Så er markene bare
igjen! Hvis det vi hadde var påskeria, var den både
mild og kortvarig i år. Det er uansett usedvalig vårlig
til å være siste dagen i mars.
(31.03.2004)
|
|
Gåsungene springer
ut, tjelden er kommet forlengst, og i dag viste snøspurven
seg også. Snøen som har kommet de siste par
dagene, er nå i ferd med å forsvinne igjen.
Joda, det går nok mot vår!
(30.03.2004)
|
|
Og snøværet
fortsetter. Nå begynner markene for alvor å
bli snødekte. På dialekt ville snømenden
i går blitt karakterisert som et him, mens
dagens mer nærmer seg hva vi kaller et fann
med snø.
(29.03.2004)
|
|
Og så kom snøen
tilbake. Ikke mye snø, men nok til å gjøre
hvitt til den framtredende fargen i landskapet. Men med
telefri mark blir nok ikke denne snøen liggende lenge.
Det nærmer seg jo påske, så kanskje det
allerede er påskeria som har satt inn? I så
fall har vi bare reinkalvria og pinseria igjen.
(28.03.2004)
|
|
Denne stien opp gjennom Rateskogen
ble anlagt i 1997. Planen var at den skulle brukes i forbindelse
med et turistprosjekt. Grunnet andre arbeidsoppgaver er
dette foreløpig lagt til side. Men grunnlagsinvesteringene
er gjort, så det er mulig å realisere idéen
når som helst.
(27.03.2004)
|
|
Selv om temperaturen fortsatt
er lav og vinden kald, har solskinnet de siste dagene lokket
krokusen fram der den står sørvendt og i ly
for vinden under kjøkkenvinduet på Storbakkan.
(26.03.2004)
|
|
Slik ser Elgsnes ut i slutten
av mars, med solskinn og barmark. Men fortsatt ligger det
bra med snø oppe i utmarka. Og snart kommer vel påskeria.
(25.03.2004)
|
|
Grytlandsfjellene er vakre
på avstand. Mindre hyggelig er det for folk som ferdes
i bil her vinterstid. Alvestadlian er trolig Norges mest
rasfarlige veistrekning, og veien er til stadighet stengt
grunnet rasfare.
(24.03.2004)
|
|
Nesten ytterst i Rateneset
vokser en einer. Der hvor ellers bare gras og hardføre
urter vokser, har den slått rot. Tilpasningsdyktig
som eineren er, vokser den bare 10 - 15 centimeter opp fra
bakken. Dermed unngår den det verste vindslitet.
(23.03.2004)
|
|
Utsikt fra Rateneset på
østsiden av Elgsnesvågen. Odden som stikker
ut til venstre er Vester-Raten. Bakenfor sees Kinn-neset
som sammen med Elgsnes danner innløpet til Kvæfjorden.
Helt til høyre i bildet kan man skimte Bjørnskinnaksla
på Andøya.
(22.03.2004)
|
|
I dag er det solskinn, men
en kald vind som faller ut Toppsundet. Bildet viser i forgrunnen
Bryggestøa på Raten, og i bakgrunnen fjellet
Toppen som har gitt sundet mellom Hinnøya og Grytøya
navn.
(21.03.2004)
|
|
Jorda er telefri, og med
lite nedbør i det siste er Storåkeren i ferd
med å tørke opp. Det er nesten så en
blir fristet til å tro at vi får våronn
en måned tidligere enn normalt i år. Men fortsatt
kan mye skje med været i løpet av måneden
som kommer.
(20.03.2004)
|
|
Dagene er blitt lengre, og
selv om det er en stund til sola går ned bak Andøyfjellene,
beholder vi himmellyset over Andøya en stund utover
kvelden.
(19.03.2004)
|
|
Ennå kan man se at
det har vært en slags kultivering mellom steinene
og kratt i Rateskogen, selv om ljåslåtten tok
slutt for mer enn 40 år siden. Men går vi 100
år tilbake, ble nærmest hvert grasstrå
utnyttet. Da var det slike grasflekker som skaffet vinterfôr
til husmannsplassene.
(18.03.2004)
|
|
Ovenfor Ebergplassen er det
rester av en sti som var murt opp med stein skrått
oppover i bratta. Den ble sikkert laget for å lette
bæring av høy fra slått i Rateskogen
og potet fra Hans-Peder-hagen i nordenden av Durmålstuva.
(17.03.2004)
|
|
Man merker at det begynner
å våres, særlig nede i fjæra. Måsen,
som vi knapt har hørt mål i siden i høst,
begynner å synge på sine gamle strofer, og fra
ea kommer det også godlåt. Om et par uker skal
tjelden være her, og når vi hører dens
standhaftige "Det bit, det bit" nede i fjæra,
vet vi at nå er det endelig vår.
(16.03.2004)
|
|
Naustet i forgrunnen ble
bygget av Ørnulf Drøsshaug som også
eide huset i bakgrunnen samt en eiendom på 7 daa.
I 1991 ble denne parsellen slått sammen med hovedbruket.
Men fortsatt kalles dette naustet for Ørnulf-naustet
etter han som bygde det.
(15.03.2004)
|
|
I dag er det igjen overskyet,
men oppholdsvær. Klarværet de siste to nettene
har ført til strålingsfrost. Men det er helt
ubetydelig, for telemåleren viser ingen tele, og det
er helt bart rundt målepinnen. Så kanskje blir
det tidlig vår i år?
(14.03.2004)
|
|
Enda en finværsdag
med sol fra nesten skyfri himmel. Selv om sola står
litt høyere på himmelen for hver dag som går,
kaster husene fortsatt lange skygger tidlig på ettermiddagen.
(13.03.2004)
|
|
Etter et par dager med mildvær
og regn, har snøen blitt borte på det meste
av jordene. Men fortsatt ligger det mye snø i Kinn-fjellene
bakerst i bildet.
(12.03.2004)
|
|
Snøsmeltingen har
begynt på land. Vannet som renner ut i havet inneholder
næringssalter. Sammen med mer lys og lengre dager
fører dette til at produksjonen kommer i gang i sjøen.
Først får vi oppvekst av planteplankton, som
er basis for det aller meste av livet i havet.
(11.03.2004)
|
|
Fjæreruren dekker steiner
og svaberg, hovedsakelig i tidevannssonen. Den foretrekker
steder der sjøen er i bevegelse, da dette gir bedre
tilgang på små organismer som den lever av.
Når ruren er tørrlagt, er lokkplatene lukket,
og det er vanskelig å se at dette er levende organismer.
(10.03.2004)
|
|
Mildværet i det siste
har fått snøen til å tine i hagen, og
uten tele i jorda begynner blomsterløkene å
spire.
(09.03.2004)
|
|
Forrige uke falt en av fasene
i strømforsyningen ut. Det resulterte i at kontaktoren
til melkemaskinmotoren ble ødelagt. Etter en midlertidig
løsning med et vanlig motorvern noen dager, ble ny
kontaktor montert av elektriker i dag. Dermed er automatvasken
av melkeanlegget i funksjon igjen.
(08.03.2004)
|
|
Rugl er rødalger som
er så sterkt forkalket at de er steinharde. De vokser
på stein, skjell og tare og kan noen steder danne
sammenhengende tepper på steinbunn. Algen vokser fra
fjæra og ned til cirka 30 meters dyp. Bildet til høyre
viser kalkskjellettet av en død alge.
(07.03.2004)
|
|
I løpet av vinteren
blir det skylt i land en god del tomme skjell på sandstranda.
Når turistsesongen begynner, tar det ikke lang tid
før de fine eksemplarene er borte.
(06.03.2004)
|
|
Det er ikke mye snø
på jordene lenger. Men fra gammelt heter det at mars
er en snømåned, så det er nok for tidlig
å spå en tidlig vår.
(05.03.2004)
|
|
Utenfor Ringskjæret
ytterst i Vester-Raten ligger Litjeknausen. Ved storfjære
er det mulig å vasse ut dit, men vanligvis kan man
ro med småbåt innenfor. Før påhengsmotoren
kom i bruk, var dette vanlig. I dag svinger man som regel
rundt støtta som står i ytterkant av flua nord
for Litjeknausen.
(04.03.2004)
|
|
Det finnes også mer
problematiske levninger etter okkupasjonsmakten. Fortsatt
stikker det opp piggtråd her og der, selv om det meste
ble tatt hånd om av det norske forsvaret. Bildet til
høyre er tatt nede i fjæra i et område
hvor turistene pleier å oppholde seg.
(03.03.2004)
|
|
Koksbiten på bildet
til høyre er et minne fra krigens dager da de tyske
okkupantene brakte store mengder koks hit som forsyning
til kystfortet de etablerte nede i Vester-Raten.
(02.03.2004)
|
|
Sølvbunken er et ugras
som er utbredt i gammel eng. Når jord blir lagt brakk,
vokser sølvbunken opp i store tuer som kan bli meterhøye.
Bildet til høyre viser et eksemplar som er cirka
40 cm høyt.
(01.03.2004)
|
|
|
|