I sommer har vi som følge av nok nedbør hatt større blomsterprakt i naturen enn det som er vanlig. Men nå som dagene blir kortere og nettene kaldere, begynner plantene å forberede seg på høsten. Bildet til høyre er en påminnelse om at sommermånedene tar slutt i dag.

(31.08.2004)

Kyr på beite begynner å bli sjeldsynt heromkring. Idyller som den til høyre er hva folk flest ønsker å se, mens utviklingen såvel politisk som demografisk går i en annen retning. Men den dagen kyrne er borte og småbjørka har overtatt, er Norge blitt et fattigere land.

(30.08.2004)

Grønnfôrblandingen vi bruker inneholder erter. Det gir et smakelig fôr, og nitrogenfikserende bakterier på røttene tillfører ekstra plantenæring. Åkeren ble sådd ganske sent, så det blir knapt nok ertebelger i år.

(29.08.2004)

Dette bildet er tatt tidlig på morgenen, mens det meste av landskapet fortsatt ligger i skygge. Skyformasjonene er imidlertid spesielle, noe som gjorde dette til et interessant motiv.

(28.08.2004)

På bildet sees fra venstre det gamle våningshuset på bnr. 3 og fjøs og hus på bnr. 4. Fjøset på bnr. 3 var i dårlig forfatning og er derfor revet. Grunnmuren kan skimtes under det hvite huset.

(27.08.2004)

Ennå er det lysskinn i horisonten i nord på kveldstid. Men natta er nå skikkelig mørk, så det er ikke tvil om at sommeren er på hell. Likevel kan vi håpe på mange fine dager fram til mikkjelsmesse (29. september).

(26.08.2004)

Etter flere dager med regn og vind klarnet det opp og vinden løyet. Når det er dårlig vær, er ikke kyrne tungbedt når de skal inn til kveldsstellet. I ettermiddag var det derimot tydelig at noen av dem kunne ha tenkt seg å være ute litt til i godværet.

(25.08.2004)

24. august kalles barsok og regnes som den første høstdagen. Den ble også regnet som den første av jernnettene. Hadde det ikke vært kaldvær før på sommeren, kunne man vente det nå. Det het også at om det var klarvær denne dagen, ville det bli en klar høst. Ut fra bildet til høyre bør derfor forventningene til høsten ikke være store.

(24.08.2004)

I dag kom Steve fra Felleskjøpet og startet monteringen av brannvarslingsanlegg her på gården. Det er en god del arbeid, ettersom anlegget skal omfatte tre våningshus, to fjøs og et stabbur.

(23.08.2004)

Oppsettåkeren i forgrunnen tilhører bnr. 4. Den ble brakket i vår for å få bukt med alt ugraset som hadde fått formere seg i de årene arealet har ligget brakk. Nytt ugras har spirt i løpet av sommeren, så det må visst til en ny brakking før arealet igjen kan tas i bruk til jordbruksformål.

(22.08.2004)

Nå som hundedagene går mot slutten, er det mangt man kan finne i fjæra: Tang, siv og ikke minst kobbespye eller brennmaneter som man sier i Sør-Norge, driver i land. Før i tiden trodde man også at lik ville flyte opp på denne tiden.

(21.08.2004)

Rognebæra er i ferd med å bli moden. Den er viktig for småfuglene, ikke minst fordi den er tilgjengelig langt utover høsten. Ikke snør rognebæra ned så lenge den sitter på trærne, og den inneholder konserveringsstoffet parasorbinsyre som hindrer mikrobevekst.

(20.08.2004)

Bildet viser vorren i Oppsetta med husene på Ebergplassen og Ranten i bakgrunnen. Helt bakerst ser vi fjellet Toppen på Grytøya. Landingsvorren er ikke veldig gammel. Den ble anlagt av tyskerne under siste verdenskrig.

(19.08.2004)

Kyrne må ha tilgang på vann på beitet. Derfor har vi lagt ut slange fra fjøset. Som bildet viser er det svarttrakket rundt vannbaljen. Så drikkestedet er tydeligvis flittig besøkt.

(18.08.2004)

Endelig en dag med solskinn og stavstille. Det var på slike dager at man skulle hatt tid til å dra ut på sjøen. I dag begrenset dette seg til ro ut med jolla for å lense båten.

(17.08.2004)

Nå går sola ned i Roksdalen på Andøya. Da begynner de lange solkveldene å gå mot slutten. Og det uten at vi har hatt mange kvelder som denne. Til det har det vært for mye overskyet i sommer.

(16.08.2004)

I dag har vi hatt vind fra sørvest med tilhørende kraftig regn. Folk og kyr har holdt seg innendørs, og selv på fjorden var det lite aktivitet. Bare kystvakta kom sigende ut av regnbygene midtfjords.

(15.08.2004)

Det er nå tid for å høste av det naturen kan gi. Været i sommer har vært ideelt for sopp. Kantarellen vokser derfor nesten over alt. Det er også mye blåbær, mens moltehøsten har slått helt feil i år.

(14.08.2004)

I dag ble kyrne sluppet på hå-beite for første gang i år. De var tydelig fornøyd med skifte i menyen.

(13.08.2004)

Det er fortsatt skyet og en kald nordavind. Men noen sprekker i skydekket holder liv i håpet om at det ikke er slutt på de fine sommerdagene.

(12.08.2004)

Det har tørket så pass opp etter regnværet i går at det i dag er mulig å presse rundballer. På bildet er det Sør-Durmålstuva som blir høstet.

(11.08.2004)

I dag har vi hatt skikkelig grisvær med nordavind og mye nedbør. Kontorarbeidet som ble utsatt under siloslåtten, passet det bra å ta fatt på nå.

(10.08.2004)

Kyrne må melkes to ganger om dagen, alle dager i året. Så når bonden er mye på farten, er det helt nødvendig å ha noen som kan ta fjøsstellet. Merete har jobbet her i fire uker nå, og er klar til å ta ansvaret for fjøset på egen hånd.

(09.08.2004)

Gråvær og nordavind gjør at stranda ligger helt folketom denne søndagen. Populariteten som badestrand er veldig væravhengig ettersom Vågen ligger åpen mot nord.

(08.08.2004)

I dag har det vært overskyet med skodde i fjellene og duskregn. Ikke akkurat det været man ønsker seg når man skal presse rundballer.

(07.08.2004)

Endelig er vi ferdig med siloslåtten. Men fortsatt er det en god del som er uhøstet. Dette graset blir lagt i rundballer. På bildet ser vi silogjengen. Fra venstre Hilmar, John-Willy og Merete.

(06.08.2004)

Etter en fin soldag skyet det over utpå ettermiddagen. Det så lenge ut som om det skulle bli tordenvær, men skyene drev forbi uten at det hørtes noen torslått.

(05.08.2004)

Fuglevikken tilhører erteblomstfamilien. Den har dermed nitrogenfikserende bakterier på røttene og står grønn og frodig på steder hvor det aldri har vært gjødslet.

(04.08.2004)

Strandarven tilhører nellikfamilien. Den vokser helt nede i flomålet og har gulgrønne blader og hvite blomster. Som bildet viser går blomstringen mot slutten.

(03.08.2004)

Edderkoppen kalles også kongro (norrønt kongurváfa). Den er en mester i å lage nett, og tråden har en styrke som gjør at man prøver å fravriste den hemmeligheten.

(02.08.2004)

Mjødurten har fått sitt navn fordi den ble brukt til å gni innsiden av bryggekarene med. Planten inneholder eteriske oljer som fortsatt utvinnes. Roten brukes til medisin, og planten kan også brukes til farging. Mjødurten har vært brukt som strøurt for å lage god lukt. Den var hellig for druidene, uten at vi i dag vet hvorfor.

(01.08.2004)