På
den siste septemberdagen ble været mye bedre. Vinden
løyet, og det ble mulig å komme seg ut på
sjøen. Bildet til høyre er tatt fra Vågen
og viser hovedbygningen på det gamle handelsstedet
Raten med Toppen på Grytøya i bakgrunnen.
(30.09.2001)
|
|
I
dag er det mikkjelsmesse eller mikeli. I gammel tid var
dette en viktig merkedag. Da skulle avlingen være
i hus, for vinteren kunne komme hva tid som helst. Det
er lenge siden det har vært tilfelle , selv om været
i dag stemmer ganske godt med den gamle bondepraktika.
(29.09.2001)
|
|
Enda
en dag med skikkelig grisvær. Dagen begynte med
sol og blå himmel, men snart kom nordavinden inn
med sludd- og haglbyger. Fortsatt er ikke hele avlingen
i hus, så det er å håpe at været
snart bedrer seg.
(28.09.2001)
|
|
I
dag morges var det hvitt helt ned til fjæra. Da
bildet ble tatt, lå det fortsatt litt snø
på engene, og man skal ikke høyt over havet
før snøen blir liggende.
(27.09.2001)
|
|
Kvigene
er flyttet til et annet beite nærmere gården.
Her har de rikelig med gras å beite på, og
såvel skogholt som tyskebunkere hvor de kan søke
ly for vind og regn.
(26.09.2001)
|
|
I
dag har det vært nordvest kuling med regn- og haglbyger.
Litje-Tussen på Grytøya (796 m.o.h.) er blitt
hvit. Og denne gangen er snøen blitt liggende.
Fjellet ble landskjent sommeren 1972 da forsvarets Twin-Oter
krasjet der og 17 mennesker omkom.
(25.09.2001)
|
|
Humla
er en ukuelig optimist som flyr selv om eksperter har
regnet ut at vingene er for små i forhold til kroppen
til at det skal være mulig. Når bevegelsene
blir langsomme som følge av lave temperaturer må
den likevel parkere - midlertidig eller kanskje for godt.
(24.09.2001)
|
|
I
natt kom første snøen i Grytlandsfjellene.
Selv om den smeltet utover dagen, minner den oss om at
en ny vinter snart er i anmarsj. Høsten kan fortsatt
bli fin, men varmen vi har hatt i store deler av september
er det nok definitivt slutt på.
(23.09.2001)
|
|
Høymola
er et leit ugras. Den har en fantastisk formeringsevne,
dels fordi den setter mange frø, men også
fordi frøene spres lett med vinden. Frøene
er flate, lette og festet til planten med en tynn tråd
slik bildet viser. De spres særlig effektivt når
det er skaresnø og kraftig vind.
(22.09.2001)
|
|
Det
begynner å bli lite mat i utmarka for sauene fra
nabobygda når de klatrer i urda for å nå
rogneblad. Rogna ble i gammel tid brukt som tilleggsfôr
til husdyrene, noe som førte til at treet også
ble kalt skav.
(21.09.2001)
|
|
Arbeidet
med å kultivere den siste delen av Stormyra startet
i 1992 med kanalisering og profilering. For et år
siden ble det i tillegg gravd drensgrøfter. Gjenfyllingen
av grøftene ble gjort ferdig i dag, og dermed er
det siste store dyrkingsprosjektet på Elgsnes avsluttet.
(20.09.2001)
|
|
Skogen
begynner nå å få karakteristiske høstfarger.
Det er helt tydelig at det ikke bare er soppangrepene
som gjør at bjørka blir brungul. Fortsatt
står rogn og osp grønn, men snart vil også
disse trærne ta vare på nitrogenet i klorofyllet.
Og da blir høstfargene enda vakrere med innslag
av lysegult og rødt.
(19.09.2001)
|
|
På
Finneviksletta ble det i vår sådd økoblanding.
Med sen såing og lave temperaturer i sommer blir
det hverken deigmodning av bygget eller modne sukkererter.
Erterplanten er imidlertid ganske dekorativ.
(18.09.2001)
|
|
Om
det er fordi sauen er så ofte nevnt i Bibelen at
en flokk holder seg rundt kirka skal være usagt.
En mer snusfornuftig forklaring er at de beiter på
området hvor det er sådd grasfrø. Kirketjeneren
slipper å klippe plen, men må i stedet fjerne
saumøkk.
(17.09.2001)
|
|
Rognebæra
begynner å bli moden. Det er svært mye av
den i år. Selv om rognebæra ikke henger særlig
høyt på det avbildede treet, er den likevel
sur. Så småfuglene får nok ha den i
fred. Det kan trenges, for det heter at en god rognebærhøst
varsler en snørik vinter.
(16.09.2001)
|
|
Under
grøftegravingen på Stormyra kom det opp en
god del fururøtter. Disse er veldig godt bevart
både fordi de er naturlig impregnert med tjære
og fordi de har ligget uten tilgang på luft i ei
næringsfattig myr. Det er likevel litt rart å
få opp friskt trevirke som kanskje er så mye
som 4000 år gammelt.
(15.09.2001)
|
|
Ole
Cato, som kom til Elgsnes i begynnelsen av juli for å
bli røkter og gårdsarbeider, flyttet i dag
hjem til Oppegård etter å ha vært sykemeldt
i nøyaktig en måned. Bildet viser flyttebilen
under opplasting.
(14.09.2001)
|
|
Det
været vi har hatt i det siste med fin temperatur
og lite nedbør gir gode arbeidsforhold på
den delen av Stormyra som er under oppdyrking. Her er
det drensgrøftene som fylles igjen.
(13.09.2001)
|
|
Vi
opplever nå den reneste Indian summer. Til tross
for dette bærer det uvegerlig mot høst. Selv
om det fortsatt er planter som blomstrer, er mange kommet
til samme stadium som løvetannen på bildet.
Men selv en hvithåret løvetann kan være
dekorativ i motlys.
(12.09.2001)
|
|
I
dag måtte vi nødslaket ei ku. Det er strenge
regler for slik slakting. Først må kua kontrolleres
av praktiserende veterinær, deretter slaktes av
godkjent nødslakter og til slutt skal kontrollveterinær
avgjøre om slaktet skal godkjennes eller kasseres.
På bildet er slakteren ferdig med jobben på
gården og står klar til å dra til Gilde
NNS på Sortland med skrotten.
(11.09.2001)
|
|
Et
helt fantastisk septembervær med solskinn og temperaturer
det knapt har vært maken til i hele sommer. Selv
om vi ikke har gjødslet for to avlinger, gjør
godværet at det likevel blir en betydelig gjenvekst
på jordene.
(10.09.2001)
|
|
I det siste har det vært bra temperatur i tillegg
til nok fuktighet, og da kommer soppen. Stubbeskjellsoppen
på bildet er en god matsopp med mild lukt og smak.
(08.09.2001)
|
|
Det
fine været fortsetter, med stavstille både
på Vågen og i Toppsundet. Det gamle handelsstedet
på Raten ses til venstre på bildet. Av de
opprinnelige 23 husene nede på neset er det bare
hovedbygningen fra 1723 som fortsatt står der.
(07.09.2001)
|
|
Andfjorden
ligger speilblank i kveld. Det er ikke vanlig, for mot
nord er storhavet åpent. Billedformatet yter ikke
rettferdighet til denne spesielle stemningen. Klikk derfor
på bildet for å se en større versjon.
(06.09.2001)
|
|
I
dag har Ole Cato sagt opp stillingen som røkter/gårdsarbeider
etter å ha gått sykemeldt de siste tre ukene.
Han flytter sørover igjen i løpet av kommende
uke. Så nå er jakten på ny røkter
startet. Dersom noen som leser dette har tips å
komme med i den forbindelse, er det bare å sende
en epost.
(05.09.2001)
|
|
Reinfann
ble tidligere brukt som middel mot innvollsorm. Den eteriske
oljen i planten inneholder mye av giften thujon som virker
abortløsende og kan føre til forgiftning.
Blomsten kan også brukes til å farge ull kraftig
gul.
(04.09.2001)
|
|
Bildet
viser litt av tørkeplassen på Botnbekkmyra.
Her ble det spadd lomp og tørket torv til langt
ut på 1960-tallet. I dag er det meste av tørkeplassen
gjenvokst med kratt.
(03.09.2001)
|
|
Tyttebæra
begynner også å bli rød, ihvertfall
på steder med åpent lende og nok lys. Selv
i solfylte år er tyttebæra sur, så i
år må det nok ekstra mye sukker til for å
få den rette smaken.
(02.09.2001)
|
|
1.
september kalles kvernknarren. Regn i dag var et godt
tegn for at det ble vann nok til å få malt
kornet. Det var et stort framskritt da Hans Wang fikk
satt opp kvern i Botnbekken på slutten av 1700-tallet.
Alt som er igjen nå er en stokk som fortsatt ligger
over bekken som er blitt hetende Mølnelva.
(01.09.2001)
|
|
|
|