I formiddag var det en flokk små fugler, eller titing som vi sier på dialekt, nede på Storåkeren. De var mørke av farge, så snøspurv var det ikke. Det var imidlertid umulig å komme nært nok til å fastslå hva slags fugler det var. Men de forsvant igjen etter kort tid, så det var tydeligvis fugler på trekk. På bildet til høyre er de bare svarte prikker på snøen.

(28.02.2011)


Snøsmeltingen de siste to dagene har redusert snødybden på målepunktet fra 37 til 15 centimeter. Og nede på Storåkeren er det meste av snøen borte. Men nå kommer isen, som har bygd seg opp under tidligere mildværsperioder, til syne. Foreløpig utgjør den ikke noen stor fare for overvintringen av enga, men når sola etter hvert kommer høyere på himmelen, blir det varmt under isen og gunstige vekstforhold for sopp som kan ta knekken på graset. Så det er en fordel om det kommer snø som dekker isen og reflekterer solstrålene.

(27.02.2011)


Mild og kraftig vind fra sørsørvest samt regnbyger har fått mye snø til å smelte. Normalt er det bare Gårsbekken som vasker bort sand ved utløpet. Men nå er det fra Oppsetta til Ratebergan små bekker som renner nedover fjæra og lager større og mindre veiter i sanden.

(26.02.2011)


I over en måned har det vært solskinn i Grytlandsfjellene mens Elgsnes det meste av tiden har ligget i skygge. Så da sola i dag for en gangs skyld skinte her mens Grytlandet lå i skygge, ble det umulig å motstå fristelsen til å la dette bli dagens bilde. Men det varte bare en kort stund før vinden fra sørvest pakket himmelen full med skyer.

(25.02.2011)


Bildet til høyre ble tatt kl. 12:00 i dag og viser sola over Middagstinden på fjellet Elgen. For to dager siden nådde øverste kanten av sola over fjellet, og allerede er hele soløyet godt over toppen av Elgen. Sola er imidlertid langt fra så stor som det kan se ut på bildet, men sollyset er så sterkt at riktig eksponering for sola og området rundt ville gitt svart forgrunn og veldig mørk himmel.

(24.02.2011)


Selv om det bare er to dager til halvmåne, er det uvanlig stor forskjell på flo og fjære. Det må enten bety at månen er nærmere jorda enn vanlig, at den står i konjunksjon med en eller flere planeter, eller en kombinasjon av disse grunnene. Bildet til høyre er tatt fra Rateneset og viser Vester-Raten til venstre med Måsskjæran bakenfor. Helt bakerst sees Kvæfjordfjellene til venstre og Andøyfjellene til høyre i bildet.

(23.02.2011)


22. februar kalles Peder stol etter det latinske navnet Petrus Cathedratus. Dagen ble i katolsk tid feiret til minne om at apostelen Peter ble overhode for den kristne kirken. Når navnet har holdt stand i folkelig tradisjon, skyldes det at man nå regnet med at den hardeste vinteren var over, og at telen begynte å tine nedenfra. En annen grunn er at været på Peder stol varslet sommerværet. Dersom sola skinner så lenge at man kan sale en hest, vil det bli en varm sommer og et godt år. Siden det var overskyet hele dagen, behøver vi altså ikke ha de største forhåpningene til sommeren 2011.

(22.02.2011)


Bidet av KV Nordkapp ble tatt idet kystvaktskipet var på vei ut Andfjorden ved halv totiden i ettermiddag. Men samtidig som det foregår et intensivt fiske utenfor Vesterålen, la KV Nordkapp seg til i indre del av Andfjorden der det ikke fiskes. Og tidligere på dagen har kystvaktskipet krysset fram og tilbake i Vågsfjorden, der det heller ikke er fiskebåter. Noen ganger kan man undres over kystvaktens prioriteringer.

(21.02.2011)


Det gamle ordtaket om at en rød kveld betyr en god morgen, slo virkelig til. Med klarvær, lite vind og bare et par minusgrader, er det igjen trivelig å oppholde seg utendørs. Og nå begynner også sola å varme, selv om den fortsatt går i skjul bak fjellet Elgen en stund midt på dagen.

(20.02.2011)


I ettermiddag begynte skyene å forsvinne nordover rundt solnedgang, og litt senere ble skyene farget røde av solstråler fra bak horisonten. Et gammelt ordtak sier at en rød kveld betyr en god morgen. Det er kanskje noe i det, siden barometeret stiger og meteorologene også spår finvær.

(19.02.2011)


Etter fem sammenhengende dager med klarvær, har et lavtrykk kommet med skyer. Da bildet ble tatt ved tolvtiden i dag, var det ennå et gløtt av blå himmel, og fortsatt var det solskinn på Andøyfjellene. Men utover dagen skyet det helt til, og det begynte å snø. Dette væromslaget har også sine fordeler, for temperaturen som i går lå på minus 8 grader, har nå i kveld steget til en minusgrad.

(18.02.2011)


Finværet fortsetter, men selv om sola skinner, er landvinden bitende kald. Temperaturen vi har her ute på kysten, kan virke lite imponerende for folk i indre strøk, men den høye luftfuktigheten gjør at det føles mye kaldere her enn i tørr innlandsluft ved tilsvarende temperatur. Klikk på bildet for å se en større versjon.

(17.02.2011)


Et høytrykk øst for oss skaper stabilt kaldt vintervær med skyfri himmel. Det betyr at sola skinner hele tiden den er over fjellene. Ennå går ikke sola over Nonshågen, men den skinner i tre ganger per dag: Først øst for fjellet Elgen sør for gården, deretter mellom Elgen og Nonshågen, og til slutt en kort stund vest for Nonshågen til den går ned bak Kvæfjordfjellene. Bildet er tatt litt før klokken tre i ettermiddag.

(16.02.2011)


Dag for dag kommer sola høyere på himmelen, og i dag var det solskinn nede i Rateneset ennå klokken halv fire på ettermiddagen. Båten på bildet tilhører Norlaks og frakter arbeidsfolk fra oppdrettsanlegget utenfor Hestenvika tilbake til basestasjonen i Kasfjord.

(15.02.2011)


Fra havvind og tre plussgrader for to dager siden har vinden dreid på sørøst, og temperaturen har falt til minus ti grader. Under slike forhold, med kald luft nederst og mildere luftlag over, oppstår det optiske fenomenet hildring. Lyset bøyes av, og vi kan se øyer og holmer som svever i luften. På bildet til høyre er det Dverberg på Andøya som har tatt av.

(14.02.2011)


Med landvind og klarvær ble det igjen solskinn. Men sola står fortsatt lavt på himmelen, og skyggene er lange. Bebyggelsen på Storbakkan kaster derfor skygge nesten ned til stranda. Feltet med sollys nede på Storåkeren viser lengden på skyggen der det ikke er hus som stenger for sola.

(13.02.2011)


Vinden fra nord fortsatte i dag, men ettersom det er 2 - 3 plussgrader, har vi unngått snøfokk. Som det framgår av bildet til høyre, har det vært tilløp til blå himmel uten at det har vært noen tegn til solskinn. Men i bygene har det vært både vind og kraftig snøfall. Den mørke skyen på bildet viser at en ny snøbyge er på vei inn fra havet.

(12.02.2011)


I går var det sol fra skyfri himmel og flott vintervær, mens det i dag er nordvestkuling med veksling mellom regn- og snøbyger. Men slik er været her hvor polare lavtrykk skaper stadig skifting i været. Bildet er tatt fra låvebrua på Raten. Husene i bakgrunnen tilhører bnr. 3 og 4.

(11.02.2011)


Endelig kom det en klarværsdag, og vi fikk solskinn her på Elgsnes både på formiddagen og ettermiddagen. Foreløpig er ikke sola høyt nok på himmelen til at den går over fjellet Elgen som ligger sør for gården. Bildet til høyre ble tatt ved totiden idet sola var synlig mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen.

(10.02.2011)


Snøværet fortsetter med lange byger med vind av kulings styrke fra nord. Kombinasjonen av mye nysnø og vind betyr at gårdsveien, som ligger på tvers av vindretningen, fyker igjen nesten like fort som den ryddes. Bildet til høyre ble tatt i et kort opphold mellom bygene, eller det vi på dialekt kaller et doll.

(09.02.2011)


Det begynte å snø i går kveld, og med vind i tillegg, ble det en god del snørydding i dag morges. Bildet er tatt i Oppsetta og viser stranda ved fjære sjø. Det betyr at den snøen som ligger nedenfor flomålet, har falt etter at det sist var flo ved firetiden i natt. Graskanten som går på skrå nedover fra bildets venstre side, markerer hvor høyt havet når ved flo sjø.

(08.02.2011)


Hurtigruta MS Nordlys av Tromsø møtte TS Kystbunker av Kristiansund ute på Andfjorden i formiddag. Hurtigruta var på sør fra Harstad til Risøyhamn, mens det lille tankskipet hadde vært og levert bunkers ute i Vesterålen og var på vei tilbake til tankanlegget på Gansås i Harstad. Klikk på bildet til høyre for å se en større versjon.

(07.02.2011)


I dag var himmelen gyllengul mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen. Og selv om det ikke var helt klar himmel, ble det også i dag litt solskinn nede i Vester-Raten. Hadde det ikke vært skyer i sør, hadde sola nå skint inn gjennom kjøkkenvinduet på Storbakkan. Om 16 dager går ikke sola lenger i skjul bak fjellet Elgen sør for gården, så fra da av har vi solskinn lenge på klarværsdager.

(06.02.2011)


Det ble ikke solskinn her i dag, selv om det var antydning til solskinn på fjellene rundt oss i formiddag. Imidlertid var det en gyllen strime på sørvesthimmelen i ettermiddag etter at sola hadde gått i skjul bak Kvæfjordfjellene.

(05.02.2011)


En uke etter at sola for første ganng i år skulle ha skint nede i Vester-Raten, kom den plutselig til syne gjennom en glippe i skydekket ved totiden i ettermiddag. Hvis nymånen i går betyr at det blir et værskifte, kan vi kanskje håpe på at vi får se mer til sola i dagene og ukene som kommer. Uansett blir det nå merkbart lysere etter som dagene går.

(04.02.2011)


Fortsatt beveger temperaturen seg rundt frysepunktet, men den er nå tilstrekkelig lav til at nedbøren kommer som snø. Og selv om det ikke har kommet store snømengder, er det nok til at bakkefokket blokkerer veiene. Men dette er noe vi er vant med å håndtere, så vi ser det komiske i hvordan snøen kan lamme London, Paris og Washington. Klikk på bildet til høyre for å se en større versjon.

(03.02.2011)


2. februar kalles kyndelsmesse, som er oversatt fra latinske Missa festum candelarum. Dette var en viktig høytidsdag i katolsk tid til minne om jomfru Marias renselse. At kyndelsmessdagen har vært et kjent begrep helt opp mot vår tid, skyldes imidlertid andre forhold. Nå skulle halve innefôringsperioden være unnagjort, og hadde man fortsatt halvparten av vinterfôret igjen, ble det ikke bunød til våren. Her på gården er det fortsatt en meter igjen i første siloen, og i tillegg har vi rundballer. Så fôrmangel blir det neppe i år heller.

(02.02.2011)


Her på Elgsnes ligger det aldri mye snø, dels fordi den fyker vekk, men også fordi snøbygene har en tendens til å passere på den ene eller andre siden av neset. Siden vi har hav på tre sider, vil i tillegg havtemperaturen ha større innvirkning her enn de fleste andre steder. Bildet til høyre illustrerer forskjellene. Mens Rateneset nå er nesten snøbart etter mildværet i går, ligger fortsatt snøen til fjæra på andre siden av sundet.

(01.02.2011)