Utpå
kvelden begynte det å klarne opp. Dermed er
det håp om en dag med fint vær i påsken!
Så langt har ihvertfall påskeværet
vært begredelig.
(31.03.2002)
|
|
Og
så kom snytitingen - eller snøspurven
som den kalles lengre sør i landet. Hver
vår stopper store flokker her på Elgsnes
for å ete og samle krefter til trekket videre
nordover. Det er kanskje det lange og strabasiøse
strekket opp til Svalbard de forbereder seg på?
(30.02.2002)
|
|
Mildværet
fortsetter selv om det i dag har kommet noe sludd.
Snøen er borte på store deler av jordene,
og heldigvis har også mye av isen smeltet.
Isdekkede jorder og solskinn fra nå og utover
fører nemlig til sterk økning i risikoen
for overvintringsskader på enga.
(29.03.2002)
|
|
Fortsatt
sørvest kuling og regn. Det er fem plussgrader,
og snøen tiner raskt. Ikke noen drømmepåske
akkurat. Krokusen har imidlertid tatt mildværet
som et signal om at det er vår, og den begynner
derfor så smått å sette blomst.
(28.03.2002)
|
|
Under
morgenstellet i dag kalvet den siste kviga. Det
ble en kvigkalv som er relativt stor tatt i betraktning
at moren er kvige. Bildet er tatt fire og en halv
time etter fødselen, og selv om kalven har
kommet seg på føttene, virker den litt
fortumlet og usikker på sin nye tilværelse.
(27.03.2002)
|
|
Med
sørvest og regn er det blitt fart på
snøsmeltingen. Når veigrøftene
er fulle av is, renner vannet oppå veien slik
som på bildet. Det er ikke så mye å
gjøre med det før isen har tint såpass
at det blir mulig å lede vannet dit det skal.
(26.03.2002)
|
|
Og
så kom påskeria. Sørvestlig vind,
overskyet og regn. Fortsatt er det mulig å
håpe på finvær senere i påskeuka,
men det er like sannsynlig at vi får vind
fra nordvest og snø før været
igjen stabiliserer seg.
(25.03.2002)
|
|
Rikuler
på bjørka er en form for ukontrollert
celledeling som best kan sammenlignes med kreft.
Trær med slike utvekster bærer som regel
preg av å være "syke". Rikuler
er imidlertid ettertraktet som emner for boller,
knivskaft og andre prydgjenstander.
(24.03.2002)
|
|
I
dag har det skyet over, men ut over det er været
upåklagelig. Solskinnet den siste tiden har
fått isen på gårdsveien til å
tine, så nå er mye av den bar slik bildet
viser.
(23.03.2002)
|
|
Et
alldeles nydelig vær - slik man drømmer
om at påsken skal være. Men det spørs
om godværet holder seg til over neste helg.
(22.03.2002)
|
|
Strandsneglene
finnes i mange farger. De gule legger man lettest
merke til fordi de skiller seg ut fra omgivelsene.
Denne typen blir inntil 15 millimeter høy.
(21.03.2002)
|
|
Disse
algene ble kalt krylltang for en generasjon siden.
Navnet henspeiler på at bladene er krøllet.
Tang av denne typen ble brukt som nødfôr
til sauer i gammel tid.
(20.03.2002)
|
|
Kråkeboller
som er piggete og stygge mens de er i live, kan
bli svært så dekorative etter at innmaten
er borte og piggene har falt av.
(19.03.2002)
|
|
I
Rateneset begynner det å bli bart. Her ligger
ikke mye snø, og ettermiddagssola begynner
å få godt tak nå. Tjelden har
vært innom, men det var visst bare et par
på trekk videre nordover. Nå venter
vi på snøspurven, eller snytitingen
som den så treffende kalles på dialekt!
(18.03.2002)
|
|
Melka
blir levert til meieriet tredje hver dag hele året.
Tankbilsjåførene har derfor ikke helgefri.
Her er det Frank som står og venter på
at melka skal suges over i tankbilen. Levert melkemengde
i dag var 1066 liter.
(17.03.2002)
|
|
I
dag var det vårlig luft og fem plussgrader
midt på dagen. Stormåsen har begynt
å øve på vårlåten
og e-kallen brisker seg. På Storbakkan er
det blitt en liten barflekk hvor fjorårsgjenlegget
titter fram som grønne striper i snøen.
Men dette er nok ikke våren. Fortsatt har
vi påskeria og reinkalvria igjen.
(16.03.2002)
|
|
Med
nymånen kom væromslaget, og i dag er
det speilholke. Her er det Roy som er ute og strør
slik at det blir mulig å komme seg fram såvel
til fots som med bil.
(15.03.2002)
|
|
De
første vårtegnene ser man nede i fjæra.
Trekkfuglene har ikke begynt å komme ennå,
men stormåsen begynner å opptre som
par. Og snart er tjelden her. Etter et gammelt ord
skal den være på Loppasanden 1. april,
død eller levende.
(14.03.2002)
|
|
Fra
gammelt av så man på tang og tare som
nødfôr i vårknipa, og verdien
ble vurdert ut fra egnetheten som fôr. Ellers
var det viktig å ikke ha tang i båten.
Uttrykk som "krans" og "draug"
ble brukt i den forbindelse. I dag vet vi at algene
inneholder mange interessante og industrielt utnyttbare
stoffer.
(13.03.2002)
|
|
Lav
er et område hvor det er mye å gjøre
før dokumentasjonen av livet her på
Elgsnes er komplett. Et ekstra problem er om lav
skal rubriseres under dyreliv eller planteliv.
(12.03.2002)
|
|
I
fjæra finnes det mange slags skjell. Disse
ble brukt som lam i barneleken med skjell som husdyr.
Det er atskillig vanskeligere å bestemme alle
skjellene ut fra deres "riktige" navn.
Noen som vet hva disse heter?
(11.03.2002)
|
|
Finværet
holder fortsatt stand. Men på torsdag er det
nymåne, så da får vi nok værskifte.
Drømmen er å få slikt vær
som i dag også i påsken, men det er
vel for mye å håpe på i sørhellingen
av nordpolen.
(10.03.2002)
|
|
Enda
en dag med nydelig vær! Bildet viser sørvestsiden
av fjellet Elgen. Under det bratte fjellet ligger
gården Indre Elgsnes. Den ble fraflyttet på
1960-tallet under den forrige store sentraliseringsbølgen
her i landet.
(09.03-2002)
|
|
På
premieredagen for filmen "Jeg er Dina"
passer det med et bilde av huset hvor Maren Olsdatter
(1683 - 1766) bodde store deler av sitt voksne liv.
Da hun 75 år gammel sa fra seg borgerbrevet
etter å ha drevet handel på Elgsnes
i 46 år, mer enn halvparten av tiden som enke,
erklærte hun at hun "aldeles ey formaar
med Arbeide og Strev som i unge Aar Brødet
for mig og Børnene at forhverve". Hun
har senere blitt modell for Herbjørg Vassmos
romanskikkelse "Dina". (Flere opplysninger
finner du her.)
(08.03.2002)
|
|
En
nydelig værdag med sol over fjord og fjell.
Nærmest ser vi Aun-gårdene, dernest
Elgsnes, og på andre siden av Toppsundet ligger
Alvestad og Grøtavær.
(07.03.2002)
|
|
Bildet
viser hvordan Elgsnes ser ut fra Grytøya.
Fjellet Elgen som har gitt gården navn, vises
også på bildet. Folk som prøver
å tolke stedsnavn, har hevdet at fjellet av
form ligner på en elg, og derfor har fått
sitt navn. For uinnvidde synes det imidlertid som
om slektslikheten i dette tilfellet er ganske perifer.
(06.03.2002)
|
|
Kapellet
her på Elgsnes som Edvard Ruud fikk reist
til minne om Grønlands apostel Hans Egede
fra Harstad, blir mye brukt til turistgudstjenester
sommerstid. På denne tiden av året er
det ingen aktivitet i kapellet med mindre det skjer
et dødsfall.
(05.03.2002)
|
|
Snøfallet
i det siste har vanskeliggjort arbeidet i skogen.
Særlig ugreit er det å komme seg fram
med traktor når snøen er dyp og løs.
Det er derfor å håpe at vi får
såpass mildvær at det blir mulig å
tråkke vei med skikkelig såle.
(04.03.2002)
|
|
Utsikt
mot Andøya med Bjørnskinnaksla til
venstre på bildet.Husene tilhører bnr.
4 her på Elgsnes. Dette er et selvstendig
bruk, men uten egen jordbruksdrift eller fast bosetting.
Jorda drives i dag av hovedbruket.
(03.03.2002)
|
|
Bildet
viser den ytterste delen av Vester-Raten. Helt ute
på odden var det under krigen ei anleggskai.
Her er det nå aktuelt å legge ei flytebrygge
for lettere å kunne frakte turister over til
Grytøya.
(02.03.2002)
|
|
En
gang i tiden hadde hurtigrutene skorsteinsmerkene
til Stavangerske, Bergenske, Nordenfjeldske og Vesteraalske
Dampskipsselskap. I dag arbeides det med å
slå sammen de to gjenværende selskapene
OVDS og TFDS. Uavhengig av eierstruktur har hurtigruta
helt siden Risøyrenna ble dyp nok tidlig
på 1900-tallet gått nærmest daglig
forbi Elgsnes - en båt på sør
og en på nord.
(01.03.2002)
|
|
Været
skifter fort. I går var det strålende
sol, mens det i dag snør tett. Fortsatt er
det ikke så mye snø på jordene,
men høyere opp er snøen relativt dyp.
Det begynner derfor å bli ganske vanskelig
å kjøre ut virke fra skogen. Roy driver
likevel på, og her er han på vei hjem
etter ei skogsøkt.
(28.02.2002)
|
|
Etter
stort snøfall tidligere i uken, har vi i
dag et nydelig vintervær med solskinn og 38
cm snø. Det er nesten så man blir fristet
til å finne fram skiene!
(27.02.2002)
|
|
Sneglehus
som dette kan man fortsatt slumpe til å finne
nede i fjæra, selv om turistene plukker med
seg det meste i løpet av sommeren. På
nordnorsk kaller vi sneglehus for kokkelur. Navnet
er nært beslektet med konkylie, en betegnelse
som kanskje er bedre kjent.
(26.02.2002)
|
|
I
går kveld blåste det opp med snøstorm
fra nordnordøst. Denne vinden kalles landnordøy
og var fryktet i gammel tid da man ferdedes på
havet i små åpne båter. Den skyldes
små, men intense polare lavtrykk, og fortsatt
har meteorologene problemer med å varsle dette
uværet. I dag har vinden dreid ut over nord
og spaknet til kuling.
(19.02.2002)
|
|
Datateknologien
har gjort sitt inntog i norske fjøs, ikke
bare i de store løsdriftsfjøsene,
men også i mindre besetninger som her på
gården. Bildet viser "hjernen" som
styrer appetittfôringsvogna. Den gir kyrne
kraftfôr seks ganger i døgnet. Silofôret
eter kyrne direkte fra vongna mens den beveger seg
bortover skinnebanen.
(18.02.2002)
|
|
Ku
215 Vår kalvet alene i dag. Da vi kom i fjøset,
var kalven på bena og på leting etter
mat. Her har den funnet juret til mora, men på
grunn av jurbeskytteren når den ikke fram
til spenene. Så selv om kalvene ikke får
die på melkeproduksjonsbrukene, er de naturlige
instinktene likevel intakt.
(17.02.2002)
|
|
Dette
er det nordvestligste punktet på Elgsneshalvøya.
Selv med mindre bølger enn i dag bryter sjøen
her. I følge tradisjonen var det en gammel
og nesten blind husmann her på gården
som rodde seg oppe og omkom på dette stedet,
som etter han kalles Johannes Olsa-odden.
(16.02.2002)
|
|
Kalvene
må merkes, både for å holde rede
på slektskapsforholdene i buskapen, fordi
det danner grunnlaget for avlsarbeidet og fordi
det er en del av kvalitetssikringssystemet i landbruket.
At kalvene skal ha merker i begge ørene,
har imidlertid sin bakgrunn i at et EU-direktiv
er gjort gjeldende i norske fjøs. Her er
Tore i sving med merketanga.
(15.02.2002)
|
|
Og
så ble det sørvest og regn enda en
gang. Holkeføre på veiene, og fare
for isdannelse på jordene. Her på Elgsnes
har det i manns minne ikke vært kaldere enn
minus 13 grader Celsius. Ulempen med det milde kystklimaet
er imidlertid alle tøværsperiodene
i løpet av vinteren.
(14.02.2002)
|
|
Skapningen
på bildet er ingen sjøorm, men en kobbe
som svømmer rundt på Vågen. Som
følge av at det nesten ikke jaktes på
den lenger, er den så lite sky at det er mulig
å komme på "skuddhold" med
kameraet. Det største problemet med kobben
er ikke at den eter mye fisk, men at den er mellomvert
for kveisen som snyltrer på og kvalitetsforringer
fisken.
(13.02.2002)
|
|
I
dag er det nymåne, og i følge gammel
tradisjon skal det da bli værskifte. Etter
at været har vært nesten vårlig
den siste tiden, dreide vinden i natt på nord
og økte på til kuling styrke. Med slikt
vær følger det også mye snø,
og byger som den på bildet kommer med korte
intervaller. Å nei, vinteren er nok ikke forbi
ennå!
(12.02.2002)
|
|
Det
er nå ideelle forhold for skogsarbeid, og
Roy holder på med å fjerne bjørkeskjerm
i et plantefelt. Feltet ligger cirka 150 m.o.h.
og inntil skogsvei. Det aller meste av skogsterrenget
på gården er bratt og vanskelig, så
om man hadde tenkt på den kortsiktige avkastningen,
hadde det ikke vært skogsdrift på Elgsnes.
(11.02.2002)
|
|
Så
stille og fin kan selv februar være. Overskyet
og litt snø i luften, men mildt og helt vindstille.
Det er nesten så en kan innbille seg at våren
er i anmarsj. Selv om klimaet har endret seg, er
nok det fortsatt vel optimistisk.
(10.02.2002)
|
|
Skorpelav
er noe av det mest hardføre liv vi vet om.
Laven var pioner da isen trakk seg tilbake, men
er siden blitt fortrengt til de mest ugjestmilde
vokseplassene. Dette bildet er tatt nede i fjæra
der laven vokser på en stein som stadig vaskes
av kraftige bølger.
(09.02.2002)
|
|
Dette
arktiske kamskjellet kalles offisielt haneskjell.
En gammel barnelek var å drive gård
med skjellene som husdyr. I den forbindelse var
dette skjellet hest, så på dialekt kalles
det derfor ofte hesteskjell. Skjellet er en delikatesse,
og for noen år siden ble det drevet rovfangst
med skjelltrålere. Oppdrett av haneskjell
er nå i sin spede begynnelse.
(08.02.2002)
|
|
Bildet
er tatt fra veien i Aunfjellet og viser den ytterste
delen av Elgsneshalvøya med Andøya
i bakgrunnen. Dersom du klikker på emnet Kart
i venstremargen, vil du få enda bedre oversikt
over topografien.
(07.02.2002)
|
|
Endelig
begynner sola å skinne en stund også
her på Elgsnes. Bildet viser solskinn nede
i Rateneset, men også andre deler av gården
nås av solstrålene en kort stund om
formiddagen og om ettermiddagen.
(06.02.2002)
|
|
Enda
en gang har mildvær fått det meste av
snøen til å tine. Denne gangen er det
i motsetning til tidligere dannet en del is. Foreløpig
er det ikke store sammenhengende isflater, men den
kan likevel være skadelig for overvintringen.
(05.02.2002)
|
|
I
går kveld kalvet ei ku, og i løpet
av natten var det ytterligere ei ku og ei kvige
som fikk kalv. Det blir mye ekstraarbeid mens det
påstår, men så er det veldig greit
å slippe flere nattevåk på en
stund.
(04.02.2002)
|
|
Dagens
avlesing av snø- og teleforhold viser en
snødybde på 12 cm og teledybde på
6 cm. Telen måles gjennom et rør som
er satt ned i bakken. Inni er en slange med en væske
som skifter farge når den fryser slik bildet
til høyre viser.
(03.02.2002)
|
|
2.
februar eller kyndelsmesse var en viktig merkedag
før i tiden. Halve fôringssesongen
var nå unnagjort. Det var derfor nødvendig
at halvparten av vinterfôret var ubrukt, om
man ville unngå bunød til våren.
I dag er ikke dette noe problem, ettersom vi fortsatt
har en god del fôr igjen i den første
siloen, og silo nummer to er urørt.
(02.02.2002)
|
|
Dette
er ikke en muslim i bønn, men derimot Roy
som holder på med å smøre akslingen
til firhjulstrekket på traktoren. Smøring
er viktig for å holde utstyret i orden, ikke
minst når temperaturene er lave.
(01.02.2002)
|
|
|
Fortsatt
ligger Elgsnes i skyggen av fjellet, mens Grytøya
er badet i sol. Midtsommers er det derimot bare vel to
timer på natten at sola ikke skinner her på
gården - hvis det er klarvær da.
(31.01.2002)
|
|
Når
sola står lavt på himmelen, kan den skape
et vakkert fargespill. Her er det Kvæfjordfjellene
som forgylles av solstrålene. Bildet er tatt fra
Elgsnes og innover Kvæfjorden.
(30.01.2002)
|
|
Det
er ikke bare folk som hilser sola velkommen tilbake. Selv
om billedformatet er lite, går det an å se
måsene som sitter og soler seg på det sørste
Måsskjæret. De er nok glade for lengre og
lysere dager med mulighet til å finne mer mat, noe
de trenger for å være i godt hold når
eggleggingen begynner.
(29.01.2002)
|
|
28.
januar er soldag her på Elgsnes. Selv om sola har
skint en god stund på fjellene rundt oss, er dette
den første dagen vi får et glimt av selve
soløyet. Om en uke skinner sola i tunet, og mot
slutten av februar går den over fjellene som stenger
mot sør. Fra da av har vi sol hele dagen.
(28.01.2002)
|
|
Avstanden
over Toppsundet til Grytøya er bare vel tre kilometer.
I den tid mesteparten av samferdselen gikk sjøveien,
var det hyppig kontakt over sundet. Folk reiste med samme
lokalbåten, og det var heller ikke uvanlig å
dra til Grøtavær for å handle. Etter
at vi fikk veiforbindelse, har denne kontakten nesten
opphørt.
(27.01.2002)
|
|
Med
tanke på landbruksministerens utspill om halvering
av antall kubruk, kunne kanskje tittelen på bildet
til høyre være "melkeproduksjon i solnedgang".
Men denne gården går fri ennå en tid,
ettersom grensen er satt ved 14 kyr og fjøset har
18 båsplasser.
(26.01.2002)
|
|
Fortsatt
klarvær og kaldt. Under slike forhold, med kald
luft nederst og mildere luftlag øverst, oppstår
et optisk fenomen som kalles hildring. Lyset bøyes
av, og vi kan se øyer og holmer som svever i luften.
Her er det Dverberg på Andøya som har tatt
av.
(25.01.2002)
|
|
Slik
skifter været her nord. I går snøkov
i Andfjorden, i dag ligger Andøya badet i sol.
I dagligtale heter øya Anda, noe de fleste navnegranskere
mener er samme navn som Omd. Dette stedsnavnet nevnes
alt i Ynglinga-saga i forbindelse med at kongen der, Godgjest,
fikk en hest i gave fra kongen i Uppsala.
(24.01.2002)
|
|
Utsikten
mot Andøya blir borte når snøkovet
står som en mur bak Grøtaværran, og
det skapes en illusjon om at det er selve storhavet man
ser.
(23.01.2002)
|
|
Påskekaktusen
blomstrer 22. januar! Hvis det er daglengden som avgjør
når den blomstrer, må det være innelyset
som har hatt innvirkning. Dagslyset er ihvertfall ikke
tilstrekkelig til det på denne tilden av året.
(22.01.2002)
|
|
Sola
farger skyene røde. Det heter at en rød
kveld betyr en god morgen, men det er litt usikkert om
dette også gjelder når kvelden kommer kl.
14.30 på ettermiddagen. Uansett er det bra å
kunne presentere bilder med annet enn sjatteringer i blått.
(21.01.2002)
|
|
For
første gang i vinter begynner det å bli tele
i jorda. Dagens avlesning av telemåleren viser 3
cm tele og en snødybde på 7 cm. Det er klarvær
og minus 10 grader Celsius. Ikke mye å skryte av
i forhold til vanlig innlandsklima på denne årstiden,
men tilstrekkelig kaldt til at det dannes isroser på
bilvinduene.
(20.01.2002)
|
|
Første
dag med skikkelig solskinn på Grytlandsfjellene.
Det er noe eget med det å få sola tilbake
etter nærmere to måneder under horisonten.
Ikke så rart at man i gammel tid så på
sola som en guddom.
(19.01.2002)
|
|
Etter
at vi har hatt mildvær siden nyttår, har det
nå frosset på. Dermed er det blitt mulig å
kjøre ut virke fra skogen. Utstyret må ettersees
først, og her holder Roy på med å smøre
kraftoverføringsakslingen, kjedet og wirene på
vinsjen.
(18.01.2002)
|
|
Pleiadene
var i gresk mytologi sju døtre av Atlas og Pleione.
Gudene satte både dem og jegeren Orion på
himmelen. Stjernebildet, som også kalles Syvstjernen,
befinner seg mer enn 400 lysår unna. Å betrakte
stjernehimmelen i all sin prakt gir innsikt i tilværelsens
proporsjoner. Bare så synd at folk på større
tettsteder som f.eks. Oslo knapt ser stjernene grunnet
lys og annen forurensning.
(17.01.2002)
|
|
16.
januar er den offisielle soldagen her i kommunen. Begrunnelsen
er at da kan man se sola fra rådhuset. Vi som har
fjell mot sør må foreløpig ta til
takke med den lyse sørhimmelen. Her på Elgsnes
er det fortsatt tolv dager til vi får det første
solgløttet - såfremt det er klarvær.
(16.01.2002)
|
|
|
I
kveld slo været igjen om til plussgrader og regn.
Trær og luftspenn er dermed blitt kvitt ei tung
bør. For skogen og for telefon- og kraftledningene
var det bra, men gårdagens fotomotiver er det vanskelig
å finne maken til på denne tiden av året.
(15.01.2002)
|
|
Været
endrer seg fort her nord. I dag er landskapet dekt av
våt og tung nysnø. Den legger seg på
trærne og skaper de vakreste dekorasjoner. Fra et
skogfaglig ståsted er det imidlertid å håpe
at vi får vind før snøen fryser fast
på trærne. Hvis ikke kan det bli stor skade
som følge av snøbrekk. Du kan gå hit
for å se flere bilder tatt i dag.
(14.01.2002)
|
|
De
usedvanlig store nedbørmengdene den siste tiden
i kombinasjon med rask snøsmelting, har ført
til at jorda er mettet med vann. Heldigvis har vi stabile
jordmasser på gården. Det er uansett betryggende
at drensgrøftene virker slik de skal.
(13.01.2002)
|
|
Bildet
til høyre er tatt i dag 12. januar. Slik skal det
normalt ikke se ut på denne tiden av året!
Fortsatt er det noen som hårdnakket hevder at vi
ikke har fått klimaendringer, men det er vanskelig
å forstå at den utviklingen som nå skjer
nærmest fra år til år bare kan tilskrives
såkalte "tilfeldige klimavariasjoner".
(12.01.2002)
|
|
Dette
er et lite minne fra den tid Anna og Harald levde på
Raten. De vernet om måsen som hekket i Rateneset
ved at Anna holdt vakt og Harald skjøt såvel
rev som røyskatt som kom dit på rov. De satte
også opp slike reirkasser som på bildet hvor
ikke rovdyrene kunne nå egg og unger. I dag er de
begge døde, og det er ikke mange måser som
fremdeles hekker der.
(11.01.2002)
|
|
Det
er ikke godt å si om det er måsen eller kråka
som her har godgjort seg med kråkeboller. Ihvertfall
har det vært rikelig tilgang på slik føde
de senere år. Dersom vi hadde hatt tilsvarende økologiske
forstyrrelser i naturen på land som det vi har hatt
og har som følge av kråkebollenes ekstreme
nedbeiting av tareskogen, ville det garantert blitt satt
i verk såvel forskning som tiltak i stort omfang.
(10.01.2002)
|
|
I
dag sendte vi fire kyr og en kvige til Gilde-slakteriet
i Målselv. Dette er ikke av de morsomste oppgavene
som bonde, men like fullt nødvendig. De kyrne som
ble sendt hadde alle sine lyter, så som manglende
drektighet, lav avdrått og høyt celletall
i melka. Men livet på gården går videre:
Båsene er allerede fylt opp med kviger som snart
skal kalve.
(09.01.2002)
|
|
Vestavindskuling
og fortsatt regn. Selv om vi slipper å brøyte
veiene, er det ikke særlig trivelig med slikt vær.
Det er lite å få gjort utendørs, og
til skogs kommer man seg ikke så vått og gjørmete
som det nå er.
(08.01.2002)
|
|
Til
høyre er en grafisk framstilling av snøforholdene
til nå i vinter. 11. november var det 9 cm snø.
Den lå vel en uke før den forsvant. Deretter
var det barmark en hel måned, men sterkt snøfall
uka før jul førte til hele 50 cm snø
lillejulaften. Mildværet de siste dagene har gjort
at det igjen er snøbart rundt målepinnen
der vi leser av snø- og teledybde.
(07.01.2002)
|
|
Grønne
marker i januar er ikke akkurat hva man venter eller ønsker.
For grasplantene er det en stor belastning å utsettes
for mildvær på denne tiden av året.
Dersom det i tillegg dannes et islag når frosten
kommer, er det stor fare for isbrann. Det er imidlertid
ikke tele i bakken, så med litt flaks kan overvintringen
av enga fortsatt gå bra.
(06.01.2002)
|
|
Mildværet
fortsetter, og nå begynner det faktisk å bli
barmark. Med tett skydekke som i dag merker man ikke mye
til at sola snart er over horisonten igjen. Elgsnes ligger
nordvendt med fjell i sør, så uansett ser
vi ikke sola her før 28. januar.
(05.01.2002)
|
|
Slik
ser det ut når hurtigruta passerer på nord
før klokken seks om morgenen. Selv med laveste
oppløsning på kameraet og bruk av stativ,
blir hurtigruta uskarp fordi den flytter seg et godt stykke
under eksponeringen.
(04.01.2002)
|
|
Været
skifter fort. Etter at det har regnet siden i går
ettermiddag er mye av snøen borte. Og den som er
igjen kommer ihvertfall ikke til å fyke rundt. Problemet
er at det kan bli is på jordene, og i skogen dannes
det grynstruktur i snøen som gjør det vanskelig
å komme fram med traktor.
(03.01.2002)
|
|
Det
har snødd ganske kraftig i det siste. Heldigvis
har det vært sjeldent lite vind for årstiden,
så snøen er blitt liggende i ro. Utpå
dagen i dag slo været om med sørvest kuling
og regn. For en gangs skyld ble det derfor ikke nødvendig
å koste snø av bilen!
(02.01.2002)
|
|
Godt
Nyttår! |
|
(01.01.2002) |
Nødrakettene
på skip må skiftes med jevne mellomrom. Det
har derfor vært tradisjon å sende dem opp
på nyttårsaften. På Grøtavær
var det tidligere en rekke kystfiskebåter, og antall
røde raketter på nyttårsaften var tilsvarende
stort. I natt kunne vi bare telle to slike raketter.
(31.12.2001)
|
|
Det
er fortsatt kaldt, selv om vi aldri får ekstrem
kulde ettersom Elgsneshalvøya stikker nesten ut
i Golfstrømmen. I natt var det - 11 grader, noe
som er to grader fra kulderekorden. Rødfargen i
himmelranden bærer likevel bud om lysere og mildere
tider.
(30.12.2001)
|
|
Her
på gården hadde vi arbeidshest helt til i
1973. Nå til dags er hesten blitt hobbydyr, noe
som skaper et nytt marked for oss grovfôrprodusenter.
Her er det Oddmund som henter rundballer til stallen på
Oldersletta.
(29.12.2001)
|
|
Klarvær
og kaldt. I tillegg en isnende vind fra sørøst,
eller landsønning som slik vind kalles på
dialekt. Sørvest vind kalles tilsvarende utsønning.
Dette er språklige levninger fra sagatiden da man
seilte langs kysten og snakket om landsudr og utsudr.
(28.12.2001)
|
|
Handelsgjødsla
for neste sesong kjøpes inn før nyttår
både fordi den nå er billigere enn til våren
og fordi vi får momsen tidligere tilbake. Her er
det Pål fra Rustad Transport som leverer gjødsel
fra Felleskjøpet.
(27.12.2001)
|
|
Andre
juledag og klarvær. Det blir litt lysere midt på
dagen som følge av glansen på sørhimmelen,
og resten av døgnet lyser månen opp landskapet.
Desuten blir dagene stadig et hanefjed lengre i følge
et gammelt ord.
(26.12.2001)
|
|
God
Jul!
|
Klikk
for større bilde
|
(25.12.2001) |
Det
er julaften og snart ringes julen inn. Det er ikke like
stor festivitas under julefeiringen på Raten nå
som det var i trondhjemsborgernes storhetstid. Men fortsatt
er det lys i vinduene, og det må jo betraktes som
et lyspunkt i en fysisk og distriktspolitisk mørketid.
(24.12.2001)
|
|
Siden
mandag har det falt 50 cm snø. Det er derfor blitt
vanskeligere å finne mat for de fuglene som ennå
er her. Da er det en fordel at rognebæra fortsatt
er tilgjengelig for den som kan fly.
(23.12.2001)
|
|
"Vårherre
har kledd seg
i høghalsa genser
og huva og votta,
no måkke han sny."
(Arvid
Hansen)
(22.12.2001)
|
Klikk
for et større bilde
|
Hvit
jul er vel og bra, men det følger arbeid med. Det
er imidlertid ingen grunn til å klage, for med unntak
av en kort periode i november har det denne vinteren ikke
vært snørydding før nå.
(21.12.2001)
|
|
Så
blir det hvit jul i år også. Mandag denne
uken begynte det å snø. Først kom
det bare litt, men etter hvert har snøbygene økt
i lengde og intensitet. Bildet er tatt midt på dagen
i dag mens det var opphold.
(20.12.2001)
|
|
Husdyrkontrollen
er en viktg del av kvalitetsarbeidet på gården.
Dessuten legger den grunnlaget for avlsarbeidet på
ku her i landet. Dette har gjort NRF-kua til en suksess,
også internasjonalt. Her er Inge fra meieriet i
arbeid på fjøskontoret.
(19.12.2001)
|
|
Silotaljen
skal hvert år ha ettersyn av godkjent personell,
og i dag kom Steve fra Felleskjøpet på kontroll.
Egentlig skulle han ha vært her i vår, men
kontrollen ble den gang utsatt grunnet munn- og klauvsyken
i England og frykt for smittespredning.
(18.12.2001)
|
|
Ei
ku kalvet på formiddagen i dag. Etter seks timer
er kalven oppe og danser i boksen sin mens kvigene i bakgrunnen
lurer på hva dette er for en krabat. Det røde
lyset kommer fra ei varmelampe som brukes til å
gjøre det litt lunere for kalven de første
dagene.
(17.12.2001)
|
|
Grana
som er plantet i høyspenttraséen må
vekk før eller siden, så det er like greit
å få solgt de fineste toppene som juletrær.
Edgar, som her er i sving med motorsaga, kjøper
trærne på rot, og står selv for videresalget.
(16.12.2001)
|
|
|
Rent
skal det være til jul, også i fjøset.
Her er det Sveinung som hjelper pappa Roy med vaskejobben.
(15.12.2001)
|
|
I
disse førjulstider har de ansatte i Posten sin
mest hektiske periode i året. Her er det Marianne
landpostbud som henter og bringer kort og brev, og som
leverer avisene. Selv om mer moderne kommunikasjonskanaler
tas i bruk, vil det alltid være bruk for postbudet
- ikke minst i grissgrendte strøk.
(14.12.2001)
|
|
"Men
ingen treng sukke og vri sine hender
i lengt etter solskinn og varme i sør
så lenge som lysan fra nordnorske grender
førtell oss at her har vi søstre og brør."
Fra
Helge Stangnes dikt "Lys langs en fjord".
(13.12.2001)
|
|
Førjulstiden
uten snø virker ekstra mørk. At det lille
daggløttet vi har blir stadig kortere, gjør
ikke saken bedre. Enda godt at elektrisitetsnettet ble
bygd ut da strømforsyning var en samfunnsoppgave
og ikke et forretningsområde!
(12.12.2001)
|
|
Man
kan fortsatt finne skjell som dette i fjæra, selv
om mye er blitt plukket som suvenirer de senere år.
Før det ble vanlig å gi barna store mengder
kjøpleker, ble skjellene brukt som lekehusdyr.
Skjellet på bildet var da et lam, mens andre typer
skjell var sau, ku, geit, gris, hest, høne, hane
og katt.
(11.12.2001)
|
|
Gårdsbekken
som renner nedover sandfjæra skal i følge
gammel tradisjon ha den egenskapen at den bøyer
østover når det blir godt vær og vestover
når det blir uvær. Akkurat nå renner
den rett mot nord, så dermed bør vel været
bli ganske skiftende framover.
(10.12.2001)
|
|
Støa
i forgrunnen og området ovenfor kalles Oppsetta.
Her er det beste landingsstedet på Elgsnes. I Oppsetta
er det mulig å legge til og fra land i all slags
vær. Dette var viktig den gang man var avhengig
av havet som ferdselsåre og som spiskammer.
(09.12.2001)
|
|
Snøen
som kom forleden kveld smeltet i formiddag. Med barmark
og tungt skydekke blir det ikke skikkelig lyst selv midt
på dagen. Bildet er tatt kl. 13:30, og da er allerede
tussmørket kommet sigende.
(08.12.2001)
|
|
I
dag kom Helén og Sveinung tilbake til Elgsnes,
så nå er Roy gjenforent med familien sin.
Som en følge av dette har folketallet her på
gården økt med 67 % (!). Det vil imidlertid
være feil å karakterisere Elgsnes som et pressområde.
(07.12.2001)
|
|
Det
stedet hvor vi produserer veden ligger cirka 300 meter
fra tunet. Det har hendt flere ganger at det er blitt
stjålet litt ved fra storsekkene. Men nå har
tyveriene fått et slikt omfang at det neppe er mulig
å fortsette å lagre veden nært offentlig
vei.
(06.12.2001)
|
|
Ikke
alt arbeid er like trivelig i landbruket heller. Å
reparere gjødselskrapeanlegg er en ordentlig drittjobb.
Her er Tore i ferd med å montere ei ny gjødselskrape.
(05.12.2001)
|
|
Grunnet
mangel på arbeidshjelp i vår ble det ikke
produsert ved for salg dette året. Det stod imidlertid
litt ved igjen fra i fjor, og her er to storsekker lastet
opp for levering.
(04.12.2001)
|
|
Ikke
noen midnattsol akkurat, men også månen kan
speile seg i havet. Lysforholdene er ihvertfall langt
dårligere enn midtsommers, så bildet måtte
tas med stativ.
(03.12.2001)
|
|
Snøen
kom tidlig i år, men ble ikke liggende lenge i første
omgang. Figuren viser at det var ni centimeter snø
11. november og ti centimeter en uke senere. Etter det
har vi hatt barmark. Det har heller ikke vært tele
av betydning til nå.
(02.12.2001)
|
|
Så
har vi startet på årets mørkeste måned.
Når det ikke er snø på marka, ser landskapet
mørkt ut i kontrast til himmelen hvor det er lys
i horisonten i sørvest.
(01.12.2001)
|
|
Rur
er naturens egen sklisikring på sleipe svaberg.
Disse skapningene som ser døde ut når det
er lavvann, åpner seg og samler plankton når
det er flo sjø og de står under vann.
(30.11.2001)
|
|
Dagene
blir stadig kortere. Lysene på gårdsveien
er styrt av fotocelle om dagen og tidsur om natten. På
dagtid er det nå bare en kort stund at de er slukket,
mens tidsuret sørger for at de er avslått
fra kl. 00.15 til kl. 06.45.
(29.11.2001)
|
|
Helga
er 84 år i dag. Samtidig er det sju år siden
Norge sa NEI til medlemskap i Den europeiske union. Så
det er dermed to gode grunner til å feire.
(28.11.2001)
|
|
Et
gammelt ordtak sier at en rød kveld betyr en god
morgen, mens en rød morgen betyr en stormfull dag.
Ordtaket sier ikke noe om hva rød himmel midt på
dagen betyr, så det er vel bare å vente og
se.
(27.11.2001)
|
|
Vårløsning
i november er også en konsekvens av det milde været.
Men det klarner opp nå, så det blir vel strålingsfrost
i natt.
(26.11.2001)
|
|
Slik
kan november være: For en uke siden snøfresing,
i dag 15 graders varme og grønne marker. Så
og si all snøen er tint bort og jorda er telefri.
(25.11.2001)
|
|
Grisetang
har luftblærer som sitter enkeltvis midt etter skuddene.
Vi kan finne ut hvor gammel planten er ved å telle antall
blærer på et skudd og plusse på to. Tang var tidligere
mye brukt som dyreôr langs kysten, særlig
i vårknipa. Grisetang er nå et viktig råstoff
for framstilling av tangmel.
(24.11.2001)
|
|
Mellom
Ytre og Indre Elgsnes ligger Kortan, et lite skjær
som såvidt stikker over vannet og med dypt hav rundt
på alle kanter. Før det ble satt opp varde
her for snart 100 år siden, var Kortan en fare for
skipsfarten. Senere, under den kalde krigen, var faren
innbilt. Skjæret førte nemlig mer enn en
gang til ubåtalarm i sjøforsvarsavsnittet.
(23.11.2001)
|
|
Kråkebollene
kan se ganske uskyldige ut når de har fått
skrubbet mesteparten av piggene av seg og er vasket på
land som her. I virkeligheten er de noen glupske skapninger
som har gumlet i seg mesteparten av tareskogen langs norskekysten.
(22.11.2001)
|
|
Ettersom
Elgsnes ligger nordvendt med fjell som stenger mot sør,
er det en stund siden vi hadde solskinn. Nå ved
inngangen til mørketiden er glansen på sørhimmelen
alt vi har igjen av sola som gav oss lys natt og dag i
sommer.
(21.11.2001)
|
|
Vi
hadde ikke fått brøytestikkene på plass
før snøen kom, så nå benyttes
perioden med mildvær til å få det gjort.
På bildet er Roy i ferd med å avslutte arbeidet.
(20.11.2001)
|
|
Skiftende
temperatur med vekslende mildvær og frost slik som
nå fører lett til isdannelse på jordene
med fare for "isbrann". Selv om virkningsmekanismene
er komplekse, blir resultatet som regel at større
eller mindre deler av engvekstene dør.
(19.11.2001)
|
|
Landingsvorr
var vanlig da man var avhengig av å frakte varer
til og fra gården med båt. Etter at vi fikk
veiforbindelse, har transporten sjøveien opphørt,
og vorren i Oppsetta blir ikke lenger vedlikeholdt.
(18.11.2001)
|
|
Etter
stormen ligger det en streng med tang i flomålet.
Dette kalles tangbru. Tidligere ble slikt tang brukt som
jordforbedringsmiddel på eng og åker, men
med dagens krav til effektivitet i jordbruket blir denne
ressursen ikke lenger benyttet.
(17.11.2001)
|
|
|
Og
så må vi begynne å rydde snø
igjen. Selv om utstyret er bra, krever det likevel ganske
mye tid å holde nærmere 400 meter gårdsvei
åpen gjennom en lang vinter. Selv om det ikke ligger
mye snø her på Elgsnes, er det desto mere
snøfokk!
(16.11.2001)
|
|
I
dag er det storm fra nord. Når vinden er så
sterk som nå, blir det ikke store bølger
fordi vinden legger havet flatt. I stedet blir sjøen
frådende blågrønn og hvit og umulig
å ferdes på i små båter.
(15.11.2001)
|
|
Nå
har snøen ligget såpass lenge at man kan
tro at det er vinteren som er kommet for å bli.
For noen år siden var det ikke uvanlig, mens vi
de senere år er blitt vant til at skikkelig vinter
blir det ikke før ved juletider.
(14.11.2001)
|
|
Dagene
blir stadig kortere, og tidlig på ettermiddagen
avløses dagslyset av det blå tussmørket
som er så karakteristisk for mørketiden.
(13.11.2001)
|
|
I
dag har vi satt ut målestaven for registrering av
tele- og snødybde. Staven er hvit, og kan derfor
bare skimtes midt på bildet. Dagens resultat er:
Teledybde 0 cm, snødybde 9 cm.
(12.11.2001)
|
|
Vinteren
kom tidlig i år med snøfokk og tidlig brøyting
i forhold til det som har vært vanlig i noen år
nå. I dag er det mildvær, men det er kommet
såpass mye snø at den ikke forsvinner helt.
(11.11.2001)
|
|
November
er en måned med mye vær. Skyene gjør
sitt til at dagene blir korte, men de er også ganske
dekorative om man tar seg bryet med å se etter.
(05.11.2001)
|
|
I
dag er det lite vind, men etter uvær er sjøen
alltid urolig. Store bølger kommer inn fra havet,
og når de slår mot stranda får vi det
som på dialekt kalles drag. I praksis betyr det
at det er vanskelig å komme til eller fra land med
båt.
(04.11.2001)
|
|
Mangel
på arbeidskraft helt siden i vår har ført
til at alt arbeid som ikke måtte gjøres straks,
er blitt utsatt. Nå som Roy er kommet tilbake, prøver
vi å ta igjen det forsømte. Her er han i
sving med å vaske gjødselpumpa.
(03.11.2001)
|
|
Enda
en dag med uvær. Ikke særlig hyggelig for
folk som må ferdes, enten det er til lands eller
til sjøs. Likevel kan man ikke unngå å
fasineres av de enorme kreftene som er i sving når
vinden er sterk.
(02.11.2001)
|
|
Med
overgangen fra oktober til november fikk vi også
et værskifte. Sterk kuling fra nordvest og snøbyger
er dagens virkelighet. Nå blir snøen liggende
helt ned til fjæra - også på Elgsnes.
(01.11.2001)
|
|
Landskapet
begynner etter hvert å få et vinterlig preg,
selv om det ikke er kommet mye snø til nå.
Elgsnes peker som en finger ut mot Andfjorden, og her
må man om lag 100 m.o.h. for å finne antydning
til snø.
(31.10.2001)
|
|
Mildværsperioden
er over, og kalde netter med klarvær gjør
at stillestående vann begynner å fryse til.
Knasingen av is under føttene er et varsel om at
naturen snart kler seg i vinterham.
(30.10.2001)
|
|
|
Det
er ikke lenger løv igjen på trærne,
og skogen står svart. Unntaket er rogna hvor det
fortsatt er massevis av bær. På avstand ser
det derfor nesten ut som om Rateskogen er blitt rød.
(29.10.2001)
|
|
Og
så er kvigene i hus. Grunnet utskiftingen av spalteplank
i kvigebingen har det ikke vært mulig å ta
dem inn før. Men ettersom været i oktober
har vært bra med relativt høye temperaturer,
har de hatt det minst like fint ute.
(28.10.2001)
|
|
Roy
er tilbake etter et avbrekk på fem måneder.
Han ønskes med dette velkommen til sin gamle stilling
som røkter og gårdsarbeider. Med over fire
års praksis her på gården fra tidligere,
trenger han ikke opplæring i jobben.
(27.10.2001)
|
|
I
dag er det 250 år siden Fredrik den femte ved kongelig
resolusjon bestemte at "en Os tilhørende Gaard
under Sands Tinglaug i Sennien Fogderie og Nordlands Amt
beliggende, Elsnæs kaldet," skulle selges til
oppsitteren Mads Larsen for 50 riksdaler. Larsen ble dermed
den første som fikk eiendomsrett til krongods i
Trondenes. Foranledningen var at borgerenken Maren, som
senere er blitt modell for Herbjørg Vassmos romanskikkelse
Dina, hadde bedt om å få kjøpe gården
på offentlig auksjon. Kongen tok imidlertid hensyn
til norsk rettsoppfatning og lot brukeren av jorda gå
foran borgerenken ved utstedelse av skjøtet.
(26.10.2001)
|
|
Etter
at løvet falt vises "minnesmerkene" fra
Wehrmachts okkupasjon tydelig. I en situasjon der Norge
igjen er i krig, kan det være greit å huske
på at det ikke er mer enn 56 år siden sist.
Forskjellen er bare at den gang var det oss det gikk ut
over.
(26.10.2001)
|
|
Selv
om ikke storhavet står direkte på, kan bølgene,
eller sjyboren som det bedre heter på nordnorsk
dialekt, gjøre stor skade på dyrkamarka.
Vi har derfor laget en voll av stein mellom stranda og
enga som beskytter mot utgraving av masse samt tilgrising
med tang og tare.
(25.10.2001)
|
|
Her
på Elgsnes er markene grønne selv om snøen
ligger til fjæra på Grytlandet. Dette skyldes
både at gården ligger ytterst på ei
smal halvøy, og at temperaturen i Andfjorden er
gunstig som følge av at den strekker seg helt ut
til Golfstrømmen.
(24.10.2001)
|
|
Etter
19 års bruk er det på tide å skifte
spalteplanken i ungdyrbingen. Dette må gjøres
nå før kvigene skal tas inn for vinteren.
Skinnebanen for fôrvogna er ideell til å frakte
de gamle betongplankene ut og nye inn. Her er det Hilmar
og John-Willy som hjelper til.
(23.10.2001)
|
|
Og
så ble snøen liggende, i hvert fall for en
stund. Normalt har perioden fra nå og fram til nyttår
det dårligste været i hele året. Klimaet
har imidlertid endret seg så mye de siste årene
at det er vanskelig å spå været ut fra
hva som har vært vanlig tidligere.
(22.10.2001)
|
|
I
natt snødde det i fjellene, og utover dagen er
det blitt kaldere slik at nedbøren kommer som snø
også i lavlandet. Foreløpig blir ikke snøen
liggende, men været bærer likevel bud om at
vinteren snart er i anmarsj.
(21.10.2001)
|
|
Lavt
skydekke og regntykke kan få en til å tro
at det er det åpne havet som sees på bildet.
Selv om Elgsnes ligger ut mot Andfjorden hindrer likevel
Andøya og Grøtaværran at storhavet
står rett på. Bølgene blir derfor ikke
større enn at det er mulig å lande i all
slags vær, noe som var en stor fordel da man var
avhengig av havet til ferdsel og næring.
(20.10.2001)
|
|
Sneglehus
kalles kukkelur på nordnorsk dialekt. Navnet kommer
fra gammelhollandsk "kokeloer". Til grunn ligger
middelalderlatin "cochylium" som også
er utgangspunktet for navnet konkylie. Tidligere var det
store mengder kukkelur i alle regnbuens farger nede i
fjæra, men turister har plukket med seg mesteparten.
(19.10.2001)
|
|
Takket
være det fine høstværet har beitesesongen
blitt usedvanlig lang. Men nå var det ikke mer beitegras
igjen til kvigene. Derfor fikk de i dag tilkjørt
surfôr for første gang i høst.
(18.10.2001)
|
|
En flokk på cirka 30 ender har hatt fast tilhold
på Vågen helt siden i vår. Her har de
jaktet på småfisk og vann har de funnet i
Gårdsbekken. De har også stort sett fått
ha stranda i fred for mennesker i sommer som en følge
av det kalde og våte været.
(17.10.2001)
|
|
Her
slutter veien. Eller sett i et annet perspektiv: Her begynner
en vei som kan føre deg hvor som helst, f.eks.
til Harstad, Oslo eller Paris. Det var en stor begivenhet
da bygdeveien ble knyttet sammen med det øvrige
veinettet i 1973 og vi gikk over fra sjøverts til
landverts kommunikasjon.
(16.10.2001)
|
|
Rundballer
er en bra konserveringsmåte for det graset som ikke
får plass i siloen. Det er også greit å
fore med rundballer utover høsten fordi man slipper
å åpne siloen mens det ennå er forholdsvis
varmt i været.
(15.10.2001)
|
|
Ei
naki grein med blodraud bær
og ei som bladrik blømer,
på kvar sin måte fagre er
for den som kjærleg dømer.
Olav Aukrust
(14.10.2001)
|
|
Melkerampen
har fått ry på seg for at den var et sted
der melkeprodusentene møttes. Denne ble imidlertid
først satt opp i 1974 etter at vi fikk veiforbindelse
med omverden. Og da var det bare en melkeprodusent igjen
her på Elgsnes. I dag er melkerampen bare et minne
fra en forgangen tid.
(13.10.2001)
|
|
6.
juni hadde vi bilde av denne løvetanna foran huset.
Den har siden da blomstret flere ganger, og som en følge
av den fine høsten titter det fortsatt opp gule
"bustehoder".
(12.10.2001)
|
|
Bildet
viser en del av bebyggelsen på Storbakkan. Selv
om tunet ligger på en steinalderboplass, går
den nåværende bosettingen bare tilbake til
1882 da Edvard Ruud senior bygde her. Våningshuset
var tidligere borgestue på Raten og er trolig fra
tidlig på 1700-tallet.
(11.10.2001)
|
|
Ikke
rart at kvigene hopper og danser når oktoberværet
er så flott som det er for tiden. Når graset
i tillegg er grønt og saftig, hva mere kan man
vel ønske seg?
(10.10.2001)
|
|
Den
gang all trafikk gikk sjøveien, lå Elgsnes
meget sentralt mellom Toppsundet, Kvæfjorden og
Andfjorden. Ikke så rart da at trondhjemsborgerne
slo seg ned her. Fortsatt ligger gården tett inntil
leia, men i dag seiler fraktebåtene forbi.
(09.10.2001)
|
|
Enda
en fin høstdag. Når det er klarvær
som nå, er det helt spesielle lysforhold i skumringen.
Et fotografi makter i liten grad å formidle dette,
men bildet til høyre kan muligens gi en viss anelse
om hvor vakker utsikten fra Elgsnes kan være.
(08.10.2001)
|
|
De
fleste løvtrærne har felt bladene, mens or
og rogn fortsatt står grønn. Rogna er dessuten
ganske rød av all bæra. I år er det
visst ikke småfugler nok til å fortære
denne naturens overflod.
(07.10.2001)
|
|
I
dag ble siloleggingen avsluttet. Bildet viser høsting
av årets siste graslass. I motsetning til innhøstingforholdene
under førsteslåtten, har været under
håslåtten denne uken vært ideelt.
(06.10.2001)
|
|
Løvet
har falt oppover i utmarka, men i Rateskogen bare få
meter over havet står trærne fortsatt i høstskrud.
Her vokser bl.a. bjørk, osp, rogn og selje, noe
som gir ekstra mange fargenyanser på denne tiden
av året.
(05.10.2001)
|
|
Siloen
er i ferd med å fylles for andre gang. Her er det
John-Willy fra Aun som hjelper til på toppen av
siloen. Det er fortsatt cirka 20 daa igjen å høste,
så det blir vel enda noen rundballer før
håslåtten er avsluttet.
(04.10.2001)
|
|
Grønnfôret
på Finneviksletta ble høstet og lagt i rundballer
i dag slik bildet viser. Samtidig fortsatte håslåtten
på Durmålstuva med fôrhøster
og silolegging.
(03.10.2001)
|
|
Krattsneglen
er den vanligste landlevende sneglen med skall, særlig
nord for Bodø hvor den ikke har konkurranse av
sin slektning hagesneglen. Den er planteeter og er avhengig
av kalkholdig grunn for å bygge opp sneglhuset.
Denne ble funnet nede ved sjøen hvor jorda har
en pH på over 7.
(02.10.2001)
|
|
Endelig
har det tørket såpass opp at det er mulig
å pusse over engene som har hatt unormalt sterk
gjenvekst som følge av varmen i september. Der
det er lite fôr som på bildet, går det
fint å høste direkte når pressa har
pickup med slagstål.
(01.10.2001)
|
|
På
den siste septemberdagen ble været mye bedre. Vinden
løyet, og det ble mulig å komme seg ut på
sjøen. Bildet til høyre er tatt fra Vågen
og viser hovedbygningen på det gamle handelsstedet
Raten med Toppen på Grytøya i bakgrunnen.
(30.09.2001)
|
|
I
dag er det mikkjelsmesse eller mikeli. I gammel tid var
dette en viktig merkedag. Da skulle avlingen være
i hus, for vinteren kunne komme hva tid som helst. Det
er lenge siden det har vært tilfelle , selv om været
i dag stemmer ganske godt med den gamle bondepraktika.
(29.09.2001)
|
|
Enda
en dag med skikkelig grisvær. Dagen begynte med
sol og blå himmel, men snart kom nordavinden inn
med sludd- og haglbyger. Fortsatt er ikke hele avlingen
i hus, så det er å håpe at været
snart bedrer seg.
(28.09.2001)
|
|
I
dag morges var det hvitt helt ned til fjæra. Da
bildet ble tatt, lå det fortsatt litt snø
på engene, og man skal ikke høyt over havet
før snøen blir liggende.
(27.09.2001)
|
|
Kvigene
er flyttet til et annet beite nærmere gården.
Her har de rikelig med gras å beite på, og
såvel skogholt som tyskebunkere hvor de kan søke
ly for vind og regn.
(26.09.2001)
|
|
I
dag har det vært nordvest kuling med regn- og haglbyger.
Litje-Tussen på Grytøya (796 m.o.h.) er blitt
hvit. Og denne gangen er snøen blitt liggende.
Fjellet ble landskjent sommeren 1972 da forsvarets Twin-Oter
krasjet der og 17 mennesker omkom.
(25.09.2001)
|
|
Humla
er en ukuelig optimist som flyr selv om eksperter har
regnet ut at vingene er for små i forhold til kroppen
til at det skal være mulig. Når bevegelsene
blir langsomme som følge av lave temperaturer må
den likevel parkere - midlertidig eller kanskje for godt.
(24.09.2001)
|
|
I
natt kom første snøen i Grytlandsfjellene.
Selv om den smeltet utover dagen, minner den oss om at
en ny vinter snart er i anmarsj. Høsten kan fortsatt
bli fin, men varmen vi har hatt i store deler av september
er det nok definitivt slutt på.
(23.09.2001)
|
|
Høymola
er et leit ugras. Den har en fantastisk formeringsevne,
dels fordi den setter mange frø, men også
fordi frøene spres lett med vinden. Frøene
er flate, lette og festet til planten med en tynn tråd
slik bildet viser. De spres særlig effektivt når
det er skaresnø og kraftig vind.
(22.09.2001)
|
|
Det
begynner å bli lite mat i utmarka for sauene fra
nabobygda når de klatrer i urda for å nå
rogneblad. Rogna ble i gammel tid brukt som tilleggsfôr
til husdyrene, noe som førte til at treet også
ble kalt skav.
(21.09.2001)
|
|
Arbeidet
med å kultivere den siste delen av Stormyra startet
i 1992 med kanalisering og profilering. For et år
siden ble det i tillegg gravd drensgrøfter. Gjenfyllingen
av grøftene ble gjort ferdig i dag, og dermed er
det siste store dyrkingsprosjektet på Elgsnes avsluttet.
(20.09.2001)
|
|
Skogen
begynner nå å få karakteristiske høstfarger.
Det er helt tydelig at det ikke bare er soppangrepene
som gjør at bjørka blir brungul. Fortsatt
står rogn og osp grønn, men snart vil også
disse trærne ta vare på nitrogenet i klorofyllet.
Og da blir høstfargene enda vakrere med innslag
av lysegult og rødt.
(19.09.2001)
|
|
På
Finneviksletta ble det i vår sådd økoblanding.
Med sen såing og lave temperaturer i sommer blir
det hverken deigmodning av bygget eller modne sukkererter.
Erterplanten er imidlertid ganske dekorativ.
(18.09.2001)
|
|
Om
det er fordi sauen er så ofte nevnt i Bibelen at
en flokk holder seg rundt kirka skal være usagt.
En mer snusfornuftig forklaring er at de beiter på
området hvor det er sådd grasfrø. Kirketjeneren
slipper å klippe plen, men må i stedet fjerne
saumøkk.
(17.09.2001)
|
|
Rognebæra
begynner å bli moden. Det er svært mye av
den i år. Selv om rognebæra ikke henger særlig
høyt på det avbildede treet, er den likevel
sur. Så småfuglene får nok ha den i
fred. Det kan trenges, for det heter at en god rognebærhøst
varsler en snørik vinter.
(16.09.2001)
|
|
Under
grøftegravingen på Stormyra kom det opp en
god del fururøtter. Disse er veldig godt bevart
både fordi de er naturlig impregnert med tjære
og fordi de har ligget uten tilgang på luft i ei
næringsfattig myr. Det er likevel litt rart å
få opp friskt trevirke som kanskje er så mye
som 4000 år gammelt.
(15.09.2001)
|
|
Ole
Cato, som kom til Elgsnes i begynnelsen av juli for å
bli røkter og gårdsarbeider, flyttet i dag
hjem til Oppegård etter å ha vært sykemeldt
i nøyaktig en måned. Bildet viser flyttebilen
under opplasting.
(14.09.2001)
|
|
Det
været vi har hatt i det siste med fin temperatur
og lite nedbør gir gode arbeidsforhold på
den delen av Stormyra som er under oppdyrking. Her er
det drensgrøftene som fylles igjen.
(13.09.2001)
|
|
Vi
opplever nå den reneste Indian summer. Til tross
for dette bærer det uvegerlig mot høst. Selv
om det fortsatt er planter som blomstrer, er mange kommet
til samme stadium som løvetannen på bildet.
Men selv en hvithåret løvetann kan være
dekorativ i motlys.
(12.09.2001)
|
|
I
dag måtte vi nødslaket ei ku. Det er strenge
regler for slik slakting. Først må kua kontrolleres
av praktiserende veterinær, deretter slaktes av
godkjent nødslakter og til slutt skal kontrollveterinær
avgjøre om slaktet skal godkjennes eller kasseres.
På bildet er slakteren ferdig med jobben på
gården og står klar til å dra til Gilde
NNS på Sortland med skrotten.
(11.09.2001)
|
|
Et
helt fantastisk septembervær med solskinn og temperaturer
det knapt har vært maken til i hele sommer. Selv
om vi ikke har gjødslet for to avlinger, gjør
godværet at det likevel blir en betydelig gjenvekst
på jordene.
(10.09.2001)
|
|
I det siste har det vært bra temperatur i tillegg
til nok fuktighet, og da kommer soppen. Stubbeskjellsoppen
på bildet er en god matsopp med mild lukt og smak.
(08.09.2001)
|
|
Det
fine været fortsetter, med stavstille både
på Vågen og i Toppsundet. Det gamle handelsstedet
på Raten ses til venstre på bildet. Av de
opprinnelige 23 husene nede på neset er det bare
hovedbygningen fra 1723 som fortsatt står der.
(07.09.2001)
|
|
Andfjorden
ligger speilblank i kveld. Det er ikke vanlig, for mot
nord er storhavet åpent. Billedformatet yter ikke
rettferdighet til denne spesielle stemningen. Klikk derfor
på bildet for å se en større versjon.
(06.09.2001)
|
|
I
dag har Ole Cato sagt opp stillingen som røkter/gårdsarbeider
etter å ha gått sykemeldt de siste tre ukene.
Han flytter sørover igjen i løpet av kommende
uke. Så nå er jakten på ny røkter
startet. Dersom noen som leser dette har tips å
komme med i den forbindelse, er det bare å sende
en epost.
(05.09.2001)
|
|
Reinfann
ble tidligere brukt som middel mot innvollsorm. Den eteriske
oljen i planten inneholder mye av giften thujon som virker
abortløsende og kan føre til forgiftning.
Blomsten kan også brukes til å farge ull kraftig
gul.
(04.09.2001)
|
|
Bildet
viser litt av tørkeplassen på Botnbekkmyra.
Her ble det spadd lomp og tørket torv til langt
ut på 1960-tallet. I dag er det meste av tørkeplassen
gjenvokst med kratt.
(03.09.2001)
|
|
Tyttebæra
begynner også å bli rød, ihvertfall
på steder med åpent lende og nok lys. Selv
i solfylte år er tyttebæra sur, så i
år må det nok ekstra mye sukker til for å
få den rette smaken.
(02.09.2001)
|
|
1.
september kalles kvernknarren. Regn i dag var et godt
tegn for at det ble vann nok til å få malt
kornet. Det var et stort framskritt da Hans Wang fikk
satt opp kvern i Botnbekken på slutten av 1700-tallet.
Alt som er igjen nå er en stokk som fortsatt ligger
over bekken som er blitt hetende Mølnelva.
(01.09.2001)
|
|
Et
sensommerbilde med det gamle handelsstedet Raten i bakgrunnen.
Selv om sandstranda virker innbydende nok, har været
i sommer hindret den store utfarten. På riktig varme
sommerdager kan det imidlertid være et yrende folkeliv
her.
(31.08.2001)
|
|
Engene
har en kraftig grønnfarge nå som håen
begynner å vokse til.Tenk deg dette bildet med ugras
og vierkratt i forgrunnen. Landbruket i Norge er nemlig
viktig ikke bare for matproduksjon og distriktssysselsetting,
men også for å opprettholde et av verdens
vakreste kulturlandskap.
(30.08.2001)
|
|
Det
er blitt skikkelig mørkt om nettene så gatelysene
på den private gårdsveien tennes. De styres
via fotocelle og tidsur slik at de er avslått både
når det er lyst og midt på natten.
(29.08.2001)
|
|
Det
er nå tid for store mengder nattsvermere. De tiltrekkes
av lyset, så det sitter mange på opplyste
vinduer om morgenen. Bildet til høyre er tatt mot
et slikt vindu.
(28.08.2001)
|
|
Rylliken
kan brukes som krydder, som urtete, i salat og råkost.
Den inneholder imidlertid sterke eteriske oljer, så
det er viktig med riktig dosering. I tidligere tider ble
utkok av ryllik brukt til hårvask, og i folkemedisinen
ble planten betraktet som et universalmiddel som hjalp
mot de fleste plager.
(27.08.2001)
|
|
Godværet
de siste dagene har gjort underverker. Nå begynner
ripsbæra å modnes mens det fortsatt vil ta
litt tid før bringebæra kan høstes.
(26.08.2001)
|
|
På
denne festdagen for royalistene kan det passe å
vise et bilde av dette gamle huset. Her bodde Bertel Hartvigsen.
Han var en av de få som stemte for republikk i folkeavstemningen
høsten 1905.
(25.08.2001)
|
|
Et
alldeles nydelig vær i kveld! Slike kvelder retter
opp mye av inntrykket av sommeren 2001. Bildet er tatt
cirka kl.23.
(24.08,2001)
|
|
Skogen
er begynt å bli gul. Dette skyldes ikke at høsten
kommer tidlig, men at det våte været i sommer
har ført til mye soppdannelse på løvet.
(23.08.2001)
|
|
En
hønsehauk lettet fra kanten av et jorde. Ved nærmere
ettersyn litt senere på dagen var litt fjær
alt som var igjen av måsen som var blitt haukemat.
Om det var kråke, ravn eller rev som hadde forsynt
seg med restene er ikke godt å vite.
22.08.2001)
|
|
Selv
uten en sky på himmelen er det ikke mye lys igjen
kl. 01.30 om natten. Elgsnes stikker ut midt på
bildet og skiller Toppsundet fra Andfjorden.
(21.08.2001)
|
|
Og
så ble det finvær! Bildet er tatt fra Måsskjæran
med Elgsnes og fjellet Toppen på Grytøya
i bakgrunnen.
(20.08.2001)
|
|
Når
man finner to firkløver ved siden av hverandre,
må det vel være et bra tegn. Kanskje til og
med været kan bli bedre nå?
(19.08.2001)
|
|
Selv
kvassdåen blir pen bare man kommer nær nok.
Vanligvis er det alle piggene som vekker oppmerksomhet,
men den har faktisk også en blomst som vist på
bildet.
(18.08.2001)
|
|
Det
er ikke plass i fjøset til å fôre opp
oksekalvene, og økonomien i kjøttproduksjonen
er for svak til at det lønner seg å bygge
ut, så i dag ble sju oksekalver fra tre til ni måneder
gamle solgt til Bø i Vesterålen.
(17.08.2001)
|
|
Fortsatt
er det lys i nordhorisonten midt på natten, men
lyset er så svakt at det må stativ til for
å ta bilder.
(17.08.2001)
|
|
Det
kalde været vi har hatt helt fra i juni har gjort
at gjenlegget nesten ikke har vokst. Det har ihvertfall
ikke vært noe problem med tilstrekkelig spireråme!
De siste dagene har imidlertid temperaturen vært
litt høyere, så nå begynner gjenlegget
å komme seg.
(16.08.2001)
|
|
Blåbæra
er moden. Den er stor i år, men sur. Mye bær
er også blitt skjemt allerede. I Norge har vi overflod
av blåbær, men importerer likevel store mengder.
(15.08.2001)
|
|
I
talen som kunstmålaren Karl Erik Harr heldt i gravferda,
og som stod på prent i Harstad Tidende i dag, sa
han som innleiing: "Så er han Edvard gått
bort. Der tynnes blant de store. Espolin Johnson, Arvid
Hanssen og Edvard Ruud. Så avgjort tre som har preget
vårt bilde av det gamle Nord-Norge. Nå er
de borte alle."
Les heile talen
her.
(14.08.2001)
|
|
I
dag, på førtiårsdagen for vigslinga
av kyrkja her på Elgsnes, vart Edvard Ruud gravlagd
på familiegravstaden på kyrkjegarden like
ved. Han var nært knytt til denne kyrkja som han
fekk reist til minne om Hans Egede, misjonspresten frå
Harstad som kristna Grønland. Bilete frå
gravferda finn du her.
(13.08.2001)
|
|
Rognebæra
er ikke moden, men den begynner så smått å
bli rød. Det ser ut til å bli godt med rognebær
i år, så kanskje rips og bringebær får
være i fred for småfuglene.
(12.08.2001)
|
|
Ryan
Reed har vært på Elgsnes for å oppsøke
sine "roots". Hans oldefar Isak Ruud utvandret
til USA for snart 100 år siden. Returbilletten lot
seg ikke endre, så Ryan måtte dra før
begravelsen til hans gammelgammelonkel Edvard.
(11.08.2001)
|
|
Mjødurten
ble i folkemedisinen brukt mot flere sykdommer. Den skal
også ha vært betraktet som et afrodisiakum.
Likevel var den vel kanskje mest brukt som kryddertilsetning
til ulike drikkevarer - noe også navnet henspeiler
på.
(10.08.2001)
|
|
Et
nydelig vær - omsider. Ikke bare solskinn, men også
nesten vindstille! Det gjør det mulig selv for
kanopadlere å fiske utenfor Elgsnes.
(09.08.2001)
|
|
Sen
vår og kaldt vær i sommer har gjort at plantelivet
har utviklet seg saktere enn i et normalår. Geitramsen
blomstrer nå, cirka en uke senere enn vanlig.
(08.08.2001)
|
|
I
dag var slåttonna slutt for denne gang. Det ble
mer enn nok fôr, så han som stod for rundballeslåtten
har fått beholde en del av rundballene. Her lastes
de opp for transport til nabobygda.
(07.08.2001)
|
|
Selv
om sola er under horisonten kan den likevel farge hav
og himmel rød ved midnattstid.
06.08.2001)
|
|
En
skikkelig fin dag med sol og sommertemperatur. Vi fikk
derfor presset rundballer av det meste av graset som det
ikke ble plass for i siloene.
(06.08.2001)
|
|
I
natt døde Edvard Ruud. Han ble født i dette
huset på Elgsnes 6. november 1907 og har bodd der
helt til han havnet på sykehjem i Harstad for halvannet
år siden.
(05.08.2001)
|
|
Og
så er begge siloene fulle. Vi fikk slått gaset
i år også - selv om innhøstingsforholdene
var dårligere enn på mange år.
(04.08.2001)
|
|
Silo
nummer to begynner å fylles. Fortsatt er det 25
daa som ikke er høstet. Selv om været i dag
har vært godt med tilløp til blå himmel
og sol (!) så blir det for risikabelt å prøve
å tørke graset på marka. Det meste
blir derfor lagt i rundballer.
(03.08.2001)
|
|
Nå
er også Storåkeren høstet. Avlingen
på dette skiftet ble 42 lass som faktisk er litt
mer enn fjorårets kronavling. Nedenfor fjøset
gjenstår nå bare litt av myra som vi ikke
fikk slått før det siste regnet kom, og hvor
vi nå ikke kommer utpå.
(02.08.2001)
|
|
I
går kveld ble været litt bedre og vi fikk
kjørt 12 lass. Fortsatt er det sterk vind, men
regnet har heldigvis avtatt. Likevel er det fortsatt ganske
vått slik bildet viser.
(01.08.2001)
|
|
Nordvest
sterk kuling til liten storm og regn. Så i dag er
det skoft i slåtta. Håpet er at været
skal bli bedre utover dagen slik at vi får kjørt
noen lass i kveld.
(31.07.2001)
|
|
I
dag har vi høstet storparten av myra nedenfor fjøset.
Kort kjøring og oppholdsvær har bidratt til
at vi har fått 38 lass i hus.
(30.07.2001)
|
|
I
gammel tid var det vanlig på disse kanter å
begynne slåttonna etter olsok. Et merke var at når
"penggraset" var avblomstret kunne innhøstingen
begynne. Som bildet viser skulle vi ennå ikke ha
begynt med siloleggingen om vi hadde fulgt gammel skikk.
(olsok
29.07.2001)
|
|
I
dag startet vi med silo nummer to. Graset var vått
og tungt pga. alt regnet. Dette resulterte i brekkasje
på ileggingsutstyret med påfølgende
reparasjon. Derfor ble det bare 20 lass i dag. Vi ble
imidlertid ferdig på Durmålstuva der bildet
er tatt.
(28.07.2001)
|
|
Så
langt har vi hatt litt av en regnsommer. Men et og annet
skyglan (sprekk i skydekket der solstrålene slipper
gjennom) gjør at man fortsatt håper på
bedre vær. Nå som fellesferien snart er over
burde jo værutsiktene være de beste.
(27.07.2001)
|
|
I
dag ble vi ferdig med den første siloen. På
bildet legger Tore plast oppå siloen. Masken er
beskyttelse mot dampen fra den konsentrerte maurtsyra
som brukes ved siloavlutningen.
(26.07.2001)
|
|
Mye
regn i sommer har ført til en sjelden stor blomsterprakt.
Selv på tørre steder finner vi i år
flekkmarihand som vanligvis observeres på myrlendt
og fuktig jord.
(25.07.2001)
|
|
Men
hva gjør det vel at sola nå går under
horisonten midt på natta når den kan forgylle
hav og himmel kl. 23.
(24.07.2001)
|
|
Og
så var det bare å si farvel til midnattsola
for i år.
(23.07.2001)
|
|
Sauer
fra nabobygda beiter i utmarka her på Elgsnes. Noen
sauer har spesialisert seg på å beite gjennom
utmarksgjerdet. Ikke så rart da at lam havner på
innsiden av gjerdet, slik som bildet viser.
(22.07.2001)
|
|
Fortsatt
en del regn, men bra høsteforhold selv om jorda
er våt slik at kjøreskader er vanskelig å
unngå. Vi er nå ferdig med Bertelmarka hvor
avlingen er noe lavere enn normalt.
(21.07.2001)
|
|
I
dag har vi hatt skikkelig "grisvær". Nordvest
sterk kuling med mer eller mindre sammenhengende horisontalt
regn. Nesten umulige høsteforhold, så vi
fikk bare 15 lass i hus.
(20.07.2001)
|
|
Og
så er siloslåtten endelig i gang. Her er det
Thomas som passer grasriveren. Regn første dagen,
og meteorologene er heller ikke særlig fortrøstningsfulle
for de nærmeste dagene.
(19.07.2001)
|
|
Med
all blomsterprakten er det høysesong for humla.
Her er det en vendelrotblomst som "høstes".
(18.07.2001)
|
|
Og
så var det godvær igjen! Sol, vind, moderat
temperatur og saftig timotei; hva kan vel være bedre
for kviger på beite?
(17.07.2001)
|
|
Nordavind
og regn - og tåke langt ned i fjellene. Rett ut
sagt et ufyselig vær! Det er faktisk ganske bra
at vi ikke er kommet i gang med slåttonna ennå.
For så dårlig som været nå har
vært, kan man ha et berettiget håp om at det
snart blir bedre.
(16.07.2001)
|
|
Selv
om solen har vært på sitt høyeste,
er det nå naturen virkelig viser sitt mangfold.
Blåklokkene og mange andre planter blomstrer på
denne tiden, samtidig som en god del vårblomster
fortsatt står i flor.
(15.07.2001)
|
|
Snart
er perioden med midnattsol over, og ikke lenge deretter
er det også slutt på de lyse nettene. Men
før den tid skal avlingen i hus slik at det blir
mat til kyrne gjennom en lang vinter.
(14.07.2001)
|
|
Gjerdet
til et av ungdyrbeitene må repareres, og her laster
Thomas opp CombiTrac-en med gjerdepåler fra gårdens
egen skog. Thomas har vært med på steinplukkingen,
og skal arbeide på gården til vi er ferdig
med siloleggingen.
(13.07.2001)
|
|
Været
skifter fort i Nord-Norge; se dette og forrige bilde.
Til tross for striregn i går kveld var det i dag
mulig å lure seg utpå grønnfôråkeren
og plukke stein. Vi ble derfor omsider ferdig med steinplukkingen
for i år!
(12.07.2001)
|
|
Og
så siler regnet ned igjen. Det har småregnet
nesten hele dagen, men i kveld fikk vi en skikkelig kraftig
regnbyge, eller det som på godt nordnorsk kalles
floing.
(11.07.2001)
|
|
Etter
at gjenlegget var sådd kom det mye regn. Det var
bra for spiringen, men umuliggjorde å komme utpå
med traktor for å plukke den siste steinen.
Til tross for regnet i går er det nå fine
forhold.
(10.07.2001)
|
|
I
dag har det vært varm sørlig vind med høy
luftfuktighet. Midt på dagen hørtes torden
i det fjerne, men det kom ikke mye regn etterpå.
I kveld har det derimot regnet en god del.
(09.07.2001)
|
|
Rogna
står nå i full blomst, og i en grad det er
sjelden å se. Så til høsten blir det
trolig mye rognebær til fuglene. Kraftig blomstring
skal visstnok også gi varsel om en våt høst.
(08.07.2001)
|
|
Det
heter at god redskap gjør godt arbeid, men selv
en John Deere-rider trenger bensin. Så plenen ble
ikke helt ferdig klippet til helga.
(07.07.2001)
|
|
Etter
mye regn denne uka og fin temperatur med sol i ettermiddag
står hele naturen i flor. Hva skal man med kjøpblomster
når tiriltunga og mange andre planter blomstrer
helt gratis?
(06.07.2001)
|
|
Og
så var det å lære kunsten å melke
kyr. Ikke så helt enkelt for en nybegynner, men
det går nok bra når Ole Cato har fått
litt mer trening.
(05.07.2001)
|
|
Ole
Cato sin første arbeidsdag i fjøset. Han
er nå under opplæring, og har allerede forstått
at jordbruk er en ganske komplisert virksomhet.
(04.07.2001)
|
|
Selv
vassarven kan være pen å se på når
man kommer nær nok. Den er ihvertfall voksevillig.
Om det er vått eller tørt, varmt eller kaldt,
så vokser den og kveler kulturvekstene som er sådd.
Den er derfor et brysomt ugras.
(03.07.2001)
|
|
Det
ble natt før Ole Cato med frue samt to ferierende
barn var framme. De fikk visst sanne forfatterens ord:
"Det er langt dette landet. Det meste er nord."
(02.07.2001)
|
|
Flyttebilen
var her i dag, og i morgen kommer den nye røkteren,
Ole Cato Karlsen.
(01.07.2001)
|
|
En
gang ble rabarbra brukt til syltetøy, suppe og
dessert. I dag får den vokse fritt, og må
vel nærmest sees på som et dekorativt bidrag
til kulturlandskapet.
(30.06.2001)
|
|
Det
er greit når man kan sette ferierende trøndere
i arbeid! Til uka kommer den nye røkteren, så
da blir forhåpentligvis arbeidssituasjonen på
gården litt mer normal igjen.
(29.06.2001)
|
|
Strømmen
av tyske bobiler hit til Elgsnes har startet. Dette gjentar
seg hver sommer. Kanskje er det fordi stedet har elg i
navnet? For tyskere skal det visstnok være en stor
opplevelse "ein Elch zu sehen".
(28.06.2001)
|
|
Det
har tatt lang tid å få skikk på stykket
ved kirka, ikke bare grunnet mangel på arbeidshjelp,
men også på grunn av mye stor stein som må
fjernes. Og dette stykket skal liksom ha vært soldet
med spileskuffe da det ble dyrket!
(27.06.2001)
|
|
Nå
blomstrer rogna, og bladene er sprunget ut på ospa.
Den kalde nordavinden har også spaknet, så
nå begynner det å ligne på sommer.
(26.06.2001)
|
|
I
gjesteboka er det etterlyst bilder av sandstranda. Her
kommer et, men uten badenymfer. Nordavinden som har blåst
i flere dager nå passer nok bedre for brettseilere
enn for solbadere.
(25.06.2001)
|
|
Så
har sola "snudd". Det er nå knapt en måned
igjen med midnattsol. Selv om våren var sen og kald
har godværet i det siste fått fart på
veksten. Jonsokblomen blomstrer derfor i rett tid også
i år.
(24.06.2001)
|
|
I
dag kom Gunnhild og Gunnar fra Trøndelag for å
feriere på hytta si. Så nå er folketallet
på Elgsnes fordoblet!
(23.06.2001)
|
|
Fortsatt
har vi ikke fått ansatt røkter, så
sveitsiske Anja er hyrt inn for å ta seg av fjøsstellet
mens Tore er en snartur i Oslo.
(22.06.2001)
|
|
Første
sommerdagen med 22 grader i skyggen kl 19.30! Endelig
har åkeren tørket opp, så nå
blir det såing av gjenlegg.
(20.06.2001)
|
|
En
nydelig kveld med skyfri himmel og stor tilstrømming
av turister som ønsker å se midnattsola.
(19.06.2001)
|
|
Fjellfiolen
vokser helt ned til sjøen i Nord-Norge. Den pryder
nå skogsbunnen i Rateskogen bare cirka 10 meter
over havet.
(18.06.2001)
|
|
Båten
var halvfull av regnvann og måtte øses. Bare
så synd at det ikke blir tid til å dra ut
på Hestenbøen og fiske småsei.
(17.06.2001)
|
|
Bladene
er sprunget helt ut både på rogna og bjørka,
mens ospa fortsatt venter på varmere vær.
(15.06.2001)
|
|
I
natt og i dag har det ihvertfall blitt nedbør nok.
Ikke noe behov for plenvanning akkurat!
(14.06.2001)
|
|
Selv
kald nordavind tørker ut jorda. Derfor må
det vannes om plenen skal bli bra.
(13.06.2001)
|
|
Ennå
er traktorsporene etter gjødselspredningen synlige.
(12.06.2001)
|
|
Litt
varme var også alt som trengtes for at havskodda
skulle komme sigende.
(11.06.2001)
|
|
Litt
varme var alt som skulle til for blomstene som har stått
i knopp lenge. Stemorsblomsten får være representant
for alle plantene som blomstrer på denne tiden.
(10.06.2001)
|
|
Så
har også engsoleia blomstret. Bildet er tatt på
gravhaugene
like ved Ebergplassen.
(09.06.2001)
|
|
I
dag ble den siste kalven på denne siden av sommeren
født. Det ble en kvigkalv som skal hete Erin fordi
den ble født samme dag som det ble kjent at Irland
hadde sagt nei til Nice-traktaten.
(08.06.2001)
|
|
Reparasjon
av gjødselpumpa har forsinket utkjøringen
av møkka. Nå er utstyret i orden, så
i morgen er det full fart igjen.
(07.06.2001)
|
|
Ei
løvetann titter opp av grusen foran huset. Den
skal få stå inntil videre siden den er slik
en ukuelig optimist.
(06.06.2001)
|
|
Fordelen
med å drive jordbruk så langt nord er at man
kan gjøre våronn dag og natt - i fullt dagslys.
Bildet er tatt kl. 23.30.
(05.06.2001)
|
|
På
sørsiden av Nylandshågen og i ly for nordavinden
har soleihoven blomstret.
(04.06.2001)
|
|
Like
årviss som pinsen er pinseria. Nordvest kuling og
5 grader i "sommermåneden" juni.
(03.06.2001)
|
|
Etter
at Norge inngikk veterinæravtalen med EU ble det
i henhold til EUs regler påbudt med merker i begge
ørene på kalvene. Kjøper vi kalven
fra en nabo, kommer ett merke i tillegg.
(02.06.2001)
|
|
Roy
sin siste arbeidsdag her på gården. Han takkes
for samarbeidet gjennom fire år.
(01.06.2001)
|
|
Møkka
må ut - selv om den lukter. Heldigvis er det åpenåker
nok å bruke den i.
(31.05.2001)
|
|
Når
man bruker malingsresepter fra midten av 1800-tallet,
kreves det en god del vedlikehold.
(30.05.2001)
|
|
Det
er skikkelig vår! I går kveld gol gjøken,
og i dag ble skogen grønn.
(29.05.2001)
|
|
Ei
ku hadde for høyt celletall i melka og måtte
derfor slaktes. Dyrebilen fra Gilde NNS var her i dag.
(29.05.2001)
|
|
Stykket
ved kirka er nå pløyd for første gang
etter at det var nybrott. Fortsatt er det en del stor
stein som må kjøres bort.
(28.05.2001)
|
|
Endelig
løyet vinden såpass at det ble mulig å
få ut siste rest av handelsgjødselen!
(27.05.2001)
|
|
For
første gang i år var midnattsola synlig.
(25.05.2001)
|
|
Årets
første turistomvisning!
(24.05.2001)
|
|
I
dag snødde det! Men så er det bare tre plussgrader.
(23.05.2001)
|
|
I
dag tinte stikkrenna i gårdsveien, og vannet forsvant.
Det ble derfor mulig å skrape veien.
(22.05.2001)
|
|
Roy
har sagt opp stillingen som røkter/gårdsarbeider
og slutter fra utgangen av mai. Det har til nå ikke
vært mulig å få ansatt noen i hans sted.
(21.05.2001)
|
|
Endelig
er telen gått på jordet der telemåleren
står, så nå blir det snart våronn!
Diagrammet viser snø- og teledybde fra 21. januar
og fram til i dag.
(20.05.2001)
|
|
I
dag har vi montert hydraulisk lukking på handelsgjødsel-sprederen,
så nå blir det mulig å bruke sprederen
på en
skikkelig traktor med førerhytte!
(19.05.2001)
|
|
Det
grønnes - særlig på taket. Ennå
kl. 23.00 er det 9 plussgrader!
(18.05.2001)
|
|
En
fin dag med mildere luft. I løpet av dagen har
fargen på engene skiftet fra grågult til grønnlig.
Hurra for 17. mai!
(17.05.2001)
|
|
I
dag startet "våronna" med reparasjon av
plengjenlegget fra sist høst.
(16.05.2001)
|
|
I
dag ble det ferskfisk til middag - også for gråmåsen.
(15.05.2001)
|
|
Her
på Elgsnes finner vi stadig nye oldfunn i jorda.
Bildet viser fra venstre et halvt bryne og to fragmenter
av ei klebersteinsgryte.
(14.05.2001)
|
|
|
Det
begynner å spire (se bildet) selv om det
fortsatt er mye tele i jorda. Avlesningen av telemåleren
i dag viste at det er tele fra 23 til 66 cm dybde.
(13.05.2001)
|
|
|
Melketankbilen
fra Tine Nord-Norge
hentet 1040 liter melk i dag.
(12.05.2001)
|
|
I
dag fikk vi en ny kalv i fjøset!
(11.05.2001)
|
|
|
|