokk med skadedyr.

(07.05.2021)


Snøen som kom i midten av forrige uke, har nå sola greid å smelte. Men meteorologene melder om at mer snø er på vei. Selv om nedbøren skulle komme som regn i lavlandet, vil nok snøen legge seg på Aunflellet. Så da er det klokt å vente ennå en stund med å legge om til sommerdekk på bilene.

(06.05.2021)


Ørnulfnaustet er innredet med bord og benker, terrassevarmere og vedovn. Uten koronarestriksjoner er det plass til i alt 38 personer, til middag eller andre sammenkomster. Bygget til høyre i bildet er et toalett av høy standard til disposisjon for dem som bruker naustet. Men koronaviruset har gjort at det har vært minimalt med utleie.

(05.05.2021)


Et seljefrø slo for noen år siden rot i grøftekanten ved den kommunale veien, og etter hvert ble dette til et stort tre med flere stammer. Men en sørvestkuling i fjor høst blåste ned treet, så nå har Håkon hugd selja for å produsere ved av den.

(04.05.2021)


Til tross for at vinteren nekter å slippe taket, blir dagene stadig lengre, og nå er det mindre enn tre uker til vi igjen har midnattsol. Lyse netter og stadig flere som blir vaksinert, bringer optimismten tilbake. Så er det bare å håpe at vi snart kommer så langt at turistene igjen kan fylle gjestehuset nede på Raten.

(03.05.2021)


Da bildet ble tatt ved middagstider i dag var snøen ti centimater dyp. Solskinnet gjorde at noe snø tinte i løpet av dagen, men mot kveld var landskapet fortsatt vinterlig. Det er også ganske mye tele i jorda, så det ligger så langt an til å bli en sen vår i år.

(02.05.2021)


"Kom mai du skjønne, milde" heter det i sangen, men det har langt fra vært tilfelle i dag. Det har snødd i hele dag, og enda mer etter at bildet ble tatt tidlig i ettermiddag. I katolsk tid ble dagen kalt gaukmesse, sannsynligvis fordi første sommermåneden i førkristen tid, gaukmánaðr, startet nå. Men så mange sommertegn er imidlertid ikke å se.

(01.05.2021)


Ved utgangen av april står snøbygene fortsatt i kø ute i Andfjorden. Og nå begynner til og med snøen å bli liggende etter at den treffer bakken. I fjor hadde telen gått på denne tiden, mens det i år fortsatt er betydelig tele igjen i jorda. Så det blir nok ingen tidlig vår i år.

(30.04.2021)


I år ble reinkalvria langvarig. Gjennom dagen har det vekslet mellom snø-, sludd- og regnbyger. Så mens en byge har gjort markene hvite, har neste byge fått snøen til å smelte. Uansett er det en urolig værtype for tiden, og i kveld har det vært nordlig kuling i tillegg til nedbøren. Det har nettopp vært fullmåne, så dersom det er noe i den gamle forestillingen om at værskifte kommer ved nymåne, har vi fortsatt et par uker med grisvær foran oss.

(29.04.2021)


I dag drev Kystvakten øvelse ute i Andfjorden. Til høyre i bildet er KV Barentshav, og til venstre KV Jarl, et privat forsyningsskip som er leid inn på femårskontrakt for å ivareta slepebåtberedskapen langs kysten. I dag ble det også løsnet skudd, så kanskje kystvakten har startet trening av mannskapet i bruk av kanon? For ved en tidligere anledning ble det avdekket at et kystvaktsskip var ute av stand til å skyte varselskudd.

(28.04.2021)


Temperaturen holder seg såvidt over frysepunktet. Det går noen lette snøbyger, men snøen smelter idet den treffer bakken. Mot kvelden klarnet det opp, så da kan vi vente strålingsfrost i løpet av natten. Og om det fryser på, vil det bety at snøen blir liggende om det kommer flere snøbyger. Så selv om det er barmark på bildet til høyre, er det for tidlig å si at det er skikkelig vår nå.

(27.04.2021)


Øst på Elgsnessanden og nær Ratebergan ligger ei stor steinblokk som kalles Storsteinen. Dit kan man gå tørrskodd når det er storfjære. Som barn pleide man da å klater opp på steinen. Mer vanlig er det at måser sitter på steinen, og på våren hender det også at kobben soler seg der.

(26.04.2021)


I normale tider hadde det nå vært full fart med fisketurister, men siden grensene er stengt, slipper ingen inn i landet. Alt var booket fra 10. april, men nå er bookingene i april, mai og halve juni kansellert. Og ut fra signalene som har kommet, blir det trolig august før vi kan vente de første gjestene fra utlandet. Uten gjester er det heller ingen grunn til å sette turistfiskebåtene på sjøen. Så derfor er småbåthavna i Bryggestøa tom.

(25.04.2021)


"Aprilsnyen blir ikkje ligganes lenge", sa de gamle. Og allerede i dag hadde det meste av snøen som falt i går, tint vekk, særlig på jordene ned mot sjøen. Bildet til høyre er tatt fra Storåkeren og oppover mot bebyggelsen på Storbakkan. Bakerst ses fjellet Elgen som har gitt gården navn.

(24.04.2021)


Snøvær i slutten av april eller begynnelsen av mai er årvisst. Det er på denne tiden reinen kalver, og siden reinen foretrekker å kalve på snø, trodde man at snøen kom av hensyn til reinen. Derfor ble denne perioden kalt reinkalvria. Vi får trøste oss med at nå gjenstår bare pinsreia av de fire riene påskeria, sommarmålsria, reinkalvria og pinseria.

(23.04.2021)


Gjestehuset var i utgangspunktet fullbooket fra april til oktober, men grensestengningen gjør at bookingene kanselleres, i første omgang ut mai. Det åpner opp for norske gjester, og i kveld ble en vennegjeng fra Narvik årets første overnattingsgjester. Men fra søndag er gjestehuset igjen ledig.

(22.04.2021)


Dagens bilde er tatt fra Rateneset og viser fra venstre Ratefjøesen som ble bygd i perioden 1911 - 1914 av materialer fra Krambua som da ble revet. Fjøset har ikke vært brukt til husdyr siden begynnelsen av 1970-tallet. Bakerst til høyre ses huset på Ebergplassen som ble bygd i 1973, og nærmere til høyre ser vi Ørnulfnaustet som ble bygd i 1978, og som nå brukes til bespisning og andre reiselivsformål.

(21.04.2021)


I dag har det vært hele 14 plussgrader på det varmeste. Vel nok har våren kommet stadig tidligere, men sommertemperaturer i april er likevel uvanlig. Nå i kveld begynner det å skye til, barometeret faller, og meteorologene melder om kaldvær med regn og snø. Så da blir det nok mer tilbake til normalen.

(20.04.2021)


Under regnet og snøsmeltingen i slutten av mars, mens grøftene ennå var fulle av snø og is, rant det en bekk etter gårdsveien med mye graving som resultat. Det så ikke bra ut, men heldigvis ble mesteparten av grusen liggende igjen på veien lengre nede. Så da var det bare å kjøre grusen tilbake og så høvle veien. Selv om resultatet ikke ble perfekt, er det ihvertfall mye bedre enn slik den kommunale veien hit ut er for tiden.

(19.04.2021)


På onsdag var det ennå full vinter, men så kom våren brått. Grågåsa kom på torsdag, byfolk begynte å komme på fredag, på lørdag blomstret hestehoven, og i dag var det maksimumstemperatur på 10,8 grader. Forbausende mange risikerer å skade bilen sin for å komme hit ut, for grusveien mellom Aun og Elgsnes er nå i dårligere forfatning enn noensinne.

(18.04.2021)


For tre dager siden var det full vinter med snødekt landskap. Men så steg temperaturen, og snøen smeltet. I dag har det vært solskinn og nesten ti plussgrader i skyggen. Mer skulle det ikke til før hestehoven blomstret oppe på Torveberget. Så raskt kan det skifte her nord hvor vi lever i sørhellingen av nordpolen.

(17.04.2021)


Det slår aldri feil, straks snøen har gått her ute i havgapet, kommer det folk hit ut for å oppleve en litt tidligere vår enn inne i byen. Så i ettermiddag var det en gjeng nede i Oppsetta. De kom og spurte om de fikk sette opp telt, og siden de spurte, fikk de sette opp teltet i tomta etter Bertelnaustet.

(16.04.2021)


I dag smeltet snøen som har kommet i det siste, og straks var grågåsa her. Foreløpig er det bare et par, men antallet grågjess har en lei tendens til å vokse ganske fort. To gjess øker fort til fire, som igjen øker til åtte og deretter til 16 osv. For noen år siden var grågåsa et sjeldent syn på jordene her på gården, men flokker av gjess som eter og skiter i enga, er nå et problem.

(15.04.2021)


14. april kalles sommardag. Da ble primstaven snudd med sommersiden ut. I Norsk Folkekalender fra 1859 het det at "den der har Fækreaturer, paa denne Dag ej maa smage nogen Kjodmad, ligesaalidet de der skulle gjæte Fæet om Sommeren, thi ellers vil Ulve og Bjørne faa Magt over det den Sommer". Nå ventet man også en uværsperiode. Den kalles sommarmålsria.

(14.04.2021)


I dag er siste vinterdagen i henhold til primstaven, og i formiddag var det plussgrader og solskinn, så da tinte noe av snøen som kom natt til i går. Da bildet ble tatt i ettermiddag, hadde det imidlertid blitt overskyet, og senere på kvelden kom det mer snø. Så nå skal vi få igjen for at det ikke kom snø av betydning før i februar.

(13.04.2021)


Det er bare to dager til sommermål, men vinteren har visst ikke tenkt å slippe taket. Da bildet til høyre ble tatt like etter midnatt, kom det store snøfiller nesten horisontalt med nordavinden. Fordi det var lite lys og relativt lang eksponeringstid, framstår snøfillene som lange streker på bildet. I dag er det imidlertid nymåne, så da kan vi håpe på et værskifte.

(12.04.2021)


At det ble vinter igjen gjør ikke tjelden noe, for den finner alltid føde nede på fjæra, enten det er stor fjæremark den kan dra opp av sanden ved lavvann, eller det er andre småkryp som skjuler seg i tangbeltet. På bildet speider den etter spiselige ting som er hvirvlet opp av sjøburden den seneste tiden.

(11.04.2021)


Dagen startet med solskinn og forsinket påskestemning. Men så dreide vinden på sørvest, og med den kom mørke skyer drivende. Da bildet ble tatt i ettermiddag, var det fortsatt blå himmel, men sola hadde forsvunnet bak skyene. Senere ble det helt overtrekt, og det kom nedbør i form av snø og sludd.

(10.04.2021)


Gjestehuset nede på Raten står tom som følge av koronarestriksjonene. Men rundt huset er det lite snø, så haren får beite der i fred. Også veien ned dit er det nå mest haren som bruker, og siden det ikke var spor av rev, er det ikke rart at det er mange harespor.

(09.04.2021)


Etter uvær tidligere i uka, har det i dag vært solskinn og lite vind. Utover dagen kom det et tynt slør på sørhimmelen, så da bildet ble tatt nå i ettermiddag, var det et diffust sollys. Døgnet startet med om lag tre minusgradere, mens temperaturen såvidt kom over frysepunktet ved 18-tiden i kveld.

(08.04.2021)


Været må i høyeste grad sies å være skiftende. Etter barmark på lørdag, hadde vi vinterlandskap på søndag og mandag, barmark på tirsdag, og igjen hvite jorder nå i dag. Og vinden har variert fra lett bris til storm. Selv om vinden har løyet i løpet av dagen, slår tungalda fortsatt hardt mot land.

(07.04.2021)


Den ene dagen er ikke den andre lik, heter det i et gammelt ordtak. Mens det i går formiddag var nydelig vintervær, har det i dag vært sterk kuling til liten storm fra nordvest. Nedbøren har kommet som regn og sludd, så snøen har smeltet. Bølgene har vært særlig store, noe som tyder på enda kraftigere vind på havet utenfor kysten.

(06.04.2021)


Dagen startet med lite vind og sol fra nærmest skyfri himmel. Men påskeria fornekter seg ikke, for utover dagen kom nordavinden inn med snø- og sluddbyger. Men godt eller dårlig vær spiller liten rolle, for gjestehuset er tomt uansett.

(05.04.2021)


I går var det barmark, men da det lysnet i dag morges var landskapet igjen hvitt. Sludd på langfredag var tydeligvis ikke nok til ei skikkelig påskeri. Meteorologene melder også om mer vind og snø, så vinteren er definitivt ikke over ennå. Men ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe: Nå behøver man ikke bekymre seg for at makkefloga skal legge egg i fisken som er hengt opp til boknings.

(04.04.2021)


Fra og med april starter vanligvis turistfiskesesongen, men grensene er stengt, og alle bookingene i april er kansellerte. Så det ærverdige gamle gjestehuset med historie tilbake til 1723 står fortsatt tomt. Her levde i sin tid Maren Grønbech, hun som Herbjørg Wassmo senere døpte om til Dina Grønelv.

(03.04.2021)


Det er helt vanlig med en periode med dårlig vær i forbindelse med påsken. Så vanlig er det at denne perioden har fått et eget navn, nemlig påskeria. Nå gjenstår bare sommarmålsria rundt 14. april, reinkalvria rundt 1. mai og pinseria som selvfølgelig kommer ved pinsetider.

(02.04.2021)


Å narre april denne dagen er en tradisjon som visstnok går tilbake helt til Romerriket. Denne tradisjonen er velkjent over hele Europa og også i Nord-Amerika. Ikke minst avisene var tidligere oppfinnsomme med å koke sammen skrøner som skulle lure folk. Men denne tradisjonen er det i dag lite igjen av. Kanskje er dette ikke lenger så morsomt etter at USA inntil nylig hadde en president som daglig produserte skrøner på løpende bånd?

(01.04.2021)


I ettermiddag var det et lite solstreif over Elgsnesvågen. Sol og sandbunn fikk sjøen til å se grønn ut. Men samtidig lurte en ny byge ute i Andfjorden, og der ute framstod havet mer som blåsvart. Og med to til fire plussgrader kom nedbøren dels som sludd og dels som regn.

(31.03.2021)


Fordi påskedagen alltid faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, er det bestandig stor forskjell mellom flo og fjære i påskeuka. Langfrredagsfjæra er et kjent begrep, som skyldes at det i tillegg til at sol og måne trekker på sjøen også pleier å være høytrykk og landvind på denne tiden av året. Men i dag var det lavtrykk, og vinden kom inn fra havet, så dermed var det floa som gjorde mest av seg denne gangen.

(30.03.2021)


Selv om påskesnøen er borte, var dagen likevel fin med påskesol fra nesten skyfri himmel. Dersom langtidsvarslet stemmer, blir det ikke flere like fine dager i påsken i år. Men når man bor i sørhellingen av nordpolen, må man nyte godværet mens det er innom på en snarvisitt.

(29.03.2021)


Nå er det bare noen snøskavler som ikke har tint vekk på jordene ned mot havet. Lengre oppe i terrenget ligger det fortsatt snø, men regn, vind og høye temperaturer for årstiden har fått fart på snøsmeltingen. Uværet tidligere i uka var vel sommarmålsria, så da bør vel påskeria ligge foran oss. Men ifølge meteorologene blir det verken mye vind eller lave temperaturer i kommende uke, så da er kanskje påskeria forsinket i år?

(28.03.2021)


Da er skreien kommet på naustveggen for å bli til deilig boknafesk om tre ukers tid. Eneste bekymringen er at det har vært over 8 plussgrader i dag, og om det ikke snart blir kaldere, våkner makkefloga til liv, med markstukken fisk som resultat. Så da blir alternativet å fryse ned fisken i håp om kaldere vær over påske.

(27.03.2021)


Regnet og snøsmeltingen for to dager siden førte til skader på veiene. Det gjalt ikke bare den private gårdsveien på bildet, men også den kommunale veien. Det ser imidlertid ut for at det har gått bra med jordene selv om vannløpene ikke greide å ta unna alt vannet som i stedet rant nedover engene. Heldigvis var jorda frosset slik at errosjon ble unngått.

(26.03.2021)


Dagen kalles vårfrumesse og er en av de mange katolske kirkehøytidene knyttet til jomfru Maria. Vårfrumesse var den siste av de viktige merkedagene før sommermål, og da særlig når det gjelder vårværet. "De bekkan som går ved vårmess, ska stå ved korsmess" var et utsagn i den forbindelse. I dag har det vært plussgrader og rennende bekker, så da blir det vel kaldvær rundt korsmesse 3. mai.

(25.03.2021)


Det har vært en dag med uvanlig mye vind mellom sør og vest. Når vinden kommer fra sørsørvest, er det også fallvind her på Elgsnes, men heldigvis bygde ikke de gamle på plasser der vinden tar mest. Derfor pleier det å gå nådig selv i slikt vær. Men det kom i tillegg hele 20 millimeter regn, og sammen med snøsmeltingen var det mye vann som skulle finne veien til havet. Så det har blitt en del skader på veiene.

(24.03.2021)


Sørvestkulingen med regn fikk fart på snøsmeltingen, så nå er det enda en gang barmark. Men det er is på deler av innmarka, så det er best om det kommer snø igjen, eller at mildværet blir så langvarig at isen smelter. Barmarksperioder er et usikkert vårtegn, men i dag meldte tjelden sin ankomst med sitt sedvanlige det-bit, det-bit nede på sandfjæra. Og det vårtegnet er ikke til å ta feil av!

(23.03.2021)


En skikkelig gråværsdag med plussgrader og lite vind. Men barometeret faller, og meteorologene forteller at en sørvestkuling er på vei. Da behøver man ikke være spåmann for å gjette at det også følger med nedbør i form av regn. Våren kommer nok ikke riktig ennå, men telen har så smått begynt å tine nedenfra, så det våres nok smått om senn også i år.

(22.03.2021)


Etter nordlig kuling i natt avtok vinden utover dagen. Men fortsatt kommer det inn vind- og snøbyger fra havet. Innimellom har det som bildet viser, vært tilløp til blå himmel og sågar enkelte solgløtt. Men kovbaken ute i fjorden forteller at en ny byge er på vei.

((21.03.2021)


I dag er det vårjevndøgn. Da er natt og dag like lang over hele jordkloden. Fra nå av øker daglengden med breddegraden på den nordlige halvkule og avtar med breddegraden på den sørlige. På formiddagen regnet det, og da smeltet mye av snøen. Men så snudde vinden på nord, og da gikk nedbøren over til snø. Så vinteren er nok ikke over riktig ennå.

(20.03.2021)


Fra flott vintervær og lite vind i går, har vi i dag hatt kraftig vind fra sørvestlig kant. Og med den vindretningen følger plussgrader og regn. Dermed begynte snøen som falt for to dager siden å smelte. Men meteorologene melder om mer snø, så våren er nok ikke i anmarsj ennå.

(19.03.2021)


Endelig fikk vi en dag med sol fra skyfri himmel. Men med klarværet kommer også minusgradene. At det er kalde netter på denne tiden når det er klarvær, er ingen overraskelse. Men i dag har det også vært minusgrader hele dagen.

(18.03.2021)


Dagen kalles Gjertruddagen etter den hellige Gjertrud som på 600-tallet var abbedisse i Nivelles i Belgia. I Norsk Folkekalender fra 1859 heter det at det gjerne er storm og uvær denne dagen. Om denne spådommen er gått ut på dato skal være usagt, men uvær var det ihvertfall ikke i dag.

(17.03.2021)


Med temperaturer litt over frysepunktet på dagtid smelter snøen. Men det går uendelig sakte så lenge det er frost nattestid. For dermed er det langt utpå ettermiddagen før det som har frosset om natten er tint opp, og ny snøsmelting kan begynne.

(16.03.2021)


Vinden har snudd på nordligkanten, og da skifter skyene karakter. Mens sørvestlig vind gir flatt skydekke med plussgrader og ofte regn, fører nordavinden med seg skyer i ulik høyde. De gir ofte nedbør i form av byger med oppholdsvær innimellom. I dag var imidlertid nedbøren begrenset til noen få snøkorn.

(15.03.2021)


Der mye av snøen hadde føket bort, er det nå så og si barmark. Og på målestaven nedenfor fjøset var snødybden i formiddag 25 centimeter, 10 centimeter mindre enn for en uke siden. På grunn av at det ble lenge før vi fikk snø i vinter, er det mer tele enn foregående vinter. For tre uker siden var teledybden 33 centimeter på målepunktet, men den har begynt å tine nedenfra, så i dag var teledybden 30 cemtimeter.

(14.03.2021)


De gamle pleide å si dette om mars måned: Mars - mårrakvass, middagsmild og kveldsstill. Det stemmer bra med været nå, for det er minusgrader nattestid, men plussgrader på dagtid. I dag nådde temperaturen 3,5 plussgrader, så dermed har det blitt barflekker på gårdsveien, og på jordene stikker grasstubbene opp mange steder.

(13.03.2021)


Benksettet på bildet er ganske tungt. Likevel blåste det vekk og ble mye skadet første vinteren etter at det var anskaffet. Etter at det var reparert, ble det forankret med tau i en stor betongkloss for at det ikke skulle bli skadet flere ganger. Under en høststorm i fjor greide vinden likevel å snu det opp-ned. Etter det ble benksettet flyttet inn til nordveggen på Normangården og betongklossen lagt oppi, og siden har det ligget i ro.

(12.03.2021)


En kystkorvett i Skjold-klassen gikk ut Toppsundet i dag. Dette er et spesielt marinefartøy, bygd av komposittmateriale og utformet som en luftputekatamaran. Enda mer spesielt er det at de ble bygd for å sikre sysselsettingen ved Umoe-verftet i Mandal. Sjøforsvaret, som aldri hadde ønsket seg disse fartøyene, hadde planlagt å kvitte seg med dem etter ti år, men så greide man selv å senke fregatten Helge Ingstad. Derfor er korvettene fortsatt i tjeneste.

(11.03.2021)


Oteren pleier å legge veien gjennom stikkrenna ved Kattbekken. Nå er innløpet til stikkrenna dekket med snø, så oteren kommer ikke gjennom der. Likevel har den vært inni stikkrenna mer enn en gang fra nedsiden, enten for at den bruker stikkrenna som oppholdssted, eller fordi den der eter fisken den har fanget.

(10.03.2021)


Dagen kalles De 40 ridderne til minne om 40 romerske soldater som ble pint til døde i Armenia tidlig på 300-tallet. At navnet på dagen har holdt seg helt opp mot vår tid, skyldes nok at det var en viktig merkedag. Over hele landet het det at som været er denne dagen, vil det bli de følgende 40 dagene. Ut fra dette kan vi altså fastslå at fint påskevær allerede er sikret.

(09.03.2021)


Vinden har stilnet, og det har klarnet opp. Nå mangler bare mildvær slik at snøen setter seg. For med mye løssnø skal det ikke store vindpustet til før gårdsveien fyker igjen. Dette skyldes at veien ligger på tvers av de framherskende vindretningene enten det er landvind eller havvind.

(08.03.2021)


Fortsatt kommer mørke skyer med snø inn fra nord, men i ettermiddag var et såpass lette i skydekket at man kunne skimte sola gjennom skyene som alt hadde kvittet seg med snøen. På tross av klimaendringer og kortere vinter ser det ut som gammel visdom om at mars er en snømåned står ved lag.

(07.03.2021)


Dagen startet med rokk og fokk, men etter hvert spaknet vinden, og dermed kom heller ikke snøbygene inn fra havet. Det klarnet opp, og plutselig lå vinterlandskapet badet i solskinn. Nå går sola høyt over fjellet Elgen sør for gården, men tett skydekke i det siste har gjort at vi har sett lite til den.

(06.03.2021)


Nordavinden har stilnet, og det er også et opphold i snøværet. Meteorologene har imidlertid lovet mer snø fra i kveld, så det er nok for tidlig å begynne å tenke på vår. Men med vær som i dag, er det ingen grunn til å klage på vinterværet.

(05.03.2021)


Nordavinden fortsetter, og med den kommer det inn blåsvarte skyer, stappfulle av snø. Kombinasjonen av snøfall og vind fører til snøfokk og skavler som sperrer gårdsveien som ligger på tvers av vindretningen. Så da må traktor med snøfreser til for å holde veien åpen.

(04.03.2021)


I løpet av natten hadde det kommet tilstrekkelig snø til at man våknet opp til vinterlandskap. Det var ikke overraskende, for det var meldt snøvær, og nordlig vind pleier også å bety snø på denne tiden av året. Vinden skal holde seg på nordligkanten i flere dager framover, så da kommer det nok mer snø.

(03.03.2021)


Tankbåten Grip Solar passerte Elgsnes i dag på vei til oppdrettsanlegget ved Kveøya i Kvæfjord. Skuta var så tungt lastet at det brakte tankene hen på loddesnurperne som tidligere passerte Elgsnes på vei til sildoljefabrikken på Borkenes. Det ble den gang sagt at snurperne som skulle til fabrikken på Kjøtta lå enda dypere i sjøen, mens de som skulle til Mercurfabrikken i Harstad måtte være mer nøye med å overholde lastemerket, for der kunne skipskontrollen dukke opp.

(02.03.2021)


I den vanlige årstidsinndelingen er mars den første vårmåneden. Her nord har dette så langt passet dårlig, for ofte er mars den måneden da det faller mest snø. I år starter mars derimot med snøbare jorder og plussgrader, og selv om dette kanskje er et bud om klimaendringer, kan det fortsatt komme mye snø før det blir skikkelig vår.

(01.03.2021)


Februar slutter med seks plussgrader, kuling og regn. i bildet skimtes den færøyske frakteskuta Hav streym som passerte Elgsnes i ettermiddag underveis fra Myre til Ballangen. Da var det ennå bare liten til stiv kuling fra sørvest. Men senere dreide vinden vestlig og økte på.

(28.02.2021)


Bildet til høyre er tatt fra snuplassen nede på Raten og utover mot Rateneset. Til høyre i bildet ses Ratenaustet som ble bygd på slutten av 1950-tallet, delvis med materialer fra det gamle Fiskenaustet som stod der før. På 1970-tallet ble det så ført opp et tilbygg på nordsiden av naustet. Dette tilbygget, som kalles Bua, er nå innredet for sløying og frysing av fisk, samt tørking av klær.

(27.02.2021)


Mildværet fortsetter, og nå er det ikke mye snø igjen på jordene. Områdene ovenfor Vågen blir alltid snøfrie tidlig, og i gammel tid ble dette regnet som de mest årvisse kornåkrene her nord. Ble ikke kornet modent her, var det uår i Hålogaland. Senere ble dette potetåkerland for bnr. 2, 3 og 4, men nå er Gårdsbekken lagt i rør og området omgjort til sammenhengende eng.

(26.02.2021)


Når veigrøfta langs gårdsveien er fylt av is og snø, renner smeltevannet langs veien. I bakken nedenfor Ebergplassen er det da nesten årvisst at vannet graver ut grusen. Det er tele i veien, så det er vanskelig å lage veiter for å lede vannet til grøfta. Men når vannet går sin egen vei, smelter det telen litt om litt og vasker ut grusen etter hvert.

(25.02.2021)


Fem plussgrader i dag har fått fart på snøsmeltingen, og nede på Raten, hvor det sjelden ligger mye snø, er det nå mye barmark. Blir det vind og regn i de kommende dagene, blir vel det meste av innmarka snøbar. Men det er mye tele i jorda, så faren for at graset blir avherdet og begynner å sire er foreløpig liten.

(24.02.2021)


Det der med Per varmestein stemmer visst, jfr. gårdagens tekst, for nå har temperaturen steget til tre plussgrader, og meteorologene melder om regn i dagene som kommer. Men det er neppe våren som er i anmarsj, for "mars e en snymåne" sa de gamle, og gammel visdom skal man ikke kimse av.

(23.02.2021)


Dagen kalles Peder stol fra den latinske benevnelsen på dagen: Petrus Cathedratus. I folketradisjonen ble dagen også kalt Per varmestein etter en legende om at St. Peter kastet varme steiner i vannet denne dagen for at telen skulle gå opp og isen smelte. 22. februar er også en merkedag der det heter at om sola skinner så lenge at man kan sale en hest, blir det en varm sommer og et godt år.

(22.02.2021)


Båtnaustet på bildet er innredet med bord og benker, vedovn og terrassevarmere, og uten koronarestriksjoner er det plass for opp til 38 personer. I 2019 ble toalettet til høyre på bildet bygd, men det året var veien mye stengt grunnet sikringsarbeid i Aunfjellet, og i fjor var det koronarestriksjoner, så det har vært lite utleie. Hvordan 2021 vil arte seg, gjenstår å se.

(21.02.2021)


Det pleier ikke å være mange bookinger i Normangården på denne tiden av året, men fra begynnelsen av april begynner fisketuristene å komme. I år var det fullbooket fra tidlig i april til midten av oktober, men bookingene i april er alt avbestilt. Det blir spennede å se når det blir åpnet opp for turister fra utlandet. Forhåpentligvis skjer det tidligere enn i fjor da de første turistene kom hit 22. juli.

(20.02.2021)


I dag så det ut som om det var åpent hav over Andmyran, mens deler av landskapet syntes å sveve i luften. Dette skyldes hildring, et optisk fenomen som oppstår når luften nær havflaten er vesentlig kalere enn lengre oppe i atmosfæren. Den kalde luften har større densitet og dermed også større refraksjon enn luftlagene lengre oppe, noe som gjør at lysstrålene bøyes av slik at lanskapet synes å sveve i luften.

(19.02.2021)


Det er fortsatt solskinn, selv om himmelen ikke er like knallblå som i de to foregående dagene. Bildet ble tatt i formiddag før sola gikk i skjul bak fjellet Elgen sør for gården. Nå er neste milepæl at sola kommer så høyt på himmelen at den går over Elgen. Nå er det bare fire dager til den "kliv Elgen" som de gamle sa. Men det gjelder bare sett fra gårdshaugen der folk bodde helt fra tidlig middelalder.

(18.02.2021)


Det fine vinterværet fortsetter, selv om temperaturen har falt og vinden er sur. Nå er det solskinn både formiddag og ettermiddag her på Elgsnes, selv om sola fortsatt går i skjul bak fjellet Elgen sør for gården midt på dagen. Og sola står fortsatt så lavt på himmelen at husene på Storbakkan kaster lange skygger nedover Myra og Storåkeren.

(17.02.2021)


Sol fra skyfri himmel, lite vind og temperatur like under frysepunktet i ettermiddag. Etter mildværet i går har også snøens konsistens endret seg slik at den ikke fyker rundt så snart det blir vind, så nå er det upåklagelig her ute i havgapet.

(16.02.2021)


I dag fikk vi tilbake den turistfiskebåten som har vært til reparasjon. Båten har fått ny fenderlist og motoren nytt undervannshus, så nå er den klar for ny sesong. I utganspunktet var gjestehuset fullbooket fra tidlig i april, men de første bookingene er alt kansellert. Forhåpentligvis blir ikke denne sesongen like amputert som 2020-sesongen.

(15.02.2021)


Bildet til høyre ble tatt i et solgløtt mellom snøbygene i ettermiddag. Da var det 32 centimeter snødybde på målestaven nedenfor fjøset. Senere har det kommet mer snø, men i kveld steg temperaturen så mye at det ble kramsnø. Det er bra, for da setter snøen seg som vi sier, og den fyker ikke lenger rundt og blokkerer veiene så snart det blir vind.

(14.02.2021)


Sola forgylte skyene på vesthimmelen i ettermiddag. Fjøset på bildet ble tatt i bruk i oktober 1982. Før jul i 2019 ble husdyrholdet avviklet, og etter det har fjøset stått tomt. Så "Båsfjøs i solnedgang" kunne kanskje være en passende billedtittel?

(13.02.2021)


I natt var det kraftig vind med storm i kastene, og som vanlig dreide vinden fra sørvest til nordvest. Eller som de gamle pleide å si det: Dess stærkar sødvæst, dess snarar nordvæst. Heldigvis steg temperaturen over frysepunktet, så det ble ikke mye fokk. Og utover dagen i dag roet vinden seg ganske mye, selv om snøbygene fortsatt stod i kø ute i Andfjorden.

(12.02.2021)


Dagen startet med lite vind og oppholdsvær, og i formiddag var det også tilløp til solskinn. Men så kom mørke skyer drivende inn fra vest, og lyden av uvær som er på vei, var ikke til å ta feil av. Først begynte det å snø, og i kveld advarer meteorologene om kraftig vind og mye snø. Nå skal vi tydeligvis få igjen for alt det fine været vi har hatt så langt denne vinteren.

(11.02.2021)


I formiddag var det snøvær, fokk og dårlig sikt. Veiene var heller ikke brøytet, så da var det godt å ha en bil som kan ta seg fram også under krevende forhold. Men utpå dagen spaknet vinden, og det sluttet å snø. Så da bildet til høyre ble tatt nå i kveld, var det for finvær å regne.

(10.02.2021)


I dag sveipet solstrålene over det meste av innmarka her på Elgsnes etter hvert som sola flyttet seg vestover gjennom skaret mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen. Da bildet ble tatt like før klokken 13:30, hadde solstrålene nådd huset på Ebergplassen for første gang i år. Nå er det bare 13 dager til sola "kliv Elgen", som betyr at sola ikke lenger går i skjul bak fjellet Elgen midt på dagen. Så nå går det virkelig mot lysere tider.

(09.02.2021)


Etter en overskyet dag klarnet det opp nå i kveld, og med KP-indeks på 3,0 lå det til rette for å se nordlys. Bildet ble tatt ved 22:30-tiden med nordlys på himmelen over tunet på Storbakkan. Bildet er tatt på frihånd med et Sony Alpha 7 III kamera med et 2,8/24-70 Zeiss-objektiv.

(08.02.2021)


Man bør visst ikke skryte av vinteren slik vi gjorde i går, for i dag "kom han med han, med sny og fokk og kov" som vi sier på disse kanter. Bildet viser husene nede i Gården gjennom snødrevet under en "snyeling".

(07.02.2021)


Det er en sur nordavind, selv om temperaturen holder seg rundt frysepunktet. Men egentlig har vi hatt en uvanlig snill vinter så langt. Vi er nesten en uke ut i februar, og fortsatt har det ikke vært behov for å bruke snøfreseren på gårdsveien. Det er sjelden kost!

(06.02.2021)


Etter at vinden for noen dager siden begynte å komme inn fra havet, har den brakt med seg bygeskyer. Skyen på bildet ser ikke veldig mørk ut, men det skyldes bare at sola skinner på den, ikke at den har tømt seg for snø. Til nå i vinter har man vært forskånet for snørydding, men snart må nok snøfreseren settes på traktoren om gårdsveien skal holdes åpen.

(05.02.2021)


Ettermiddagssola kommer først til syne i skaret mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen. Men i dag var det et lett skydekke på himmelen i sørvest, og dessuten er det fortsatt noen dager til sola har kommet høyt nok på himmelen. Uansett er det vakkert når sola gir både hav og himmel et gyllent skjær.

(04.02.2021)


Dag for dag når solstrålene fram til stadig større deler av Vester-Raten, og snart blir det solskinn også andre steder her på Elgnes. Om to dager skinner sola på låvebrua oppe på Storbakkan, og så går det slag i slag til hele gården ligger badet i solskinn. Men det er ikke alltid klarvær på denne tiden av året, så det kan til tider være lenge mellom hver gang vi ser sola.

(03.02.2021)


At snøen la seg til kyndelsmessdagen var ikke uventet. Fra gammelt av ventet man nå et lite snøfall som ble kalt kyndelsmessklompen. Mildvær denne dagen var et dårlig tegn for årsveksten. Selv om det ikke er like kaldt som det har vært i det siste, holder temperaturen seg fortsatt under null. Så da bør det bli brukbare avlinger til sommeren. Nå er også jula definitivt over, eller som man sa det i gamle Trondenes: "Jula vare tell kyndelsmess. Sia e det vinter og vår i kvær majnns gård."

(02.02.2021)


I dag var to menn fra Biltrend Harstad her og hentet en av turistfiskebåtene som har skade både på fenderlist og på motor. Selv om det fortsatt er usikkert når vi igjen kan ta imot fisketurister i gjestehuset, må uansett alt være klart til det blir åpnet opp for innreise. Forhåpentligvis blir 2021 et bedre år enn 2020 da omsetningen ble redusert til en firedel av det normale.

(01.02.2021)


Det er siste dagen i januar, og fortsatt har vi ikke hatt snødekke på jordene. Men det har vært kaldt i det siste, så i dag viste snø- og telemåleren i myra nedenfor fjøset at telen gikk 28 centimeter ned i bakken. På fastmark går nok telen dypere, og i veiene er den nok aller dypest. Selv om barfrost kan føre til at vann, avløp og stikkrenner fryser, og veigrøfter fylles med is, så kan telen også bidra til å forbedre jordstrukturen der tunge traktorer og redskaper har pakket jorda.

(31.01.2021)


Da sola kom opp i formiddag, forgylte den skyene på vesthimmelen. Fjellene i bakgrunnen ligger på vestsiden av Kvæfjorden, men tilhører ikke lenger Kvæfjord kommune, da området ble overført til Sortland kommune i år 2000. Bygningene på bildet tilhører bnr. 3 og 4 her på ELgsnes.

(30.01.2021)


Januar går mot slutten, og fortsatt er det barmark. Det er ikke noe nytt at det er barmarksperioder i løpet av vinteren, men da skyldes det mildvær som får snøen til å smelte. Men denne vinteren har det så langt ikke vært snø nok til at det har vært registrerbart på snø- og telemåleren i enga nedenfor fjøset.

(29.01.2021)


28. januar er soldagen her på Elgsnes. Da dukker sola årvisst fram bak kvæfjordfjellene. Foreløpig skinner den bare nede i Varden, men dag for dag kommer sola høyere på himmelen, og vi får se mer til den. "På Peder stol kliv sola Elgen", sa de gamle. Det er 22. februar, og fra da av har vi solskinn sammenhengende fra formiddag til ettermiddag.

(28.01.2021)


Bildet til høyre ble tatt i skumringstimen i ettermiddag. Det er i overgangen mellom lys og mørke at vi får de duse fargene, med blåstikk i Andøyfjellene, men samtidig med rosa fargestikk på himmelen over. Bare man ser etter, kan man finne skjønnhet til alle årstider.

(27.01.2021)


Vi har da snø også her på Elgsnes, men det er ikke mye, og man må opp i høyden for å finne den. Bildet er tatt fra det høyeste punktet på skogsveien som går opp ved kapellet og ned nær grensen til Ytter-Aun. Dette er om lag 150 meter over havet med fin utsikt innover Toppsundet.

(26.01.2021)


Normangården nede på Raten har en historie tilbake til 1723, men alt i 1690 tok Nils Johnsen Norman borgerskap i Trondhjem som utligger her. Borgerleiet er imidlertid eldre, for en Hans Andersen "tog 1660 Borgerskab i Trondhjem som Udligger paa det gamle Leje Elsnes, som han nylig haver afkøbt Sivert Borch". Siden kremmerleiet var gammelt alt i 1660, kan Trygve Lysaker ha rett i antakelsen om at det var her Aslak Engelbrektson bodde på 1500-tallet. Han var bror av Norges siste erkebiskop og en usedvanlig velhavende og mektig person i sin tid.

(25.01.2021)


Sola skinner i Grøtagården mens Alvestad ligger i skyggen av fjellet Elgen. Også her på Elgsnes er det Elgen som gjør at vi fortsatt venter på å se sola. Men nå er det bare fire dager til vi kan få det første solgløttet nede i Varden. Det avhenger selvsagt av at det er klarvær slik som i dag, eller ihvertfall skyfritt langs horisonten i sør.

(24.01.2021)


Det kom noen snøkorn tidligere i uken, men nå er også de borte. Det har ikke vært plussgrader i mellomtiden, så de er nok frysetørret bort. Kraftig vind de siste dagene har nok også gjort sitt til av vi nå har barmark. At det faller lite snø før jul, er ikke lenger noe særsyn, men det er uvanlig at vi ikke har snø mot slutten av januar. Det kalde været gjør at telen går dypt, men heldigvis er de vannledningene som ikke ligger dypt, beskyttet med Elvestadrør eller varmekabler.

(23.01.2021)


Uværet Frank har blåst fra seg, men det må i natt ha vært friskt nede i havna på Raten, for det er sjelden at det legger seg is på moloene når saltvann slynges opp fra bølger som treffer moloene. Heldigvis er båtene forlengst tatt i land, og flytebrygga er nå også for glatt til at det er tilrådelig å bruke den.

(22.01.2021)


Vinden fra sørøst er kald og nater. Den tar heldigvis ikke så mye på mesteparten av Elgsnes, Men ute i Rateneset og på Lyngmyra ligger Toopsundet åpent, så der er vinden bisk. Normangården ligger heldigvis delvis i lé av Sankthanshågen og Lyngmyrbergan, så heller ikke der er været så ille. Bildet er tatt fra moloen på østsiden av havna i Bryggestøa, og der var det skikkelig hustrig.

(21.01.2021)


Da samfunnet ble stengt ned i mars i fjor, reduserte Hurtigruten virksomheten til to skip mellom Bodø og Kirkenes. Senere ble dette økt til fire skip, og nå er seks - sju skip i drift mellom Bergen og Kirkenes. Havila har ennå ikke fått ferdig noen av sine fire skip, men under koronapandemien er det vel strengt tatt ikke behov for dem.

20.01.2021)


I dag var det solskinn langt ned i Grytlandsfjellene, mens vi på denne siden av sundet må nøye oss med gjenskinnet. Nå er det ni dager til vi kan få det første solgløttet nede i Vester-Raten, og 5. februar skinner sola på låvebrua oppe på Storbakkan. Fra Peder stol (22. februar) går ikke sola lenger i skjul bak fjellet Elgen ved middagsleite, og fra da av har vi sol lenge i løpet av dagen. Men det avhenger av at vi har klarvær slik som i dag.

(19.01.2021)


Det er fortsatt ti dager til første soldagen her på Elgsnes, men nå forgyller ihvertfall sola skyene. Dagene har også blitt lengre, og selv om vi ikke har fått snø, er det i dag et tykt rimlag på enger og veier. I tillegg er månen voksende, så da går det mot lysere tider både dag og natt.

(18.01.2021)


Det er barmark og flatt hav, men gjestehuset nede på Raten står tomt. Bygningen med historie tilbake til 1723 ble fullrenovert utvendig på 1990-tallet og innvendig i 2013. Til nå har det vært mest utleie i turistfiskesesongen, men planen var å få til helårig utleie fra og med i fjor. Som en følge av koronapandemien ble det i stedet mindre utleie sommerstid og omtrent ingen ting i vinterhalvåret. Nå er det bare å krysse fingre og håpe på et bedre år i 2021.

(17.01.2021)


Sandfjæra ligger øde, for selv om det ikke er snø, er det bare tre plussgrader, og det inviterer ikke akkurat til strandliv. Men når dagene blir lengre og sola skinner, pleier det å komme folk hit ut for å spasere på sandfjæra. Skikkelig folksomt blir det først på varme sommerdager - om coronarestriksjonene er over til da.

(16.01.2021)


Den antydningen til snø som kom i går, hadde regnet bort allerede i dag morges. Men det er tele i grunnen, så på veiene har regnet frosset til is. Derfor ble skogsstøvlene med pigger tatt på, og da ble det godt fotfeste langs veiene, og enda til på snuplassen nede i Oppsetta der det var speilglatt.

(15.01.2021)


I dag gikk det snøbyger i Grytlandsfjellene, og ett og annet snøkorn nådde også hit til Elgsnes. Men det er allerede plussgrader, og ifølge værmeldingen skal temperaturen stige ytterligere. Så da kommer nok nedbøren som regn, og vi må vente enda litt på ordentlig vinter. Heldigvis er vannledningene som er i fare for å fryse, sikret med varmekabler.

(14.01.2021)


Sola er tilbake, men fortsatt skinner den bare på fjellene rundt oss. Det skyldes at fjellenen i sør skygger for sola. Men det er blitt merkbart lysere, med nesten to timers daglengde og en daglig økning av daglengden på over 17 minutter. Men nymåne og mangelen på snø gjør nattemørket massivt.

(13.01.2021)


Dagen kalles midtvinter fordi den faller midt mellom vinternettene 14. oktober og sommermål 14. april. Midtvinter har ingen sammenheng med den kirkelige kalenderen, men går tilbake til førkristen tid. Ifølge Snorre Sturlasson ble det holdt midtvintersblot denne dagen. På gammelnorsk het midtvintersnatten hoku-nótt.

(12.01.2021)


I kveld spilte et flott nordlys over himmelhvelven. Bildet ble tatt med et Sony Alpha 7 III fullformatkamera med et Zeiss 2,8/24-70 objektiv. Selv om det ikke er noe å si på fotoutstyret, er det nymåne, så landskapet blir veldig mørkt. Men kombinasjonen av måneskinn, klarvær og dertil nordlys er ikke så lett å få til. Så da får man nøye seg med klarvær og nordlys.

(11.01.2021)


Også mens det var husdyr på gården ble det år om annet solgt en god del rundballer. Men etter at husdyrholdet opphørte for vel et år siden, har rundballesalget fått et atskillig større omfang. Det har imidlertid ikke vært vanskelig å bli kvitt grasavlingen, og rundballene på bildet er forlengst bortbestilt.

(10.01.2021)


Det heter at en svale gjør ingen sommer, men en millimeter med snø gjør heller ingen vinter, ihvertfall ingen vinter av godt gammelt merke. Men kanskje blir dette den nye normalen, med tørre og snøfattige vintrer?

(09.01.2021)


Både ny og gammel jul var tilbakelagt før julesnøen kom, men i dag morges var det hvitt på veiene og delvis hvitt på jordene. Det er ikke meldt mer snø, så det skal få plussgrader til før snøen igjen tiner vekk. Men foreløpig holder temperaturen seg under null.

(08.01.2021)


I dag falt temperaturen til to minusgrader på det kaldeste, men det kommer ikke snø fra skyfri himmel. Nå har imidlertid lavtrykkene begynt å ta en mer normal bane, så da kan det komme vind inn fra havet. Og med havvinden kommer det gjerne også snøbyger. Det er ikke uvanlig med mildværsperioder i løpet av vinteren, men til nå i vinter har snøen vært omtrent fraværende, og det er spesielt.

(07.01.2021)


6. januar kalles trettende dag jul eller trettendagen. Dette var juldagen i den julianske kalenderen, men da danskekongen bestemte at Danmark-Norge skulle gå over til den gregorianske kalenderen fra år 1700. ble jula flyttet dit den er i dag. Det oppstod da et rom mellom ny og gammel jul, det som fortsatt kalles romjula. Det er altså en misforståelse at romjula er perioden mellom jul og nyttår. Fortsatt lar mange juletreet stå til trettendagen uten å være klar over bakgrunnen for denne tradisjonen.

(06.01.2021)


Bildet viser fundamentet til en av de fire kanonene som de tyske okkupantene hadde som hovedskyts på fortet som de anla nede i Vester-Raten under andre verdenskrig. Det var 15 centimeters kanoner av fransk opprinnelse som de hadde tatt som krigsbytte fra Maginotlinjen. Kanonene ble kappet opp til skrapjern etter krigen, mens fundamentene fortsatt er synlige i terrenget.

(05.01.2021)


Det er ikke lenger fiskebåter å se på fjorden på denne tiden av året. Men oppdrettsbåtene passerer Elgsnes flere ganger per dag på vei mellom stasjonen i Kasfjord og oppdrettsanleggene i Toppsundet. Heldigvis har Forsvaret skytefelt i Andfjorden, så det er ikke etablert oppdrettsanlegg der. Men nå er det søkt om etablering av et oppdrettsanlegg ved Kinnholmen, og det er ikke langt fra skytefeltet som har sørgrense i linje fra Elgsnes til Kinneset.

(04.01.2021)


Kristian Nilsen, gift med Katrine Jørgensdatter i 1869, satte seg ned som første husmann på det som da ble kalt Rateskogsletta under handelsstedet på Raten. Han førte opp hus og fjøs, og fødde 1 ku og 4 sauer på plassen. I tillegg rodde han fiske som høvedsmann. Husmannsseddel fikk han imidlertid først på julaften i 1878. Husmannsplassen bestod helt til 1947 da Hjalmar Hansen fra Senja kjøpte plassen til selveierbruk under navnet Haugen. Stedet er i dag ikke bebodd, men husene vedlikeholdes av ætlinger av dem som levde der.

(03.01.2021)


Dagens bilde er tatt nede på Raten og viser Ratenaustet som ble bygd på slutten av 1950-tallet, delvis med materialer fra det gamle Fesknaustet som da var meget forfalt. Tilbygget med flatere tak kalles Bua, og ble oppført på 1970-tallet da Skjåne ble revet. Bua er nå innredet som sløyerom for fisketuristene som bor i den ærverdige gamle Normangården like ved.

(02.01.2021)


Godt nytt år!
(01.01.2021)

2020 går over i historien. 4. september i år ble nettsiden flyttet fra Funn til Syse, og med det sluttet statistikksiden å virke. Men om man legger til grunn at besøket var det samme i resten av året, noe som ihvertfall ikke er å ta for hardt i, så har det vært 373187 besøk med 3893009 sidevisninger på elgsnes.no i 2020. Det er 18,1% flere besøk og 36,7% flere sidevisninger enn i 2019. En takk til alle som har fulgt med på elgsnes.no i 2020, og vel møtt igjen i 2021!

(31.12.2020)


Ved ti-tiden i formiddag stod fullmånen over Andmyran mens månelyset ble reflektert fra speilblankt hav. Hadde det ikke vært for det blå mørketidslyset, kunne man kanskje trodd at dette var et kveldsolbilde. Men alle årstider har sin egen sjarm, og når mørketiden er som i dag, har man lite å klage over.

(30.12.2020)


29. desember kalles Femte dag jul. Et værmerke var at slik været er denne dagen, skal det forbli i fem uker framover. Men å tro at vi skal ha barmark og plussgrader ut januar, virker ikke særlig sannsynlig. Så det er nok mye som taler for at dette værmerket har gått ut på dato.

(29.12.2020)


Månen stod lavt over Grøtagården ved halvellevetiden i formiddag. Det var fortsatt så lite lys at det var nødvendig å bruke stativ for å ta bildet med teleobjektiv. Nede i høyre billedkant stikker ytterste pynten av Ratenest fram.

(28.12.2020)


I dag har det vært kuling fra sørøst, og i dag morges var temperaturen nede i 4,7 minusgrader. Selv om det ikke har kommet snø som fyker rundt, gjør kulden i kombinasjon med vinden at det er lite trivelig å oppholde seg utendørs. Meteorologene melder imidlertid om at det i morgen både skal bli mildere vær og mindre vind.

(27.12.2020)


Det er fortsatt ikke hvit jul, selv om det er meldt snø. Kanskje kommer den i løpet av kvelden, for nå er det ihvertfall et par minusgrader. Men det er sjelden at landsønningen har nedbør med seg, for skyene har som regel kvittet seg med nedbøren før de kommer ut til kysten. Det er uansett greit så lenge man slipper å tenke på snørydding.

(26.12.2020)


God jul!
(25.12.2020)

Kapellet her på Elgsnes bærer navnet "Hans Egedes Minne" til minne om harstadgutten Hans Egede som reiste til Grønland for å kristne etterkommerne etter norrøne landnåmsmenn. Men de eneste sporene etter norrøn bosetting var noen ruiner. Egede kristnet i stedet de grønlandske inuittene, og fikk derfor tilnavnet "Grønlands apostel". Hans innsats er i dag omstridt på Grønland, og det har vært kampanjer for å få fjernet Egede-statuen som står på en høyde i hovedstaden Nuuk.

(24.12.2020)


Selv om vinteren ikke har kommet ennå, så kan den komme når som helst. For å være forberedt la vi kjettinger på en av traktoren nå i dag. På bildet er Tore i ferd med å stramme kjettingene etter at vi har kjørt dem på.

(23.12.2020)


Det er allerede litt lysere midt på dagen, men det skyldes nok at det var lite skyer på himmelen og ikke at sola er kommet nærmere horisonten. For som de gamle sa, daglengden øker med et hanefjed. Men det er alltid mer moteslig når det smått om senn blir lysere og ikke mørkere.

(22.12.2020)


I dag var det vintersolverv, eller solsnu som vi sier på dialekt, klokken 11:02 i formiddag. Da stod jordaksen vinkelrett på ekliptikken sett fra sola, der den pekte bort fra sola på den nordlige halvkulen og mot sola på den sørlige. Fra nå av dreier jordaksen mot sola på den nordlige halvkulen, og nå er det bare en måned og en uke til vi igjen kan se sola her på Elgsnes.

(21.12.2020)


Og kakelinna ble det, for allerede i natt kom regnet, og i ettermiddag var det seks plussgrader. Så dermed var det også slutt på julesnøen i lavlandet. Skydekket var også så tett at fotocellen som styrer veilysene, ikke slo av strømmen midt på dagen.

(20.12.2020)


Det har kommet tilstrekkelig med snø til at veiene er blitt hvite, men det er alt for lite til at også jordene skal skifte til vinterdrakt. Men nå i kveld stiger temperaturen, så da er nok kakelinna på vei. Dette er den årvisse mildværsperioen før jul, og navnet skyldes at man tidligere trodde temperaturstigningen hang sammen med at det ble fyrt sterkt for å få stekt julekakene.

(19.12.2020)


Bildet viser Bua nede i Oppsetta. Videre utover i Vester-Raten ses to utstikkere fra strandlinjen. Nærmest er Kvetiskjæret og ytterst Ringskjæret. Fra Kveitskjæret kunne man legge småbåter for røkkedregg, mens det på Ringskjæret er en tørnering for landfeste av større fartøyer. Et eldre navn på dette skjæret er Storåborskjæret, av norrønt áburðr, som forklares slik av Ivar Aasen i Norsk Ordbog: "Steen eller Steenhob som er oplagt paa Strandbredden for at Baade og Skuder kunne fortøies deri."

(18.12.2020)


Temperaturen har falt under frysepunktet, så da var det på tide å sette ned telemåleren i myra nedenfor fjøset. Utstyret er ganske enkelt: Det består av et to meter langt elektrikerrør som er blokkert i nedre enden, og som settes en meter ned i jorda. Inni er det en blank plastslange som også er blokkert i nedre enden, og som er fylt med vann tilsatt et blått stoff. Når vannet fryser til is, blir det blankt. Dermed kan man lese av teldybden når man trekker slangen opp fra røret.

(17.12.2020)


Selv om temperaturen holder seg såvidt over frysepunktet, er det strålingsfrost nattestid når det er klarvær. Derfor er det nå et tynt islag på gårdsveien nedover mot Raten. Selv om det blir ekstra mørkt på denne tiden når det ikke er snø på bakken, så sparer man mye arbeid med å holde gårdsveien åpen så lenge det er barmark.

(16.12.2020)


I dag var maksimumstemperaturen bare to plussgrader, så nå kryper snøgrensen stadig nedover i utmarka. Fortsetter det slik, er det snart snødekke også oppe på Durmålstuva der dagens bilde er tatt. Men skikkelig hvit jul er ikke lenger noe vi kan regne som årvisst, og snart kommer dessuten kakelinna.

(15.12.2020)


Tett skydekke gjorde at det var skumringslys selv midt på dagen, og utpå ettermiddagen ga skydekket fra seg nedbør i form av store snøflak av den typen som vi kaller luggesola. Det var også vindstille, og i slike situasjoner pleide de gamle å si; "Ja, nu kjæm han vel snart av en kajnt." Men siden det fortsatt er plussgrader, tiner snøen idet den treffer bakken.

(14.12.2020)


Dagen ble kalt lussi, lussinatt eller lussimesse og var en kirkelig høytid til minne om martyren Lucia fra Syrakus. Vår tids Lucia-feiring bygger altså på tradisjoner som går tilbake til katolsk tid. En grunn til at tradisjonen har holdt seg, kan være at man mente at lussinatt var den lengste natten i året, eller som det heter i bondepraktikaen: "Sankt Lucia den længste Nat formaa".

(13.12.2020)


Finværet med nesten klar himmel og lite vind fortsetter. Dagens bilde er tatt midt på dagen fra Ringskjæret ytterst i Vester-Raten og oppover Vågen. Steinene nærmest på bildet er det som er igjen av anleggskaia som de tyske okkupantene bygde under krigen. Siden området er utsatt for kraftig sjøburd, er både kaifundamentet og den nederset delen av veien som russiske krigsfanger bygde ned til Ringskjæret, nå ødelagt.

(12.12.2020)


Sola har forlengst blitt borte for i år, men rødfargen på himmelen forteller oss at den fortsatt er der bak horisonten et sted. Og nå er det bare ti dager igjen til vintersolverv, eller solsnu som vi sier på dialekt.

(11.12.2020)


Dagens bilde er tatt fra sandfjæra midt i Elgsnesvågen over mot Raten. Bygningene på bildet er fra venstre Bua, som på 1970-tallet ble oppført som et tilbygg til Ratenaustet som er fra slutten av 1950-tallet. Dernest ser vi den ærverdige gamle Normangården med historie helt tilbak til 1723. Videre ser vi Ratefjøsen fra rundt 1910, og helt til høyre Ørnulfnaustet som ble bygd i 1978.

(10.12.2020)


Mot slutten av turistfiskesesongen var det problemer med ekkoloddet på en av båtene. Vi fant ikke ut av problemet mens båtene lå ute, og i dag har vi testet mer etter først å ha gjenopprettet fabrikkinnstilling på instrumentene. Nå ser det ut for at de virker, men kanskje er det ikke nok å ha svingeren i ei bøtte med vann for å få et reelt testresultat. Så fullskala prøve må nok utstå til båtene settes ut i månedsskiftet mars/april.

(09.12.2020)


Marias unnfangelse er en katolsk festdag til minne om at jomfru Maria ble unnfanget uten arvesynd. I primstavopptegnelsene i "Norden" fra 1867 heter det: "Paa den Dag skulde frugtsommelige norske Kvinder bede Maria om god Udregning".

(08.12.2020)


Bildet til høyre er tatt fra snuplassen nede i Oppsetta over mot Raten på østsiden av Vågen. Bygningene på bildet er fra venstre Ratenaustet, Normangården, Ratefjøsen og Ørnulfnaustet. I bakgrunnen ses storparten av fjellet Toppen på Grytøya. Bakerst til venstre skimtes også litt av Jamnfjellet.

(07.12.2020)


Dagen kalles nilsmesse til minne om St. Nikolaus som var biskop i Myra i Lilleasia. Han skal ha reddet et skip i storm på havet, og ble derfor vernehelgen for sjøfolk og fiskere. "Norden" fra 1867 skriver følgende om gamle tradisjoner knyttet til nilsmesse: "Efter den Dag maatte intet Skib fare af Havn, og hvilken Fremmed efter den Dag blev i Havn, skulde som en Borger svare Landets og Byens onera samt sælge som en Borger om Vaaren."

(06.12.2020)


Temperaturen går sakte nedover, og i dag var det bare 3,0 plussgrader som maksimumstemperatur. Dermed kryper snøgrensen nedover i fjellene, og nå er det litt snø helt ned til Kvitberget, cirka 150 meter over havet. Så selv om det fortsatt er barmark i lavlandet, går det uvegerlig mot vinter. Fordelen med snø på bakken er at mørketiden da blir mindre bekmørk.

(05.12.2020)


Da den gamle flytebrygga havarerte for et år siden, havnet landgangen oppi den 15 fots ranaplastbåten som fikk skader både på rip, tofte og skrog. Den har til nå ligget hvelvet ved siden av Ratenaustet, men ble i dag fraktet opp til Storbakkan der den er satt inn i silobygget hvor planen er å reparere den så snart temperaturen blir laglig for glassfiberarbeid til våren.

(04.12.2020)


Vinteren lar vente på seg. I dag nådde temperaturen 7,4 plussgrader, og nedbøren kommer som regn, ikke bare i lavlandet, men også langt opp i fjellene. Bildet til høyre er tatt nedenfor Ørnulfnaustet og vestover langs Vågen mot Gården og Oppsetta.

(03.12.2020)


Dagens bilde viser huset på Ebergplassen med fjellet Litjetussen på Grytøya i bakgrunnen. Fjellet ble landskjent i 1972 da et militært Twin Otter-fly krasjet nær toppen av fjellet og 17 mennesker omkom. Først lenge etterpå ble det offentlig kjent at flykapteinen hadde vært alkoholpåvirket under flygningen.

(02.12.2020)


I tradisjonell deling av året i sommer, høst, vinter og vår starter vinteren i desember. I natt kom det nok snø til at gårdsveien fikk litt mer vinterlig preg. Men før dagen var omme, var snøen igjen borte. Slik har det blitt i de senere år - det er først på nyåret at det blir skikkelig vinter.

(01.12.2020)


Dagen kalles Andreasmesse etter apostelen Andreas. Han var fisker, og i kirketradisjonen ble han vernehelgen for fiskerne. Det er nok grunnen til at dagen i norsk tradisjon også kalles Andreas fiskar, og at primstavmerket ofte var en fiskekrok. Nå skulle julefisken fanges, derfor var jul-andersdagen et tredje navn på 30. november.

(30.11.2020)


Turistfiskebåtene er forlengst tatt på land for vinteren, men så sent som i går kom det en henvendelse om leie av båt. Uansett er det slik at mange har urealistiske forestillinger om hva det koster å leie båt, så standardsvaret når de får høre prisen, er at de skal tenke på det. Og siden hører man ikke fra dem.

(29.11.2020)


I dag er det 26 år siden flertallet av det norske folket sa nei til medlemskap i EU. Dette til tross for at flertallet av politikerne, et nær samstemt næringsliv og hovedtyngden av media agiterte for norsk EU-medlemskap. Det var ikke måte på hvilke ulykker som ville ramme fedrelandet om folket sa nei. Men nei ble det, og ingen av skremslene ble virkelighet.

(28.11.2020)


I dag har det vært 6,5 plussgrader, og det er heller ikke utsikter til frost med det første. Men ifølge kalenderen var det på høy tid å få satt opp brøytestikkene langs gårdsveien, så nå er det ihverftall gjort. Bildet er tatt fra krysset hvor gårdsveien tar av fra den kommunale veien.

(27.11.2020)


Etter klarvær sist natt, var det is på sølepyttene og rim på bilrutene i dag morges. Men fordi det skyet til og temperaturen holdt seg over frysepunktet, tinte det som hadde frosset i løpet av natten. Bildet er tatt fra Rateveien oppover mot Storbakkan idet veilysene tente ved 14-tiden i ettermiddag.

(26.11.2020)


I kveld var det klarvær, og siden nordlysappen viste en KP-indeks på 4, var det bare å kle seg godt, montere kameraet på stativ og komme seg ut. Men først måtte alt av lys slås av for å unngå lysforurensnng. Å ta nordlysbilder er forresten enkelt med fullformatkamera og et godt objektiv.

(25.11.2020)


Det er nå over en uke siden vi hadde årets siste solgløtt her på Elgsnes, men fortsatt er det en uke til mørketiden begynner. Så sola skinner ennå i grytlandsfjellene. Men her i skyggen av Elgen får vi nøye oss med avglansen fra snødekte fjell på andre siden av Toppsundet.

(24.11.2020)


Dagen kalles klemetsmesse etter Clemens den første som var den tredje biskopen i Roma etter apostelen Peter. Han skal ha blitt druknet festet til et anker, og derfor er primstavmerket oftest et anker. I folketradisjonen ble dette omtolket til at fra nå av måtte alle skip legges for anker i havn, for uvær var i vente.

(23.11.2020)


Enda en gang ble snøen borte, men nå er det bare fem plussgrader, ikke ti grader som det var i begynnelsen av uka. I de senere år har det sjelden vært særlig med snø før jul, men som regel har telen satt seg i begynnelsen av november. Det har ikke skjedd i år, men uansett er det på tide å sette ned brøytestikkene. Så det blir vel en av arbeidsoppgavene i kommende uke.

(22.11.2020)


Før i tiden var det mest fiskefartøyer som passerte Elgsnes, fra de minste sjarkene til søkklastede loddesnurpere på vei til sildoljefabrikken på Borkenes. I dag er det mest oppdrettsfartøyer å se på Toppsundet og Andfjorden. På bildet passerer to båter fra Nordlaks underveis til stasjonen i Kasfjord. Og i bakgrunnen er et fartøy fra AQS, som også jobber for oppdrettsnæringen, på vei inn Toppsundet.

(21.11.2020)


I dag morges hadde snøen som falt i går, smeltet; men utover dagen kom det igjen snø. Og fordi temperaturen falt til 0,5 plussgrader, ble snøen etter hvert liggende. Selv om temperaturprognosene i langtidsvarslet er usikre, er det mest sannsynlig at temperaturen holder seg over frysepunktet, og særlig dersom sørvest blir den framherskende vindretningen. Så dermed blir det trolig barmark igjen.

(20.11.2020)


Etter mye bra vær så langt i november, med høytrykk over Russland som har holdt lavtrykkene unna, skjedde det et værskifte i løpet av gårdagen. Nå står lavtrykkene i kø fra Island og oppover langs norskekysten. Fra gammelt av var november kjent som den mest stormfulle måneden i året. Men selv om det fortsatt kan være hustrig på denne tiden av året, virker det som om den kraftigste vinden har flyttet lengre sør.

(19.11.2020)


I dag har det vært nordvestkuling og regn. Etter at det har vært over ti plussgrader de to foregående dagene, har temperaturen falt i løpet av dagen, og nå i kveld er det minusgrader. Dermed kommer også nedbøren som snø. Men det skal mye til for at denne snøen blir liggende lenge, både fordi det ikke er tele i jorda, og fordi det er lenge siden snøen har blitt liggende i november måned.

(18.11.2020)


Etter at handelsstedet på Raten gikk konkurs i 1881, kjøpte Edvard Ruud senior halve eiendommen og etablerte nytt tun oppe på Storbakkan. Borgestua på handelsstedet var med i handelen, og ble gjenreist på det nye tunet. Fjøs kom opp tolv år senere, og etter hvert ble det bygd på, og nye bygninger ble reist. Nytt fjøs ble tatt i bruk i 1982, 100 år etter etableringen av tunet. I 2019 opphørte så husdyrholdet.

(17.11.2020)


Frakteskuta som passerte Elgsnes på nord i ettermiddag, lignet veldig på den som kom med turistfiskebåtene i 2013. Av Marin Traffic framgår det at den heter With Frohavet, mens den som leverte båtene het With Junior. Så enten har båten skiftet navn, eller så er dette et søsterkip. Bildet ble tatt mens båten passerte inn Toppsundet under det karakteristiske fjellet Toppen.

(16.11.2020)


Nå har det vært temperaturer opp mot ti plussgrader så lenge at all snøen som hadde lagt seg i fjellet Elgen sør for gården, har smeltet. Det er fortsatt to uker til mørketiden begynner, men nå skygger Elgen for sola, så det blir ikke mer solskinn her i år. Bildet er tatt fra Masterhågen ute i Rateneset og viser bebyggelsen nede på Raten med gårdstunet oppe på Storbakkan i bakgrunnen.

(15.11.2020)


Han som kjøper rundballer her på gården, benytter sjansen til å kjøre hjem en god del baller nå som det er tørrvær og stort sett bar vei over Aunfjellet. Han startet i går, og i dag var han her to turer. Med to lastebiler i transporten minker det fort på rundballene rundt Andreastua, men store deler av årets avling blir nok ikke hentet før til våren.

(14.11.2020)


Klarvær, pluss 9,2 grader og lite vind. Bedre kan det vel ikke være midt i november, og det endatil på fredag den trettende. Nå har det vært flere dager på rad med mildt vær for årstiden, så dermed har snøen begynt å smelte i fjellene.

(13.11.2020)


I dag nådde temperaturen 8,8 plussgrader, noe som må sies å være mildt for årstiden. Så langt i høst har vi bare hatt en eneste natt med lufttemperatur såvidt under frysepunktet, mens det har vært strålingsfrost flere ganger på klare netter.

(12.11.2020)


Dagen kalles mortensmesse etter den franske biskopen og helgenen Martin fra Tours. Ifølge legenden prøvde Martin å gjemme seg blant gjessene for ikke å bli utnevnt til biskop, men han ble røpet av gjessenes skrik. Dette skal være bakgrunnen for gåsestek denne dagen, en tradisjon som forøvrig aldri ble sterk i Norge. Noen værmerker er knyttet til dagen. Er dagen klar, blir det en hard vinter, mens vått vær gir skiftende utsikter.

(11.11.2020)


Temperaturen har bare så vidt vært under frysepunktet til nå i høst, men senest i natt var det strålingsfrost. Dette oppstår når temperaturen nærmer seg frysepunktet og det er klarvær nattestid. Da blir varmetapet fra jordoverflaten så stort at det fryser på selv om lufttemperaturen er over null. Fortsatt er det grønt gras på engene, så vinterherdingen av graset er nok ikke fullført ennå. Dette er ikke gunstig, da det kan virke negativt på overvintringsevnen.

(10.11.2020)


Bildet til høyre er tatt fra fjæra nedenfor Ratenaustet. Bygningene på bildet er fra venstre: Huset på Ebergplassen, Ørnulfnaustet og bebyggelsen oppe på Storbakkan. I bakgrunnen ses fra venstre Middagstinden fremst på fjellet Elgen sør for gården, og til høyre Nonshågen hvor det var ei bygdeborg fra folkevandringstid, peilestasjon under andre verdenskrig og radarstasjon på femti- og sekstitallet.

(09.11.2020)


Mange steder har det falt snø i dag, men her på Elgsnes, hvor vi har hav rundt oss på tre og en halv side, er temperaturen noe høyere. At litt av Golfstrømmen kommer inn i Andfjorden, bidrar også til gunstig lokalklima. Derfor kommer nedbøren som regn her.

(08.11.2020)


Bildet til høyre er tatt fra parkeringsplassen som er laget i tilknytning til Ørnulfnaustet som er delvis synlig i venstre billedkant. Naustet er utstyrt med bord og benker, terrassevarmere og vedovn slik at det kan brukes til middager og lignende. Bildet viser dessuten sandfjæra langs Elgsnesvågen, og i bakgrunnen skimtes bebyggelsen nede i Gården.

(07.11.2020)


Benken som står på nordsiden av Normangården nede på Raten, har blåst bort før og blitt mye skadet. Etter at den ble reparert, bandt vi derfor fast en tung betongstein som forankring. Fram til nå har dette gått bra, men kastevindene i går ettermiddag har snudd benken opp ned. Tross alt har steinen forhindret at benken har blåst av gårde og igjen blitt skadet.

(06.11.2020)


I dag er det ruskevær med stiv kuling fra nordvest. Havna i Bryggestøa er godt beskyttet mot vind fra denne kanten, men nå er i alle fall båtene tatt i land for vinteren. Og vi har også skiftet til 64 millimeters trosser i fortøyningen av flytebrygga, så da bør den være sikret så det holder.

(05.11.2020)


I dag fikk vi handelsgjødsla for neste år i hus. Det er gunstig å kjøpe inn gjødsel på høsten, både på grunn av terminprising, og fordi man da får momsen tilbake tidligere. I år ble det kjøpt inn mer gjødsel enn noen gang før, både fordi mer av innmarka nå blir slått to ganger, og fordi den husdyrgjødsla som er igjen i kjelleren, vil bli spart på til bruk i åpenåker.

(04.11.2020)


I år har det vært liten aktivitet på turistfronten også her på Elgsnes. I sommerhalvåret var det knapt en firedel av normalt antall gjestedøgn, og for vinterhalvåret er alle bookinger kansellert. Koronapandemien er nok ikke over før neste fisketuristsesong heller, men nå har helsedirektoratet kommet med retningslinjer som åpner for at turister kan være i karantene på en destinasjon dersom de kan holdes adskilt fra andre grupper. Og det ligger det godt til rette for nede på Raten.

(03.11.2020)


Ebergplassen ble skilt ut med eget bruk i 1947 med bruksnummer 7 og navnet Stenhaug. Og en steinhaug var det virkelig, for da det skulle anlegges plen rundt huset på 1990-tallet, måtte det fjernes store mengder stein bare for å få terrenget noenlunde slett. Deretter ble det kjørt flerfoldige lass med jord som ble planert utover før plenen kunne såes. Men et par store steiner fikk ligge igjen som et minne om hvordan det hadde vært.

(02.11.2020)


Dagen kalles helgemesse eller alle helgens dag, og ble feiret til minne om alle helgener og alle salige i himmelen. Den ble sløyfet som helligdag ved festdagsreduksjonen i 1770, men ble betraktet som halvhellig helt opp mot vår tid. Nå kunne man vente en mildværsperiode. Det stemmer bra, for i dag økte temperaturen til hele 9,6 plussgrader.

(01.11.2020)


Ved midnatt var det 0 grader, men så skyet det over, og temperaturen steg til 6 plussgrader. I formiddag kom det også litt regn, men så klarnet det opp igjen. Og før sola gikk ned i ettermiddag, var det nesten klar himmel slik bildet til høyre viser.

(31.10.2020)


På Ebergplasse var det en fin gammel jordkjeller, murt opp av naturstein. Da Ørnulf Drøsshaug bygde hus her på 1970-tallet, bestemte han seg for å ta jordkjelleren i bruk. Men i stedet for å restaurere den, støpte han en betongkappe rundt slik at den ble til forveksling lik de mange tyskebunkersene som finnes her på Elgsnes.

(30.10.2020)


Selv om nedbøren kommer som regn i lavlandet, er temperaturen så lav at snøen legger seg i grytlandsfjellene. En tommelfingerregel er at temperaturen faller med 0,8 grader per 100 meter over havet. Så dersom snøgrensen ligger på 250 meter, skal etter det temperaturen nede ved havet være to plussgrader. Men så enkelt er det jo ikke, for snøen kommer fra større høyder der det er betydelig kaldere.

(29.10.2020)


28. oktober ble kalt simonmesse etter apostelen Simon. Et annet navn på dagen var førebod, for nå kunne man vente snø og vintervær. Og i henhold til bondepraktikaen skulle husdyrene fra denne dagen ha full innefôring.

(28.10.2020)


Sommertid er et underlig påhitt. Om sommeren er det lyst hele døgnet, så da trenger vi ikke sommertiden. Men når mørket nå faller på stadig tidligere, og vi kunne hatt bruk for mer lys om ettermiddagen, blir sommertiden fjernet. Bildet til høyre ble tatt ved halvfemtiden i ettermiddag, og da var det allered tussmørkt, og veilysene hadde slått seg på.

(27.10.2020)


I år ble det en svært amputert turistfiskesesong på grunn av koronapandemien. De første fisketuristene kom 22. juli, og de siste dro 12. september. Nå er det på tide å ta opp båtene for vinteren etter den desidert dårligste sesongen siden oppstarten i 2013. 2021-sesongen er allerede så og si fullbooket, så nå er det bare å håpe at turistene kan komme hit da.

(26.10.2020)


Snøen som kom for to dager siden, forsvant allerede i går. Men med klarvær i natt, la det seg ny is på sølepyttene. I dag har temperaturen holdt seg over frysepunktet, med 5,3 grader som maksimums-temperatur, så snøen blir nok liggende i fjellene. Bildet viser ytterste pynten av Vester-Raten med Ringskjæret og Litjeknausen. I bakgrunnen ses andøyfjellene mellom Roksdalen og Prestaksla.

(25.10.2020)


Hurtigruten har mistet det meste av passasjergrunnlaget som en følge av koronapandemien. Selskapets elendige håndtering av smitteforebygging på ekspedisjonsskipene har nok gjort at også nordmenn betenker seg for å reise med Hurtigruten. Nå går det bare to skip i rute fra Bodø til Kirkenes, så vi må vel tilbake til krigens dager da hurtigruteskipene var bombet, torpedert og minesprengt for å finne like liten hurtigrutetrafikk på norskekysten.

(24.10.2020)


I dag morges våknet man til hvite veier, og litt hvitt også på engene. Den lille snømengden som har kommet, er det vi på dialekt kaller et "him". Et "snyhim" betyr at det er så lite snø at markene ikke er snødekte. Et "snyfann" derimot, betyr at det har kommet så mye snø at også engene har fått et sammenhengende snødekke.

(23.10.2020)


I ettermiddag gikk det snøbyger på grytlandssiden av Toppsundet, og en og annen snøfille nådde også hit til Elgsnes. Dette er nok et forvarsel om hva vi har i vente.

(22.10.2020)


Sola står nå så lavt på himmelen at den forsvinner bak fjellet Elgen midt på dagen. Og på ettermiddagen kaster bygningene oppe på Storbakkan lange skygger nedover Myra og Storåkeren når det er solskinn som i dag. Det er en påminnelse om at det nå bare er vel tre uker igjen med mulighet for stadig kortere solgløtt her på Elgsnes.

(21.10.2020)


Det gamle Feskenaustet på Raten ble etter hvert så falleferdig at det ble revet på slutten av 1950-tallet. Materialer fra Feskenaustet ble brukt til å bygge naustet på bildet. Da også skjåen ble falleferdig, fikk naustet et tilbygg på nordsiden. Denne delen er senere innredet som sløyebu for fisketuristene.

(20.10.2020)


Kaldværet fortsetter, og selv om temperaturen holdt seg såvidt over null i natt, gjør klarværet at utstrålingen blir stor nattestid. Dermed fryser veiene til. Men der det er grastorv, skal det litt mere til før det blir tele i jorda. Det er imidlertid lenge siden vi fikk vinter i oktober, så bare vinden snur til en annen retning, blir det nok mildere vær.

(19.10.2020)


I natt var temperaturen nede i 1,7 plussgrader, og med klar himmel og strålingsfrost var det is på sølepyttene i dag morges. I fjellet Elgen sør for gården lå snøen helt ned til 200 meter over havet. Så det kan vel ikke oppfattes som annet en en klar beskjed om å legge om til vinterdekk før neste tur over Aunfjellet.

(18.10.2020)


I ettermiddag blåste det opp til en skikkelig nordøstkuling. Dette er en vind som vanligvis ikke er sterk her, da vi ligger i le av Grytøya. Men denne gangen var vinden så sterk at den maktet å lage ganske store bølger på den korte strekningen på tvers av Toppsundet.

(17.10.2020)


Et Harstad-selskap hadde en medarbeidersamling fra i går til i dag i Normangården nede på Raten. Men nå har de dratt, og da er det ingen flere bookinger før til våren. Forhåpentligvis kan vi få litt utleie også i vinterhalvåret, men uansett blir det lite i forhold til at årets sommersesong ble redusert til under en fjerdedel av det normale.

(16.10.2020)


Selv om det heter i Første mosebok at Herren satte regnbuen på himmelen som et tegn på at han skulle komme sine løfter i hu, og ikke forårsake en ny syndflod, så har det fortsatt å regne ganske heftig. Ingen syndflod akkurat, men likevel utrivelig vær for utearbeid.

(15.10.2020)


Regnbuen har opptatt menneskene til alle tider. Før den ble forklart som et fysisk fenomen på 1300-tallet, ble regnbuen diktet inn i religiøse forestillinger. Både jødisk, gresk og norrøn mytologi, og sikkert også mange andre, har med regnbuen som en del av fortellingen. Men den mest seiglivede myten har ikke noe med religion å gjøre, nemlig troen på at det er en gullskatt gravd ned ved enden av regnbuen.

(14.10.2020)


I natt la snøen seg i grytlandsfjellene, og temperaturen har falt ytterligere til 3,7 grader nå i kveld. Normalt reduseres temperaturen med 0,8 grader per 100 meter over havet. Så ut fra denne tommelfingerregelen skulle snøgrensen ligge på vel 400 meter, noe som ser ut til å stemme bra.

(13.10.2020)


I dag har det vært yr i luften, men nordavinden fra i dag morges stilnet i ettermiddag, så da var det likevel brukbart vær for utearbeid. Det er fortsatt mye som må gjøres før snøen kommer, så det er å håpe at været blir laglig ennå en god stund.

(12.10.2020)


Det fine været vi har hatt i begynnelsen av oktober, måtte jo ta slutt. Men selv om det er gråvær, temperaturen har falt og det er vind fra nord, er det lite nedbør. Og snøen har ikke blitt liggende i fjellene. Men nå melder meteorologene om lavere snøgrense, så da er det vel et forvarsel om at det ikke er lenge før man må legge om til vinterdekk.

(11.10.2020)


Koronapandemien har ødelagt det meste av turistfiskesesongen i år, og nå regnet vi sesongen for avsluttet. Men så kom det en forespørsel om å leie en båt for tre dager. Vanligvis er ikke nordmenn villige å betale det vi må ha for å leie ut båter, men for disse er det firmaet som betaler, så da var det greit.

(10.10.2020)


Dagen kalles dinesmesse etter Dionysius som var den første biskopen i Paris. Nå ventet man sterk vind i noen bygder, slik at resten av løvet kunne blåse av trærne. Om dette gjalt her, vites ikke. Men stemmer gjør det ihvertfall ikke, for i dag har det vært blikkstille hav slik bildet viser.

(09.10.2020)


Vi har et utrolig fint vær til oktober å være. Men selv om det er høye temperaturer for årstiden, lite vind og knapt nok nedbør, endrer daglengden seg slik den alltid har gjort. Det blir stadig tidliger mørkt om kveldene, og om to og en halv uke er det også slutt på sommertiden. Om sommeren har vi ingen nytte av å stille klokka her nord, mens vi fra nå av og hele vinteren kunne trenge det. Så forhåpentligvis blir det snart sommertid hele året.

(08.10.2020)


Dagen kalles britemesse etter den hellige Birgitta fra Vadstena som ble kanonisert i 1391. Etter reformasjonen var nok dagen viktigere som en påminnelse til bøndene om at det nå var på tide å få kålen i hus. Et sekulært navn på 7. oktober var derfor kåldagen.

(07.10.2020)


Bildet til høyre ble tatt like etter solnedgang i kveld mens vesthimmelen fortsatt hadde et gyllent skjær. Fjellene på bildet er Kinnaksla på Hinnøya til venstre og Bjørnskinnaksla på Andøya til høyre. Mellom øyene er det som ble kalt Risøyvikkjet i gammel tid. Da dette ble hurtigrutelei, ble det mudret, og fra da av har navnet vært Risøyrenna. Skjæret midt i bildet er Nordste Måsskjæret, og staken i høyre billedkant står på flua utenfor Litjeknausen.

(06.10.2020)


Etter flere dager med sol fra skyfri himmel, kom det utover dagen drivende inn skyer fra sørvest. Men før sola hadde gått ned, tittet den igjen fram. Og i kveld var det igjen stjerneklart. Ifølge meteorologene skal finværet fortsette helt til lørdag da det er ventet regn.

(05.10.2020)


Dagen kalles St. Frans etter Franciskus av Assisi som grunnla Fransiskanerordenen rundt år 1200. Munkene gikk i grå kutter og ble kalt gråbrødre. Dagen er også en merkedag for oktoberværet: Godt vær denne dagen betyr godt vær hele måneden. Så på bakgrunn av det været vi har i dag, kan dette bare bety en fantastisk oktobermåned i år.

(04.10.2020)


Til tross for at ripsbuskene i hagen på Storbakkan har stått der i en menneskealder og verken blir stelt eller gjødslet, så har de bær hvert eneste år. Og i år er det mer bær enn på veldig lenge. Så dermed blir det nok også til småfuglene.

(03.10.2020)


I Rateskogen vokser det bjørk, osp, rogn, selje og vier, så der er det alltid varierte høstfarger. Når noen osper fortsatt er grønne, mens andre er gule, skyldes dette at det er ulike varieteter. Og siden ospa oftest sprer seg med jordstengler, har trolig de grønne ospene til venstre i bildet sitt utspring i ett enkelt tre med en liten endring i genmaterialet.

(02.10.2020)


Etter mye regn i september, endte måneden med finvær. Og inngangen til oktober har også drømmevær, med solskinn fra skyfri himmel og 12,8 plussgrader som maksimumstemperatur i dag. Høytrykk over Nordvest-Russland er det som gir skikkelig sommervarme, men er heller uvanlig på denne tiden av året. Værgudene har vel innsett at vi har finvær til gode etter en dårlig september.

(01.10.2020)


Kommende uke skulle et tysk brødrepar som kommer hit for å fiske hvert år, ha tatt med familiene sine hit. De var med også i fjor, og har tydeligvis fått mersmak. Men koronasituasjoen gjør at med unntak av Latvia, Lichtenstein, mesteparten av Finland og noen län i Sverige, må alle som kommer fra utlandet gå i karantene. Så dermed ser det ut for at fisketuristsesongen er slutt for i år. Neste år er så og si fullbooket, så da er det bare å håpe på at vi har fått vaksine før den tid.

(30.09.2020)


Mikkjelsmesse var en viktig merkedag i det gamle bondesamfunnet. Da skulle all avling være i hus, for nå kunne det komme frost og snø når som helst. Slik er det ikke i dag, med 15,6 grader som maksimumstemperatur. Det er likevel sen andreslått, men regnet har bøttet ned i ukevis, så det var først nå at værforholdene var laglige for rundballepressing.

(29.09.2020)


Andreslåtten skulle vært unnagjort forlengst, men det har regnet så mye at det ikke har vært mulig før. Men nå er det godt og tjenlig vær for slikt arbeid, så derfor ble alt graset slått ned i dag. Og i morgen kommer Sigurd fra Hemmestad for å pakke graset i rundballer. Så om ikke avlingen kommer i hus til mikkjelsmess, så blir den ihvertfall pakket i rundballer på mikkjelsmessdagen.

(28.09.2020)


En usedvanlig regntung september går mot slutten, og endelig fikk vi en solskinnsdag uten en sky på himmelen. Men sola står lavt på himmelen, så allerede tidlig på ettermiddagen kaster bygningene på Storbakkan lange skygger.

(27.09.2020)


Fortøyningstauene til båtene var blitt strukket under uværet tidligere i uka, så nå hadde båtene begynt å slå inn i og flise opp planken som utriggerne er festet til. Derfor måtte vi stramme tauene. I tillegg la vi spring med sterkkavlastning på to av båtene for å stabilisere dem ytterligere. På bildet er Stephan på vei opp fra flytebrygga etter fullført arbeid.

(26.09.2020)


Den gamle flytebrygga som ble skiftet ut i vår, har ligget i Oppsetta siden. Den var i for dårlig forfatning til å kunne slepes til Senja, så Asbjørn Hansen som har fått den, har spekulert lenge på hvordan han skulle gripe dette an. I dag var han her og fikk flytebrygga snudd opp ned, satt på en hjulgang og slik tatt brygga i land. Nå gjenstår å sette den i stand før den igjen kan sjøsettes.

(25.09.2020)


Man skulle ikke tro at det var full storm her i går kveld. Men da rykket flytebrygga slik i landfestene at vi måtte lage en provisorisk forsterkning av innfestingen. Siden det i dag var blikkstille hav inne i havna, benyttet vi anledningen til å flytte festesjaklene ned slik at det ikke lenger er avstand fra berget og opp til festepunktet for fortøyningene. På bildet er Stephan i ferd med å fullføre dette arbeidet.

(24.09.2020)


Bildet til høyre er tatt omtrent fra der Kattbekken i sin tid rant over veien. Nå er det sprengt veigrøft som har ledet bort vannet. Huset til venstre i bildet står på den gamle husmannsplassen der Kristian Eberg Hartvigsen bodde med sin familie på 1800-tallet. Bebyggelsen i bakgrunnen er på Storbakkan hvor Edvard Ruud senior bygde nytt tun i 1880-årene.

(23.09.2020)


Og bjørkeskogen gulna
og stæren flaug mot sør,
og snyen kom i tindan
som alle åran før.

Fra diktet "Kort sommar" av Helge Stangnes.

(22.09.2020)


I kristen mytologi heter det at Gud satte regnbuen på himmelen som et tegn på at han skulle komme sine løfter i hu og ikke flere ganger utslette alt liv med flom. Men regnbuen i dag er neppe et tegn på at regnværet slutter, for meteorologene har sendt ut oransje farevarsel for svært mye regn.

(21.09.2020)


I dag kom det 11 millimeter nedbør, og nå er grunnen mettet med vann, så derfor blir det særlig vått. Og etter gårdsveien renner det bekker som ender opp i dumpa nedenfor Ebergplassen. Der står det ofte vann slik at grusen blir vasket vekk når kjøretøyer passerer. Dammen på veien er derfor blitt stadig større. Planen var å ruste opp gårdsveien i høst, men det blir det nok ikke noe av slik været nå har blitt.

(20.09.2020)


Det er allerede klart at 2020 blir et år med få gjester i Normangården nede på Raten, og derav lite inntekt. Mer oppløftende er det imidlertid at gjestehuset i 2021 er booket i 21 uker og reservert i 1 uke. Og i 2022 er 7 uker allerede booket og 5 uker er reservert.

(19.09.2020)


Allerede i går kveld hadde barometeret falt så mye at det var tydelig at et uvær var på vei. I løpet av natten "kulte han på" som vi sier her nord, og barometeret fortsatte å falle helt til halvsekstiden i dag morges. Da bildet til høyre ble tatt litt over åtte, hadde vinden laget skikkelig sjøburd. Ved tretiden i natt begynte det å regne, og til klokken 22 i kveld hadde det kommet 13 millimeter nedbør.

(18.09.2020)


Det er ikke lenger tilstrømming av folk til sandfjæra her på Elgsnes, så nå er det stort sett bare silender og måse, tjeld og kråke som bruker stranda. En og annen sulte rev lusker også nå og da langs flomålet på leting etter noe etendes, og oteren passerer stranda til å fra fisketurene sine.

(17.09.2020)


Med overskyet vær er det nå temmelig mørkt ved 22-tiden. Men så er det da også bare seks dager til høstjevndøgn da sola krysser himmelekvator på vei sørover. Fra da av blir dagen kortere med økende breddegrad på den nordlige halvkule, og lengre med økende breddegrad på den sørlige halvkule.

(16.09.2020)


Det er lavt skydekke og regnbyger, men forhåpentligvis blir det et par dager nå med lite regn, for det er på høy tid å få gjort håslåtten. På myra nedenfor fjøset har graset allerede gulnet, så der blir det nok ikke mye verdifullt fõr å høste. Men alle myrene bar særdeles godt på førsteslåtten, så totalavlingen i år blir nok godt over middels.

(15.09.2020)


Også måsen savner turistfiskerne. I dag satt det en enslig måse på toppen av en varde som turister i fjor satte opp ytterst på ene moloen. Den var vel utplassert for å følge med på om noen skulle komme til lands med fangst. Når turistene drar ut for å tømme slakteavfallet på sjøen, har derfor resten av flokken fått beskjed slik at alle er parat til å sikre seg en del av sloget før det synker.

(14.09.2020)


Høstens koloritt er alltid vakker, med forskjellige farger og nyanser. Ulike planter og trær har ulik grunnfarge når klorofyllet er fjernet, så det blir ofte et flott fargespill. Bildet er tatt i kanten av Ebergplassen og oppover mot Rateskogen.

(13.09.2020)


I formiddag dro de slovakiske fisketuristene, så nå ligger turistfiskebåtene i havna, og gjestehuset står tomt. Egentlig hadde vi fullbooket til 18. oktober, men på grunn av økt Covid-19-smitte i hjemlandene til dem som hadde planlagt å komme hit, slipper de ikke inn i Norge uten å havne i karantene. Dermed kommer de ikke. Så om det ikke skjer nye bookinger fra land med lite smitte, er kanskje turistfiskesesongen allered slutt.

(12.09.2020)


Da har vi fått tre søppeldunker til, så nå har vi i alt seks dunker. Dunken for glass og metall er ihvertfall for liten når alle ølboksene som fisketuristene etterlater seg skal resirkuleres. Det blir nok også en utfordring å få dem til å sortere søppelet enda mer enn før. Fordelen er at det ikke lenger blir nødvendig å frakte søppel til byen.

(11.09.2020)


Geitramsen er vakker ikke bare når den blomstrer, men også om høsten når den får en rødoransje farge etter at klorofyllet er trukket ut av bladene. Nå begynner også skogen å gulne, så høsten er uvegerlig her.

(10.09.2020)


Også i dag har det vært glipper i skydekket slik at vi har hatt solskinn nå og da. Dette er noe som vi har et godt dialektord for, nemlig klæppsolskjenn. Da bildet ble tatt, var det en ganske stor åpning i skydekket på nordvesthimmelen; men da hadde allerede sola gått ned.

(09.09.2020)


I ettermiddag brøt sola gjennom skydekket og lyste opp Elgnses mens Grytøya ble liggende i skygge. Oftest er det omvent, og særlig når sola kommer tilbake etter mørketiden, ligger ofte Grytlandet badet i sol mens Elgsnes ligger i slagskyggen fra fjellene i sør.

(08.09.2020)


Naustet på bildet er innredet med bord og benker, vedovn og terrassevarmere for bruk til middager og andre tilstelninger, samt nordlysturisme i vinterhalvåret. I fjor ble toalettet til høyre i bildet bygd. Men mye grunnet fjorårets veistenging og årets pandemi har aktiviteten så langt vært begrenset.

(07.09.2020)


Nede langs stranda har vi bygd opp en voll av stein fra nydyrking. Vollen beskytter enga innenfor mot bølgene når høst- og vinterstormene herjer. Ulempen er at dette har blitt et ugrasbol som sprer høymol og hundekjeks inn over engene.

(06.09.2020)


På bildet er tre kajakkpadlere på vei ut fra Elgsnesvågen mens et moderne fiskefartøy passerer i bakgrunnen. Opprinnelig var også kajakkene utviklet for fiske og fangst, og selv om fangstkapasiteten var liten sammenlignet med dagens havgående fiskeflåte, var de miljømessig langt å foretrekke.

(05.09.2020)


I Norge har vi begrenset tradisjon for soppsanking, så når turister fra Mellom- og særlig Øst-Europa ser all soppen som står og råtner, blir de forbauset og til dels forferdet. Men noen soppsankere har vi også i Norge. En av dem er Elin, som oppsøker barndommens hemmelige soppsteder år etter år. I år innrømmer hun til og med at det er et godt soppår, så da må det være rikelig med sopp.

(04.09.2020)


Nå begynner trærne å trekke klorofyllet ut av bladene for å kunne ta vare på nitrogrenet som er et makronæringsstoff og særdeles viktig for neste års vekst. Alle løvtrær, med unntak av or og andre med nitrogenfikserende bakterier på røttene, er nøye med å ta vare på klorofyllnitrogenet. Grunnen til at bladene skifter farge om høsten er at grunnfargen kommer til syne når klorofyllet, som også kalles bladgrønt, blir borte.

(03.09.2020)


Geitramsen ble i folkemedisinen brukt mot mange plager. Men den hadde også annen anvendelse. Frøhårene ble samlet, for de kunne brukes til å fange opp gnister når man slo ild. De ble også brukt til isolasjonsmateriale i sko og votter, og til og med som bomullserstatning.

(02.09.2020)


1. september kalles kvernknarren, og dette var en merkedag for høstværet. Var kvernkanrren tørr, ble det en tørr høst, og lite vann til å drive flomkvernene rundt i bygdene. En skikkelig regnværsdag lovet derimot godt for rikelig med kvernvann utover høsten. I natt og i formiddag kom det litt regn, men etter hvert lettet skydekket, og ved solnedgang så det ut som på bildet til høyre. Siden vi ikke lenger er avhengige av kvernvann, kan altså høsten bli rimelig bra.

(01.09.2020)


Bildet viser Ringskjæret med restene av Tyskekaia til venstre og Litjeknausen til høyre. Litt av Andøya ses i bakgrunnen, med Åseåsen til venstre og Å til høyre i bildet. I skaret midt i bildet går Roksdalen inn. Der går veien over til Nordmela på yttersiden av Andøya.

(31.08.2020)


I norrøn mytologi heter det at æsene gjorde ei bru mellom jorden og himmelen, Bivrost, eller regnbuen. Det røde i brua er ild som brenner uavbrutt for å hindre jotnene fra å komme over. Bivrost er den herligste og sterkeste bru, men når alle tings ende kommer, skal også Bivrost briste.

(30.08.2020)


Sommeren synger på siste verset, og temperaturen blir stadig lavere. Det merkes på neslesommerfuglene som er vekselvarme, og dermed langsommere i bevegelsene. Det var derfor ikke vanskelig å ta bildet til høyre, og det endatil med et mobilkamera.

(29.08.2020)


På gårdshaugen til venstre i bildet har det bodd folk helt fra tidlig middelalder og fram til slutten av 1960-tallet. Gårdshaugen, som er opp til tre meter høy, er fredet, så planering eller jordarbeiding er ikke tillatt. Derfor brukes området bare til lagring av rundballer. Også eieren av det som i dag er bnr. 4, bodde på gårdshaugen fram til utskiftingen i 1883 da han ble pålagt å flytte ut og bygge nytt tun. Huset og fjøset til høyre tilhører denne eiendommen.

(28.08.2020)


Bildet er tatt fra Raten med Bua og Ratenaustet i forgrunnen til venstre. Bakenfor ligger Ratefjøsen, og enda lengre bak ses bebyggelsen oppe på Storbakkan. Bakerst ses Middagstinden på fjellet Elgen med Elgaksla og Hovmannstiaksla. Haugen til høyre kalles Nonshågen. Her var det ei bygdeborg fra folkevandringstid, men den ble ødelagt da Wehrmacht anla en peilestasjon der under krigen. Senere hadde det norske forsvaret en radarstasjon der, men nå er alt nedlagt.

(27.08.2020)


Kjøreveien fra Raten svingte til venstre et stykken ovenfor veidelet på bildet. Videre gikk den på skrå opp bratteste Storbakkan, og fulgte deretter gjerdet mellom bnr. 1 og 2 til porten ved Torveberget. Da disse brukene ble slått sammen på 1980-tallet, ble Storbakkan planert og veien lagt om slik det framgår av bildet til høyre.

(26.08.2020)


Dagen startet med solskinn og stille vær. Men selvfølgelig varte dette ikke lenge, for snart kom en kald bris inn fra nord. Utover dagen økte vinden på, og cumulusskyen på bildet har nok oppstått fordi luften er blitt presset oppover på nordsiden av grytlandsfjellene.

(25.08.2020)


Dagen kalles barsok etter apostelen Bartolomeus. Barsok ble regnet som den først høstdagen, og den hadde mye å si for høstværet og årsveksten. I Norsk Folkekalender fra 1848 heter det at om dagen er klar, blir det en fin høst. I dag har det vært både klarvær og regn, så da blir det vel skiftende vær utover høsten. Nå holder havfrua flytting med buskapen sin, men om det er landvind, kommer hun seg ikke under land. Det har vært landvind i dag, men om den var sterk nok til å stoppe havfrua og dermed hindre bunød til våren, gjenstår å se.

(24.08.2020)


Nå som kveldene er blitt mørke, er det fint å ha lys både inne og ute. Det var en stor begivenhet da vi ble koblet til strømnettet på lillejulaften i 1957. På Storbakkan og på Raten hadde man også før det strømaggregat, men det var bare for å gi bedre lys enn parafinlampa. Først da vi fikk strøm fra nettet, ble det mulig med elektrisk komfyr, vaskemaskin og støvsuger.

(23.08.2020)


Fortsatt er solnedgangene vakre, men de skjer uvegerlig tidligere og tidligere. Nå er det allerede ganske mørkt ved midnatt, særlig når det er overskyet. Derfor har vi nå slått på såvel utelys som veilys langs den private veien ned til Raten. De to veilysene langs den kommunale veien har derimot ikke vært i orden på år og dag.

(22.08.2020)


Fisketuristene som skulle komme i slutten av måneden, var booket av en samarbeidspartner i Tsjekkia, og siden dette landet er blitt "rødt", så det ut for at også disse gjestene ville utebli. Men så viste det seg at de alle er fra Slovakia, og det landet er fortsatt "gult". Så da blir trolig ikke turistanlegget nede på Raten stående tomt så lenge som først fryktet.

(21.08.2020)


Han som bygde det nåværende huset på Ebergplassen, anla også et røkeri i bakken ovenfor huset. At både ilegg og røkkasse ble laget av galvanisert blikk, var en uvanlig løsning. Verre var det at han brukte plastrør til røkkanal. Dermed ble det plastsmak på fisken som ble røkt, og røkeriet ble derfor bare brukt en eneste gang.

(20.08.2020)


I dag skulle en gruppe polske fisketurister ha kommet hit, men siden Polen nå blir kategorisert som "rødt" i Covid-19-sammenheng, slipper ikke turister derfra inn i Norge uten å bli satt i karantene. Derfor står nå det ærverdige gamle gjestehuset nede på Raten tomt, og turistfiskebåtene ligger stille i havna.

(19.08.2020)


Sandfjæra her på Elgsnes har i sommer hatt stort besøk av folk både fra nærområdet og fra andre steder i landet. Bobilturister fra utlandet har det derimot vært heller lite av i år som en følge av grensestengingen fram til 15. juli. Men nå har skolene begynt, og livet er tilbake i vanlig tralt. Så dermed kan igjen fugler og dyr ha fjæra i fred.

(18.08.2020)


For over 20 år siden gjennomførte vi et kulturstiprosjekt som omfattet utarbeidelse av et hefte med gårdshistorien samt en sti som knyttet sammen det eksisterende nettet av veier og stier på gården til ei rundløype. Grunnet mange andre gjøremål, ble dette prosjektet lagt til side. I år skulle det tas opp igjen med guidet omvisning, men koronasituasjonen har gjort dette vanskelig. Bildet viser der stien forsvinner inn i skogen.

(17.08.2020)


I natt var vinden oppe i liten storm i kastene, men utover dagen løyet vinden noe. Dette var tidlig til å være en høststorm. Men snart er det nymåne, og bare ei uke igjen av hundedagene, så et værskifte var ikke uventet. Da er det bare å krysse fingre og håpe at det snart blir godvær igjen.

(16.08.2020)


I formiddag drev det inn mørke skyer fra sørvest, og ute i Andfjorden var det også antydning til en regnbue. Etter hvert økte vinden på til stiv til sterk kuling som dreide vestlig. Heldigvis tok turistfiskerne til vettet og kom seg i havn før vinden ble for sterk.

(15.08.2020)


Geitramsen er nå omtrent avblomstret, men fortsatt pynter den opp i landskapet. Uansett er det et tegn på at vi nå går mot høst. Det har vært en spesiell sommer, med stengte grenser og derav få betalende turister her på gården.

(14.08.2020)


Det kraftige regnet sist lørdag gjorde underverker for grasveksten. Så nå ser det ut til å bli en bra andreslått. For mange som fikk lite på førsteslåtten, er dette avgjørende. Her på gården fikk vi imidlertid 69 rundballer mer enn i fjor på førsteslåtten, og det til tross for tørkeskade på den skarpe sandjorda. Men på myrene var avlingsnivået i år mye høyere enn i fjor.

(13.08.2020)


Strandrugen tilhører grasfamilien og blir opp til 150 cm høy med et langt, tett aks. Den vokser i flomålet langs sandstrender der de krypende jordstenglene binder sanden. Næringen henter den hovedsaklig fra råtnende tang som sjøburden skyller i land. I nødsår ble frøene samlet og malt til mel sammen med korn.

(12.08.2020)


På denne tiden av året er solnedgangene vakre når solstrålene fra bak horisonten farger skyene slik at det ser ut som om hele himmelen står i brann, og avglansen fra skyene får havet til å se ut som hamret kobber. På slike kvelder blir man fylt med undring over naturens skjønnhet, samtidig med vemod over at sommeren er på hell.

(11.08.2020)


Selv med vindstille er sandfjæra mindre tillokkende for folk utenfra når det er overskyet og temperaturen har falt til tolv grader nå i kveld. Fordelen med det er at det ikke blir roping og skriking utover natta som holder fastboende våken.

(10.08.2020)


Med overskyet vær begynner det nå å merkes at vi går mot høst. For selv om det er for tidlig til å snakke om skumring, er lyset så mye redusert på kveldstid at det er behov for mer lys innendørs. Og om et par uker er det også på tide å slå på veilysene langs gårdsveien.

(09.08.2020)


Dagen begynte med solskinn, men utover ettermiddagen skyet det over, og mørke skyer drev inn fra sørvest. Ved halvsekstiden i ettermiddag var det fortsatt over 23 grader, men luften var lummer og barometeret falt. Så alt tydet på at et godt gammeldags floingsregn stod for tur. Og i kveld åpnet da også himmelens sluser seg, så da var det altså rett at makrellskyene i går varslet at en front var på vei.

(08.08.2020)


I kveld var det altocumulus makrellskyer på nordhimmelen. Disse blir dannet ved at store, fuktige luftmasser blir hevet og kondensert. Skyene oppstår som regel i forbindelse med en front, så selv om det er stille og fint vær i kveld, kan skyene bære bud om et værskifte, kanskje allerede i løpet av morgendagen.

(07.08.2020)


Førsteslåtten er forlengst unnagjort, og nå er det på høy tid å slå ned gras og ugras langs vei- og engkanter. En ting er at det ser penere ut , men vel så viktig er det å hindre spredning av ugrasfrø til engene. Spesielt høymola blir stående vinteren igjennom og sprer frøene effektivt når det er skare på bakken og vinden blåser friskt.

(06.08.2020)


Den siste tiden har det vært periodisk feil på en av fasene i el-nettet her på Elgsnes. Etter at flere abonnenter hadde klaget på forholdene, var folk fra Hålogaland kraft her i dag for å rette feilen. Det dreide seg om korrosjon og derav dårlig kontakt. Før var folk fra kraftverket med jevne mellomrom rundt og sjekket at alt var i orden. Nå er det bare utrykning når en feil har oppstått. Dette til tross for at nettleien er mye høyere nå enn før.

(05.08.2020)


I dag kom det endelig litt regn, men så lenge det er mindre enn en millimeter, har det meste fordampet før det når ned til planterøttene. Plenen ble heldigvis slått i går før graset ble vått, men fordi det tok lang tid å få tak i nye fordekk til rideren, var graset blitt alt for høyt før det ble slått. Så nå gjenstår å bli kvitt alt graset som ligger igjen på plenen.

(04.08.2020)


Det har blitt grønt igjen etter førsteslåtten som ga et rimelig godt utbytte. Jordene med skarp sandjord fikk en god del tørkeskade, men dette ble mer enn oppveid av store avlinger på myrjorda. Totalt ble det 69 rundballer mer på førsteslåtten i år sammenlignet med i fjor. Av dette var 18 rundballer fra et skifte som ble lagt igjen i fjor, så den reelle avlingsøkningen var på 51 rundballer.

(03.08.2020)


I dag har det vært stor utfart hit i godværet. Folk har oppholdt seg på sandfjæra og ute i Vester-Raten. Og de har kommet hit ikke bare langs landeveien, men også med båt. Noen har til og med kommet med vannskuter, og tullkjøring med dette unyttige leketøyet er blitt et problem også her på Elgsnes. Så i dag fikk de klar beskjed om å oppføre seg om de ikke skulle bli nektet å legge til land.

(02.08.2020)


Geitramsen (chamerion angustifolium) står i full blomst. Den er fin å se på, men er i dag lite brukt som nyttevekst. Tidligere var dette en urt som ble mye benyttet i folkemedisinen. Den hemmer bakterie- og soppvekst, og har i tillegg antioksidantvirkning. Låg kokt på bladene skal virke mot betennelse i fordøyelseskanalen. Geitramsen produserer også mye frøhår som ble brukt til bomullserstatning og til å samle opp gnister når man slo ild.

(01.08.2020)


Sist natt var det vindstille og trykkende varmt, så det var vanskelig å få sove. Dagen begynte på samme viset, med solskinn og vindstille. Og som så mange dager før nå i juli, kom det en flokk tilreisende hit ut for å ligge nede i sandfjæra. Men da det endelig kom en svalende nordavind inn nå i ettermiddag, trakk badegjestene seg skyndsomt tilbake.

(31.07.2020)


Juli måned har så langt hatt mye klarvær og fine temperaturer. I tillegg har vi fått bra med nedbør. Særlig rotbløyta for om lag en uke siden gjorde godt for etterveksten på jordene. Så langt tegner det derfor bra for avlingsnivået på andreslåtten.

(30.07.2020)


Dagen kalles olsok fordi den katolske kirken gjorde Olav digre til helgen etter at bondehæren tok han av dage under slaget på Stiklestad. Kongen var langt fra noen mor Theresa, men klerikatet trengte en skandinavisk helgen, og de hadde lite å velge i. Det knytter seg værmerker også til olsok. "Er olsok våt, skal bonden høste med gråt", het det om høstværet, og var olsok kald, fryktet man at kornet ville fryse på åkeren.

(29.07.2020)


Det er nå en uke siden midnattsolperioden tok slutt for i år. Men fortsatt kan kveldsola være vakker. Bildet til høyre ble tatt kvart på elleve i kveld da sola stod lavt over Dverberg på Andøya.

(28.07.2020)


27. juli kalles sjusoverdagen med bakgrunn i en kristen legende fra Efesos. Over hele Norden er det folkelig tradisjon at slik været er denne dagen, vil det forbli i sju dager eller i sju uker. Med 23,7 grader i skyggen, og årets til nå varmeste dag, lover det godt for været framover.

(27.07.2020)


I den katolske kirken blir dagen feiret til minne om Jesu mor, Anna. At Anna-dagen har vært kjent helt opp mot vår tid, skyldes som så ofte ellers at det er knyttet værmerker til dagen. Dersom det regnet både på Marit vassause, Jakob våthatt og Anna, var dette et varsel om en våt høst. Heldigvis var det bare på Jakob våthatt at det kom nedbør i år, så da blir vel høsten brukbar likevel.

(26.07.2020)


Dagen kalles Jakob våthatt, og var i kirkekalenderen minnedag for apostelen Jakob som ble halshogd i Jerusalem i år 44. Våthatt er et folkelig tillegg med bakgrunn i at dette er en periode hvor det ofte regner. Dagen var også merkedag for været, og en våt Jakob våthatt varslet regn i fire uker. Vel nok kom det fem millimeter regn i natt, men det klarnet opp etter hvert, så da blir vel været vekslende framover.

(25.07.2020)


Skogstorkenebb (geranium sylvaticum) er vanlig over hele landet. Men siden stork ikke er vanlig her til lands, er nok navnesettingen hentet fra andre himmelstrøk. Roten har høyt innhold av garvesyre, og ble brukt i folkemedisinen. Blomsten ble brukt til farging av garn, og pussig nok blir garnfargen da gul.

(24.07.2020)


Dette er første hundedag. Hundedagene varer fra 23. juli til 23. august, og er et minne fra en månedsinndeling langt tilbake i tiden. Nå flyter tang og tare opp, og visstnok også lik av dem som har omkommet på havet. Men hundedagene er imidlertid best kjent som merkedager for sommerværet. Går hundedagene inn med sol, skal de gå ut med regn, og været på de tre første hundedagene varsler været i de tre kommende ukene.

(23.07.2020)


Grunnet koronapandemien var grensen til Norge stengt for utenlandske turister fra 16. mars til 15. juli. Derfor har vi ikke hatt fisketurister på Elgsnes gård dette året før nå i kveld, da den første gruppen ankom fra Tyskland.

(22.07.2020)


I tidligere år har det vært vanlig at utenlandske bobiler har stått natten over på snuplassen nede i Oppsetta, men til nå i år har det av naturlige årsaker bare vært en og annen norsk bobil her. Nå som det er åpnet opp for innreise fra mange land, kommer nok også bobilturistene tilbake. Enten bobilene på bildet er utenlandske eller norske, kan man ihvertfall fastslå at de ikke har vært spesielt heldige med været. For i dag har det regnet jevnt, og fram til midnatt kom det 16 millimeter nedbør.

(21.07.2020)


Dagen kalles Marit vassause i folkelig tradisjon, mens den i kirkekalenderen ble kalt Margrete-messe til minne om St. Margareta fra Antiokia som led martyrdøden i år 307. Dette var en merkedag for slåtteværet, og i gamle Trondenes sa man: "Fekk ho Marit Vassausa nåkka i vassausa si, blei det vondt å få høyet tørt den sommaren." Og i Norsk Folkekalender het det om dagen: "Da maa man ikke røre Ager eller Eng; thi sker det faar man intet Godt deraf."

(20.07.2020)


I kveld skyet det ikke over, så dermed var sola synlig ved midnatt. Det er meldt overskyet og regn for de kommende døgnene, så trolig var dette siste sjansen til å se midnattsola i år. Det er alltid et visst vemod forbundet med at sola går i havet, for selv om vi fortsatt kan ha mange fine sommerdager foran oss, går det uvegerlig mot høst.

(19.07.2020)


Planen var å ta bilde av midnattsola nå som midnattsolperioden går mot slutten. Men allerede ved halvellevetiden kom det sigende inn skyer langs horisonten i nord, så noe midnattsolbilde ble det ikke i kveld. Bildet ble i stedet tatt etter at sola hadde gått i skjul bak skyene over Andmyran i nordvest.

(18.07.2020)


Og så kom regnet. For gjenveksten på engene er det bra, men regnet kom en dag for tidlig til at alt graset kunne høstes i en omgang. Så nå er det bare å håpe på at det blir et par dager med oppholdsvær til uka slik at førsteslåtten kan bli fullført. Men i kommende uke bærer mandagen navnet Marit vassause, og lørdagen kalles Jakob våthatt.

(17.07.2020)


Det er ikke alltid det går som planlagt med rundballepressinga. Det ble stopp for å sveise en brekkasje, og selv om det var tørkeskade nede på Storåkeren, hadde andre skifter mer avling enn forventet. Så fram mot midnatt gjenstod fortsatt pressing av noen rundballer.

(16.07.2020)


I dag startet slåttonna her på Elgsnes. Planen var å slå ned alt graset i dag og presse rundballer i morgen, men fordi værprognosen endret seg i løpet av dagen, ble det bestemt å ta slåtten i to etapper. Det var noen regndråper i luften i kveld, men forhåpentligvis kommer det ikke mye regn før det som er slått, er presset og pakket inn.

(15.07.2020)


Det ange ungt og kryddersøtt langs alle vandringsveia
der juli danse sine døgn med lette sommarsteg.
Og alt som gror av kløverblom og ryllik og soleia
e enig om at hausten ikkje angår dem - og meg.


(Fra Helge Stangnes dikt "Tiriltunge-tid".)

(14.07.2020)

Solskinn på formiddagen varmer opp luften over land slik at den stiger, og da kommer solgangsbrisen inn utpå ettermiddagen. Selv om det er skodde i fjellene på vestsiden av Kvæfjorden, var det ingen klam havskodde som fulgte med solgangsbrisen. Meteorologene lover fint vær i dagene som kommer, og det er bra for slåttonna som nå står for døra.

(13.07.2020)


I ettermiddag var det as øst for Hestenbø'n, og de som var ute og fisket, kunne fortelle at det var ei skikkelig seivøa. Så det var ikke vanskelig å dra seg ei koking eller ti.

(12.07.2020)


Dagen ble kalt Kjell sviebygg, for nå var det fare for at forsommertørken kunne ødelegge bygghøsten. Det har ikke vært dyrket bygg til modning her på Elgsnes siden krigens dager, men nede på Storåkeren er det nå graset som visner på grunn av tørken. Selv om det i dag bare kom noen få regndråper, bar skyene over Andøya nå i kveld bud om at mer nedbør er på vei.

(11.07.2020)


I dag ble det gjennomført kontroll av brannvarslingsanleggene både i gjestehuset og på gården forøvrig. At dette skjedde samme dag som regjeringen bekjentgjorde at man vil tillate innreise fra langt flere land fra 15. juli, var en ren tilfeldighet. Men det er uansett godt å vite at alt er i orden før turistene ankommer senere i måneden.

(10.07.2020)


Midnattsolbildene blir som regel finest når sola står lavt på himmelen. Da går solstrålene lengst gjennom atmosfæren, og mer av det kortbølgede lyset spres, slik at fargeforskyvningen mot det langbølgede røde lyset blir større.

(09.07.2020)


I kveld var vi på havet for å sjekke ekkoloddet på en av turistfiskebåtene og for å prøve fiskelykken. Ekkoloddet funksjonerte perfekt, og for venesuelanerne som var med, ble fisketuren en opplevelse.

(08.07.2020)


I dag har det vært overskyet hele dagen, men nedbøren har vært begrenset til litt yr. Og nedbørsmengden var uansett under en millimeter, for det er ikke registrert nedbør på den automatiske nedbørsmåleren. På de tørreste områdene begynner nå graset å svies av, så litt mer nedbør hadde gjort seg. I slutten av uka starter trolig slåttonna, så da ønsker vi ihvertfall ikke regn.

(07.07.2020)


Sommernordavinden kom med klam og kald havluft. I dag skyldes vinden plasseringen av lavtrykkene rundt oss, men også på varme sommerdager kan solgangsbrisen være kald når skoddebaken ligger på lur ute i fjorden.

(06.07.2020)


Turistfiskebåtene er på plass i havna, og gjestehuset er klart for å ta imot gjester. Så nå er det bare å vente i spenning på beskjeden fra regjeringen kommende fredag om hvilke lands borgere som slipper inn i Norge. Nå gjenstår bare å kjøpe inn mer antibac. Det har imidlertid vist seg vanskelig å få tak i dispensere, for disse er utsolgt overalt. Så da får man ta til takke med pumpeflasker.

(05.07.2020)


I natt var det klarvær, og da ble det synlig at midnattsola er betydelig lavere på himmelen enn sist gang den var synlig. For nå er det bare to og en halv uke igjen med midnattsol i år. Selv om perioden sola er over horisonten døgnet rundt skal være omtrent like lang som perioden den er borte vinterstid, virker det alltid som om midnattsolperioden er kortere. Hvor ble de lange lyse nettene av?

(04.07.2020)


I dag kom den tredje turistfiskebåten på plass i havna i Bryggestøa. Så da er det meste klart for å ta imot fisketurister. Selv om det åpnes opp for innreise fra 15. juli, er gruppen som skulle komme da fra Russland, og de slipper ikke inn grunnet mye koronasmitte i landet. Så første mulige ankomst av fisketurister er fra Tyskland 22. juli.

(03.07.2020)


Dagens bilde er tatt fra Raten i vestlig retning. Nærmest til venstre ses Litjeknausen og bakenfor midt i bildet ligger Nordste Måsskjæret. Helt bakerst i bildet ses Kinnaksla på Hinnøya til venstre og Bjørnskinnaksla på Andøya til høyre. Imellom der går Risøyrenna som er mudret ut for å skape trygg farled for skipstrafikken. Så sent som på 1950-tallet måtte hurtigruten likke i Risøyhamn og vente på floa før man kunne gå Risøyrenna. Da var det merkt av på kaistolpene hvor høyt sjøen måtte stå før hurtigruta kunne passere.

(02.07.2020)


Da MS Rignator passerte Elgsnes rundt middagstid i dag underveis fra pukkverket i Blokken til Harstad, lå fjellsodda lavt i grytlandsfjellene. Senere på dagen kom det inn nordavind og regn. Det er på høy tid med regn nå, for på Storåkeren begynner graset flekkvis å bli brunt som en følge av forsommertørken.

(01.07.2020)


Det var meningen å sette ut den andre turistfiskebåten i går, men grunnet mye vind, ble dette utsatt. Så i dag morges ble båten satt ut på floa og lagt på plass i havna i Bryggestøa. Da gjenstår en båt som må bunnsmøres før den blir sjøsatt. Den nye flytebrygga har plass for fire båter, for snart må det anskaffes en båt til som reserve for båtene som nå er inne i sin åttende sesong.

(30.06.2020)


I dag har det vært skikkelig sommernordavind hele dagen. Etter mange varme dager nådde temperaturen i dag bare elleve plussgrader. En tommelfingerregel er at om du står med ryggen mot vinden, har du høytrykk til høyre. Så nordavinden kan tyde på at det ligger et høytrykk ute i havet vest for oss som leder kald arktisk luft ned mot våre kyster.

(29.06.2020)


Det har blitt et tiltakende problem med tullkjøring med vannskuter inne på Elgsnesvågen. Stor fart fører ikke bare til støyforurensning, men er også en fare for svømmere, brett- og kajakkpadlere. Flere steder i kommunen er det innført fartsgrense på fem knop, og det er på høy tid at dette også kommer på plass her på Elgsnes.

(28.06.2020)


Før alt ble stengt som følge av koronapandemien så dette ut til å bli et godt år, med fullbooket gjestehus fra april til oktober. Men fordi gjestene ikke fikk komme inn i Norge, har gjestehuset stått tomt. Nå ser det ut til at det blir åpnet opp for utenlandsturister fra 15. juli. Men fordi gruppen som skal komme da, er fra Russland, blir den tyske gruppen som har booket fra 22. juli, trolig den første i år.

(27.06.2020)


I kveld var det et flott skyglan ute i Andfjorden. Dette oppstår når solstrålene slipper gjennom en glippe i skydekket mens sola er skjult bak skyene. "Sola trække vatn", sa de gamle. For nå ventet man mer regn.

(26.06.2020)


I dag annonserte regjeringen at det, under forutsetning av at koronasmitten er lav, vil bli tillatt å reise til og fra Schengen-land fra og med 15 juli. Hvilke land som oppfyller kriteriene vil bli offentliggjort 10. juli. Vi er allerede i gang med å forberede oss på oppstart av turistfiskesesongen, og i dag ble den første av turistfisebåtene sjøsatt.

(25.06.2020)


MS Finnmarken var den første hurtigruten som gjenopptok normal seilingsplan. Hun gikk fra Bergen 16. juni, og passerte i formiddag Elgsnes på sør på sin første rundtur Bergen - Kirkenes - Bergen etter koronanedstengingen. Velkommen tilbake i vanlig gjenge!

(24.06.2020)


En vennegjeng leide naustet på bildet til sankthansfeiring i ettermiddag og kveld. Selv om det var sparsomt med sol, var det fin temperatur, så mye av tiden oppholdt de seg ute på sandfjæra. Men for slike arrangementer er det fint å ha muligheten til tak over hodet om det skulle bli nedbør. Og tre terrassevarmere og en vedovn i naustet hjelper på om det skulle bli surt utendørs. Toalettet av høy standard like ved naustet er også en stor fordel når sammenkomsten varer flere timer.

(23.06.2020)


I dag hadde vi kranbil her for å legge ut fortøyningsbommer, utriggere og landgang, samt for å henge lodd til motvekt på den nye flytebrygga. Siden flytebrygga ankom for nesten en måned siden, har den vært fortøyd med vanlig tau, men i dag ble den skikkelig forankret med kraftige kjettinger og trosser.

(22.06.2020)


Selv om det ikke ble mer enn 19,5 grader i skyggen i dag, var det sol hele dagen, så sanden ble varmet opp. Og når så sjøen flødde, ble også vannet litt mindre kaldt. Det var derfor mange unge som badet. Godt voksne folk holdt seg klokelig på land, men det kan nok stilles spørsmålstegn ved om alle holdt anbefalt koronaavstand.

(21.06.2020)


Bildet til høyre ble tatt to minutter før midnatt. Det hadde da gått et kvarter siden sommersolverv klokken 23:43 i kveld. Fra nå av vil midnattsola stå lavere på himmelen for hver dag som går, og om en måned er det slutt på midnattsola for i år. "Ja, nu veit vi ka vei det bær", pleide de gamle å si.

(20.06.2020)


Ørnulfnaustet på bildet ligger nede ved stranda her på Elgsnes, og er innredet med bord og benker for bruk til middager og andre sammenkomster i sommerhalvåret, og til nordlysturisme om vinteren. Toalettet til høyre i bildet er av høy standard. Naustet er booket for sankthansaften, men ellers er det mye ledig.

(19.06.2020)


I dag var ætlinger etter Norman-familien her og fikk omvisning i den ærverdige gamle hovedbygningen fra handelsstedets velmaktsdager hvor familien deres bodde og drev handel fra huset ble bygd i 1723 og fram til konkursen i 1881. Normalt er gjestehuset fylt opp med turister på denne tiden, men på grunn av koronapandemien og grensestenging er det ingen gjester her nå. Derfor ble det også mulig med omvisning inne.

(18.06.2020)


Helt siden 1970-tallet har det vært problemer med rein på ulovlig innmarksbeite her på Elgsnes. Tidligere var vi i det minste kvitt reinplagen sommerstid, men i de senere år har det vært rein på innmarka året rundt. Når det er varmt som i dag, pleier reinen å ta siestaen nede på sandfjæra, før den igjen tråkker, beiter og skiter i enga.

(17.06.2020)


Neslesommerfuglen (nymphalis urticae) er blant de tidligste dagsommerfuglene. Stor utbredelse og kraftige farger gjør også at den er lett å få øye på når den flagrer rundt på fine soldager som i dag. På denne tiden er det overvintrede sommerfugler som flyr rundt, mens det senere på sommeren er sommerfugler som i år har gjennomgått stadiene fra egg til larve til puppe til imago.

(16.06.2020)


I kveld slapp solstrålene gjennom en glippe i skydekket over Grøtaværran. Dette kalles skyglan. Et annet uttrykk som ble brukt, var at "sola trække vatn". Men det var i en tid da "å sjå i veret" og barometer ofte var de viktigste værvarslene man hadde.

(15.06.2020)


Våren kom sent i år, men i det siste har det vært både regn og varme, så nå vokser graset godt. Det var derfor på høy tid å få slått plenen rundt huset. På bildet er det Stephan som kjører rideren som nå har vært i bruk i minst 25 år. Men så er det da også et John Deere-produkt, noe som borger for kvalitet.

(14.06.2020)


Sola står høyt på himmelen ved midnatt, og nå er det bare en uke til sola snur, for å bruke et upresist uttrykk. Ved sommersolverv heller jordaksen maksimalt innover mot sola på den nordlige halvkulen, og etter hvert som jordaksen dreier videre, blir dagene kortere igjen. "Nu veit vi ka vei det bær". sa de gamle.

(13.06.2020)


Da er badesesongen så smått i gang, selv om badenymfenes korte opphold i sjøen kan tyde på at badetemperaturen foreløpig ikke er mye å skryte av.Men litt senere på sommeren, med solskinn og fjære sjø tidlig på dagen, vil sola varme opp sanden. Og når så sjøen flør, blir den nær land varmet opp av sanden, og da kan det bli ganske brukbar temperatur.

(12.06.2020)


I dag var en representant fra K. Simonsen transport her ute for å se på hvordan man kan legge ut utriggere, fortøyningsbommer, landgang og avbalansere flytebrygga med lodd. Så da gjenstår bare å finne et tidspunkt som passer både for kranbil og mannskaper som må til for å få jobben gjort.

(11.06.2020)


Løvetanna er vakker når den blomstrer på veikanten, men er også et leit ugras når den sender myriader av flyvende frø utover enger og åkre. Kanskje det er grunnen til at danskene kaller løvetanna for Fandens mælkebøtte?

(10.06.2020)


Det har tørket opp også oppe på profilene på Stormyra, og i dag ble handelsgjødsla spredd både der og på høyereliggende skifter der snøen gikk sent. Nå gjenstår bare å gjødsle Bubergsletta som ble sådd igjen i august i fjor, og som fortsatt er for våt til å komme utpå med traktoren.

(09.06.2020)


Også i dag er det gråvær og regn, noe som gjør godt for grasveksten. Det er mye i det gamle utsagnet om at det aldri blir for mye regn før St. Hans, for nå er det lyst hele døgnet og graset gror så raskt at man ser forskjell fra den ene dagen til den neste. Med lys og næringstilgang på plass, er vann og varme de viktigste vekstfaktorene.

(08.06.2020)


I dag har det regnet så mye at meitemarken kommer opp til overflaten. Da er måsen påpasselig og skaffer seg lettfanget mat. Graset er blitt så høyt nå at det ikke er lett å finne meitemark i enga. Men meitemark som kryper ut på gårdsveien fra den grasvokste veikanten, er et lett bytte. Derfor sitter måsene på lyktestolpene hvor de har god oversikt over det som rører seg nede på veien.

(07.06.2020)


Å skaffe nok vann av god kvalitet har alltid vært et problem her på Elgsnes. På 1990-tallet ble det derfor boret etter vann til gårdsbruket. Senere er det boret etter vann til ei hyttetomt og til kirka. I dag var et brønnboringsselskap her og boret etter vann både til bnr. 4 og til hytta i Marilund. Så snart er trolig vannbehovet dekket for de fleste her ute.

(06.06.2020)


10. februar tok vi i land utriggere og fortøyningsbommer fra den gamle flytebrygga, og til det brukte vi en gravemaskin som eieren ikke bruker vinterstid. Det var meningen å bruke gravemaskinen også til å legge ut utriggerne med gravemaskinen, så den har stått her ute til nå. Men fordi flytebrygga må balanseres med lodd, må vi ha kranbil hit ut uansett. Derfor ble gravemaskinen hentet i dag uten at arbeidet i havna er fullført.

(05.06.2020)


Harstad og omegn fortidsminneforening arrangerte i kveld årsmøte i Normangården nede på Raten. Normalt skulle gjestehuset vært opptatt på denne tiden av året, men koronasituasjonen og reiserestriksjonene har gjort at fisketuristene har uteblitt. I forkant av årsmøtet fikk deltakerne orientering om handelsstedets historie.

(04.06.2020)


Bekkesiket som tidligere rant over Rateveien ble kalt Kattbekken. Etter at det ble sprengt veigrøft, ble vannet ledet til stikkrenne og videre i åpengrøft ned til sjøen. Men ovenfor berget er det fortsatt vått, så der vokser skolpen, eller soleihoven som den kalles sør i landet.

(03.06.2020)


Selv om våren kom sent i år, er vi likevel sent ute med å spre handelsgjødsla. Men slik blir det når man er avhengig av leid hjelp for å få arbeidet gjort. I dag ble imidlertid de fleste skiftene gjødslet, og med regn kommende natt, blir det rask gjødselvirkning. På de høyestliggende skiftene har snøen nettopp gått, så der er det foreløpig for vått til å kjøre med traktor.

(02.06.2020)


For ti dager siden ble årets første midnattsolbilde postet her. Siden da har midnattsola kommet en god del høyere på himmelen. Det er forresten ikke så rart, for tiden går fort, og om 19 dager er det sommersolverv. Fra da av blir dagene igjen kortere. Man kan imidlertid forundre seg over at på den tiden av året der daglengden er størst, synes det som om dagene forsvinner raskere enn ellers i året.

(01.06.2020)


I dag hadde en vennegjeng leid Ørnulfnaustet til et arrangement. Naustet har ikke bare bord og benker, men også en vedovn og tre terrassevarmere for bruk på mindre strålende dager enn i dag. Med sol fra skyfri himmel, blikkstille og opp til 20 plussgrader i skyggen, ble arrangementet ganske sikkert vellykket.

(31.05.2020)


Nå gørnnes trærne oppover i Rateskogen. Rogna er som alltid tidligst ute, så derfor er trærne til venstre i bildet mest grønne. Men også bjørkene i bakgrunnen har så smått begynt å sette løv. Foreløpig har knoppene åpnet seg og et og annet museøre folder seg ut.

(30.05.2020)


Etter fint vær forrige helg, har det skyet til med regn og fallende temøeratur. Men laveste temperatur så langt denne uka har vært pluss 4,6 grader, så blir det ikke verre enn dette, blir pinseria i år av det snille slaget. Siden det meldes om at godværet er på vei, er det grunn til å håpe på at alle riene er over for denne sesongen.

(29.05.2020)


Også oppe i Storbakkan begynner det så smått å grønnes, og selv oppe i Blåbærhågen og Nonshågen i bakgrunnen er det blitt grønnskjær i bjørkeskogen. Med regn og vind tiner snøen raskt, og til helga kommer også varmen nordover. Så da kan mye av den sene starten på våren tas igjen.

(28.05.2020)


Fine temperaturer i det siste, og i dag også regn, har fått engene til å grønnes. Motivet til høyre er det samme som for fem dager siden. Da var gulbrunt dominerende farge, mens grønnfargen nå har tatt over.

(27.05.2020)


I dag ankom den nye flytebrygga havna i Bryggestøa. Den er støpt hos Seaworks i Harstad og ble tauet hit ut av en Viksund-sjark. Alt skulle vært bra nå, men dessverre er brygga skjevstøpt, så nå blir det en diskusjon med Seaworks om det er mulig å finne en minnelig løsning.

(26.05.2020)


Midnattsola er alltid finest når den står nær horisonten i mai og juli. Da går solstrålene lengst vei gjennom atmosfæren, og mer av den kortbølgede delen av lyset bøyes av. Derfor får midnattsolbildene fra denne tiden et kraftig rødskjær.

(25.05.2020)


Nok en finværsdag med sol fra skyfri himmel, nesten vindstille og fin temperatur. Nå er også nattetemperaturen over 8 grader, så dermed blir det fart på grasveksten. Det er temperaturen som er minimumsfaktoren her nord på denne tiden av året, for lys har vi uanset nok av nå som sola er over horisonten døgnet rundt.

(24.05.2020)


I dag steg temperaturen til 16,5 grader, og det var hva som skulle til for å få i gang planteveksten. Det førte også til mange biler på snuplassen og folk både på sandfjæra og ute i Vester-Raten. Etter mye skitvært i vinter og til nå i vår, var det sannelig på tide med litt godvær.

(23.05.2020)


Midnattsola er tilbake. Bildet ble tatt ved midnatt, så dermed er det sommertidsmidnattsol, og ikke når sola står i nord. Sommertidsmidnattsola blir synlig 20. mai, mens normaltidsmidnattsola er over horisonten fra 22. mai.

(22.05.2020)


I går var det over ti plussgrader og i dag over åtte, så dermed begynner graset så smått å grønnes. Det lille som til nå har vært av grasvekst, har stort sett vært blåfiolette strå. Det har faktisk vært så kaldt og surt at selv høymugla har sturt, og det sier vel det meste. Så får vi bare håpe at vi får noen fine dager framover. For snart står pinseria for tur.

(21.05.2020)


For sju år siden ble det startet opp med turistfiske her på gården. Ei brukt flytebrygge av tre ble kjøpt inn, men allerede I 2015 løsnet kjettingfestene på flytebrygga, og da ble det skiftet treverk og skrudd fast lange flatstål som kjettingene ble festet i. Men selv med denne forsterkningen ble festene revet løs under et uvær i desember i fjor. Derfor ble det besluttet å anskaffe ei betongbrygge. Nå er den klar for levering, og den gamle trebrygga ble derfor slept til land i Oppestta i dag.

(20.05.2020)


Endelig en finværsdag med sol, lite vind og temperatur over sju grader. På den annen side er det nok heller sørvestlig vind og regn som må til om det skal bli fart på snøsmeltingen. Hvis snøen skal smelte i solskinn, fordrer det adskillig høyere temperaturer enn hva vi har i dag. Men så lenge det ligger mye snø oppover i terrenget, går det meste av varmen med til å smelte snøen.

(19.05.2020)


Markene har så smått begynt å grønnes litt, men som det framgår av dagens bilde, er gulbrunt fortsatt den dominerende fargen. Man får trøste seg med det gamle ordspråket om at "mai kulde gjør bondens lader fulde". Gammel visdom skal man ikke kimse av, for kulde i begynnende vekstfase får graset til å buske seg slik at det blir flere strå per kvadratmeter.For god avling kommer som en sum av tett eng og lengden på stråene.

(18.05.2020)


17. mai var sådagen her på Elgsnes i gammel tid. Det var før grunnlovsdagen var blitt offentlig høytidsdag. Men det var likevel andakt over såing av korn den gangen. Voksne menn gikk med kasjettlue, men når de sådde kornet, skjedde det barhodet, i ærefrykt og respekt for grøden. Det var i en tid da "Gi oss i dag vårt daglige brød" hadde en ganske så konkret mening for de fleste.

(17.05.2020)


Endelig har vi en kveld med klar himmel. Dermed var det mulig å ta bilde av sola før den gikk i skjul bak andøyfjellene. Nå er det heller ikke lenge til vi også har midnattsol. Sommertidsmidnattsola er synlig fra 20. mai, mens normaltidsmidnattsola er over horisonten fra 22. mai.

(16.05.2020)


I dag slo en flokk på mellom 200 og 300 gjess seg ned på Storåkeren. Med et så stort antall, er det utrolig hvor mye de rekker å ete av de første grønne spirene, selv på kort tid.

(15.05.2020)


Endelig en dag der temperaturen nådde hele sju grader, og selv om det hadde skyet til da bildet til høyre ble tatt, var det også solskinn det meste av dagen. Men allerede i kveld kom det enda en gang snø, så fortsatt må man vente en stund med våronna.

(14.05.2020)


Till tross for lave temperaturer begynner det nå så smått å grønnes, ihvertfall nede på Raten der jorda har god dreneringsevne samtidig som ettermddagssola tar godt her de dagene det ikke er overskyet. Gjestehuset til venstre i bildet står fortsatt tomt, og uten at myndighetene sier fra om hvor lenge grensene forblir stengt, er det heller ikke mulig å leie ut til nordmenn som trolig vil feriere innenlands i år.

(13.05.2020)


Selv om temperaturen holder seg over frysepunktet, kommer det stadig påfyll av snø inn fra nord. Når det lille som er av varme, går med til å smelte nysnø, blir gammelsnøen liggende. For selv om det stort sett er barmark i lavlandet, skal man ikke langt opp i terrenget før snøen ligger dyp. Og før det meste av denne snøen har tint vekk, kan det vanskelig bli skikkelig varme.

(12.05.2020)


Finværet i går tok en brå slutt, og i dag morges var det snø på jordene. Imidlertid tinte snøen i løpet av dagen, men nå i kveld kom det mer snø. Og værmeldingen lover mer av samme sorten, og i tilleg mer vind. Det ser derfor ut som om reinkalvria i år blir av det langtekkelige slaget.

(11.05.2020)


Endelig en skikkelig finværsdag med sol og vindstille. Bildet er tatt mot nord og viser Vester-Raten til venstre og Rateneset til høyre. Bakenfor ses den vestreste delen av Grytøya og Grøtaværran. Og helt bakerst i bildet skimtes fjellene på Andøya. Utpå dagen skyet det over, og til kvelden kom det også litt snø.

(10.05.2020)


I dag hadde gårdsveien tørket tilstrekkelig opp til at det var gunstig å høvle den. Men etter mange års høvling, er det nå lite grus igjen, og steiner fra fyllingen under stikker opp. Dermed blir heller ikke veien så slett som man skulle ønske. Snart er det derfor behov for å ruste opp veien, både med grøfterensk og grusing.

(09.05.2020)


Snøen fra i går har smeltet, men fortsatt er det snø i luften. Det er store snøflak, av den typen som vi kaller luggesola. Til den som ikke kjenner dette ordet, kan det opplyses at det er flertallsformen av luggesole. Dette ordet finner du i dialektordlisten når du klikker på "Dialektord" i venstremargen på denne siden.

(08.05.2020)


I dag morges våknet man opp til snø på markene, og i formiddag kom det enda mer snø. Dette er reinkalvria, som vanligvis kommer rundt 1. mai. Men som så mye annet, er også reinkalvria forsinket i år. Vi får trøste oss med at vi nå bare har pinseria igjen, om vi da ikke også skal bruke en slik betegnelse på grisværet som pleier å komme rundt St. Hans. Det siste finnes det imidlertid ikke historisk belegg for.

(07.05.2020)


I Normangården nede på Raten skulle det forlengst ha vært fylt opp med glade fisketurister. Men grensene er stengt, og det er usikkert om det i det hele tatt kommer fisketurister hit i år. Hadde enda myndighetene sagt fra om at grensene blir stengt til en bestemt dato, så hadde det vært mulig å leie ut til norske ferierende i stedet. Men når man bare får vite hva som skjer i de nærmeste to ukene, blir det umulig å markedsføre tilbudet i det norske markedet.

(06.05.2020)


Etter at rein fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt sammenhengende hadde beitet ulovlig på innmarka her på Elgsnes siden 3. desember 2018, var reineerne her etter pålegg fra Fylkesmannen og fjernet reinen 30. april i år. I dag, fem dager senere, var den første reinen tilbake på innmarka. Og snart kommer vel flere. Reinplagen synes aldri å ta slutt.

(05.05.2020)


I kveld var det ingen spektakulær solnedgang, men selv om sola var skjult bak skydekket, maktet den likevel å gi skyene nær horisonten et gyllent skjær. Snart går sola ned i Andmyran, og da varer det ikke lenge før vu har midnattsol over Grøtaværran.

(04.05.2020)


Sigurd Johnsen har kjøpt rundballer her på gården i flere år, og siden husdyrproduksjonen på Elgsnes opphørte før jul, blir det desto flere rundballer på han. Nå har Sigurd startet transporten av rundballene til fjøset sitt på Hemmestad. Framover har han avtalt å kjøpe alt som kan produseres av gras her på gården, så jorda blir ikke liggende brakk. I Harstad og Kvæfjord blir det aller meste av jorda høstet, mens det andre steder i Nord-Norge skjer en skremmende grad av brakklegging.

(03.05.2020)


Nå i ettermiddag ble det arrangert en vielse nede på sandfjæra her på Elgsnes. Etterpå var det sammenkomst i Ørnulfnaustet som er tatt i bruk til middager og lignende aktiviteter. At det er installert vedovn og tre terrassevarmere i naustet, kom nok godt med for den lettkledde forsamlingen. Mer om båtnaustet finnes på www.elgsnes.com .

(02.05.2020)


I dag har det vært ganske stor biltrafikk hit ut, enda om grusveien fra Ytter-Aun er i dårligere forfatning enn den har vært på svært lenge. Og nå kom også de første bobilene. Vanligvis er det tyskere som kommer i bobil, men i år er det ganske sikkert nordmenn som har oppdaget sitt nærmeste ferieland.

(01.05.2020)


I kveld var sola oppe til fem på ti, og hadde det ikke vært skyer i horisonten, hadde sola vært synlig også i neste skar mellom fjellene på Andøya. Før solnedgang kom det ganske mange biler hit ut, og det var folk både på sandfjæra og ute i Vester-Raten. På bildet er to personer som har sett solnedgangen fra Ringskjæret, i ferd med å gå Russeveien tilbake mot snuplassen i Oppsetta.

(30.04.2020)


Solskinn og lite vind gjør at dagen kjennes mer vårlig, men klarværet gjør også at det blir strålingsfrost nattestid. I natt var temperaturen nede i minus 2,3 grader en meter over bakken, og i dag morges var veiene stivfrosset. Når sola først må tine det som har frosset i løpet av natten, er det lett å skjønne at det våres langsomt.

(29.04.2020)


Ved halvtitiden i kveld forsvant sola bak skyene langs horisonten i nordvest. Dagen blir om lag ti minutter lengre fra den ene dagen til den neste, og nå er det bare vel tre uker til vi igjen har midnattsol. Men solnedgangene kan også være vakre fram mot den tid.

(28.04.2020)


I dag var maksimumstemperaturen bare 2,7 grader. Det er for kalt til at graset spirer. Men høymugla er likevel i startgropa, klar til å skyte i været bare det blir litt varmere. Planten har ei stor pålerot med mye opplagsnæring, så den får lett overtaket i enga. Evnen til å undertrykke nytteplantene er forøvrig felles for de fleste ugras. Det er jo hva som gjør dem til nettopp ugras.

(27.04.2020)


Reinkalvria kommer rundt første mai, for reinen skal kalve på snø. Kanskje var den lette snøbygen i dag morges en forsmak på nettopp reinkalvria. Snøen smeltet imidlertid idet den tok bakken, men så er det heller ikke meningen at reinen skal kalve på innmarka, selv om det har skjedd de to foregående årene.

(26.04.2020)


Selv om det aller meste av snøen er borte fra jordene, ligger det fortsatt snø rundt husene der det hadde føket opp store skavler. Men ikke alt det hvite er snø, for det ligger fortsatt mange rundballer rundt om. Disse blir snart lastet opp og transportert til bønder som trenger fôr til husdyrene sine.

(25.04.2020)


I dag har det faktisk vært en del solskinn, men vinden har vært nordlig, så temperaturen har falt til under fire plussgader. Viktigere er det at nattetemperaturen er på plussiden, så da tiner snøen fortsatt. Det går med mye varme til å smelte snø, så skikkelige temperaturer får vi først når mesteparten av snøen oppover i Elgsnesmarka også er blitt borte.

(24.04.2020)


Det milde været i det siste har fått fart på snøsmeltingen. Jordene nær sjøen er derfor stort sett snøfrie. Bare der det lå snøskavler, er det nå snø igjen. Men skiftene som ligger litt høyere opp, er fortsatt snødekte. Dette skyldes at mye av nedbøren som i lavlandet kom som regn i løpet av vinteren, har kommet som snø lengre oppe i terrenget.

(23.04.2020)


Rein fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt beiter ulovlig på innmarka her på Elgsnes sommer som vinter. Verst er det nå på våren når grastorva er opptint og våt med tele under. Da blir tråkkskadene særlig store. En representant for fylkesmannen var her i februar, uten at det har fått noen konsekvenser for beitepraksisen.

(22.04.2020)


I dag nådde temperaturen 8,4 plussgrader, og mer skulle det ikke til før hestehoven åpnet seg mot sola. Da Håkon bygde vei opp til tomta si på Torveberget, fikk han tilkjørt masse fra byen. Dermed kom det med hestehov hit ut. Planten hadde noen år tidligere etablert seg på Storbakkan, men hestehoven i solhellingen oppe på Torveberget pleier å være først ute om våren, og slik var det også i år.

(21.04.2020)


Når det ikke lenger er minusgrader nattestid, blir det fart på snøsmeltingen. Nå har også telen gått på målepunktet for snø- og teledybde, selv om det fortsatt er tele i jorda der det har vært mye barmark. Og fortsatt tar det en stund før telen går i veiene slik at de tørker opp. Uansett blir det nå mer vår for hver dag som går.

(20.04.2020)


En sjark med måse etter er blitt et sjeldent syn på fjorden. Men i dag passerte virkelig et slikt fartøy Elgsnes. Registreringsmerket viste at dette var en sjark som er hjemmehørende i Rogaland, så noen lokal fisker er det derfor neppe. Bildet ble tatt etter at sjarken hadde rundet Elgsnesodden og var på sørlig kurs mellom Måsskjæran og Vester-Raten.

(19.04.2020)


Når det begynner å våres her ute i havgapet, kommer vinterleie harstadværinger hit ut for å hilse våren velkommen. Noen går tur på sandfjæra, mens andre er ute i Vester-Raten. På denne tiden er det ikke så folksomt her ute at det er problemer med å holde avstand til andre. Men på varme sommerdager kan det være tett med folk på fjæra, eller stranda som byfolk sier.

(18.04.2020)


Plussgradene de siste dagene har ført til teleløsning i gårdsveien. Særlig den gamle delen som ble bygd tidlig på 1970-tallet, er dårlig fundamentert. Men det var den gangen da Harald på Raten bare hadde hest og moped som framkomstmiddel. Det stod på planen å ruste opp gårdsveien i år, men siden inntektene fra turistvirksomheten er blitt borte, er det fare for at dette arbeidet må utsettes.

(17.04.2020)


Dagen kalles magnusmesse og ble i katolsk tid høytidet til minne om orknøyjarlen Magnus Erlendsson som ble sveket og drept 16. april i 1115. Tjue år senere ble han kanonisert, og til minne om han ble den prektige St. Magnuskatedralen i Kirkwwall bygget. I Norge ble dagen oftest kalt tredje-dag sommer.

(16.04.2020)


I går kom det først grågåsaparet, og straks begynte de å beite nede på Storåkeren. Erfaringsmessig er dette bare fortroppen, for antallet gjess pleier å øke på etter hvert. Og om man jager dem, flyr de bare ut på Vågen i påvente av at den som jager er borte slik at de kan komme tilbake.

(15.04.2020)


14. april kalles sommarmål, for nå begynte sommerhalvåret, og sommersiden på primstaven ble vendt ut. I Norsk Folkekalender for 1859 het det om sommarmål at "den der har Fækreaturer, paa denne Dag ej maa smage nogen Kjødmat, ligesaalidet de der skulle gjæte Feet om Sommeren, thi ellers vil Ulve og Bjørne faa Magt over det den Sommer."

(14.04.2020)


Påsken går mot slutten, og det gjør forhåpentligvis også påskeria. Etter at det begynte å kule på i går kveld, har det vært vind av storms styrke fra nord i natt og utover dagen i dag. Vinden har roet seg litt mot kvelden, så da får vi håpe at uværet er slutt i denne omgang. Sommarmålsria er unnagjort, og snart også påskeria. Da gjenstår bare reinkalvria og pinseria etter gammel regning.

(13.04.2020)


Både Normangården bakerst i bildet til høyre og Ørnulfnaustet nærmest er tatt i bruk i reiselivssammenheng. Men på grunn av koronaviruset og derav følgende restriksjoner, har bunnen falt ut av turistvirksomheten her på gården. Nå kan man bare håpe på at turistene vender tilbake når unntakstilstanden en gang er over.

(12.04.2020)


Bildet til høyre er tatt i samme retning som gårdagens bilde, bare brennvidden på objektivet er forskjellig. Været er også betydelig bedre, selv om det fortsatt går snøbyger, eller snyelinga som vi sier på disse kanter. Og når man passer på å gå ut mellom bygene, heter det å ta el-løye på dialekt.

(11.04.2020)


Etter en smak av vår i går, kom nedbøren igjen som snø i dag. Det kom store, våte snøflak av den sorten som man pleide å kalle luggesola. I dialektordlisten på denne siden forklares lugg og luggesole slik: Lugg - fotplagg av ull, med såle stukket tett i tett med tossgarntråd; luggesole - sålen på en lugg; i pl. også brukt om store snøflak.

(10.04.2020)


Etter mye vind i går og i natt, spaknet vinden utover formiddagen. Mild sørvestlig vind og regn fikk imidlertid mye av snøen til å smelte, så nå er det stort sett barmark nede på Storåkeren og et godt stykke oppover Myra. Bildet viser bebyggelsen på Storbakkan med fjellet Elgen i bakgrunnen.

(09.04.2020)


I dag har det vært skikkelig uvær fra sørvest. Noen av de kraftigste vindkastene kom fra sørsørvest, en vindsort som gir fallvind her på Elgsnes. Det er klokelig ikke bygd hus der de kraftigste jetstrømmene tar, så det gikk nådig også denne gangen selv om husene ristet kraftig. Etter en vinter med mye vind har vindmåleren sluttet å virke, men det er ikke tvil om at det ihvertfall var sterk storm i kastene.

(08.04.2020)


I dag var en bil fra Schenker her og leverte en fortøyningsbom fra Nofi til den nye flytebrygga som skal på plass i havna. Den gamle flytebrygga hadde plass til tre båter, mens det nå blir plass til fire båter. Derfor er det behov for en fortøyningsbom til. Så gjenstår det å se om det blir bruk for båtene denne sesongen.

(07.04.2020)


Etter klarvær og 5 minusgrader skyet det over, og temperaturen steg til 3 plussgrader. Snøen er blitt kram, og dermed blir det også slutt på bakkefokket som blokkerer veiene igjen kort tid etter at det er brøytet. Meteorologene melder om mer mildvær og regn, så da blir vi kanskje også kvitt noe av snøen som har lavet ned i det siste.

(06.04.2020)


Selv om det fortsatt er kald vind, har det vært mye solskinn i dag. Og nå har det til og med vært folk på sandfjæra. De har gått to og to, og ellers holdt god avstand til andre. Men ellers er alt stille, både i gjestehuset og i naustet. Så i bålpanna er det snø og ikke vedkubber. Men forhåpentligvis kommer det bedre tider etter dette.

(05.04.2020)


Snøbygene står i kø ute i Andfjorden, og ut fra fargen på kovbaken inneholder den neste elingen plenty med snø. Vi har blitt vant med stadig kortere vintrer og stadig mindre snø, men folk som har levd en stund, husker lange vintrer med mye snø. I 1955 for eksempel tråkket man vei rundt skolen på Aun slik at man fikk gått i 17-maitog.

(04.04.2020)


Vi har begynt på årets andre vårmåned, uten at det ser ut som om værgudene har fått med seg det. Vel nok var det lite snø til langt uti januar, men siden har det snødd støtt og stadig. Ikke så rart da at man nå begynner å bli lei. Her ute har tross alt mye av nedbøren kommet som regn, men man behøver ikke å dra lengre enn til Aunfjellet for å se hvilke mengder det er der alt har kommet som snø.

(03.04.2020)


Bildet til høyre er tatt fra parkeringsplassen som er laget i tilknytning til Ørnulfnaustet i høyre billedkant. Naustet er innredet med bord og benker, terrassevarmere og ovn, og skal brukes til middager og annen reiselivsaktivitet. Toalettet midt i bildet, som ble bygd i fjor, er av høy standard. Men i fjor var det veistenging, i vinter har det vært mye dårlig vær, og nå har alt reiseliv gått i dvale. Så det er vanskelig å vite når det blir aktivitet her.

(02.04.2020)


1. april er dagen da man narrer og blir narret. I Norge har ikke dagen noe spesielt navn, mens den for eksempel i Storbritannia kalles All Fool's Day. Det er heller ingen værmerker knyttet til dagen, så om finværet i dag bare er aprilsnarr, gjenstår å se.

(01.04.2020)


I dag har det vært plussgrader, og nede på Raten der det meste av snøen hadde føket bort, begynte det derfor å bli antydning til barmark. Og straks var en flokk snytitinger der for å finne føde. Men ellers er det stille og rolig, for fisketuristsesongen, som skulle ha startet i morgen, er satt på vent grunnet koronasituasjonen. Foreløpig er alt kansellert til utgangen av april, men det er veldig lite sannsynlig at situasjonen er normalisert til da.

(31.03.2020)


Snytitingen, eller snøspurven som man sier lengre sør i landet, kom for 8 dager siden. Men de siste dagene har det snødd, og snødd, og snødd. Så snytitingen, som skal ete grasfrø for å bygge opp fettlagre til den lange turen opp til Svalbard, har måttet flytte ned på fjæra for å lete etter noe den kan ete. Forhåpentligvis blir det snart barmark slik at den får bygd opp energireservene før overfarten.

(30.03.2020)


I løpet av natten løyet vinden såpass at det ble værendes utendørs. Selv om det fortsatt har vært snøbyger, har det også vært opphold mellom bygene, og en stund var det til og med solskinn med mye blå himmel. Men "så batt han han tell igjen", for å bruke et godt gammelt uttrykk.

(29.03.2020)


I natt var det kraftig vind fra nordvest med sludd som gikk over til snø etter hvert som temperaturen falt. Det la seg et lag av våt snø på nordveggen av bygninger, som så frøs til is. Bildet, som viser Ørnulfnaustet med iskappe, og turisttoalettet i bakgrunnen, ble tatt i formiddag da det var et lite opphold i uværet.

(28.03.2020)


Etter mye dårlig vær i det siste, fikk vi endelig en dag med tilløp til sol og finvær. Men dessverre blir nok ikke dette langvarig, for meteorologene truer med nordlig storm og mye snø allerede kommende natt. De kan ha mye rett i det, for barometeret har falt kraftig allerede fra klokken 15 i ettermiddag. "Nu kjæm han av en kajnt", pleide de gamle å si da.

(27.03.2020)


Med sørvestlig kuling, regn og pluss 5,5 grader tiner ikke bare snøen. Nå begynner også telen i gårdsveien å tine fra toppen. Men med tele under, blir topplaget bløtt og sporet. Nå melder meteorologene om nordavind og snø i dagene som kommer. Det er å håpe at det ikke blir mye snø, for snøfresing på vei i vårløsning er ikke akkurat noe å se fram til.

(26.03.2020)


Dagen kalles vårfrumesse og var en av de mange kirkehøytidene knyttet til jomfru Maria. Vårfrumesse var den siste av de viktige merkedagene før sommermål, og særlig bar dagen bud om vårværet. Slik været er vårfrumess, skal det vare i seks-sju uker, sa man i Hamarøy. I Lavangen mente man derimot at om takene var snøbare vårfrumess, skulle liene være bare til hallvard (15/5).

(25.03.2020)


Det er overskyet vær og plussgrader både dag og natt. Derfor smelter snøen, og stadig mer barmark kommer til syne. Regnbygene bidrar også til å holde farten på snøsmeltingen oppe. På bildet er tunge regnskyer på vei.

(24.03.2020)


Det fortsetter med plussgradeer og snøsmelting, men fremdeles har landskapet et vinterlig preg. Sørligkulingen fortsetter også. De gamle pleide å si. "Mars mårrakvass, middagsmild og kveldstill." Men mars i år har langt fra levd opp til det utsagnet. Særlig det med stille vær mot kvelden har vi sett lite til så langt i måneden.

(23.03.2020)


Sørvestlig kuling og regn har fått fart på snøsmeltingen, så nede på Storåkeren er det nå antydning til barmark. Det var på høy tid, for i dag kom snøspurven, eller snytitingen som vi sier på dialekt. Da vet vi at våren er i anmarsj. Og om to dager er det nymåne, så da kan vi vente et værskifte.

(22.03.2020)


Dagens bilde er tatt fra Masterhågen ute i Rateneset og over mot Rengskjæret, Johannes Olsa-odden og Litjeknausen på vestsiden av Vågen. Bakenfor ses Sørste og Nordste Måsskjæret, og helt i bakgrunnen skimtes Kinnelandet gjennom snøbygene på vestsiden av Kvæfjorden.

(21.03.2020)


Vårherre har kledd seg
i høghalsa genser
og huva og votta,
no måkke han sny.

(Arvid Hanssen)

(20.03.2020)


Dagen startet med blå himmel, solskinn og lite vind. Men ved middagsleite kom det inn nordavind og snø. Senere klarnet det opp igjen, og vinden spaknet, hvoretter det kom mer snø. Så man kan trygt si at været er skiftende for tiden.

(19.03.2020)


Med over fire plussgrader og litt regn, tiner snøen. Og ute i Rateneset er de første grastustene blitt synlige. I dag begynte skjæra å skvatre og måsen å ålle, og et enkelt pip nede fra fjæra kan tyde på at også tjelden er kommet, selv om visuell bekreftelse ikke foreligger ennå.

(18.03.2020)


Temperaturen har steget slik at nedbøren kommer som regn. Det er bra at løssnøen setter seg slik at det blir slutt på bakkefokket som bygger opp skavler og sperrer veiene. Men veien over Aunfjellet, som har vært stengt siden i går, er bare blitt mer skredutsatt. Så dermed ble ikke veien åpnet i dag heller.

(17.03.2020)


I dag morges var det vind av bris styrke fra sørvest. Men så dreide vinden til vestnordvest, og på kort tid hadde vinden økt til full storm. Heldigvis ble ikke uværet langvarig, for da bildet ble tatt ved 15-tiden, hadde allerede vinden løyet til kuling. Noe sjøburd var det fortsatt, men siden vinden var kortvarig, hadde den ikke rukket å lage store bårer ute i havet. Dermed ble det heller ikke sjøburd av det mest spektakulære slaget ute i Vester-Raten.

(16.03.2020)


I går kveld var det kraftig vind fra sørsørvest. Dette er fallvind her på Elgsnes, og når snøen er kram, ruller vinden snøballer. Selv om snøballen på bildet er halvveis nedsnødd, viser det kreftene som er i sving. Da Edvard Ruud senior i 1881 kjøpte halve einedommen fra konkursboet etter handelsstedet på Raten, skulle han finne et egnet sted å anlegge nytt tun. Han så da etter hvor vinden rullet de minste snøballene, og bygde hus der.

(15.03.2020)


"Mars e en snymåne", sa de gamle. At denne gamle visdommen fortsatt er gyldig, var tydelig i dag morges. For da stod snøbygene i kø ute i fjorden. Heldigvis var det et dåll med lite vind slik at vi fikk ryddet vekk snøen, men så økte vinden på igjen.

(14.03.2020)


I dag var det et solgløtt mellom snøbygene i formiddag, men snart kom det mer snø. Og når så vinden økte på, føk også veiene igjen. Men avsondring fra omverdenen kan jo også ha sine positive sider i disse koronatider.

(13.03.2020)


Bildet ble tatt i formiddag mens hurtigruteskipet MS Kong Harald var på vei over Andfjorden, underveis fra Harstad til Risøyhamn. På det tidspunktet var det lette snøbyger, men senere kom det mer snø. Og vinden økte på, med bakkefokk og igjenføkte veier. Så det er nok for tidlig å tenke på å parkere snøfreseren.

(12.03.2020)


Etter mildvær har det frosset på, så nå er det glattis på veiene. Heldigvis er den kommunale veien strødd, selv om det fortsatt var glatt på snuplassen nede i Oppsetta. Bildet er tatt derfra og viser bebyggelsen på Storbakkan i bakgrunnen til venstre. Nærmere er Andreastua til venstre for veien og bebyggelsen på bnr. 4 til høyre.

(11.03.2020)


21. februar ble fem skreier hengt på naustveggen for å bli til deilig boknafisk. Men kraftig vind en natt kort tid etter gjorde at en av fiskene falt ned. Og før det var blitt lyst, hadde en rev eller oter vært der og fjernet begge halvdelene av fisken. Så da de gjenværende fiskene i dag ble delt opp, pakket i passelige porsjonspakninger og fryst ned, ble det bare 36 boknafiskmiddager.

(10.03.2020)


Dagen kalles De førti ridderne til minne om at 40 romerske soldater ble pint ihjel i Armenia på begynnelsen av 300-tallet. Utenfor den katolske kirken var dagen i hele det nordgermanske området mest kjent som en viktig merkedag for været. Det het at slik været var på denne dagen, skulle det fortsette i 40 dager.

(09.03.2020)


Skjæret på bildet bærer navnet Kveitskjæret, for her dro man opp storkveita i gammel tid, trolig for ikke å grise til fisken med sand. Her er også en god plass å legge båten for røkkedregg, med god holdebotn og liten fare for at båten skal drive i land. Det ble fylt opp med stein slik at man kunne gå tørrskodd ut til Kveitskjæret også ved storflo. Og ute på skjæret er det boret ned et kamstål til å feste landtauet i.

(08.03.2020)


Selv om det fortsatt er plussgrader, kom det likevel litt snø i løpet av natten. Og da bildet ble tatt i dag morges, lå det fortsatt tunge nedbørsskyer ute i Andfjorden.

(07.03.2020)


I dag har det vært mild vind fra sørvest og plussgrader. Og med sørvesten kom det også denne gangen regn. Bildet er tatt fra fyllinga nedenfor Ratefjøsen og viser sandfjæra fra Ratebergan til Oppsetta. Steinen til høyre i bildet kalles Storsteinen.

(06.03.2020)


Bildet er tatt fra området mellom det som eldre folk husker som Larsebrønnen og Kattbekken. i dag er brønnen fylt igjen, og det er sprengt veigrøft som tar unna vannet fra Kattbekken. Bygningene på bildet er nærmest turisttoalettet med Ørnulfnaustet like bak. I bakgrunnen ses fra venstre Andreastua, Mekkalfjøsen, Mekkalstua og Bua i Oppsetta.

(05.03.2020)


Fortsatt skinner sola, men en kald vind fra sørøst av kulings styrke gjør det lite trivelig å være ute. Og med mye nysnø fyker veiene igjen kort tid etter at man har frest dem opp. Så nå er det bare å håpe på mildvær slik at snøen setter seg.

(04.03.2020)


Sola går nå over fjellet Elgen sør for gården med god margin, så nå har vi sol fra morgen til langt utpå ettermiddagen når det er klarvær som i dag. Med lite vind blir det nesten påskestemning, selv om temperaturen fortsatt er et stykke under frysepunktet.

(03.03.2020)


En kald vind fra nord til nordøst har blåst i hele dag. Noen snøbyger har det også vært, men det er først og fremst bakkefokket som lager skavler og stenger veiene. Med mye nysnø tar det ikke lang tid fra man har kjørt snøfreseren til gårdsveien har føket igjen på ny. Så dermed må man tilpasse brøytingen til når noen skal til eller fra.

(02.03.2020)


Endelig en skikkelig finværsdag med lite vind og sol fra nesten skyfri himmel. Men ute i havet lurte snøbygene slik det framgår av bildet til høyre. Heldigvis holdt bygene seg unna på dagtid, og det polare lavtrykket som meteorologene meldte om i går kveld, dukket heller aldri opp.

(01.03.2020)


Det hadde vært vind og snøfokk i løpet av natten, så i dag morges var det en stor skavl foran inngangsdøra. Gårdsveien ble frest opp, men vinden og fokket har fortsatt, så det var til liten nytte. Kanskje blir det bedre vær i morgen, men meteorologene melder at et polart lavtrykk er på vei. Så om det går i land her, blir det nok enda en dag med innesysler.

(29.02.2020)


Utriggerne er tatt i land fordi vi skal skifte til ei mer solid flytebrygge av betong. Den gamle flytebrygga ligger fortsatt i havna i påvente av at en som er interessert i å overta, skal hente den. Mens utriggerne er på land benytter vi anledningen til å montere fendere. På bildet er Tore i ferd med å stramme stålbåndene som skal holde fenderne på plass.

(28.02.2020)


Det er nå fem dager siden sola "kleiv Elgen", det vil si at den ikke gikk i skjul bak Middagstinden midt på dagen. Etter gammel regning skjedde dette på Peder stol (22. februar). Dette var nok sett fra bebyggelsen nede på gårdshaugen hvor det har bodd folk fra tidlig middelalder, for oppe på Storbakkan tar det et par dager mer før sola går klar av fjellet Elgen. Når det på bildet ser ut som soløyet er kjempestort, skyldes det et tynt skylag på himmelen sprer lyset fra sola.

(27.02.2020)


For i dag var det sendt ut gult farevarsel om vind og snøfokk, og mørke skyer og kraftig drott på sørvesthimmelen i ettermiddag lovet ikke godt. Men temperaturen steg slik at snøen ble kram, så snøfokket uteble. Og vinden ble heller ikke ovsterk, så været ble slett ikke ille. Og på grunn av mildværet har også snøen satt seg, så det blir heller ikke veldig mye snøfokk om vinden øker på senere.

(26.02.2020)


Snøbygene har fortsatt også i dag, men nå har det tross alt vært korte opphold mellom bygene, så da ble det mulig å ta bildet til høyre, Gårdsveien ble brøytet før postmannen kom i dag morges, men nå i ettermiddag hadde det kommet så mye snø at det ble behov for å ta en ny runde med traktor og snøfreser.

(25.02.2020)


Til nå i år har snøen regnet bort titt og ofte. Oppe i høyden har imidlertid all nedbøren kommet som snø, så hå Aunfjellet er brøytekantene høyere enn de har vært på mange år. Men i dag har det snødd kraftig også i lavlandet her ute på Elgsnes, så da kommer man i hu en strofe fra Arvid Hanssen:
"Vårherre har kledd sæ i høghalsa gænser
og huva og våtta. No måkke han sny!"

(24.02.2020)


Etter kraftig vind og en usedvanlig tett sluddbyge satte havørna på bilde seg på Øverlandet. Den var nok gjennomvåt, for den prøvde ikke å lette enda den ble jaktet på med kamera. Men den fulgte godt med på fotografens bevegelser, og bedømte vel avstanden som betryggende. Etter over femti års totalfredning er havørnene også mindre sky enn de var før den tid.

(23.02.2020)


Dagen kalles Peder stol, noe som er en fornorsking av det latinske navnet på dagen, Petrus Cathedratus. Et annet folkelig navn er Per varmestein, noe som knyttes til legenden om at St. Peter kaster varme steiner i vannet for at is og tele skal begynne å tine. I dag har ihvertfall snøen tint ganske mye. Tradisjonen vil også ha det til at om sola i dag skinner like lenge som det tar å sale en hest, skal det bli en varm sommer og et godt år. I så måte er ikke utsiktene de beste for sommerværet.

(22.02.2020)


Da er skreien kommet på naustveggen. Dette skal bli til deilig boknafisk om tre ukers tid. Resten av forsyningen skal fryses i passelige middagsporsjoner, dels som ferskfisk og dels som lettsaltet, eller nystrødd som vi sier her omkring.

(21.02.2020)


Fra 3. desember 2018 og fram til dags dato har det hver bidige dag beitet rein ulovlig på innmarka her på gården. Før var det ihvertfall en pause i reinplagen sommerstid, men nå blir reinproblemene bare verre og verre.

(20.02.2020)


Sol fra skyfri himmel gir flotte farger og liv i landskapet. Bildet er tatt fra veien mellom gårdshaugen og snuplassen nede i Oppsetta og viser bebyggelsen nede på Raten med Dale på Grytøya i bakgrunnen. Bakenfor ses Litjetussen, Jamnfjellet og Toppaksla.

(19.02.2020)


Finværet i går fikk en brå slutt, og i dag har det vært kuling fra nordlig retning. Men siden temperaturen har holdt seg over frysepunktet, har det ikke vært snøfokk som det ellers pleier å være under slike værforhold. Av den grunn har det heller ikke vært behov for å brøyte gårdsveien i dag.

(18.02.2020)


Dagen opprant med blå himmel, så endelig var det klart for solskinn her på Elgsnes for første gang i år. Nå har sola kommet så høyt på himmelen at vi har solskinn også på formiddagen, og bildet er tatt før sola gikk i skjul bak fjellet Elgen sør for gården. Men hvor lenge var Adam i paradis? Snart skyet det over, så ettermiddagssol ble det ikke i dag heller.

(17.02.2020)


I dag var det sørøstlig kuling og snøbyger. Bildet er tatt fra Storåkeren og viser fra venstre Ratenaustet fra slutten av 1950-tallet med tlibygget Bua fra 1970-tallet, Normangården med historie tilbake til 1723, Ratefjøsen fra like etter 1910, Ørnulfnaustet fra 1978 og helt til høyre turisttoalettet som ble bygd i fjor.

(16.02.2020)


I dag er været mye bedre enn under uværet i går. Men fortsatt er det overskyet, så det har blitt lenge å vente på skikkelig solskinn. Bildet er tatt fra Oppsetta mot Raten på østsiden av Vågen. Fjellet i bakgrunnen er Toppen på Grytøya.

(15.02.2020)


Dagen startet med tilløp til blå himmel, så det var håp om endelig å få en dag med solskinn. Men et polart lavtrykk lå ute i havet, og da det kom inn til kysten, ble været som på bildet til høyre, med kraftig vind, snø og fokk og kov. Heldigvis er uværet som forårsakes av polare lavtrykk sjelden langvarig, så mot kvelden hadde været roet seg.

(14.02.2020)


Det er stille og rolig nede på sandfjæra på denne tiden. Av og til kommer en flokk silender på land når det er lite vind som nå. Og når det har vært vind og sjøburd, lusker reven langs strandkanten på leting etter noe spiselig, mens måse, kråke, ravn og ørn speider etter det samme fra luften. Oteren svømmer også ut herfra, men etter at ørna tok to otere i fjor, har det blitt færre fár etter oter denne vinteren.

(13.02.2020)


Utriggerne som ble tatt i land fra havna i Bryggestøa for to dager siden var kraftig begrodd med blåskjell. Når blåskjell greier å feste seg til pongtongenes glatte overflate, skyldes det at byssustrådene som skjellene bruker for å feste seg til underlaget, inneholder en aminosyre som danner et kraftig lim. Aminosyren er syntentisert og tatt i bruk i humanmedisinen.

(12.02.2020)


I går ettermiddag kom det litt snø, men allerede i løpet av natten gikk nedbøren over til regn. Så også i dag har man måttet ut på glattisen for å komme seg rundt. Da bildet ble tatt nå i kveld, hadde fotografen satt pigger i et par støvler slik at det var mulig å gå ned bakken nedenfor Ebergplassen.

(11.02.2020)


Vi skal skifte til ei flytebrygge av betong nede i havna. Derfor var Harry Albrigtsen her i dag og løftet i land utriggerne som skal brukes på den nye betongbrygga. Den gamle flytebrygga blir liggende i havna ennå en stund, så om noen er interessert i å overta den, er det bare å ta kontakt.

(10.02.2020)


Siden det har vært mye ruskevær i det siste, har det vært få mindre båter å se på havet. Men i dag med relativt rolig sjø, var det flere som hadde kastet loss. En cabincruiser lå en stund inne på Vågen. Da bildet ble tatt, passerte også en speedbåt like utenfor Hestenbøen.

(09.02.2020)


Igjen er det plussgrader og snøsmelting. Dermed er det igjen barmark, og på veiene er det nå glattis, eller glarhålka på dialekt. Som barn var dette et favorittføre, for med blanke sparkmeier og ei god sparkeklo var turen til skolen på Meaun ikke lang. Slik vinteren har blitt i år, er det kanskje en idé å finne fram sparken igjen.

(08.02.2020)


28. januar er første soldagen her på Elgsnes, men dager med overskyet vær, snø og fokk og kov har gjort at vi fikk det første solgløttet nede i Vester-Raten først i dag. Men om det blir klarvær framover, har vi solskinn både på formiddagen og ettermiddagen. Og på Peder stol "kliv sola Elgen", dvs. at den ikke lenger går i skjul for fjellet Elgen sør for gården. Peder stol er navnet på 22. februar.

(07.02.2020)


I dag løyet uværet som har rast de siste to dagene. Bildet er fra lesiden av Normangården nede på Raten hvor det ligger snø nesten opp til vinduene og fokksnø også oppover veggene. I kveld kom det gjester til Normangården, så det var på høy tid at uværet ga seg.

(06.02.2020)


Kystjegerne på Trondenes er noen tøffinger. I går startet de på en rundtur rundt Hinnøya og hadde bare et kort stopp da uværet raste som verst i går ettermiddag. Nå hadde de fått problemer med en av motorene, så de hadde søkt nødhavn for å reparere før turen gikk videre tilbake til Trondenes. Egentlig skulle vi nå ha tatt i land landgang og utriggere, men det har blitt hindret av det dårlige været.

(05.02.2020)


Dagen startet med klarvær og lite vind, men meteorologene hadde meldt at et polart lavtrykk var ventende. Snart skyet det over, og snøen lavet ned. Den umiskjennelige lyden av uvær som er på vei, var også tydelig. Og like etter klokken 14 kom nordvesten inn med storms styrke, og løssnøen føk rundt så det var bare å holde seg innendørs.

(04.02.2020)


På grunn av skyer har det fortsatt ikke vært solskinn her på Elgsnes, så til så lenge får vi nøye oss med solskinn på fjell og skyer rundt oss. Bildet er tatt fra Durmålstuva og innover Toppsundet med fjellet Toppen til venstre og Stornes til høyre.

(03.02.2020)


Kyndeslmess er en av de mest seiglivede merkedagene. I det gamle fiskerbondesamfunnet var dagen særdeles viktig, for om man hadde halve vinterfôret igjen i dag, ble det ikke bunød til våren. "Halvveska kyndelsmess, står det ved lag", pleide man å si. Nå kan man ifølge folkelig tradisjon vente uvær og snøfall. Da bildet ble tatt, var da også kovbaken på vei inn Andfjorden.

(02.02.2020)


Først blåste vinden bort det meste av snøen, og deretter har plussgrader gjort at det er enda mindre snø igjen. Siden vinden er sørøstlig, er det rolig sjø inne på Vågen, men på Toppsund-siden av Rateneset er det en hel vind.

(01.02.2020)


Flyfotoet øverst til venstre er tatt av To-Foto as