Utpå
kvelden begynte det å klarne opp. Dermed er det
håp om en dag med fint vær i påsken!
Så langt har ihvertfall påskeværet vært
begredelig.
(31.03.2002)
|
|
Og
så kom snytitingen - eller snøspurven som
den kalles lengre sør i landet. Hver vår
stopper store flokker her på Elgsnes for å
ete og samle krefter til trekket videre nordover. Det
er kanskje det lange og strabasiøse strekket opp
til Svalbard de forbereder seg på?
(30.03.2002)
|
|
Mildværet
fortsetter selv om det i dag har kommet noe sludd. Snøen
er borte på store deler av jordene, og heldigvis
har også mye av isen smeltet. Isdekkede jorder og
solskinn fra nå og utover fører nemlig til
sterk økning i risikoen for overvintringsskader
på enga.
(29.03.2002)
|
|
Fortsatt
sørvest kuling og regn. Det er fem plussgrader,
og snøen tiner raskt. Ikke noen drømmepåske
akkurat. Krokusen har imidlertid tatt mildværet
som et signal om at det er vår, og den begynner
derfor så smått å sette blomst.
(28.03.2002)
|
|
Under
morgenstellet i dag kalvet den siste kviga. Det ble en
kvigkalv som er relativt stor tatt i betraktning at moren
er kvige. Bildet er tatt fire og en halv time etter fødselen,
og selv om kalven har kommet seg på føttene,
virker den litt fortumlet og usikker på sin nye
tilværelse.
(27.03.2002)
|
|
Med
sørvest og regn er det blitt fart på snøsmeltingen.
Når veigrøftene er fulle av is, renner vannet
oppå veien slik som på bildet. Det er ikke
så mye å gjøre med det før isen
har tint såpass at det blir mulig å lede vannet
dit det skal.
(26.03.2002)
|
|
Og
så kom påskeria. Sørvestlig vind, overskyet
og regn. Fortsatt er det mulig å håpe på
finvær senere i påskeuka, men det er like
sannsynlig at vi får vind fra nordvest og snø
før været igjen stabiliserer seg.
(25.03.2002)
|
|
Rikuler
på bjørka er en form for ukontrollert celledeling
som best kan sammenlignes med kreft. Trær med slike
utvekster bærer som regel preg av å være
"syke". Rikuler er imidlertid ettertraktet som
emner for boller, knivskaft og andre prydgjenstander.
(24.03.2002)
|
|
I
dag har det skyet over, men ut over det er været
upåklagelig. Solskinnet den siste tiden har fått
isen på gårdsveien til å tine, så
nå er mye av den bar slik bildet viser.
(23.03.2002)
|
|
Et
alldeles nydelig vær - slik man drømmer om
at påsken skal være. Men det spørs
om godværet holder seg til over neste helg.
(22.03.2002)
|
|
Strandsneglene
finnes i mange farger. De gule legger man lettest merke
til fordi de skiller seg ut fra omgivelsene. Denne typen
blir inntil 15 millimeter høy.
(21.03.2002)
|
|
Disse
algene ble kalt krylltang for en generasjon siden. Navnet
henspeiler på at bladene er krøllet. Tang
av denne typen ble brukt som nødfôr til sauer
i gammel tid.
(20.03.2002)
|
|
Kråkeboller
som er piggete og stygge mens de er i live, kan bli svært
så dekorative etter at innmaten er borte og piggene
har falt av.
(19.03.2002)
|
|
I
Rateneset begynner det å bli bart. Her ligger ikke
mye snø, og ettermiddagssola begynner å få
godt tak nå. Tjelden har vært innom, men det
var visst bare et par på trekk videre nordover.
Nå venter vi på snøspurven, eller snytitingen
som den så treffende kalles på dialekt!
(18.03.2002)
|
|
Melka
blir levert til meieriet tredje hver dag hele året.
Tankbilsjåførene har derfor ikke helgefri.
Her er det Frank som står og venter på at
melka skal suges over i tankbilen. Levert melkemengde
i dag var 1066 liter.
(17.03.2002)
|
|
I
dag var det vårlig luft og fem plussgrader midt
på dagen. Stormåsen har begynt å øve
på vårlåten og e-kallen brisker seg.
På Storbakkan er det blitt en liten barflekk hvor
fjorårsgjenlegget titter fram som grønne
striper i snøen. Men dette er nok ikke våren.
Fortsatt har vi påskeria og reinkalvria igjen.
(16.03.2002)
|
|
Med
nymånen kom væromslaget, og i dag er det speilholke.
Her er det Roy som er ute og strør slik at det
blir mulig å komme seg fram såvel til fots
som med bil.
(15.03.2002)
|
|
De
første vårtegnene ser man nede i fjæra.
Trekkfuglene har ikke begynt å komme ennå,
men stormåsen begynner å opptre som par. Og
snart er tjelden her. Etter et gammelt ord skal den være
på Loppasanden 1. april, død eller levende.
(14.03.2002)
|
|
Fra
gammelt av så man på tang og tare som nødfôr
i vårknipa, og verdien ble vurdert ut fra egnetheten
som fôr. Ellers var det viktig å ikke ha tang
i båten. Uttrykk som "krans" og "draug"
ble brukt i den forbindelse. I dag vet vi at algene inneholder
mange interessante og industrielt utnyttbare stoffer.
(13.03.2002)
|
|
Lav
er et område hvor det er mye å gjøre
før dokumentasjonen av livet her på Elgsnes
er komplett. Et ekstra problem er om lav skal rubriseres
under dyreliv eller planteliv.
(12.03.2002)
|
|
I
fjæra finnes det mange slags skjell. Disse ble brukt
som lam i barneleken med skjell som husdyr. Det er atskillig
vanskeligere å bestemme alle skjellene ut fra deres
"riktige" navn. Noen som vet hva disse heter?
(11.03.2002)
|
|
Finværet
holder fortsatt stand. Men på torsdag er det nymåne,
så da får vi nok værskifte. Drømmen
er å få slikt vær som i dag også
i påsken, men det er vel for mye å håpe
på i sørhellingen av nordpolen.
(10.03.2002)
|
|
Enda
en dag med nydelig vær! Bildet viser sørvestsiden
av fjellet Elgen. Under det bratte fjellet ligger gården
Indre Elgsnes. Den ble fraflyttet på 1960-tallet
under den forrige store sentraliseringsbølgen her
i landet.
(09.03-2002)
|
|
På
premieredagen for filmen "Jeg er Dina" passer
det med et bilde av huset hvor Maren Olsdatter (1683 -
1766) bodde store deler av sitt voksne liv. Da hun 75
år gammel sa fra seg borgerbrevet etter å
ha drevet handel på Elgsnes i 46 år, mer enn
halvparten av tiden som enke, erklærte hun at hun
"aldeles ey formaar med Arbeide og Strev som i unge
Aar Brødet for mig og Børnene at forhverve".
Hun har senere blitt modell for Herbjørg Vassmos
romanskikkelse "Dina". (Flere opplysninger finner
du her.)
(08.03.2002)
|
|
En
nydelig værdag med sol over fjord og fjell. Nærmest
ser vi Aun-gårdene, dernest Elgsnes, og på
andre siden av Toppsundet ligger Alvestad og Grøtavær.
(07.03.2002)
|
|
Bildet
viser hvordan Elgsnes ser ut fra Grytøya. Fjellet
Elgen som har gitt gården navn, vises også
på bildet. Folk som prøver å tolke
stedsnavn, har hevdet at fjellet av form ligner på
en elg, og derfor har fått sitt navn. For uinnvidde
synes det imidlertid som om slektslikheten i dette tilfellet
er ganske perifer.
(06.03.2002)
|
|
Kapellet
her på Elgsnes som Edvard Ruud fikk reist til minne
om Grønlands apostel Hans Egede fra Harstad, blir
mye brukt til turistgudstjenester sommerstid. På
denne tiden av året er det ingen aktivitet i kapellet
med mindre det skjer et dødsfall.
(05.03.2002)
|
|
Snøfallet
i det siste har vanskeliggjort arbeidet i skogen. Særlig
ugreit er det å komme seg fram med traktor når
snøen er dyp og løs. Det er derfor å
håpe at vi får såpass mildvær
at det blir mulig å tråkke vei med skikkelig
såle.
(04.03.2002)
|
|
Utsikt
mot Andøya med Bjørnskinnaksla til venstre
på bildet.Husene tilhører bnr. 4 her på
Elgsnes. Dette er et selvstendig bruk, men uten egen jordbruksdrift
eller fast bosetting. Jorda drives i dag av hovedbruket.
(03.03.2002)
|
|
Bildet
viser den ytterste delen av Vester-Raten. Helt ute på
odden var det under krigen ei anleggskai. Her er det nå
aktuelt å legge ei flytebrygge for lettere å
kunne frakte turister over til Grytøya.
(02.03.2002)
|
|
En
gang i tiden hadde hurtigrutene skorsteinsmerkene til
Stavangerske, Bergenske, Nordenfjeldske og Vesteraalske
Dampskipsselskap. I dag arbeides det med å slå
sammen de to gjenværende selskapene OVDS og TFDS.
Uavhengig av eierstruktur har hurtigruta helt siden Risøyrenna
ble dyp nok tidlig på 1900-tallet gått nærmest
daglig forbi Elgsnes - en båt på sør
og en på nord.
(01.03.2002)
|
|
|
|